Gjest Slettet+6132 Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Noen som har en fremgangsmåte for å finne opplagerkreftene i punkt A og punkt B ? (dvs FAy, FAx, FBy og FBx) F Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Alright, er i behov for litt assistanse her. Jeg har et objekt som skal fullføre en loop som jeg kontrollerer diameteren på og jeg vet massen på objektet som skal fullføre loopen. Vi kaller farten som trengs for å fullføre loopen for critical velocity (VC). Det jeg sliter litt med da er hvilke formler bruker jeg? Har funnet en som sier VC = Squareroot (g*R) (g er gravity og R er radius) men denne tar jo ikke hensyn til massen til objektet som skal gjennom loopen? Edit: tror jeg fant formelen som den originalt stammer fra F+mg=m(v^2/r) så om man da løser for v så blir det v=Squareroot(gR) Critical velocity er da hastigheten objektet må ha på toppen av loopen for å klare å fullføre loopen. Farten på bunnen av loopen er da det dobbelte av critical velocity. I toppen av loopen kan du sette opp Newtons 2. lov: (positiv retning nedover, men det er egentlig det samme …) mg+n=m*a Her er eneste akselerasjon sentripetalakselerasjonen: mg+n=m V^2/r Vilkåret for at kulen skal nå toppen, må være at den har "behov" for en normalkraft fra underlaget, så n må være >_0 mg=m*v^2/ r g=v^2/r v=sqrt(gr) Som du ser, har massen ingeting å si -- siden den fordufter i mellomregningene. Lenke til kommentar
pedro77 Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 En ball på 0,20 kg slippes fra en høyde på 8,5 meter. Ballen treffer bakken med en fart på 11 meter i sekundet. Hvor stort arbeid har luftmotstanden gjort på ballen? Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Hva er ballens potensielle energi idet den slippes, og hva er ballens kinetiske energi idet den når bakken? Lenke til kommentar
pedro77 Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 (endret) Hva er ballens potensielle energi idet den slippes, og hva er ballens kinetiske energi idet den når bakken? mgh+0,5mv^2=mgh+0,5mv^2. 0,5mv^2=mgh Den potensielle energien idet den slippes er vel da mgh= 0,20*9,81*8,5= 16,677 Og den kinetiske blir da; 0,5mv^2= 0,5*0,20*11^2= 12,1 Svaret blir jo da 16,677-4,577=4,6j Altså -4,6J Takk! Endret 30. november 2010 av pedro77 Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 (endret) Hvis du legger nullnivået for potensiell energi ved bakken så vil ikke den potensielle energien ved start være 0, den blir jo sluppet fra en høyde på 8,5 m. Den kinetiske energien ved bakken er heller ikke null; ballen har en hastighet på 11 m/s idet den treffer bakken. edit: Jeg ser du har redigert det nå. Du kan ikke sette et likhetstegn der, husk at luftmotstanden gjør et arbeid. Det ville dog vært riktig dersom du ikke hadde hatt luftmotstand Endret 30. november 2010 av Frexxia 1 Lenke til kommentar
pedro77 Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Hvis du legger nullnivået for potensiell energi ved bakken så vil ikke den potensielle energien ved start være 0, den blir jo sluppet fra en høyde på 8,5 m. Den kinetiske energien ved bakken er heller ikke null; ballen har en hastighet på 11 m/s idet den treffer bakken. edit: Jeg ser du har redigert det nå. Du kan ikke sette et likhetstegn der, husk at luftmotstanden gjør et arbeid. Det ville dog vært riktig dersom du ikke hadde hatt luftmotstand Hvordan blir det da? Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Hvis du regner ut den potensielle energien ved start og den kinetiske energien ved slutt så ser du at denne er mindre enn den potensielle. Noe av energien er altså brukt til å gjøre et arbeid på lufta, som må være identisk med arbeidet lufta utfører på ballen. Vi har altså . Lenke til kommentar
pedro77 Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 (endret) Takker. Og den siste oppgaven; Hvor stor hadde så luftmotstanden vært hvis den var konstant når ballen falt? Edit= kommer fram til at svaret må bli 4,56/8,5= 0,54. men vet ikke hvilken formel det er jeg bruker Endret 30. november 2010 av pedro77 Lenke til kommentar
Shushi Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 (endret) hei, stusser litt med denne oppgaven. Fasiten sier at vinduspussren må dra med en kraft på 430N, men jeg får 860N og 60N (varier på ka slags tau det er). Endret 30. november 2010 av Shushi Lenke til kommentar
Shushi Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 hmm når jeg tenker på det, kan det ha noe å gjøre med motkraften? altså pusserenløfter tauet med 430N, og blir selv løftet med 430N.. hmm, sleip oppgave.. noen som tror jeg er på riktig spor? skal prøve å løse den omigjen. Lenke til kommentar
Shushi Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 (endret) hallo? help? og det går an å zoome inn på bildet jeg postet, hvis du trykker på det med venste museknapp... noen som kan bekrefte min teori med sikkerhet? Her er konklusjonen min på oppgaven, er den riktig? PS. Hvis noen lurer, så kommer "866N" fra: (65+17kg*9.81 m/s*s + (0.75m/s*s)*(65+17)kg)=866N. newton's tredje lov: all kraft har en like stor motkraft som er motsatt rettet. ergo,,,, 866/2=433. når pusseren drar på tauet med 433N, så løfter han kurven og seg selv samtidig med 433N. siden pusseren støtter seg på omgivelser, så blir vekten til systemet (pusseren og vognen hans) 866N - 433N = 433N lettere. Så, han pusseren trenger kun å dra tauet med en kraft på 433N for at han og vogna skal få en aks. på 0.75m/s*s Tviler STERKT på at sånne oppgaver kommer på sommer-tentamen for FY1. Endret 30. november 2010 av Shushi Lenke til kommentar
Kubjelle Skrevet 30. november 2010 Del Skrevet 30. november 2010 Jeg er enig med at det var litt dumt formulert' date=' men du er litt pedantisk nå. Det er bare et tankeeksperiment, jeg sa masseløst for å påpeke at tauet ikke vil ha noen innvirkning på akselerasjonen eller liknende. La meg formulere det på en annen måte: Dersom akselerasjonen krever at tauet må strekkes så ryker det. [/quote'] Jeg mente aldri at massen til tauet har en innvirkning på akselerasjonen. Det jeg mener er at det vil oppstå en spenning inni tauet på grunn av akselerasjonen. På samme måte som at når du tar av i et fly så blir du presset bak i setet pga akselerasjonen. Noen som har en fremgangsmåte for å finne opplagerkreftene i punkt A og punkt B ? (dvs FAy, FAx, FBy og FBx) F Sett opp likevektsligninger. Merk, at angrepslinjen til Bresultant går gjennom knutepunktet. Det gjør også Ahorisontal. Så jeg ville begynt med å ta momentet om knutepunktet. Lenke til kommentar
Frittfram Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Noen som kan hjelpe meg med en oppgave som forvirrer meg litt? Du skyver på en kasse med en skråkraft F. Akselerasjonen måles til 3,4 m/s2. Kassen har tyngden 565,7 N og friksjonstallet mot underlaget er 0,2. Beregn F. skråkraften har en vinkel på 35 grader. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Bruk aksellerasjon, friksjon og tyngde til å finne kraftvektoren Fx. Bruk pytagoras til å finne kraftvektoren Fy. Lenke til kommentar
Morridini Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Hva skal han med Fy? Noen som kan hjelpe meg med en oppgave som forvirrer meg litt? Du skyver på en kasse med en skråkraft F. Akselerasjonen måles til 3,4 m/s2. Kassen har tyngden 565,7 N og friksjonstallet mot underlaget er 0,2. Beregn F. skråkraften har en vinkel på 35 grader. Først dekomponerer du F så du finner x-komponenten, bruk deretter Newton's 2. lov og svaret burde komme rett ut. Lenke til kommentar
Frittfram Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Takker men blir ikke normalkrafetn N påvirket av skråkraften F? jeg trenger N for å finne R og Fx Lenke til kommentar
Morridini Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Er ikke N oppgitt i oppgaveteksten da? 565.7 N. Lenke til kommentar
Frittfram Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Er ikke N oppgitt i oppgaveteksten da? 565.7 N. Det er dette som forvirer meg. Tyngen G er oppgitt til 565,7N summen av de vertikale kreftene må være lik 0. Vi dekomponerer kraften F til Fx Og Fy Blir ikke tyngen G = Fy + N ? Lenke til kommentar
Morridini Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Åja, tenkte ikke på at normalkrafta øker når en startet å skyve på boksen, det stemmer nok. Bare pass på fortegnet der, ikke helt riktig slik som det står nå. Så bruk vinkelen til å uttrykke Fx og Fy som funksjon av F (dvs Fx = et tall * F, og tilsvarende med et annet tall for Fy), og bruk så Newton's 2. lov og uttrykket for N for å komme i mål. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå