Pappa skal gifte seg, forhastet besluttning?

[ukjentbrukergitt]

ikke tro at det ikke er noe du kan gjøre, føler du det sånn forteller du det oppriktig til begge to, er det kjærlighet kan de vente enda litt lenger. hører de ikke på deg, kan du si at de er som døde for deg.

[Cazzo Grande]

Jeg tror ikke jeg kommer til å prøve å hindre et bryllup, jeg syns bare det var en litt merkelig avgjørelse og ville bekrefte om jeg var rett eller om jeg bare er dum. De skal sansynligvis ikke gifte seg på en stund, men vi får se. Takker igjen for gode svar =)

[Bonna86]

Tja, folk må jo få lov til å gjøre som dem vil, noen ganger vet man bare at det er riktig. Om man fungerer bra på alle plan, så skjønner jeg ikke helt hva som er problemet.

 

Jeg ble forlovet etter to mnd, vi har nå snart vært sammen et halvt år, og folk har hatt sterke meninger om det. Greit nok det, men de vet tross alt ingenting om oss to, og sånn er det med faren din og hans nye kjæreste. Noen ganger vet man bare at man har funnet den rette, uten at det det nødvendigvis virker så rasjonelt på alle andre. I min egen livssituasjon så har det vært et riktig valg for meg, og nei, det var ikke forhastet for oss. Bryllupet står om to år for vår del, og vel, vi har ihvertfall mye tid på å finne ut av ting innen den tid.

 

Jeg mener verken du er dum eller har rett, hva som er riktig for hvert par, og hver enkelt person, er nettopp opp til dem. Hva som er riktig for deg, er ikke nødvendigvis riktig for meg osv. Jeg kan forstå at du reagerer, jeg gjorde det i min tid jeg også da en venninne av meg forlovet seg etter to mnd, og her står jeg nå, og er det selv. Man er kanskje nødt til å se ting i sammenheng, hvor man står i livet, visjoner/tanker/drømmer som man deler, modenhet osv. Jeg er jo snart ferdigutdannet om et halvt år, jeg er klar for å etablere meg, jeg ser for meg livet med hus og barn, og vel, det er helt naturlig for meg å gifte meg om et par år. Det betyr ikke at det er det for alle andre i min egen alder.

 

Poenget mitt er, din far er en voksen mann med sikkert plenty av livserfaring, han burde være i stand til å kunne klare å ta et slikt valg uten at det betyr at det er feil. Jeg er riktignok mye yngre enn din far, 22 år, men jeg vet nå hva jeg gjør jeg også. Det er hva forholdet består av som teller, ikke hva du tror eller mener tross alt.

Endret 15. januar 2009 av yvonne2

[Cazzo Grande]

Tja, folk må jo få lov til å gjøre som dem vil, noen ganger vet man bare at det er riktig. Om man fungerer bra på alle plan, så skjønner jeg ikke helt hva som er problemet.

 

Jeg ble forlovet etter to mnd, vi har nå snart vært sammen et halvt år, og folk har hatt sterke meninger om det. Greit nok det, men de vet tross alt ingenting om oss to, og sånn er det med faren din og hans nye kjæreste. Noen ganger vet man bare at man har funnet den rette, uten at det det nødvendigvis virker så rasjonelt på alle andre. I min egen livssituasjon så har det vært et riktig valg for meg, og nei, det var ikke forhastet for oss. Bryllupet står om to år for vår del, og vel, vi har ihvertfall mye tid på å finne ut av ting innen den tid.

 

Jeg mener verken du er dum eller har rett, hva som er riktig for hvert par, og hver enkelt person, er nettopp opp til dem. Hva som er riktig for deg, er ikke nødvendigvis riktig for meg osv. Jeg kan forstå at du reagerer, jeg gjorde det i min tid jeg også da en venninne av meg forlovet seg etter to mnd, og her står jeg nå, og er det selv. Man er kanskje nødt til å se ting i sammenheng, hvor man står i livet, visjoner/tanker/drømmer som man deler, modenhet osv. Jeg er jo snart ferdigutdannet om et halvt år, jeg er klar for å etablere meg, jeg ser for meg livet med hus og barn, og vel, det er helt naturlig for meg å gifte meg om et par år. Det betyr ikke at det er det for alle andre i min egen alder.

 

Poenget mitt er, din far er en voksen mann med sikkert plenty av livserfaring, han burde være i stand til å kunne klare å ta et slikt valg uten at det betyr at det er feil. Jeg er riktignok mye yngre enn din far, 22 år, men jeg vet nå hva jeg gjør jeg også. Det er hva forholdet består av som teller, ikke hva du tror eller mener tross alt.

Nei du har kanskje rett. Jeg generaliserte meg veldig da. Jeg undervurderer ikke pappa, han er smart og fornuftig men jeg stiller meg skeptisk til det valget siden det tilsynelatende var gjort i dyp forelskelse.

[wannabe-hacker]

hvis du liker henne, og faren din liker henner er det ikke noe for at de ikke skal gifte seg.prøv å ikke tenk på at hun muligens gifter seg med ham for pengene.