Ateisme, et livssyn?

[Pricks]

Mange ateister finner ateisme så tilfredsstillende i forhold til livssyn, at alternativ filosofi er ute av spørsmålet.

Jeg har allerede forklart deg at dette ikke har noe med ateisme å gjøre, så å rette kritikk mot ATEISTER for dette blir helt håpløst. Eller er det bare ateister som ikke filosoferer som er galt, men kristne som ikke filosoferer er helt greit?

 

Dette har noe med ateisme å gjøre, fordi det er hvordan ateisme blir oppfattet av noen, uavhengig av definisjonen.

At noen oppfatter ateisme feil betyr bare at man må rette på dem.

[Harald Husum]

Mange ateister finner ateisme så tilfredsstillende i forhold til livssyn, at alternativ filosofi er ute av spørsmålet.

Jeg har allerede forklart deg at dette ikke har noe med ateisme å gjøre, så å rette kritikk mot ATEISTER for dette blir helt håpløst. Eller er det bare ateister som ikke filosoferer som er galt, men kristne som ikke filosoferer er helt greit?

 

Det har veldig mye med ateisme å gjøre. Dette fordi ateisme ikke er et livssyn i seg selv. Er man kristen han man per definisjon et livssyn. Er man ateist må man finne seg noe i tillegg. Kristne ser jo på livet som guds skapelse og har på denne måten et syn på livet. Hva sier ateismen i seg selv? Livet kan være hva som helst, bare ikke guds skapelse. Ateismen sier ikke hva livet er, slik kristendommen gjør, ateismen sier bare hva det ikke er. Derfor er dette et særtema for ateister og agnostikere.

[Pricks]

Det har veldig mye med ateisme å gjøre. Dette fordi ateisme ikke er et livssyn i seg selv.

Det har ingenting med ateisme å gjøre. Ateisme sier ikke noe om man har et livssyn eller ikke.

 

Er man kristen han man per definisjon et livssyn. Er man ateist må man finne seg noe i tillegg.

"Ateist" er ikke noe å finne seg i tillegg til, da "ateist" bare beskriver om man tror på Gud eller ikke.

[Harald Husum]

Det har veldig mye med ateisme å gjøre. Dette fordi ateisme ikke er et livssyn i seg selv.

Det har ingenting med ateisme å gjøre. Ateisme sier ikke noe om man har et livssyn eller ikke.

 

Jeg begynner å bli oppgitt. Hvorfor går det ikke ann å forklare dette til deg? Ateisme sier ikke hvorvidt du har et livssyn eller ikke, nei, og det er heller ikke det jeg sier. Likevel har dette noe med Ateisme å gjøre nettopp av den grunn. Det virker som om du tror at vi legger skylden på ateismen i seg selv for at noen av dens tilhengere ikke tenker videre enn denne tanken om at guder ikke finnes. Om det er faktum, da har du missforstått oss. Dette er en kritikk mot enkelte ateister, ikke tankesystemet i seg selv. Men å hevde at det ikke har noe med ateismen å gjøre er noe helt annet, og helt legitimt. Særlig da det nærmest ligger i ateismens natur å ha denne effekten på sine sløvere tilhengere.

 

Er man kristen han man per definisjon et livssyn. Er man ateist må man finne seg noe i tillegg.

"Ateist" er ikke noe å finne seg i tillegg til, da "ateist" bare beskriver om man tror på Gud eller ikke.

 

Nettopp, jeg sier da heller ikke noe annet.

[Red Frostraven]

Nå skal det sies at jeg som ateist ikke har NOE som erstatter Jesus, ingenting som erstatter gud, og ingen substitutt for himmelen.

 

Sånn sett har jeg samme livssyn som de fleste andre kristne -- bortsett fra at jeg ikke tror på Jesus, noen gud eller noen himmel eller helvete.

 

Noen må definere livssyn...

For det ser ikke ut til at jeg egentlig har noe, dersom kristendom er et livssyn.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[thomassit0]

Er man kristen han man per definisjon et livssyn. Er man ateist må man finne seg noe i tillegg.

"Ateist" er ikke noe å finne seg i tillegg til, da "ateist" bare beskriver om man tror på Gud eller ikke.

 

Nettopp, jeg sier da heller ikke noe annet.

 

 

[Harald Husum]

 

Han mener jeg sier at Ateisme er noe man finner seg i tillegg til noe annet, jeg sier at man må finne seg noe annet i tillegg til ateisme, to vidt forskjellige ting.

[NikkaYoichi]

Det er ikke det jeg mener med diffuse skiller, ateisme og teisme har klare skiller, agnostisisme og ateisme, om ateisme eller agnostisisme er livssyn osv. det er mer diffust.

Agnostikere er per definisjon ateister, så vet du det. Agnostikere tror ikke på guder, ergo de er ateister. Agnostisisme er heller ikke et livssyn, ganske enkelt fordi agnostisisme ikke gir noen pekepinn, direksjoner om hvordan en agnostiker skal leve livet sitt.

 

Man må selvsagt ikke svare nei på spørsmålet om det finnes guder dersom man er ateist, men man kan ikke si ja heller.

Både ja og nei. Hvis man forenkler problemstillingen så vil det være enklere å svare på. Jeg føler jeg gjentar meg selv i det uendelige, men det er tydligvis nødvendig, dette er veldig enkelt.

Tror du på gud(er) så er du teist.

Tror du ikke på gud(er) er du ateist.

Alle undergrupper av disse er egentlig bare tull, det er disse som skaper all forvirringen.

 

Forskjellen på agnostisisme og ateisme må vel kanskje være at en agnostiker faktisk må ta stilling til spørsmålet.

De fleste ateister tar stilling til spørsmålet.

 

Derfor sier jeg at det kanskje kan defineres som et livssyn. Men livssyn er som nevnt over, så mangt. Om en agnostiker konkluderer med at livet er meningsløst eller ikke, da begynner man å snakke mer livssyn a la religiøs type. (Ikke misforstå denne, jeg kaller ikke folk som mener livet er meningsløst for religiøse) Men det har lite med agnostisismen å gjøre. Ellers ser jeg meg ganske enig med deg, og tror du kan akseptere den lille oppsummeringen av begrepene under her:

Livet i seg selv er meningsløst for deg som person hvis du velger å se det slik. For meg er livet verdifullt, jeg har venner, jeg spiser god mat, jeg drikker god drikke, jeg har hobbier som gir livet mitt mening, jeg reiser til fremmede land og opplever fremmede kulturer. Det er slike ting som gir livet mitt verdi, men det har ikke noe med at jeg er ateist å gjøre. Jeg trenger altså ikke troen på et evig liv i paradis for at livet mitt skal ha mening, jeg synes forøvrig at det må være veldig trist å ha et slikt syn på livet, altså at det er verdiløst frem til du er død.

 

Hvis man leter etter en overordnet mening med livet så tror jeg faktisk ikke at den finnes, ganske enkelt fordi jeg ikke har sett noe som tyder på at en slik overordnet mening eksisterer.

 

Så rent begrepsmessig skal det vel være slik

Teist: Tror på en gud.

Ateist: Tar ikke stilling til spørsmålet. (Ser kanskje på spørsmålet som unaturlig å stille i det hele tatt)

Agnostiker: Konkluderer med at det er et umulig spørsmål.

Jeg gjentar igjen, de fleste ateister tar stilling til spørsmålet, men har konkludert med at det ikke er noen grunn til å tro på gud(er). Hvis man ser på en "sterk ateist" (strong atheism), så vil det bety at man benekter guders eksistens - svake ateister("weak atheism") sier at de ikke tror på gud(er), men benekter ikke muligheten for at de kan eksistere. Selv så er jeg vel agnostisk ateist, ganske enkelt fordi at jeg ikke benekter at gud(er) kan eksistere, i ordets rette forstand, det er en viss mulighet - selv om jeg anser den for forsvinnende liten. Det jeg kan si sikkert er at alle de gud(er) som er presentert for meg til dags dato, er å anse som ikke eksisterende, da det ikke finnes noen som helst rasjonell grunn til å tro på disse. Ikke besvarer gud(ene) noen spørsmål, de fører til flere spørsmål og så lenge det ikke er noen grunn til å tro på gud(ene) så er det heller ikke noen grunn til å leve livet sitt etter deres regler, da det kun fører til flere spørsmål og problemer enn de man i utgangspunktet har.

 

Jeg mener det er Dawkins som har sagt omtrent følgende(dette er ikke direkte sitater, men omtrentlig gjengivelse slik jeg husker dem): "You are all religious, I just take it one god further.", "When you realize why you don't belive in other gods than your own, you will realize why I don't belive in any gods."

 

Når det gjelder ateisme så vil en person uten egen bevissthet eller noe slikt være et perfekt eksempel på en ateist.

Personen vil per definisjon være ateist ja, det er helt riktig. Ett nyfødt barn er også ateist i ordets rette forstand, selv om barnet enda ikke har tatt stilling til spørsmålet, ganske enkelt fordi ateisme ikke krevere at man har tatt stilling til spørsmålet. Her kan man selvsagt være uenig, og det aksepterer jeg, men jeg mener altså at man ikke trenger å ha hørt om guder for å være ateist, ganske enkelt for at man ikke trenger å ha hørt om guder for å ikke tro på dem. Hvis du ikke har hørt om dem, så kan du heller ikke tro på dem, ikke sant? En ateist er en ateist, uavhengig av årsaken til at vedkommende ikke tror på guder. Det er på dette punktet mange misforstår.

 

For å konkludere det jeg har skrevet som et svar til topic title: Ateisme er ikke et livssyn, hver enkelt ateist har sine egne livssyn osv.

Konklusjonen din er korrekt, ateisme er ikke et livssyn. Buddisme er en ateistisk religion/filosofi, humanisme er et annet eksempel på livssyn man kan ha, selv om man er ateist.

 

//

 

For å si litt mer om min egen tro eller mangel på tro, så er det slik at jeg ikke tror på guder. Jeg tror på det jeg ser en rasjonell, logisk, bevist grunn til å tro på. Ateisme betyr ikke fravær av tro. Selv om man er ateist så kan man godt tro på Julenissen, tusser, troll, enhjørninger, liv på andre planer eller alver. Ateismen sier kun om jeg tror på guder eller ikke, den sier heller ikke noe om hvorfor jeg ikke tror på guder. Det jeg egentlig vil frem til med dette er å nyansere bildet litt. Jeg tror på mye rart, jeg tror ikke på alver, Julenissen, tusser og troll eller enhjørninger, men(!) jeg tror på liv på andre planeter. "Hvordan i alle dager kan du tro på det?" - vil mange spørre meg. Vel, det er enkelt å forklare. I første omgang så tror jeg på det som er bevist, altså det som er påvist og kan etterprøves. Hvis noen fremsetter en påstand så krever jeg en eller flere av følgende faktorer oppfylt:

a) At påstanden er bevist.

b) At påstanden er etterprøvbar.

c) At påstanden er falsifiserbar.(En overnaturlig gud som snur kappen etter vinden oppfyller ikke dette kravet.)

d) At påstanden kan observeres.

e) At påstanden er sannsynliggjort.

 

Jeg har ikke sett bevis for hva, det vi kaller, gravitasjon kommer fra, men jeg aksepterer at gravitasjon eksisterer nettopp fordi jeg kan se effektene av denne kraften. Jeg kan slippe en penn å se at den faller mot bakken. Jeg har ingen garanti for at det skjer neste gang jeg slipper en penn, men all min erfaring tilsier at det er tilfelle, da alle ganger jeg har sluppet en penn, så har den falt i bakken. Jeg har selv, ikke veid verken luft eller andre gasser, men jeg kan observere at en heliumballong ikke faller mot bakken når jeg slipper den, tvert om - den stiger til værs. Jeg godtar derfor at helium må være lettere enn luft, fordi jeg kan se at den flyver og ikke faller mot bakken. Jeg har ingen garanti for at det vil skje hver gang, men alle ganger jeg har prøvd så har det skjedd. Jeg kan også, hvis jeg vil, veie gassene og se at de veier forskjellig, jeg kan observere fenomenet, det er etterprøvbart og falsifisierbart, det er også i aller høyeste grad sannsynliggjort - det ligger så mye data til grunn for dette at jeg regner det som bevist. Det at noe er bevist betyr for meg at det ikke finnes noen grunn til å tro at den gjeldende påstanden er usann. (Må ikke forveksles med at en uverifisert påstand ikke er motbevist.)

 

Jeg nevnte kort at jeg tror på liv på andre planeter, dette har selvsagt ikke noe med min ateisme å gjøre, men følgende tankerekke gjør at jeg tror på dette, jeg kan ikke si at jeg vet at det finnes liv på andre planeter, men jeg anser det som svært sannsynlig.

 

Det finnes, for enkelhetsskyld, ~uendelig antall planeter i verdensrommet(det er ikke noe mattematisk begrep som heter tilnærmet uendelig, men for enkelhetsskyld så bruker jeg den definisjonen, siden vi ikke har tall på hvor mange det er). Vi vet at liv har oppstått på minst én av disse planetene, du bor selv på den, vi liker å kalle denne planeten Tellus. Siden vi vet at det finnes liv på en av disse planetene, så vet vi at det er muligheter for liv på andre planeter også. Vi vet selvsagt ikke at liv kan tilpasse seg andre forhold og klima, men liv som vi kjenner det(karbonbasert liv, er det ikke det, det kalles(?)) har visse "krav" til forholdene. Vi trenger f.eks vann, luft, atmosfære, levelig temperaturer osv. Vi vet ikke sikkert om det kan finnes andre former for liv, men hvis vi antar at livet som finnes på vår egen planet er den eneste formen, så gjør det at vi har færre planeter å velge i, som kan ha liv på seg, men det er fortsatt så mange planeter å velge i at jeg ikke anser det som usannsynlig at det ikke har oppstått liv på flere enn den ene, altså Tellus. Det betyr på den annen side ikke at jeg tror at vi har hatt besøk av dem. Jeg tror bare at det er svært sannsynlig at det kan være/kan ha vært, liv på andre planeter. Det er altså ren mattematikk, med så mange planeter å velge i, så er det for meg, usannsynlig at det ikke kan ha oppstått liv på andre planeter, og ikke minst at andre former for liv kan ha oppstått. Livet trenger ikke engang å være intelligent i nået, men kan bli det senere, det kan ha vært intelligent liv på planeter, men livet har utryddet seg selv, blitt utryddet av meteorer osv. Mulighetene er så mange at, ja - jeg tror det eksisterer/har eksistert/kommer til å eksistere liv på andre planeter enn vår. Dette er ikke relatert til min ateisme direkte, men indirekte.

Sagen forklarte dette på en fin måte.

Se filmen hos Youtube

 

 

Jeg har ikke sett bevis for gud(er), jeg har ikke observert dem, de kan ikke falsifiseres eller etterprøves, de kan ikke sannsynliggjøres heller. De feiler altså på alle punktene jeg satte opp over, som er en grov oversikt over det som ligger til grunn for hva jeg tror eller ikke tror på. Andre ateister har sine egne måter å avgjøre hva de tror eller ikke tror på, men veldig ofte vil du finne at de ikke har så ulike begrunnelser fra de jeg bruker. (Det er i alle fall min erfaring.)

 

Dette ble litt på kanten til OT gitt.

[The Grand Vizier]

Flott vi ser ut til å være ganske enige, NikkaYoichi.

De fleste ateister tar stilling til spørsmålet.

Bare en kommentar til dette. "Forskjellen på agnostisisme og ateisme må vel kanskje være at en agnostiker faktisk må ta stilling til spørsmålet." Altså, jeg sier ikke at en ateist ikke kan ta stilling til spørsmålet, og ja, jeg vet at agnostisisme er en form for ateisme hvis du lurte på det.

[SirEmanon]

 

Hei, jeg er Fuzzyboots, en 16 år gammel dude fra Telemark. Dette blir faktisk en av mine første poster, så vet ikke helt hva jeg skal forvente. Har kikket litt rundt og det virker som om det er et godt flertall pro-ateisme poster her, noe som er veldig interessant. Med dette innlegget vil jeg prøve å gjøre så mange som mulig oppmerksom på hva ateisme egentlig er. Jeg vil også prøve å vende av, dere som presenterer dere selv som ateister, tittelen "ateist" når temaet er livssyn generelt. Det kommer til å gå fra religion til filosofi.

 

A-teisme

Som et grunnlag her vil jeg gjøre alle oppmerksom på hva ateister står for, så skal jeg etterhvert prøve å gå litt mer i dybden. Ateisme er betegnelse på noe som tar stilling til omnipotente guder, i både monoteiske og polyteiske religioner. Det finnes hovedsakelig 2 versjoner av ateisme, men vil nevne 3.

• Svak ateisme
  
• De facto ateisme
  
• Sterk ateisme
  

Svake ateister er teknisk sett agnostikere, men lar skeptisismen komme ateismen til gode. Jeg liker ikke å kalle det "svak ateisme" fordi "svak" er noe som lett blir relatert til kvaliteten, men det får bare briste. En svak ateist vil si "jeg vet ikke om gud eksisterer eller ikke, men jeg heller mot skeptisisme".

 

De facto ateister er vel i bunn og grunn agnostiske de óg, men istede for å ta stilling til tvilen, lever de facto ateister som om gud ikke eksisterer. En de facto ateist vil si "Jeg vet ikke sikkert om det finnes en gud, men det er veldig usannsynlig, og jeg velger å leve mitt liv som om det ikke fantes en"

 

Sterke ateister er ateister som vet at det ikke finnes en gud. Det er det motsatte av sterk teisme, og er den samme dogmatiske tankegangen. En "sterk" ateist vil si: Jeg vet det ikke finnes en gud", og du får aldri omvendt en slikt en.

 

De fleste finner seg i "de facto ateisme", fordi som rasjonalitet og logikk utvikler seg, blir latterliggjøringen av fundamentalistiske forhold til gud, større og større. Men det tar deg bare så langt, fordi det er ikke mulig å motbevise guder. Religiøse vil si at siden gud ikke er logisk, vil utviklingen av en slik egenskap drive deg lenger og lenger vekk fra ham. Det er nettopp derfor "misjonering" i oppveksten er så utroligt viktig for å "verve" medlemmer. For i denne perioden er rasjonalitet og logikk ukjente ord, og vi klarer ikke skille fiksjon fra virkelighet. Liker å kalle gud i den sammenhengen "julenissene man aldri grodde fra".

 

Kritisk syn på ateisme

Dette er ikke om hvor blasfemisk ateisme er, eller slik konservativt tull. Nei, det jeg syntes er negativt med ateisme, er hvordan det er blitt en merkelapp for folk flest, og hvordan det stopper folk i å tenke videre. La meg elaborere. Spør du en moderne ateist hvilke livssyn han har, svarer han med nesten sikkerhet ateisme. Men la oss ikke glemme at ateisme bare er et syn på teismens "deity", og ikke på noen måte en egen utarbeidelse om hvordan vi kom til å bli. Det er rett og slett bare en tankegang, som med utgangspunkt i religion, går bort fra de religiøse teoriene om oppstandelsen osv. I norsk praksis sier ateisme deg utroligt lite -- hverken hvordan du tror vi kom til å bli eller hvorfor gode ting skjer med noen, og ikke andre.

 

Dette kan virke utrolig teit, siden dette hovedsakelig angår den uvitende delen av ateister. Men jeg har opplevd at denne delen desverre er majoriteten, og jeg syntes det er viktig at man, istede for å være "fornøyd" med ateisme, skildrer og stiller filosofiske spørsmål. Jeg sier ikke at alle som svarer "ateist" på et kontroversielt spørsmål som "hvilke livssyn har du?" er dogmatiske. Men jeg tror den delen angår folk i veldig konservativt og fordoms pregede land, som USA. Hvor et svar som "ateist" sier mer om deg enn noe alternativt livssyn vil gjøre. Ikke fordi ateisme er en bra forklaring på hvordan du ser på verden, men fordi da er det samme hva du tror, dette er veldig typisk fundamentalistiske holdninger. Mener ikke at dette skal unnskylde noe som helst, men det gir meg litt mere innsikt og forståelse for et slikt svar.

 

Alternativ filosofi

Vil helt til slutt prøve å introdusere dere som ikke er helt sikker på hva dere mener, til noen ganske dekkende filosofier. Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på filosofien din, noen ganger kan det være frustrerende at ikke alt passer innenfor de filosofiske retningene du har mest til felles med. Men hva som ligger i en slik tankegang er utroligt relativt, og ingen kommer til å anta noe som helst om din "tro". Dette er de vanligste teoriene:

• Realisme
  
• Pragmatisme
  
• Rasjonalisme
  
• Eksistensialisme
  
• Empirisme
  
• Nominalisme
  
• Skeptisisme
  
• Idealisme
  
• Fritenker
  

Det er en million andre filosofiske strømninger, men det var de mest dekkende. Håper dette var hjelpende for noen, og kritikkverdig for andre. Som sagt, dette gjelder ikke alle ateister, det er heller ikke hva ateisme innebærer i utgangspunktet, men jeg vil bare gjøre dere det gjelder oppmerksom.

 

"The recipe for perpetual ignorance is: Be satisfied with your opinions and content with your knowledge."

 

Noen tanker?

 

 

Ja, her var det mange tanker og definisjoner, men ingen ukjente sådan. Lurer likevel litt over hva du egentlig vil frem til med dette innlegget. Jeg trekker min egen konklusjon, og det er;

1. Du mener at det ikke finnes så mange ateister som vi tror (de fleste er agnostikere)

2. Du mener det er dumt at ateisme ikke fremmer noe livssyn, samt at ateisme blir sammenlignet med livssyn. (?)

 

Kjenner godt til definisjonene av de forskjellige typer ateisme. Likevel vil jeg komme med følgende påstander når ateisme vurderes opp mot monoteisme- og polyteisme:

 

· Svak ateisme finnes ikke.

· Den faktiske ateisme finnes ikke.

· Sterk ateisme finnes ikke.

 

Så lenge man avviser at en gud eller guddommer finnes, så er man ateist. Hvis det finnes en liten tvil (som i svak og de facto) innebærer dette at man holder en åpning for at gud(er) eksisterer, og da er man agnostiker.

Hvis man så trekker inn andre trosretninger og filosofier som f.eks. metafysikk m.m. Ja da stiller det seg noe annerledes. Da må man først definere hva en Gud er.

[Svankmajer]

Så lenge man avviser at en gud eller guddommer finnes, så er man ateist. Hvis det finnes en liten tvil (som i svak og de facto) innebærer dette at man holder en åpning for at gud(er) eksisterer, og da er man agnostiker.

Hvis man så trekker inn andre trosretninger og filosofier som f.eks. metafysikk m.m. Ja da stiller det seg noe annerledes. Da må man først definere hva en Gud er.

 

Er jo også en akseptabel måte å se det på. Egentlig litt enig.

 

Men jeg vet ikke. Svake ateister er kanskje mer de som mener det er veldig usannsynlig at det er en Gud, men de lar en liten luke stå åpen, fordi man ikke kan vite 100% sikkert om noenting. For ikke å virke trangsynt. Selv om sjansene var 99,99999000% at Gud ikke eksisterer så er de pr. definisjon ikke interessert i å avrunde.

 

Sterke ateister er de som beint ut sier at den type dilling er pedantisk, og at vi har mer enn nok beviser for å avkrefte Gud fullstendig.

 

S,

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[cuadro]

Så lenge man avviser at en gud eller guddommer finnes, så er man ateist. Hvis det finnes en liten tvil (som i svak og de facto) innebærer dette at man holder en åpning for at gud(er) eksisterer, og da er man agnostiker.

 

Å være en agnostiker sier veldig lite. Det sier ikke mer enn at man ikke er sikker. Man kan være agnostisk teist, vel så agnostisk ateist. Agnostiker bør ikke brukes på andre måter enn den mer rasjonale holdningen utarbeidet fra 'gnostisisme' - som er å være helt sikker på noe.

 

Er man åpen for at Gud, eller andre guder, kan eksistere, men ikke tror de gjør det - så er man ateist, agnostisk ateist vel å merke. Det er ordet ateist og teist(eventuelt deist) som forteller noe om hvilken stilling man tar til enhver gudshypotese. Ordene agnostiker og gnostiker forteller bare noe om hvor sikker man er i sin antagelse.

[Astralnoise]

Svake ateister er kanskje mer de som mener det er veldig usannsynlig at det er en Gud, men de lar en liten luke stå åpen, fordi man ikke kan vite 100% sikkert om noenting. […] Selv om sjansene var 99,99999000% at Gud ikke eksisterer så er de pr. definisjon ikke interessert i å avrunde.

 

Sterke ateister er de som beint ut sier at den type dilling er pedantisk, og at vi har mer enn nok beviser for å avkrefte Gud fullstendig.

God definisjon.

 

Da er jeg stolt av å være "svak" ateist i alle fall.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Da er man vel en "agnostiker" ?

[cuadro]

Det går ikke ann å bare være 'agnostiker'. Man er agnostisk i forhold til en tro, og man er ateistisk/teistisk i forhold til gudstro. Man er altså agnostisk ateist.

[SirEmanon]

Er man åpen for at Gud, eller andre guder, kan eksistere, men ikke tror de gjør det - så er man ateist, agnostisk ateist vel å merke.

Dette blir vel en selvmotsigelse. Hvis man er åpen for noe, så har man en liten spire av tro og man kan ikke samtidig ha en tro at det ikke eksisterer.

 

Det går ikke ann å bare være 'agnostiker'. Man er agnostisk i forhold til en tro, og man er ateistisk/teistisk i forhold til gudstro. Man er altså agnostisk ateist.

Agnostisk ateist ????

Endret 26. januar 2009 av SirEmanon

[fuzzyboots]

Agnostisk ateist ????

http://en.wikipedia.org/wiki/Agnostic_atheism

[cuadro]

Er man åpen for at Gud, eller andre guder, kan eksistere, men ikke tror de gjør det - så er man ateist, agnostisk ateist vel å merke.

Dette blir vel en selvmotsigelse. Hvis man er åpen for noe, så har man en liten spire av tro og man kan ikke samtidig ha en tro at det ikke eksisterer.

 

Det går ikke ann å bare være 'agnostiker'. Man er agnostisk i forhold til en tro, og man er ateistisk/teistisk i forhold til gudstro. Man er altså agnostisk ateist.

Agnostisk ateist ????

 

Nei, dette er ikke en selvmotsigelse. Å være åpen for noe vil si å forholde seg agnostisk til det. Man trenger ikke å tro av den grunn. Jeg er fullt klar over at det eksisterer en eller annen mulighet for en eller annen skaper - jeg tror likevel ikke at det gjør det. Agnostisk ateisme. Ateisme forteller ingenting om hva en tror, ateisme forteller kun om hva man ikke tror. At man ikke tror på Gud, betyr ikke at man tror Gud ikke eksisterer. Dette er en feiltrukket parallell fra din side.

 

Edit: Agnostiker er noe vi aller fleste er - fåtallet, som også representerer motsetningen 'gnostisisme', er utelukkende naive. Det er dog veldig ofte liten grunn til å nevne om sin agnostiske tilbøyelighet, da det ikke uten videre sier noe som helst om hva en tror. Jeg tror ikke på en allmektighet, uten unntak, men jeg vet at jeg ikke absolutt kan vite noe annet. Praktiske betydningen er altså til tider helt ubrukelig.

Endret 26. januar 2009 av cuadRo