Ikke så greit med ord som ender på -skap

[Rocambole2]

Jeg kan ikke annet enn undres litt på hvorfor ord som ender på -skap, enten er hannkjønn, intetkjønn eller begge deler. Det hadde vært mye enklere om de alle hadde vært enten det ene eller det andre. Men nå heter det altså kunnskapen, landskapet, beredskapen eller beredskapet, toskeskapen, formynderskapet osv. Lurer på hvorfor det er slik og om det er en slags logikk bak som jeg ikke har oppdaget?

[frevild]

Jeg kan ikke annet enn undres litt på hvorfor ord som ender på -skap, enten er hannkjønn, intetkjønn eller begge deler. Det hadde vært mye enklere om de alle hadde vært enten det ene eller det andre. Men nå heter det altså kunnskapen, landskapet, beredskapen eller beredskapet, toskeskapen, formynderskapet osv. Lurer på hvorfor det er slik og om det er en slags logikk bak som jeg ikke har oppdaget?

 

Godt spørsmål. Jeg vet ikke. Jeg antar endelsen -skap kommer fra tysk -schaft. Og på tysk er slike ord alltid hunkjønn (om jeg husker rett). Men på norsk er de altså enten hankjønn eller intetkjønn. Merksnodig.

 

Jeg tror ikke "beredskapet" er gangbar norsk. Derimot kan en vel både si "redskapet" og "redskapen."

[Rocambole2]

Joda, "beredskapet" er i høyeste grad gangbart - iallfall står det i ordbøkene. Det var faktisk det ordet som inspirerte meg til å starte denne tråden. Jeg hadde lagt merke til at det er en offentlig institusjon som heter Direktoratet for sivilt beredskap og lurte på hvorfor det stod "sivilt" og ikke "sivil", siden jeg var overbevist om at beredskap var et hannkjønnsord- Men en titt i en ordbok avslørte at ordet kunne være både hann- og intetkjønn.