Hvordan kan man tro på Gud?

[kybstud]

Men det er jo en mangel på forklaring? Han sier han tror på Gud fordi det er hans erfaring at han eksisterer. Hva med å fortelle oss om denne erfaringen?

Han forklarer ikke hendelsen, jeg kan være foreldreløs pga en bilulykke, men jeg trenger ikke å forklare ulykken for at det er en forklaring på hvorfor jeg er foreldreløs.

 

Og du er nok fritt frem til å spørre ang. erfaringen.

 

Men du mener tydeligvis at man ikke trenger å bekjempe nazisme, så...

Nå får du gi deg.

Du sier jo det er respektløst å kritisere andres ideologi og meninger!

Nei, det gjør jeg ikke.

[Basusjernet]

Men det er jo en mangel på forklaring? Han sier han tror på Gud fordi det er hans erfaring at han eksisterer. Hva med å fortelle oss om denne erfaringen?

Han forklarer ikke hendelsen, jeg kan være foreldreløs pga en bilulykke, men jeg trenger ikke å forklare ulykken for at det er en forklaring på hvorfor jeg er foreldreløs.

 

Og du er nok fritt frem til å spørre ang. erfaringen.

 

Nei, men du må forklare ulykken om noen skal forstå hvordan du har blitt foreldreløs.

Jeg sier ikke at det var fullstendig galt av ham å skrive det han gjorde, men det var heller ikke galt av de andre brukerne å kritisere ham.

[kybstud]

Jeg hadde ikke beskrevet dødsulykken til foreldrene mine, litt kan jo overlates til fantasien.

 

Anyways, dette blir off-topic.

[Basusjernet]

Nå er det ikke en dødsulykke vi snakker om her heller, kverulanten

[Locrin]

Nå er det ikke en dødsulykke vi snakker om her heller, kverulanten

 

Hvis man blir foreldreløs etter en bilulykke så kan man vel regne med at det var en dødsulykke ja

[kybstud]

Men det er ganske personlig, men som sagt vi avslutter meta-diskusjonen.

[Basusjernet]

Nå er det ikke en dødsulykke vi snakker om her heller, kverulanten

 

Hvis man blir foreldreløs etter en bilulykke så kan man vel regne med at det var en dødsulykke ja

 

Vi snakket opprinnelig om en påstand angående tro lenger opp i tråden, ikke dødsulykker.

 

Personlige anliggender vifter man ikke rundt med på Internet, uten å tenke seg om Men ja, vi slår en strek over denne nå.

[Locrin]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

[IHS]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

[Locrin]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

 

 

Jeg kan se og føle meg selv, jeg kan ikke se og føle gud.

[IHS]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

 

 

Jeg kan se og føle meg selv, jeg kan ikke se og føle gud.

Har du prøvd ?

[tom waits for alice]

Jeg har slettet noen poster som gikk på person. Det ble litt flere enn den som var rapportert, fordi den som rapporterte var subjektiv og bare rapporterte svaret på provokasjonen og ikke provokasjonen...

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[Locrin]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

 

 

Jeg kan se og føle meg selv, jeg kan ikke se og føle gud.

Har du prøvd ?

Ja det har jeg. Da jeg var liten trodde jeg på gud ettersom vi av og til var i kirken, man hørte juleevangeliet, og man stolte på at voksne mennesker ikke løy. Jeg var så åpen som bare en lite barn kan være. Jeg ba til og med til gud om diverse ting. Ikke leker og liknende, men svar på spørsmål jeg hadde ettersom enkelte sa de fikk svar av gud når de ba til ham. Dette virket jo logisk der og da så dette holdt jeg jo på med en god stund.

 

Selvsagt helt til jeg innså at å spørre andre mennesker om råd, tenke ut ting selv og generellt stole på meg selv var en bedre måte å løse problemer og spørsmål på. Guden din suger, han svarte meg ikke en eneste gang.

[RWS]

Der må jeg også få slenge meg på, da også jeg gjorde et ærlig og hederlig forsøk på å nå frem til denne guden til jeg var tretten. Jeg tryglet og ba, men når vi lærte om evolusjon og lignende på skolen var det liksom kjørt... Jeg begynte å tvile og hva gjør gode kristne når de tviler? Jo, de finner frem bibelen og spør presten til råds... Vel, jeg gjorde begge deler i årene som kom til jeg tilslutt mistet den siste lille rest av tro under konfirmasjons tiden... Så jeg har prøvd å tro på gud, ærlig og oppriktig, men jeg klarte det ikke! Jeg tvilte og var egentlig "uheldig" på to punkter. Den ene var at jeg leste bibelen. Fra perm til perm. Skulle jeg nok ALDRI ha gjort, for DET ga meg mange spørsmål det!! Den andre feilen var presten jeg nå og da spurte, for han var en slik en som likte å skremme folk til å tro og som ikke ville ha noe av plagsomme spørsmål fra snørrunger som burde holde kjeft og bare være glad de fikk lov til å tro! Det endte meg at jeg fikk den svovel himmel losen til konfen og DET holdt på å skjære seg mer enn en gang fordi jeg spurte så mye...

 

Det endte meg at jeg ikke kunne tro lenger, for det var så utrolig mange ubesvarte spørsmål som kristendommen ikke evnet å svare på i det hele tatt hvis man ikke er villig til å svelge en hel karavane med kameler og annen løgn og løgn har jeg aldri vært god til, men jeg husker at jeg slet en god stund for å komme meg skikkelig ut av tankefengslet og trodde lenge at gud kom til å slå meg flat hvert øyeblikk som helst fordi jeg tvilte.... Men jeg klarte ikke å la være å tvile på de heller tvilsomme "historiene" i den boka, jeg er nysgjeriig av natur, og etter det har jeg ikke sett meg tilbake en gang... Og aldri angret på det!

 

Så jeg lurer også i dag på HVA som gjorde at jeg trodde så fælt på dette og når det gikk opp for meg at dette var vissvass.... og lurer fælt på hvordan andre klarer å opprettholde sin tro på dette i opplyste norge og har kommet frem til at de rett og slett ikke har vurdert alternativene til religiøse vissvass historier godt nok! Kan ikke fatte at noen til de grader klarer å stikke ALT som heter logikk under en stol og tro på dette når vi i dag har bedre forklaringer og løsninger på omtrent alt som står i bibelen.. Det KAN ikke være ignoranse over hele linja, kan det vel?... Det blir for meg et uløst mysterium antagelig...

Endret 22. april 2009 av RWS

[IHS]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

 

 

Jeg kan se og føle meg selv, jeg kan ikke se og føle gud.

Har du prøvd ?

Ja det har jeg. Da jeg var liten trodde jeg på gud ettersom vi av og til var i kirken, man hørte juleevangeliet, og man stolte på at voksne mennesker ikke løy. Jeg var så åpen som bare en lite barn kan være. Jeg ba til og med til gud om diverse ting. Ikke leker og liknende, men svar på spørsmål jeg hadde ettersom enkelte sa de fikk svar av gud når de ba til ham. Dette virket jo logisk der og da så dette holdt jeg jo på med en god stund.

 

Selvsagt helt til jeg innså at å spørre andre mennesker om råd, tenke ut ting selv og generellt stole på meg selv var en bedre måte å løse problemer og spørsmål på. Guden din suger, han svarte meg ikke en eneste gang.

Det er ikke det samme hvordan du ber.

[RWS]

Det er ikke det samme hvordan du ber.

 

Unnskyldninger og atter unnskyldninger... Ikke for at jeg hadde ventet meg noe annet... Vi var, såklart, ikke ORDENTLIGE kristne slik som deg og fikk derfor ikke til dette med bønn...

 

Men bønn virker ikke for deg heller... Dette er kommet klart frem i en rekke tester faktisk. Cudos skal de ha for at de ihvertfall PRØVDE, det er mer enn en kan si om en rekke andre whoo og hokus pokus ala snåsa mannen ihvertfall... Men det virket jo heller stikk motsatt i et par av disse testene, at de som visste at de ble bedt for å trodde på det faktisk ble dårligere av det.. Men men...

Endret 22. april 2009 av RWS

[IHS]

Det er ikke det samme hvordan du ber.

 

Unnskyldninger og atter unnskyldninger... Ikke for at jeg hadde ventet meg noe annet... Vi var, såklart, ikke ORDENTLIGE kristne slik som deg og fikk derfor ikke til dette med bønn...

 

Men bønn virker ikke for deg heller...

Hvordan kan du si noe så dumt ?

 

Det bare renner inn !

Endret 22. april 2009 av IHS

[- Slaktarn -]

Hva renner inn ? Har du lekasje i kjelleren ?

Da må du ringe en rørlegger, Gud kan ikke hjelpe deg med noe...

[Locrin]

Ah beklager.

Tilbake til debatten.

 

Hvordan kan man tro på Gud?

 

Som å tro på seg selv.

 

 

Jeg kan se og føle meg selv, jeg kan ikke se og føle gud.

Har du prøvd ?

Ja det har jeg. Da jeg var liten trodde jeg på gud ettersom vi av og til var i kirken, man hørte juleevangeliet, og man stolte på at voksne mennesker ikke løy. Jeg var så åpen som bare en lite barn kan være. Jeg ba til og med til gud om diverse ting. Ikke leker og liknende, men svar på spørsmål jeg hadde ettersom enkelte sa de fikk svar av gud når de ba til ham. Dette virket jo logisk der og da så dette holdt jeg jo på med en god stund.

 

Selvsagt helt til jeg innså at å spørre andre mennesker om råd, tenke ut ting selv og generellt stole på meg selv var en bedre måte å løse problemer og spørsmål på. Guden din suger, han svarte meg ikke en eneste gang.

Det er ikke det samme hvordan du ber.

 

 

Jeg ba slik man ble fortalt at man skulle be av presten i min lokale kirke.

 

Var det noen spesielle ritualer du tror han kanskje har utelatt så må du gjerne opplyse meg. Folde den høyre handa over den venstre istedenfor omvendt kanskje? Det jeg gjorde var vel å lukke øynene, distansere meg fra omverden mens jeg spurte og virkelig prøvde å lytte etter svar. Diverse folding av hender og amen var også med av og til, men viktigst var det for meg å fokusere og tenke klart og lytte så godt jeg kunne etter svar.

 

Trenger jeg en prayermax 5000 kanskje?

[Krokus]

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Heb 11,1)

 

Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2. kor 4,18)

 

 

Selvfølgelig er det naturlig for et menneske å tro på det en kan se og føle med de fysiske sanser. Men det er vel litt for ignorant å påstå at sannheten er begrenset til det fysiske og synlige? :-) Vitenskapen er ikke til å stole på. Det vi mener er rett i dag viser seg å ikke være det allikevel. Det å tro er et valg du tar. Troen er et håp, og jeg har valgt å håpe! :-) Vil du?