cuadro Skrevet 5. desember 2010 Del Skrevet 5. desember 2010 Det trenger ikke å være målbart med det nakne øyet på den måten. Termisk energi har vi en tedens til å kunne se direkte (stekeovnsplaten blir rød, varmebølger i luften). La oss si du legger håndflaten på en stekeovn, den brennende varmen, hva er det? Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 5. desember 2010 Del Skrevet 5. desember 2010 Kinetisk energi overført til molekylene i hendene dine. Men det kan du jo si om temperatur og, så hva er forskjellen mellom dem to da? Har det noe å si med at termisk energi har noe å si på størrelsen på objektet, mens temperaturen ikke bryr seg om det? Lenke til kommentar
Shifty Powers Skrevet 5. desember 2010 Del Skrevet 5. desember 2010 Trenger litt hjelp: Kvitt lys blir sendt mot eit optisk gitter. På skjermen får du eit sentralt maksimum av nulte orden som er kvitt, og på begge sider får du fargane i regnbogen i ei bestemt rekkjefølgje. Prøv å forklare dette med utgangspunktet i formelem d sin tetta = n*bølgjelengd Lenke til kommentar
bjelleklang Skrevet 5. desember 2010 Del Skrevet 5. desember 2010 Ja? Prøv da? Du har vel noen tanker? Lenke til kommentar
bjelleklang Skrevet 5. desember 2010 Del Skrevet 5. desember 2010 Kinetisk energi overført til molekylene i hendene dine. Men det kan du jo si om temperatur og, så hva er forskjellen mellom dem to da? Har det noe å si med at termisk energi har noe å si på størrelsen på objektet, mens temperaturen ikke bryr seg om det? Hva i huleste er det du prøver å si? Leste gjennom to ganger og skjønte ingenting. Prøver du å si at temperatur en en intensiv variabel? Lenke til kommentar
Kapli Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Noen som kan gi meg hint på denne oppgaven? En romsonde er på vei på rett mot sola i retning fra jorda. I hvilken avstand fra jordsenteret er gravitasjonskraften fra sola like stor som gravitasjonskraften fra jorda? Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Sett kraften fra jorda lik kraften fra sola og løs? Du kan for eksempel sette avstanden fra sola til (R-r), der R er avstanden fra jorda til sola og r er avstanden fra jorda. Lenke til kommentar
maXini Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei fysikere! Har en ting jeg lurer på. På trafikkskoler lærer vi at bremselengden vokser proporsjonalt med kvadratet av farten. (Fordobler vi farten, blir altså bremselengden firedoblet.) Bruk setningen om kinetisk energi til å vise at det er slik. Gå ut fra at bremselengden er konstant, og at veien er vannrett. Skjønte ikke denne helt, noen som kunne hjelpe meg? Formelen er Ek=0,5mv2 til de som lurer på. Takk på forhånd! Lenke til kommentar
lolbits Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei fysikere! Har en ting jeg lurer på. På trafikkskoler lærer vi at bremselengden vokser proporsjonalt med kvadratet av farten. (Fordobler vi farten, blir altså bremselengden firedoblet.) Bruk setningen om kinetisk energi til å vise at det er slik. Gå ut fra at bremselengden er konstant, og at veien er vannrett. Skjønte ikke denne helt, noen som kunne hjelpe meg? Formelen er Ek=0,5mv2 til de som lurer på. Takk på forhånd! Ved hjelp av setningen om mekanisk energi der friksjonen utfører et arbeid skal du nok klare å finne en formel. Husk at det ikke finnes noen høydeforskjeller. Lenke til kommentar
Kubjelle Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei fysikere! Har en ting jeg lurer på. På trafikkskoler lærer vi at bremselengden vokser proporsjonalt med kvadratet av farten. (Fordobler vi farten, blir altså bremselengden firedoblet.) Bruk setningen om kinetisk energi til å vise at det er slik. Gå ut fra at bremselengden er konstant, og at veien er vannrett. Skjønte ikke denne helt, noen som kunne hjelpe meg? Formelen er Ek=0,5mv2 til de som lurer på. Takk på forhånd! 0.5mv^2 = Bremsekraften*bremselengde (Kraft * vei) Bremsekraften er konstant derfor, hvis du øker v^2 så må bremselengden øke. Lenke til kommentar
maXini Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Tusen takk til lolbits og Kubjelle Et par oppgaver jeg ikke skjønner.. noen som kunne hjelpe meg? 1. En kule henger i en 0,9 m lang snor. Med stram snor fører vi kula ut til siden slik at den kommer 0,4 m høyere enn utgangsstillingen. Så slipper vi kula. Vi ser bort fra luftmotstand. a) Hvordan forklarer vi at kula har konstant mekanisk energi under bevegelsen? b) Hvor står fart får kula når den passerer utgangsstillingen? c) Kula fortsetter oppover på den andre siden. Regn ut farten når kula har kommer 0,2 m høyere enn utgangsstillingen. Er det ikke slik at mekaniske energien er konstant fordi det ikke blir utført noen snorkraft? 2. Inger skal hogge ved og bruker en øks med masse 3kg. Vi tenker oss at massen er samlet i øksehodet. Hun løfter øksen og fører den 1,5m rett nedover med en kraft på 40 N. a) Hvor stort arbeid utfører Inger på øksen ved tilhogget? b) Hvor stor kinetisk energi har øksen når den treffer veden? c) All den kinetiske energien i oppg. b har øksen egentlig fått fra Inger. Forklar det. Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Den mekaniske energien er bevart så lenge det ikke blir utvekslet energi med omgivelsene. Snordraget utfører ingen arbeid, siden kraften fra snoren står vinkelrett på bevegelsesretningen, og dermed gjør den ingen arbeid. Lenke til kommentar
hoyre Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei! Kan noen forklare meg denne oppgaven?: Når du spiser et stykke varm eplekake, kjenner du kanskje at deigen er passe varm, mens du kan brenne deg på eplefyllet. Eller at du spiser et passe varmt nanbrød, men brenner deg på sausen. Forklar. Skjønner ikke dette! På forhånd tusen takk! Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Væske er et medium som har lettere for å absorbere varme, ergo vil du oppleve at saus eller fyll er varmere enn deig. Dette gjelder spesielt om du varmer maten i mikrobølge-ovn. Kan du forklare hvorfor? Lenke til kommentar
hoyre Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Væske er et medium som har lettere for å absorbere varme, ergo vil du oppleve at saus eller fyll er varmere enn deig. Dette gjelder spesielt om du varmer maten i mikrobølge-ovn. Kan du forklare hvorfor? Mikrobølgeovner varmer bare opp vannmolekylene i maten, tror jeg. Lenke til kommentar
hoyre Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 (endret) Hei! Jeg har en til: Hvordan kan jeg finne smeltevarmen for 5,0 g natrium? Opplysningene er at natrium blir tilført 10,0 J/s. Smeltepunktet er ved 98 grader. I tillegg har vi disse opplysningene om temperaturutviklingen: Tid/s 0 10 20 30 40 Temp 82,0 85,1 88,3 91,4 94,6 Tid/s 50 60 70 80 90 Temp 98,0 98,0 98,0 98,0 98,0 Tid/s 100 110 120 130 140 Temp 98,0 98,0 99,1 102,3 105,4 På forhånd takk! Får ikke satt tallene under hverandre, men 0 skal være 0ver 82,0 osv. Endret 6. desember 2010 av hoyre Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Væske er et medium som har lettere for å absorbere varme, ergo vil du oppleve at saus eller fyll er varmere enn deig. Dette gjelder spesielt om du varmer maten i mikrobølge-ovn. Kan du forklare hvorfor? Mikrobølgeovner varmer bare opp vannmolekylene i maten, tror jeg. Akkurat! Eller, mer eller mindre. Mikrobølgeovnen sender nettopp ut mikrobølger for å varme opp maten. Mikrobølger er ikke så ufattelig høy energi at den varmer opp faste stoffer som kjeramikk, stein eller metall. Derimot kan mikrobølgene fint varme opp lette væsker som vann, melk, saus osv. Det er noe samme prinsippet som foregår når du plasserer mat i en stekeovn: Her er det dog stekeovnen selv som varmer seg opp, og alt inni vil til slutt bli varmet opp (dette vil forresten også skje i en mikrobølgeovn, det tar bare ufattelig lang tid). Det er likevel fortsatt slik at lettere væsker som vann, melk, saus osv blir varmet først opp! Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei! Jeg har en til: Hvordan kan jeg finne smeltevarmen for 5,0 g natrium? Opplysningene er at natrium blir tilført 10,0 J/s. Smeltepunktet er ved 98 grader. I tillegg har vi disse opplysningene om temperaturutviklingen: Tid/s 0 10 20 30 40 Temp 82,0 85,1 88,3 91,4 94,6 Tid/s 50 60 70 80 90 Temp 98,0 98,0 98,0 98,0 98,0 Tid/s 100 110 120 130 140 Temp 98,0 98,0 99,1 102,3 105,4 På forhånd takk! Får ikke satt tallene under hverandre, men 0 skal være 0ver 82,0 osv. Er du sikker på at du skal finne smeltevarmen (som det allerede står i oppgaveteksten at er 98 grader celcius), eller skal du kanskje heller finne hvor mye varmeenergi som går med på å smelte natriumet? Dersom det er slik jeg mistenker, så kan jeg hinte deg med at et sted mellom 110 sekunder og 120 sekunder har alt natriumet blitt smeltet. Kan du se hvorfor? Lenke til kommentar
hoyre Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei! Jeg har en til: Hvordan kan jeg finne smeltevarmen for 5,0 g natrium? Opplysningene er at natrium blir tilført 10,0 J/s. Smeltepunktet er ved 98 grader. I tillegg har vi disse opplysningene om temperaturutviklingen: Tid/s 0 10 20 30 40 Temp 82,0 85,1 88,3 91,4 94,6 Tid/s 50 60 70 80 90 Temp 98,0 98,0 98,0 98,0 98,0 Tid/s 100 110 120 130 140 Temp 98,0 98,0 99,1 102,3 105,4 På forhånd takk! Får ikke satt tallene under hverandre, men 0 skal være 0ver 82,0 osv. Er du sikker på at du skal finne smeltevarmen (som det allerede står i oppgaveteksten at er 98 grader celcius), eller skal du kanskje heller finne hvor mye varmeenergi som går med på å smelte natriumet? Dersom det er slik jeg mistenker, så kan jeg hinte deg med at et sted mellom 110 sekunder og 120 sekunder har alt natriumet blitt smeltet. Kan du se hvorfor? Jo, du har rett. Svaret skal være 0,65 kJ. Men hvordan? Lenke til kommentar
hoyre Skrevet 6. desember 2010 Del Skrevet 6. desember 2010 Hei! Jeg har en siste oppgave jeg trenger hjelp til! Jeg har prøvd å løse den flere ganger, men får det ikke til. Oppgaven er som følger: En bil med massen 1000 kg kjører ned fra en fjellovergang. Høydeforskjellen mellom bunnen og toppen er 400 meter. Vi bruker bremsene slik at bilen ikke får større fart. Vi må tilføre varmen 4,00 kJ for å øke temperaturen i bremseskivene med 1 K. Vi tenker oss at det ikke er noe varmetap til omgivelsene. Hva er temperaturøkningen i bremseskivene? Svaret skal være 9,8*102 K På forhånd tusen hjertelig takk! Har en prøve i fysikk om dette om ikke lenge, så derfor hadde det vært kjempefint om noen kunne gitt en løsning! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå