Den store fysikkassistansetråden

[Atmosphere]

Huff ... Jeg bare forvirrer meg selv når jeg sitter å jobber med fysikk om natten. Blander spinn, energi, bevegelsesmengde og det som verre er …

Endret 3. desember 2010 av Jude Quinn

[Torbjørn T.]

phoexo:

Ved å bruke dei vanlege rørslelikningane,

kan du finne ut kor stor fart ballen har i y-retning (vertikalt) i det den treff golvet. Farten i x-retning er konstant lik 2 m/s, då ein antar null luftmotstand, og golvet virker med ei kraft på ballen kun i y-retning (det siste står i oppgåva).

 

So må du finne den hastigheita ballen har i det den treff bakken (du veit berre x- og y-komponentane), ettersom det er den som inngår i den kinetiske energien. Når den treff golvet mister ballen 30% av den kinetiske energien, so du får likninga

der er den kinetiske energien henholdsvis etter og før at ballen treff golvet.

 

Frå den likninga finn du hastigheita til ballen etter spretten. Sidan x-komponenten av hastigheita er konstant, kan du finne y-komponenten, og dermed kva vertikal hastigheit ballen har rett etter spretten. Når du har funne den, er det berre å nytte rørslelikningane nemnt øvst igjen, for å finne kor høgt ballen sprett.

[phoexo]

Tusen takk Fikk det endelig til, merker at det litt utpå natta! Fant ut hva jeg hadde gjort feil, jeg hadde glemt å finne farten før sprettet, jeg brukte kun farten i y-retning.

Endret 3. desember 2010 av phoexo

[compus]

Jeg lurer litt på hvordan den mekaniske energien kan være bevart her, når det er en opphengskraft ved hengslen:

 

 

Opphengskraften "står stille".

[masb]

Jeg lurer litt på hvordan den mekaniske energien kan være bevart her, når det er en opphengskraft ved hengslen:

 

 

Opphengskraften "står stille".

 

Jeg går ut ifra at det ikke virker noen luftmotstand. Den kraften som virker på staven, altså en sentripetalkraft med retning innover mot sentrum av den sirkelen staven er en del av, står alltid normalt på bevegelsesretningen. Dermed utfører den intet arbeid, noe som betyr at bare G gjør et arbeid på staven, noe som betyr at energien er bevart.

[Frittfram]

 

Noen som kan ta en "walk trough" med meg på denne?

Jeg er inne på et spor der det virker som oppgaven ikke har en løsning.

 

Siden jeg skal finne skråkraften F, begynner jeg med å finne horisontal komponenten Fx.

Fx kan jeg finne med formelen Fx-R=ma. Men da må jeg ha R som er gitt ved formelen R=uN

Siden det blir en vertikal komponent til tyngden G, så kan jeg ikke finne N? N blir vel i dette tilfellet N=G+Fy ?

 

Noen som ser en løsning på denne oppgaven?

Endret 4. desember 2010 av Frittfram

[Henrik C]

Dekomponer F-vektoren slik at du får én komponent i x-retning og en i y-retning.

Anbefaler deg også å tegne opp et frilegemediagram som viser hvilke krefter som virker på klossen, da ser du også hvilke likninger du må sette opp.

[Frittfram]

Dekomponer F-vektoren slik at du får én komponent i x-retning og en i y-retning.

Anbefaler deg også å tegne opp et frilegemediagram som viser hvilke krefter som virker på klossen, da ser du også hvilke likninger du må sette opp.

Har dekomponert F til fx og fy men hvilken vei går jeg etter det?

Etter jeg har dekomponer må jeg finne enten Fx eller Fy. Eneste alternativet må jo være Fx.

Hvis jeg skal finne Fx må jeg jo ha N. Siden vi dytter med en skråkraft blanding av vertikal og horisontal retning nedover må jo normalkraften bli større siden klossen ikke går igjennom gulvet.

attachment=406910:boks2.png]

Endret 4. desember 2010 av Frittfram

[Alex Moran]

 

Sett inn N fra I) i II) og løs for F.

 

Red.:

Endret 3. desember 2010 av Dr. Awesome

[Frittfram]

Endelig, tusen takk

[hoyre]

Hei! Lurer litt på denne oppgaven:

 

Ved et forsøk vil vi vise at det er en sammenheng mellom mekanisk arbeid og indre energi. Hvordan kan vi gjøre det?

 

Forklar hva som er arbeidet i forsøket, og hvordan vi merker endringen i indre energi?

 

Mit svar:

skli ned et tau fra et tak. arbeidet er at vi sklir nedover, vi merker endringen av indre energi ved økt varme.

 

b) Gi også et eksempel på sammenhengen mellom varme og indre energi? Hvor er det varme i eksemplet?

 

Skulle gjerne hatt et eksempel her

 

På forhånd takk!

[T.O.E]

Har en oppgave om centripetal acceleration jeg ikke helt skjønner:

 

A body of mass 250g moves in a circle of radius 50 cm with a speed of 2 M/s. Calculate

c) the angle swept out per revolution.

 

Svaret er 2Pi*rad, men jeg skjønner fremdeles ikke hvordan man kan regne seg frem til det?

I oppgave a og b kom jeg frem til at omkretsen er 3,14m , og tiden det tar for en runde er 1,57s, om det skulle hjelpe.

 

setter stor pris på hjelp!

[operg]

Har du lært om radianer?

[Atmosphere]

Har en oppgave om centripetal acceleration jeg ikke helt skjønner:

 

A body of mass 250g moves in a circle of radius 50 cm with a speed of 2 M/s. Calculate

c) the angle swept out per revolution.

 

Svaret er 2Pi*rad, men jeg skjønner fremdeles ikke hvordan man kan regne seg frem til det?

I oppgave a og b kom jeg frem til at omkretsen er 3,14m , og tiden det tar for en runde er 1,57s, om det skulle hjelpe.

 

setter stor pris på hjelp!

Dette er radianer, som er en annen måte å måle vinkler på. Det er veldig ofte en greiere måte å måle vinkler på, siden det blir greiere å derivere f.eks. 

 

En hel runde tilsvarer to pi radianer, en halv runde er pi radianer, en kvart runde er pi/2 radianer osv. Så når de i oppgaven spør hvor stor vinkel som blir dannet når man roterer en runde, er det nettopp 2pi radianer (360 grader er like riktig, men som sagt er det radianer man pleier å bruke.). 

 

 

[T.O.E]

Har en oppgave om centripetal acceleration jeg ikke helt skjønner:

 

A body of mass 250g moves in a circle of radius 50 cm with a speed of 2 M/s. Calculate

c) the angle swept out per revolution.

 

Svaret er 2Pi*rad, men jeg skjønner fremdeles ikke hvordan man kan regne seg frem til det?

I oppgave a og b kom jeg frem til at omkretsen er 3,14m , og tiden det tar for en runde er 1,57s, om det skulle hjelpe.

 

setter stor pris på hjelp!

Dette er radianer, som er en annen måte å måle vinkler på. Det er veldig ofte en greiere måte å måle vinkler på, siden det blir greiere å derivere f.eks.

 

En hel runde tilsvarer to pi radianer, en halv runde er pi radianer, en kvart runde er pi/2 radianer osv. Så når de i oppgaven spør hvor stor vinkel som blir dannet når man roterer en runde, er det nettopp 2pi radianer (360 grader er like riktig, men som sagt er det radianer man pleier å bruke.).

 

Så radianer er da en benevning, ikke et tall, når man skriver 2Pi rad?

Endret 5. desember 2010 av T.O.E

[Frexxia]

Strengt tatt er vinkler dimensjonsløse, men noen forfattere velger å skrive på rad for å signalisere at det er en vinkel.  

[Atmosphere]

Har en oppgave om centripetal acceleration jeg ikke helt skjønner:

 

A body of mass 250g moves in a circle of radius 50 cm with a speed of 2 M/s. Calculate

c) the angle swept out per revolution.

 

Svaret er 2Pi*rad, men jeg skjønner fremdeles ikke hvordan man kan regne seg frem til det?

I oppgave a og b kom jeg frem til at omkretsen er 3,14m , og tiden det tar for en runde er 1,57s, om det skulle hjelpe.

 

setter stor pris på hjelp!

Dette er radianer, som er en annen måte å måle vinkler på. Det er veldig ofte en greiere måte å måle vinkler på, siden det blir greiere å derivere f.eks.

 

En hel runde tilsvarer to pi radianer, en halv runde er pi radianer, en kvart runde er pi/2 radianer osv. Så når de i oppgaven spør hvor stor vinkel som blir dannet når man roterer en runde, er det nettopp 2pi radianer (360 grader er like riktig, men som sagt er det radianer man pleier å bruke.).

 

Så radianer er da en benevning, ikke et tall, når man skriver 2Pi rad?

Det hender at lærebøker skriver radianer eksplisitt, men vinkler er, som Frexxia sier, dimensjonsløse.

[T.O.E]

Jeg har problemer med en assessment statement jeg trenger å kunne til i morra, fint om noen kunne hjelpe:

 

Explain and distinguish between the macroscopic concepts of temperature, internal energy and thermal energy.

[cuadro]

Jeg vil anbefale deg å lese den norske wikipedia-artikkelen om temperatur for å forstå forskjellen mellom det og termisk energi. Videre må du huske på at indre energi både står for indre kinetisk energi, og indre potensiell energi. Hverken termisk eller temperatur måler potensiell energi.

[T.O.E]

Jeg vet hva forskjellen er på de tre, men de spør "the macroscopic concepts", og det er jo noe som er målbart og observerbart med det nakne øyet. Og det er da jeg får problemer med å skille dem. Temperatur er okey da, siden vi føler at temperaturen endrer seg, men siden internal og thermal energy ikke bryr seg om kinetic energy, så kan vi ikke føle noen forskjell. Så hva er det med den potensielle energien i internal og thermal energy som gir oss som vi kan måle med det nakne øyet?