Irriterende bagateller som hoper seg sammen.

[Gjest Guest_ABC_*]

Som regel greier jeg å overse det, men til tider blir jeg bare så forbanna når jeg tenker på alt som har hopet seg opp.

 

Samboeren min en av den typen som ikke ser når noe bør gjøres i huset. Alt "ser" ham ikke. Det kan være på tide å vaske badeteppet, dusjgardinen, fikse boligalarm hvis den slår vrang, klesvask osv. Alle disse tingene er egentlig bagateller i seg selv, men når man føler at man er den eneste som bryr seg om å fikse de tingene hele tida så blir man bare irritert. For at han skal ta et tak må jeg si fra hver gang. Det føles ikke særlig velvillig ut fra hans side hvis jeg må si fra hver gang.

 

Jeg kjøpte meg vekk fra den største konflikten vi hadde; husvask. Før vi fikk vaskehjelp så var husvask enda et tema.

 

Siden han fortsatt er student, så er mye i huset betalt av meg. Og det hjelper ikke særlig mye at jeg i tillegg er den eneste som bryr seg om boligen.

 

De gangene jeg tar opp om han kan bry seg litt mer så sier han alltid at han er opptatt med skole, trening og sin lille nettbutikk. Selv er jeg også i jobb samt fulltidsstudent, men jeg har ikke tid til fritidshobbyer som trening. Så han har det litt bedre enn meg sånn sett. Men likevel fremstiller han seg mer opptatt enn meg.

 

Det ender opp med at jeg må ta meg av boligen i tillegg til alt det andre siden ingenting blir gjort hvis jeg ikke gjør det (andre praktiske gjøremål som vaskehjelpen ikke tar).

 

Fra mitt ståsted forblir trening en fritidshobby så lenge man ikke driver det profesjonelt. Og når han bare trener ikke for å leve av det så er det en hobby. Tilogmed handling er det jeg som gjør. Faktisk klager han over at det er ingenting i skapet når jeg er for sen ute med å handle. Han kan ikke gjøre noe for han er jo så "opptatt"....

 

Jeg skulle ønske jeg visste en måte å få ham til å våkne opp og skjønne at man må ta et tak når man er i fellesskap. Føler meg rett og slett tatt for gitt. Å ta ting opp har jeg gjort mange ganger. Og svaret hans har jeg pugget: "jammen jeg er så opptatt". Det gjelder uansett hvor bra jeg legger fram problemstillingene, så er det "jeg er så opptatt og kan ikke". Er han virkelig helt sveiseblind så jeg må dumpe ham? Jeg vil gjerne høre om det er noe annet jeg kan gjøre for å få ham til å våkne.

[Rayline TWB]

Typen din er en latsabb og en egoist.

Enten så må han kjeftes opp så øra henger, eller så kan du jo plutselig bare stoppe å gjøre de tingene du vanligvis gjør. Til slutt vil jo huset bli seende for jævlig ut, og det blir tomt for mat i skapene osv. Kanskje han da gidder/skjønner at skal han ha noe i skapet, så får han gå å handle - men det krever at du ikke gir etter.

Og hvis det er du som vanligvis vasker tøy - slutt å vaske hans tøy. Vask kun ditt eget. Tenker han begynner å vaske tøyet sitt selv jeg etter fjerde uka med samme trusa.

Endret 16. januar 2009 av Rayline TWB

[brutal_mann]

Hva med å finne en anen mann? Bare husk å være ærlig med din kommende eks om hva som skjedde og for guds skyld ikke si "Vi kan være venner"!

[zotbar1234]

De gangene jeg tar opp om han kan bry seg litt mer så sier han alltid at han er opptatt med skole, trening og sin lille nettbutikk. Selv er jeg også i jobb samt fulltidsstudent, men jeg har ikke tid til fritidshobbyer som trening

 

Trening er ikke en fritidshobby. Det er en måte å sørge for å ikke ha 20 i fettprosent i kroppen når man blir 30. Samt kunne gå opp en trapp, eller løpe en kilometer uten å dø. Samt ha en kropp som er pen å se på også etter at man blir 30.

 

Det ender opp med at jeg må ta meg av boligen i tillegg til alt det andre siden ingenting blir gjort hvis jeg ikke gjør det (andre praktiske gjøremål som vaskehjelpen ikke tar).

 

Bare en tanke -- har dere prøvd å avtale en fordeling av "husoppgavene"? Altså, du tar deg av oppvask, han -- klesvask, du av matkjøp, han av husvask. Vasker han ikke klærne, blir det slutt på dem en eller annen gang.

 

Fra mitt ståsted forblir trening en fritidshobby så lenge man ikke driver det profesjonelt.

 

Eller forebygging av hjerte- og karsykdommer, sykdommer relatert til fedme (herunder diabetes) og styrking av immunforsvaret.

 

Jeg skulle ønske jeg visste en måte å få ham til å våkne opp og skjønne at man må ta et tak når man er i fellesskap. Føler meg rett og slett tatt for gitt. Å ta ting opp har jeg gjort mange ganger. Og svaret hans har jeg pugget: "jammen jeg er så opptatt". Det gjelder uansett hvor bra jeg legger fram problemstillingene, så er det "jeg er så opptatt og kan ikke". Er han virkelig helt sveiseblind så jeg må dumpe ham? Jeg vil gjerne høre om det er noe annet jeg kan gjøre for å få ham til å våkne.

 

<Dr Phil-hatt>I'm gonna tell it like it is</Dr Phil-hatt>. Nei, spøk til side. Forklar til ham at heller ikke du har tid til å utføre *alle* husoppgavene alene. Og at enten kan han bli enig i å ta på seg noe av ansvaret som dere bestemmer i fellesskap, eller velger du en rekke oppgaver og ganske enkelt ikke gjør dem mer. Det er vanskelig å greie seg lenge uten mat og rene klær, bare for å ta et eksempel (du vil riktignok måtte f.eks. vaske dine egne klær selv dersom han ikke vil bidra der, men det er vel sjelden mer enn et par uker før klærne tar slutt).

Endret 17. januar 2009 av zotbar1234

[Gjest Guest_ABC_*]

De gangene jeg tar opp om han kan bry seg litt mer så sier han alltid at han er opptatt med skole, trening og sin lille nettbutikk. Selv er jeg også i jobb samt fulltidsstudent, men jeg har ikke tid til fritidshobbyer som trening

 

Trening er ikke en fritidshobby. Det er en måte å sørge for å ikke ha 20 i fettprosent i kroppen når man blir 30. Samt kunne gå opp en trapp, eller løpe en kilometer uten å dø. Samt ha en kropp som er pen å se på også etter at man blir 30.

 

Det ender opp med at jeg må ta meg av boligen i tillegg til alt det andre siden ingenting blir gjort hvis jeg ikke gjør det (andre praktiske gjøremål som vaskehjelpen ikke tar).

 

Bare en tanke -- har dere prøvd å avtale en fordeling av "husoppgavene"? Altså, du tar deg av oppvask, han -- klesvask, du av matkjøp, han av husvask. Vasker han ikke klærne, blir det slutt på dem en eller annen gang.

 

Fra mitt ståsted forblir trening en fritidshobby så lenge man ikke driver det profesjonelt.

 

Eller forebygging av hjerte- og karsykdommer, sykdommer relatert til fedme (herunder diabetes) og styrking av immunforsvaret.

 

Jeg skulle ønske jeg visste en måte å få ham til å våkne opp og skjønne at man må ta et tak når man er i fellesskap. Føler meg rett og slett tatt for gitt. Å ta ting opp har jeg gjort mange ganger. Og svaret hans har jeg pugget: "jammen jeg er så opptatt". Det gjelder uansett hvor bra jeg legger fram problemstillingene, så er det "jeg er så opptatt og kan ikke". Er han virkelig helt sveiseblind så jeg må dumpe ham? Jeg vil gjerne høre om det er noe annet jeg kan gjøre for å få ham til å våkne.

 

<Dr Phil-hatt>I'm gonna tell it like it is</Dr Phil-hatt>. Nei, spøk til side. Forklar til ham at heller ikke du har tid til å utføre *alle* husoppgavene alene. Og at enten kan han bli enig i å ta på seg noe av ansvaret som dere bestemmer i fellesskap, eller velger du en rekke oppgaver og ganske enkelt ikke gjør dem mer. Det er vanskelig å greie seg lenge uten mat og rene klær, bare for å ta et eksempel (du vil riktignok måtte f.eks. vaske dine egne klær selv dersom han ikke vil bidra der, men det er vel sjelden mer enn et par uker før klærne tar slutt).

 

Tror du ikke jeg har prøvd å snakke med ham mange ganger? Jeg har prøvd å legge ting fram så godt jeg kunne, men svaret er "jeg er veldig opptatt".

 

Jeg tror han trener mer enn de fleste mennesker. Han trener 3 timer hver dag, og det er fordi han er så glad i å trene at alt annet prioriteres ned. Eller mener du at man må trene like mye som ham for å forebygge sykdommer? Alt mindre blir ikke nok?

 

Men det ordnet seg. Noen mennesker skjønner ikke alvor før de får en solid kvakksalve. Men får se hvor lenge det går til neste gang.

[zotbar1234]

Jeg tror han trener mer enn de fleste mennesker. Han trener 3 timer hver dag, og det er fordi han er så glad i å trene at alt annet prioriteres ned. Eller mener du at man må trene like mye som ham for å forebygge sykdommer? Alt mindre blir ikke nok?

 

21 timer i uken er oppskriften til profesjonelle idrettsutøvere. Jøsses, jeg trodde det var litt mer behagelige amatørmessige 5x2timer per uke det var snakk om.

 

Men det ordnet seg. Noen mennesker skjønner ikke alvor før de får en solid kvakksalve. Men får se hvor lenge det går til neste gang.

 

Lykke til.

[blackbrrd]

Kjøp kun inn mat til deg selv.

Ikke vask hans klær.

Krev husleie.

 

Du er ikke moren hans.