Hvordan kan man tro på Gud?

[No Matter What You Say]

[Locrin]

 

 

 

[dizzykeys]

Sukk.. vitenskap vs. religion, den evige konflikten.

Det store problemet er at vi har to helt forskjellige utgangspunkt.

Vitenskapen baserer seg på fornuften, at alt skal kunne forklares ut i fra hva som er mulig sett fra mennskelige øyne, ut i fra hva vi kan observere, naturlover og.. ja, "sunt folkevett".

Religion baserer seg på at mennesket må snu ryggen til fornuten og godta at det finnes ting som er større enn oss selv, at det finnes noe der ute som vi ikke kan forklare med fornuften.

Vi er, dessverre, uforenelige.

 

Jeg for min del tror på Gud fordi jeg havner i den siste gruppen. Jeg tror ikke at mennesket og fornuften har svaret på alt. Jeg tror det finnes noe der ute vi ikke kan forklare. Jeg tror ikke at over 30% av verdens begolkning i dag ville være kristne, 2.1 milliarder, om det ikke fantes noe i det. (http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html).

Jeg tror ikke, at verden og mennesket slik den/det er i dag, så utrolig kompleks, er et resultat av tilfeldigheter.

Jeg tror ikke at liv kan oppstå av ingenting. Da er det mye mer logisk å tro på at det finnes en Gud som er utenfor tid, som har skapt oss. At vi har en mening. Samme hvor "ufornuftig" det høres ut.

 

Selv studerer jeg fysikk og mener at Bibelen og fysikken er to sider av sammen sak.

Bibelen forteller hvem og hvorfor, men ikke hvordan (annet enn i lett forståelige bilder).

Fysikken forklarer hvordan, men har ikke noe grunnlag til å kunne si hvorfor.

To sider av samme sak.

 

Nå skal jeg sove

[Locrin]

 

Sukk.. vitenskap vs. religion, den evige konflikten.

Det store problemet er at vi har to helt forskjellige utgangspunkt.

Vitenskapen baserer seg på fornuften, at alt skal kunne forklares ut i fra hva som er mulig sett fra mennskelige øyne, ut i fra hva vi kan observere, naturlover og.. ja, "sunt folkevett".

Religion baserer seg på at mennesket må snu ryggen til fornuten og godta at det finnes ting som er større enn oss selv, at det finnes noe der ute som vi ikke kan forklare med fornuften.

Vi er, dessverre, uforenelige.

 

Jeg for min del tror på Gud fordi jeg havner i den siste gruppen. Jeg tror ikke at mennesket og fornuften har svaret på alt. Jeg tror det finnes noe der ute vi ikke kan forklare. Jeg tror ikke at over 30% av verdens begolkning i dag ville være kristne, 2.1 milliarder, om det ikke fantes noe i det. (http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html).

Jeg tror ikke, at verden og mennesket slik den/det er i dag, så utrolig kompleks, er et resultat av tilfeldigheter.

Jeg tror ikke at liv kan oppstå av ingenting. Da er det mye mer logisk å tro på at det finnes en Gud som er utenfor tid, som har skapt oss. At vi har en mening. Samme hvor "ufornuftig" det høres ut.

 

Selv studerer jeg fysikk og mener at Bibelen og fysikken er to sider av sammen sak.

Bibelen forteller hvem og hvorfor, men ikke hvordan (annet enn i lett forståelige bilder).

Fysikken forklarer hvordan, men har ikke noe grunnlag til å kunne si hvorfor.

To sider av samme sak.

 

Nå skal jeg sove tongue.gif

 

 

 

 

 

Universe 1

 

Universe 2

 

Origin of life

[cuadro]

Når noen stiller seg uforenlig til vitenskap, påberober seg å være "imot" vitenskap - så viser det til en stor porsjon manglende kunnskap. Man kan angripe argumentene som brukes, og man kan alltids argumentere for sin sak, men det å være uenig i vitenskapen.. Det er ignorant.

[O3K]

Jeg tror ikke at liv kan oppstå av ingenting. Da er det mye mer logisk å tro på at det finnes en Gud som er utenfor tid, som har skapt oss.

En gud som har skapt oss av ingenting?

[username882]

En gud skapt av ingenting?

[Kajac]

I stedet for å lese igjennom 33 sider med flamewar, forteller jeg heller hvorfor JEG er kristen i 2009.

 

Noe å tro på

Jeg trenger noe å tro på. Kall meg gjerne lettlurt, godtroende osv, men for meg er det viktig å kunne tro at det er noe mer mening med alt enn det vi vet.

 

Moral

Til tross for at kristendommen har brukt syke metoder som drap, halshogging, krig osv for å konvertere folk for noen hundre år siden, har kristendommen likevel mange essensielle moraler vitenskapen ikke har. Lever du som ekte kristen er du uten tvil et godt menneske.

 

Vitenskapen kan ta feil

Vitenskapen er egentlig bare en religion for dem som ikke tror på religion. Hvem vet om det vitenskapen sier er riktig? Det har hendt flere ganger at vitenskapelige beviser og teorier som er bekreftet, plutselig mister sin verdi og viser seg å ikke stemme. Vitenskapen endrer seg hele tiden, og er fryktelig ustabil. I følge bibelen er mennesket skapt av Gud, i følge vitenskapen er mennesket skapt av materie som ble til fisk, som ble til reptiler, som ble til øgler, som ble til dinosaurer, som ble til aper, som ble til mennesker. Hva er egentlig forskjellen? Ingen vet hva eller hvem Gud er. Hvis Gud er naturen, er det mye hold i kristendommen rent vitenskapelig sett. For i følge vitenskapen er alt skapt av naturen. Og i følge bibelen er alt skapt av Gud. Hvis Gud = natur, er Vitenskap = religion.

 

Hva bryr det deg?

Alle tror forskjellige ting. Noen tror det finnes maur på månen, og andre tror på intelligent liv i verdensrommet. Jeg tror på en Gud og et liv etter døden, jeg tror noen følger med hele verden uansett hva som skjer. Hvorfor hva jeg tror og hvorfor jeg kan tro det skal bry deg i det hele tatt, det skjønner jeg ikke. Men som jeg sa, alt skal ikke skjønnes eller kunne dokumenteres.

 

Selv om jeg er kristen, er jeg likevel imot religionslære og statskirke. Norge skal jo være et fritt land, så jeg mener alle skal tro på det de vil så lenge deres tro eller livssyn ikke går utover andre.

[g00000ne]

Jeg for min del tror på Gud fordi jeg havner i den siste gruppen. Jeg tror ikke at mennesket og fornuften har svaret på alt. Jeg tror det finnes noe der ute vi ikke kan forklare. Jeg tror ikke at over 30% av verdens begolkning i dag ville være kristne, 2.1 milliarder, om det ikke fantes noe i det. (http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html).

Jeg tror ikke, at verden og mennesket slik den/det er i dag, så utrolig kompleks, er et resultat av tilfeldigheter.

Jeg tror ikke at liv kan oppstå av ingenting. Da er det mye mer logisk å tro på at det finnes en Gud som er utenfor tid, som har skapt oss. At vi har en mening. Samme hvor "ufornuftig" det høres ut.

Her nevner du nesten selv et par av grunnene til at noen tror på Gud. Mennesket ønsker forklaringer. Før kjente man ikke til ting så godt som nå. evolusjonsteorien var ukjent, de som trodde at det fantes atomer var gale og hvordan stjernene og planetene hangte på plass ble sett på som en "umulighet". De siste århundrene har man derimot kalrt å svare på mer og mer av dette, og mennesket trenger egentlig ikke Gud for å forklare det lengre. Allikevel henger det igjen, noe som vel egentlig er ganske naturlig. troen på en gud/flere guder har gått i arv.

 

Det andre er ønsket om å ha en mening. Mange føler seg sikkert verdiløse hvis de ikke har en mening. Men hvorfor skal mennesket ha en mening? Finnes det en grunn til at det skal være noen mening i liv? Finnes det noen grunn til at det ska lvære en mening i at noe skal eksistere i det heletatt?

 

En tredje ting er at religion gir makt. Med en kraft som følger med deg og dømmer deg får staten en utrolig mektig posisjon. Dette har ikke noe å si i dag, men for 2000 år siden var dette sentralt. Man kunne ikke styre et imperium uten noen form for frykt. Og hva er da bedre enn frykten for evig smerte etter døden?

 

Selv studerer jeg fysikk og mener at Bibelen og fysikken er to sider av sammen sak.

Bibelen forteller hvem og hvorfor, men ikke hvordan (annet enn i lett forståelige bilder).

Fysikken forklarer hvordan, men har ikke noe grunnlag til å kunne si hvorfor.

To sider av samme sak.

Fysikken svarer da på hvorfor? Og der fysikken ikke klarer det, trår kjemien og matematikken til. Er selvsagt fortsatt mange spørsmål igjen (Hvorfor oppsto Big Bang?), men vi er langt på vei til å forklar det aller, aller meste.

 

"Hvem" trenger vi ikke noe svar på, fordi ikke var noen der. Det skjedde av seg selv. Det var en ren tilfeldighet. Liten sjanse? ja, så absolutt. Men det skjedde alikevel, og det bør vi være glade for

 

Finnes det egentlig noen grunn til å mene at det er mindre sjanse for at alt var tilfeldigheter, enn at Gud skapte alt? Hva er det egentlig som får mennesker til å tro på Gud? Mangel på forståelse/opplæring i evolusjonsteorien og "Big Bang" (er fortsatt fryktelig mange som tror at Big Bang faktisk var et stort smell som oppsto av ingenting)?

[g00000ne]

I stedet for å lese igjennom 33 sider med flamewar, forteller jeg heller hvorfor JEG er kristen i 2009.

 

Noe å tro på

Jeg trenger noe å tro på. Kall meg gjerne lettlurt, godtroende osv, men for meg er det viktig å kunne tro at det er noe mer mening med alt enn det vi vet.

 

Moral

Til tross for at kristendommen har brukt syke metoder som drap, halshogging, krig osv for å konvertere folk for noen hundre år siden, har kristendommen likevel mange essensielle moraler vitenskapen ikke har. Lever du som ekte kristen er du uten tvil et godt menneske.

 

Vitenskapen kan ta feil

Vitenskapen er egentlig bare en religion for dem som ikke tror på religion. Hvem vet om det vitenskapen sier er riktig? Det har hendt flere ganger at vitenskapelige beviser og teorier som er bekreftet, plutselig mister sin verdi og viser seg å ikke stemme. Vitenskapen endrer seg hele tiden, og er fryktelig ustabil. I følge bibelen er mennesket skapt av Gud, i følge vitenskapen er mennesket skapt av materie som ble til fisk, som ble til reptiler, som ble til øgler, som ble til dinosaurer, som ble til aper, som ble til mennesker. Hva er egentlig forskjellen? Ingen vet hva eller hvem Gud er. Hvis Gud er naturen, er det mye hold i kristendommen rent vitenskapelig sett. For i følge vitenskapen er alt skapt av naturen. Og i følge bibelen er alt skapt av Gud. Hvis Gud = natur, er Vitenskap = religion.

 

Hva bryr det deg?

Alle tror forskjellige ting. Noen tror det finnes maur på månen, og andre tror på intelligent liv i verdensrommet. Jeg tror på en Gud og et liv etter døden, jeg tror noen følger med hele verden uansett hva som skjer. Hvorfor hva jeg tror og hvorfor jeg kan tro det skal bry deg i det hele tatt, det skjønner jeg ikke. Men som jeg sa, alt skal ikke skjønnes eller kunne dokumenteres.

 

Selv om jeg er kristen, er jeg likevel imot religionslære og statskirke. Norge skal jo være et fritt land, så jeg mener alle skal tro på det de vil så lenge deres tro eller livssyn ikke går utover andre.

 

Tenker at jeg først nevner at du har en utrolig sunn holding til din egen religion. Problemene i verden skyldes ikke at vi har religion, men at vi ikke forstår/respekterer andres religioner/livssyn.

 

Men å kalle vitenskap en religion blir galt. Vitenskapen tror ikke på noen gud eller noe uforklarlig. Vitenskapen tar som utgangspunkt at alt kan forklares, og kan det ikke det, er det ikke vitenskap. Vitenskapen kan ikke spørre om det finnes en gud, fordi det ikke kan bevises/motbevises.

 

Det at vitenskapelige teorier/hypoteser viser seg å ikke stemme er en av styrkene til vitenskapen. Ved stadig sette teoriene på prøve kommer man nærmest mulig sannheten, og man unngår løgner i størst mulig grad. Hvis en vitenskapsmann finner ut noe, kommer mange andre til å prøve å motbevise det. En religiøs setter ikke guden sin på prøve, han/hun godtar at den er der.

 

En annen ting er at vitenskapen ikke ser på noe som helst som endelige sannheter. Nettopp derfor kalles det teorier. En religion sier at den har rett, og at det ikke kan motbevises.

 

Mye i moralen i bibelen er veldig fin, det er jeg helt enig i. Spørsmålet er vel heller om vi trenger en bok for å lære oss å ikke drepe, voldta, lyve osv. jeg personlig synes det er galskap at mennesker faktisk trenger en bok for å forstå slikt. Hvis man med hånden på hjertet kan si at man hjelper de som har det vanskeligere enn seg selv, ikke dreper og ikke lyver på grunn av religionen sin, så bør man søke hjelp. Det er ikke nødvendig med en gud for å forstå at man ikke skal stjele, eller prate med mat i munnen for den saks skyld.

 

Jeg har forresten møtt tvers gjennom kristne mennesker som nesten er onde. De mener at homofili er galt og at de som ikke er kristne ikke kommer til "Paradis". Det verste av alt at de har støtte av bibelen selv.

[Saftis]

Gudsbegrepet i seg selv kan jeg forstå at selv opplyste folk kan tro på, men når det kommer til religioner har jeg ingen forståelse for hvordan folk ikke kan se den historiske grunnen til at de ble opprettet og at de ikke er noe annet enn menneskeskapte metoder for å kontrollere massene i en tid hvor et sentralstyrt samfunn eller rettsvesen ikke eksisterte.

 

Det er mitt store håp og tro at religioner vil dø ut i løpet av noen hundre år, for at dette skal skje må hele verden opp på et høyt velstandsnivå.

 

Man kan argumentere for at det i bunn og grunn er menneskesinnet selv som er årsaken til kriger og konflikter, men det er i hvert fall ingenting som blir brukt mer som et påskudd for disse enn religion.

[Geremino]

Noe å tro på

Jeg trenger noe å tro på. Kall meg gjerne lettlurt, godtroende osv, men for meg er det viktig å kunne tro at det er noe mer mening med alt enn det vi vet.

Jeg kaller deg ikke lettlurt eller godtroende, jeg kaller deg for en distansert idiot hvis det er det du begrunner troen din med.

For meg virker det som om du nekter å godta at verden er så enkel og brutal som den er, du VIL at en inkarnasjon av allmektighet skal sitte øverst og styre alt.

Mitt råd til deg er å åpne øynene dine, verden er et fantastisk sted hvis man bare leter litt.

 

Moral

Til tross for at kristendommen har brukt syke metoder som drap, halshogging, krig osv for å konvertere folk for noen hundre år siden, har kristendommen likevel mange essensielle moraler vitenskapen ikke har. Lever du som ekte kristen er du uten tvil et godt menneske.

 

Hva i granskauen er det du fabler om her? vitenskapen er verken en ideologi, religion, livssyn eller noe som helst som har med tro å gjøre.

Vitenskapen er en, og jeg legger trykk på, metode for å forstå hvordan verden funker.

Den baserer seg på det vi kan se, ta, høre osv, i korte trekk: det vi kan oppfatte og har ingenting med å "tro at verden ble skapt sånn og sånn".

Man sier heller: "Bevisene peker i retning av at verden mest sannsyneligvis ble skapt slik, og denne teorien passer best inn i det helhetelige bildet i forhold til de andre hypotesene vi har, derfor går vi ut i fra at det er slik verden ble skapt."

Men såklart, kommer det en bedre teori som totalt blåser den nåværende teorien av banen, så går man såklart ut i fra den som passer best.

 

Vitenskapen kan ta feil

Vitenskapen er egentlig bare en religion for dem som ikke tror på religion. Hvem vet om det vitenskapen sier er riktig? Det har hendt flere ganger at vitenskapelige beviser og teorier som er bekreftet, plutselig mister sin verdi og viser seg å ikke stemme. Vitenskapen endrer seg hele tiden, og er fryktelig ustabil. I følge bibelen er mennesket skapt av Gud, i følge vitenskapen er mennesket skapt av materie som ble til fisk, som ble til reptiler, som ble til øgler, som ble til dinosaurer, som ble til aper, som ble til mennesker. Hva er egentlig forskjellen? Ingen vet hva eller hvem Gud er. Hvis Gud er naturen, er det mye hold i kristendommen rent vitenskapelig sett. For i følge vitenskapen er alt skapt av naturen. Og i følge bibelen er alt skapt av Gud. Hvis Gud = natur, er Vitenskap = religion.

 

Vi fortsetter med fablingen?

Du trekker konklusjoner ut av fakta du har vridd og forenklet til din fordel.

Nei, vitenskapen tar ikke feil, det er teoriene som tar feil.

Jeg forklarte deg hvordan vitenskapen funker litt lengre opp, så det er vel egentlig ikke noe jeg trenger å skrive her.

Vitenskapen er aldri, og kommer aldri til å bli en religion.

Bruker man samme logikk, så kan man kalle ateisme en religion.

 

 

Hva bryr det deg?

Alle tror forskjellige ting. Noen tror det finnes maur på månen, og andre tror på intelligent liv i verdensrommet. Jeg tror på en Gud og et liv etter døden, jeg tror noen følger med hele verden uansett hva som skjer. Hvorfor hva jeg tror og hvorfor jeg kan tro det skal bry deg i det hele tatt, det skjønner jeg ikke. Men som jeg sa, alt skal ikke skjønnes eller kunne dokumenteres.

Jo, jeg skal fortelle deg nøyaktig hvorfor jeg bryr meg.

Problemet er ikke at DU tror på dette eventyret, men at du sprer dette eventyret rundt deg, og i lengden er det veldig, veldig skadelig.

Folk blir dummere, folk lukker øynene sine for sannheten, folk gjemmer seg for virkeligheten og folk sløser livet sitt bort med å leve etter regler i et håp om å oppnå frelse etter sin død.

Livet er nå, du får ikke ett til, du har ikke hatt tidligere sjanser og du kommer aldri til å få en annen sjanse uansett hva du gjør.

Og vet du hva? den tanken har befridd meg.

Jeg føler ikke noe press fra en allmektig skikkelse som kan kontrollere tid, rom og materie etter sitt eget ønske.

 

Jeg håper at ihvertfall noe av det jeg skrev kan nå inn i de gjennsydde øynene dine.

[Capless]

Hva sier dere til Russell's teapot?

[toro6]

det er vanskelig å motbevise The Teapot, men jeg vedder på at vitenskapen har noe å si om det.. spør du en astronom, tror jeg han kan komme på mange grunner til at den ikke eksisterer.

 

det blir verre med denne Gud, ettersom "han" antageligvis ikke er lagd av porselen.

[Heradon]

For folk som må ha et svar, er Gud løsningen på alt.

Endret 15. februar 2009 av Lubben

[cuadro]

I stedet for å lese igjennom 33 sider med flamewar, forteller jeg heller hvorfor JEG er kristen i 2009.

 

Noe å tro på

Jeg trenger noe å tro på. Kall meg gjerne lettlurt, godtroende osv, men for meg er det viktig å kunne tro at det er noe mer mening med alt enn det vi vet.

 

Kan du fortelle litt mer om denne trangen til å ha noe å tro på? Må denne avhengigheten appelere til Gud?

 

Moral

Til tross for at kristendommen har brukt syke metoder som drap, halshogging, krig osv for å konvertere folk for noen hundre år siden, har kristendommen likevel mange essensielle moraler vitenskapen ikke har. Lever du som ekte kristen er du uten tvil et godt menneske.

 

Det er sant at kristendommen byr på noen få givende setninger som passer godt med i samfunnet selv den dag i dag, men du ser angivelig i feil retning. Det er nemlig ikke kristendommen, eller et annet trossamfunn, som er oppstandelsen til denne moralske tilnærmingen. Nei, vitenskapen bærer ikke frem moraler, men det er viktig å forstå at det ei heller er vitenskapens formål - det er av samme manglende grunnlag å kritisere vitenskapen for å ikke føre moralske verdier, som det blir å kritisere tannkrem for å ikke forbedre smaken på brødskiven.

 

Vitenskapen er ikke stort mer enn en metodikk, en metode som er konstruert spesielt for å fremheve sannhet eller en viss fornuft til virkelighet basert på reell sannsynlighet. Det er via denne metoden vi har studert oss frem til etablerte teorier som forklarer fenomenet moralitet. Dette er vitenskapens sanne formål: forklare de faktum som èr.

 

Vitenskapen kan ta feil

Vitenskapen er egentlig bare en religion for dem som ikke tror på religion. Hvem vet om det vitenskapen sier er riktig? Det har hendt flere ganger at vitenskapelige beviser og teorier som er bekreftet, plutselig mister sin verdi og viser seg å ikke stemme. Vitenskapen endrer seg hele tiden, og er fryktelig ustabil. I følge bibelen er mennesket skapt av Gud, i følge vitenskapen er mennesket skapt av materie som ble til fisk, som ble til reptiler, som ble til øgler, som ble til dinosaurer, som ble til aper, som ble til mennesker. Hva er egentlig forskjellen? Ingen vet hva eller hvem Gud er. Hvis Gud er naturen, er det mye hold i kristendommen rent vitenskapelig sett. For i følge vitenskapen er alt skapt av naturen. Og i følge bibelen er alt skapt av Gud. Hvis Gud = natur, er Vitenskap = religion.

 

Det er m.t.p. definisjonsbegrepenes hensikt helt galt å kalle vitenskap for en religion, og på samme grunnlag faller også sammenligningen din helt i grus, men la oss ta tak i poenget ditt: Feil forekommer òg innen vitenskapen.

 

Ja, selvfølgelig. Det er nettopp denne egenskapen ved å gjøre mangfoldige feil gang etter gang, som gjorde den vitenskapelige metoden så revolusjonerende. Vitenskapen arbeider nemlig mot seg selv - det er ikke noe vitenskapsmenn bruker mer tid på enn å plukke fra hverandres hypoteser og teorier, vitenskapsmenn hater å stille seg til ro. Det er òg på denne måten feilene blir oppdaget, det veldige kriteriet ved vitenskapelig observasjon: forsøkene skal kunne gjøres, og resultatene skal kunne testes, av alle som ønsker! Det er mye vanskeligere å få til en slik fremgang, en slik oppdatering, når emnene er bredt aksepterte til tross for mangel på god argumentasjon; at feil blir påpeket, viser at vitenskapen fungerer.

 

Hva bryr det deg?

Alle tror forskjellige ting. Noen tror det finnes maur på månen, og andre tror på intelligent liv i verdensrommet. Jeg tror på en Gud og et liv etter døden, jeg tror noen følger med hele verden uansett hva som skjer. Hvorfor hva jeg tror og hvorfor jeg kan tro det skal bry deg i det hele tatt, det skjønner jeg ikke. Men som jeg sa, alt skal ikke skjønnes eller kunne dokumenteres.

 

Jeg mener at alt som kan forstås, og alt som kan dokumenteres, burde nettopp bli dèt. Det er derfor jeg bruker så utrolig mye tid på disse nettdebattene, alle disse bøkene og all den skrivingen jeg gjør - Jeg vil ha et fullstendig bilde. Derfor bryr jeg meg.

 

Selv om jeg er kristen, er jeg likevel imot religionslære og statskirke. Norge skal jo være et fritt land, så jeg mener alle skal tro på det de vil så lenge deres tro eller livssyn ikke går utover andre.

 

Her tror jeg vi vil finne oss ganske enige, men jeg ser likevel muligheten for en debatt: Til hvilken grad kan religion gå utover andre? Hvor viktig er historisk korrekthet, og danner passiv religionsforholdelse, uavhengig av natur, et fiendtlig bilde til 'hedere'? Dette er for meg viktige punkter som gjør kritikk av all tidligere kunnskap, litterære tekster og ideologier veldig viktig - enten være religion eller Shakespears moralske innblikk på verdenen.

Endret 15. februar 2009 av cuadRo

[alfred97]

Jeg trenger noe å tro på. Kall meg gjerne lettlurt, godtroende osv, men for meg er det viktig å kunne tro at det er noe mer mening med alt enn det vi vet.

Om du trenger noe å tro på, så er det for så vidt greit for meg. Men jeg er likevel nysgjerrig. Plukket du bare ut den religionen som tilfeldigvis lå øverst i bunken, eller var det en annen grunn til at du valgte den kristne gud foran Allah, Ra, Odin, Zevs, Vishnu osv.?

 

Til tross for at kristendommen har brukt syke metoder som drap, halshogging, krig osv for å konvertere folk for noen hundre år siden, har kristendommen likevel mange essensielle moraler vitenskapen ikke har. Lever du som ekte kristen er du uten tvil et godt menneske.

Kan du fortelle meg nøyaktig hvordan man lever som en "ekte kristen"? Antar at man må bringe en geit til presten slik at han kan tømme den for blod og brenne den på alteret til en duft som behager Herren hver gang man innser at man har syndet, men må man virkelig steine folk til døde hvis de praktiserer homofili eller utroskap, eller hvis de jobber på sabbaten eller ikke er omskåret?

Eller er du kanskje en av disse som mener at Jesus fritok menneskene for å følge Moseloven? Vet at de lærde strides om akkurat dette. I så fall, pleier du å kappe av armen din eller rive ut øyet ditt hvis de leder deg til syndige tanker?

 

Vitenskapen er egentlig bare en religion for dem som ikke tror på religion. Hvem vet om det vitenskapen sier er riktig? Det har hendt flere ganger at vitenskapelige beviser og teorier som er bekreftet, plutselig mister sin verdi og viser seg å ikke stemme. Vitenskapen endrer seg hele tiden, og er fryktelig ustabil.

Dette vitner vel om stor uvitenhet rundt hva vitenskap er. Jeg skal ikke legge ut så mye om dette, for det er det mange andre som har gjort. Jeg vil bare poengtere at hvis du absolutt skal karakterisere vitenskapen som en religion (noe den i utgangspunktet ikke er), så må du først forstå hva som ligger i ordet "vitenskap" slik at du kan beskrive den på en redelig måte. Selv om mange av vitenskapens produkter har vært "ustabile" i den forstand at de er blitt trukket i tvil eller til og med motbevist, så har den vitenskapelige metode forblitt uendret i århundrer.

 

Alle tror forskjellige ting. Noen tror det finnes maur på månen, og andre tror på intelligent liv i verdensrommet. Jeg tror på en Gud og et liv etter døden, jeg tror noen følger med hele verden uansett hva som skjer. Hvorfor hva jeg tror og hvorfor jeg kan tro det skal bry deg i det hele tatt, det skjønner jeg ikke.

Jeg antar at du er en såkalt "moderat religiøs", altså en som velger og vraker mellom religionens læresetninger slik at det passer sånn noenlunde inn med samfunnets etiske standarder. Dette i motsetning til fundamentalister, som oppfatter det slik at de må ta hele pakka inn over seg.

På den ene siden er dette vel og bra, i forhold til å leve i et samfunn sammen med andre, for vi kan jo være enige om at det er fundamentalistene som skaper situasjoner der religion faktisk blir en trussel. Men problemet med alle de "snille og fromme" religiøse rundt i verden er at det er nettopp disse som har gjort det til et tabu å kritisere religiøs tro. Nevner man jihad, korstog og heksebrenninger, så hevder de hardnakket at dette er noe de ikke har tatt del i, så det kan de heller ikke lastes for. De avviser gjerne denslags som misbruk av religionen, og hevder at slike handlinger er gjort av helt andre grunner enn religiøse overbevisninger.

På denne måten har moderate religiøse skapt dogmet om at tro er en ren privatsak som krever respekt. Dermed blir vi hindret i å ta et oppgjør med holdningene til de som virkelig praktiserer det de forkynner, nemlig de som er villig til å ta konsekvensene av det deres religiøse lære sier.

[Imsvale]

Sukk.. vitenskap vs. religion, den evige konflikten.

Det store problemet er at vi har to helt forskjellige utgangspunkt.

Vitenskapen baserer seg på fornuften, at alt skal kunne forklares ut i fra hva som er mulig sett fra mennskelige øyne, ut i fra hva vi kan observere, naturlover og.. ja, "sunt folkevett".

Religion baserer seg på at mennesket må snu ryggen til fornuten og godta at det finnes ting som er større enn oss selv, at det finnes noe der ute som vi ikke kan forklare med fornuften.

Og at vi bare skal ta religionen på ordet, sånn helt uten videre. Problemet er at det er umulig å skille fra svindelforsøk, og jeg liker ikke tanken på å bli svindlet. Jeg vet ikke hvordan det er med deg...?

 

Jeg for min del tror på Gud fordi jeg havner i den siste gruppen. Jeg tror ikke at mennesket og fornuften har svaret på alt. Jeg tror det finnes noe der ute vi ikke kan forklare.

Det er svært mye rart som kan falle i den kategorien. Hvis alternativet er å legge seg ned og gi opp fordi det er umulig for oss å finne ut av det, kan vi like gjerne prøve å få til det umulige, ellers har vi ikke noe å gjøre.

 

Jeg tror ikke at over 30% av verdens begolkning i dag ville være kristne, 2.1 milliarder, om det ikke fantes noe i det. (http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html).

Og 1,3 milliarder muslimer som tror på noe annet. Begge kan ikke har rett. Begge tror de har rett på prinsipielt samme grunnlag. Grunnlaget må derfor være feil i begge tilfeller.

 

Jeg tror ikke, at verden og mennesket slik den/det er i dag, så utrolig kompleks, er et resultat av tilfeldigheter.

Det er det ikke. Det er kjemi. Stråmann. Når de kjemiske og fysiske lovene først er formet, forteller det antropiske prinsipp oss at de må være «spot on» for at noen i det hele tatt skal kunne våkne opp i stille dette spørsmålet. Det krever dog noe for å gjøre opp for en eventuell lav sannsynlighet. Det spørsmålet forblir ubesvart, enn så lenge iallfall. En eller annen form for multivers er en mulighet. Det utelukker ikke, og det vil det aldri gjøre, at bakenfor, bakenfor, bakenfor, sitter en liten grønn gnom i topplue med dusk og trekker i trådene.

 

Vi er tilpasset universet fordi det er her vi er, ikke motsatt.

 

Jeg tror ikke at liv kan oppstå av ingenting.

Det gjorde det ikke. Molekylene var der. Enda en stråmann. Du studerer fysikk sa du? Skeptisk.

 

Da er det mye mer logisk å tro på at det finnes en Gud som er utenfor tid, som har skapt oss.

Du vil snakke logikk? Gud har skapt oss, men ingen har skapt Gud? Litt av en selektiv logikk der du. Før tid og utenfor rom er en selvmotsigelse. Selv der Gud befinner seg, vil det være en form for tid og rom, dersom du virkelig vil snakke seriøst om Gud. Og da kan vi like gjerne si at Gud må ha utviklet seg på mer eller mindre samme vis som vi har her i universet vårt. Og da oppstår nødvendigheten av en ny Gud. Og så videre, og så videre. Hvilken Gud skal vi så tilbe? Det blir det samme som å tilbe den siste desimalen i 0.(9) (uendelig antall desimaler).

 

Det er åpenbart at vi må stoppe et eller annet sted, med mindre vi liker uendelig regress. Såpass kan vi skjønne, selv om vi ikke nødvendigvis vet hvor. Da kan vi like gjerne stoppe med en gang, fremfor å finne opp overflødige steg.

 

At vi har en mening. Samme hvor "ufornuftig" det høres ut.

Mening er subjektivt per definisjon. Det du ønsker er at noen andre skal bestemme meningen for deg, så du slipper å gjøre det selv.

 

Selv studerer jeg fysikk og mener at Bibelen og fysikken er to sider av sammen sak.

Bibelen forteller hvem og hvorfor, men ikke hvordan (annet enn i lett forståelige bilder).

Som beviselig er feil, med mindre du tolker dem ihjel, og da kan du få det aller meste til å passe, når du allerede vet hva det skal passe med. Klarer du ikke å få det til å stemme uten å vite svaret på forhånd, har ikke en forenklet forklaring noen verdi.

 

Fysikken forklarer hvordan, men har ikke noe grunnlag til å kunne si hvorfor.

To sider av samme sak.

Jeg er enig i den grad at vitenskap aldri vil kunne svare på hvorfor. Det er et filosofisk spørsmål som fantasien alltid vil kunne spore til utenfor all vår kunnskap. Jeg er uenig i at Bibelen gir noe bedre svar. Den gir et lettvint svar som appellerer til følelsene, og da er det ikke så nøye med kvalitet eller sannhetsgehalt.

Endret 15. februar 2009 av TrondH86

[RWS]

Hvis vi noen gang finner spor/beviser etter en gud så gjenstår det jo å bevise HVEM gud dette dreier seg om, ikke sant? Så hvordan folk med hånden på hjertet kan få seg til å tro på "sin" gud mens de forkaster alle andre som det reneste sludderet er meg et mysterium, da den ene guden kan være like sannsynlig som den neste....

 

Må neste le når jeg ser "vitenskapen kan ta feil"... Det er jo akkurat det den streber etter! I motsettning til dogmatikken i religion, der alt er fast spikret og "sant" så strever jo vitenskapen etter å finne feil i sine hypoteser.... Dette er jo styrken til vitenskapen, at den ikke gjør som religion og spikrer ting fast til veggen som "sant" med det samme den finner noe.... Det er jo her religion går så fullstedig på tryne! For meg så er det akkurat omvendt, jeg setter PRIS på at ingen hevder å ha funnet den optimale og eneste sannhet i vitenskapelige tester og mijøer, for dette gir igjen grunnlag for forbedringer!!!! Hva kan forbedres i fx kristendom? Ikke en dritt, der alt allerede er hevdet som sannhet og derfor ikke kan røres. Så isteden for å forbedre dette som det ikke er hverken rom eller høyde til å forbedre begynner folk å plukke vekk... De plukker vekk det de rett og slett ikke KAN bruke i dagens samfunn og bruker det som fremdeles er gangbart, men hva da om tyve år, førti år, hundre år? Hvor mye er gangbart da tror du?

 

For meg så ble ateismen som å slippe ut av et tankefengsel. Jeg kunne reagere naturlig på ting og ikke følge fastsatte dogmer som for det meste er forvridde og høyst unaturlige og jeg kunne leve livet som det føltes naturlig for meg! Hva moralen i bibelen angår og at bibelen gjør deg til et bedre menneske er kun en unnskyldning de kristen gjemmer seg bak og som de tror er legitim, for sanheten er at til mer religiøst til mer umoral.... Dette ser en klart i USA fx, men de er vel ikke "ekte" kristne de?

 

Faktum er, har jeg flere ganger fått erfare, at kristne/religiøse tror meget godt om seg selv og sine fordi de er opplært til å tro de har noe som gjør de bedre enn andre. De ser ikke direkte ned på andre, men det er neimen ikke mye om å gjøre heller.... noe som kommer krystallklart frem i diskusjoner med en del av dem. De TROR de er bedre enn andre, har mer moral og bedre sannhets gehalt på det de tror på... og på det grunnlaget forkaster de andre religioners guder og kritiserer oss ateister fordi vi gjør det samme, bare at vi gjør det med alle guder? Go figure!

 

 

Endret 15. februar 2009 av RWS

[Imsvale]

Når noen konstaterer at «vitenskapen kan ta feil» synes jeg nesten jeg hører dem si «men religion gjør ikke!» i sitt stille sinn. Hva slags argument er det egentlig? Bare fjas. Jeg lengter etter noen som kan argumentere på ordentlig vis for Gud, hva de nå mener med Gud. Det hadde vært interessant det!