Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

NyNorsk Tentamen - Tips?


Anbefalte innlegg

Hei, idag var det min siste tentamen for dette semesteret. Den var i nynorsk, noe som jeg ikke kan i det hele tatt.

Så jeg trenger litt tips og veileding videre. Respons på historie ville også vært flott :).

 

Det vonde mot det gode

 

For manga år tilbake, så var den gode kungen for menneska forheksa. Menneska trudde det var den vonde Kalu som sto bak, som var kungen for Murlokane. Murlokane var småe , grøne vesen med et stort hovud og ein litan kropp.

Prinsen Gabriel, son av Kong Galabriel skulle få tek i Kalu, og drepe han. Vess Kalu var nedkjempa så villa det vonde bare falla som domino brikkar.

 

I byen Galador som var kunganes by for menneska, samla prins Gabriel ein hær av soldatar som skulla gå i kamp. Han hengte opp plakatar på veggane , å innkallte folk til Militær tjeneste. Dei som møtta opp var alt ifrå gutar på 12 år til gamle slitne menn på 70. Gabriel var uta etter dei som var mest berekna for å kjempa for kungen, og for landet sitt. Etter ei veke fant han sine menn, det var ei gruppa på 600 soldatar som var krigsklar, dei fleste hadde vert med i ein krig før, aldersgruppa besto frå 18 til 35 år. Dei som møtta opp kunna alt ifrå kasta stein til å skyta me pil og bua. Gabriel tok også med seg hans trufaste venn, magikaren Merlin.

Dermed kunna dei sette kursen i mot det vonda riket, der murlocane og kung Kalu var. Ferda dit villa ikkje bli lett, men måtte dei, så måtte dei. Då var dagen her, dei skulla marsjera sydover. 600 menn på rekke og rad, dei gikk alle samman i takt, med et skjold i venstre hand og eit sverd i det andre.

 

Kung Kalu hadde mange menn som jobba for han, nokon var spionar, andre var krigare. Kalu hadde spionar i byen Galador, og som hadde fått med sig at prins Gabriel var imot han, med ein hær på 600 menn. Kalu beordra sine menn til å lage fleire murlokar, dei blei laga i sumpane, av vatn, fisk og jord. Kalu som var ein av dei fremste trollmannane, lagde krigare ut frå ting i naturen. Etter ein dag hadde han skaffa sig 2000 murlokar, som var klare til kamp.

Kalu sendte ut 500 menn som skulla gjømme seg i mørket og angripe Gabriel og hans menn i skjul.

 

Mørket begynte å legge sig over Gabriel og hans menn. Gabriel beordra at dei skulle stoppa på den opne sletta utpå der, der hadde dei full oversikt over heile området. På den opne sletta satte de opp telt og tente bål. Ikvel var det full måna, dei kunna høre ulven hyle og ule i måneskinnet. Ikvel var det den siste festen før krigen mot Kalu starta. Alle hoppa i rundt til fløyte musikk og felar, mens dei drakk rom.

Dei høyrde ein lyd ifrå et horn, det var murlocanes kamp horn. Alle forskjelliga folk hadde eit horn med ein lyd som symboliserad vor dei kjem ifrå. Ut ifrå skogane ved den opne sletta kom det murlocar ifrå alle kantar. Mennene trakk sine sverd og sina skjold, dei sprang imot dei, i ein stor fart. Ingen menneskar var redda for kva som kom til så skje, dei bara kasta seg utti det og kjempa til døden. Sverd slo mot sverd, skjold blokkerte et stikk som kunna treffet, ein fot var borte, eit hovud hadde blitt kappet av, slik foregikk det heile natta. Der falt den siste murlocen, etter å ha kjempa i 7 timar så var det første slaget over.

Gabriel hadd mista 60 menn, som falt i kampen. Men menneska trudde på et liv etter døden, døde du i krig så kom du til himmelen og med dei andre krigarane der det var eit evig selskap. Same morgon bleiv dei døda gravlagt, men ferda måtta gå vidare, så dei pakka saman sakane og satte kurs imot den vonde Kalu.

 

Kalu hadde fått med sig den nye nyheta, og at hans murlokar var døyda. Han mista alle dei 500 murlocane som han sendte ut i krig mot menneska. Kva skulle han gjere for noko no tenkte han , han måtte laga nye krigare, som var betre ein murlocane. Kva med å gjenoppliva orkane, tenkte han. Orkane som kjempa for hans bror helt til dei venda ryggen imot han, å drepte han. Orkane var dei beste krigarane, og dei mest ukontrollbare. Men Kalu var viljug , det var ein sjanse han måtta tak. Kalu starta med å gjenoppliva orkane , dei var plassert inne i fjellet der de var gjort om stil stein etter morda på Kalus bror.

 

Dvergane som bodda i fjellet, hadde fått med sig nyheta om det med orkane. Dvergane var noen småe stapeisar som holdt seg inni fjellet å drakk rom, de var alliert med menneska. Så viss alle dei orkane ble sendt ut til å dreipe menneska så måtte dvergane gjøre noko, ingen hær på 600 mann kan dreipe ein orke hær på 4000 orker. Dvergane satte i gang, pakket med sig økser og sverd, og var klare for ein kamp. Dvergane ridde ikkje på hest, men på bukkar som var egna for dei småe dvergane. Dvergane satte i gang, drok ut ifrån fjellet og ned mot Kalus rike.

 

Prins Gabriel var komma fram til borgen til Kalu. Dei stilte seg opp og gjorde seg klar til å angripe, men det rare var at det var ingen oppå murane tenkte Gabriel. ” Byen virkar helt dø, helt tom ” sa Merlin. Katapultar blei satt opp, som var ment til å øydelegge muren. Pil og Bue skyttarane bleiv satt opp i bakhald, som skulla skyta over muren og dreipe murlokane. Infanteriet med sverd og skjold blei satt i front, til å storme ned porten og trenga seg inn å drepe. Prins Gabriel blåste i hornet, markerte at de var klare for fight, neste gong han blåsar så startar det heile. Der kom det, der kom krigs ropet. Men det blei ingen respons bak murane. Katapultane begynta å skyta, helt til muren falt. Infanteriet storma inn, men heile byen var tom.

Ut ifrån skogen kom det orkar ifrå alle kantar. Dei kom hoppande ut , og kom springande i ein enorm fart. Pil å bue skyttarane begynte å skyta, fleire og fleire falt. Infanteriet storma imot dem. Prins Gabriel tenkta å bruka borgen til sitt eiget forsvar, så han og pil og bue skyttarane gjekk inn , stilte seg oppå murane og skøyt i vei. Det blei for mange orkar, ” tilbake, tilbake, inn i borgen ” ropte prins Gabriel. Alle mennene var på tur tellbake. ” Vi klarar ikkje å holde dem, vi må gi opp, de er for mektige og for goda ” ropte Merlin ut.

 

Dvergane kom over åsen, å såg ned mot Kalus borg. ” Menneska er i stor fare, dei har blitt fanget i motstanderens borg, vi må kjappa oss, NÅ ! ” kom det ifrå dverganes kaptein. Dvergane satt full fart imot borgen på sine bukkar. Dvergane kjempa som aldri før, dvergane hadde ein samla tropp på nærare 1500 dvergar, dvergane var kraftige folk, de var sterke, hadde dei besta rustningane og våpna.

 

Inne i borgen kjempa menneska for livet, da dei så dvergane fikk dei litt ekstra mot, ” slaget er ikkje tapt enda ” kom det ifrå ein soldat. ” Kva er det som skjer?, murlokar strømmar ut ifrån husa, BAKHALDSANGREP! ” Kom det ifrå Merlin. De bakarste i rekka venda om, kjempa for livet mot murlokane som kom så brått på. Merlin, som var trollmann sprang inn, sendte ut flamme bølgar som for rett imot murlokane og tente på dei, murlocane sprang inn i husa. Etter ei stund sto heile husa i flammar. Flammane bredde seg over heile borgen, ” vi må ut, vi må ut nu! ” kom det ifrå Merlin. ” Alle saman trekk ut! ” sa prinsen. Alle spurta imot porten, sprang ned orkane og satte eit sverd i hjertet på dem. Nesten alle var ute av borgen da Kalu kom flygande på ein drage. Dragen landa mitt i slagmarka. Kalu hoppa av, Kalu beordra dragen til å dreipe, dragen sprang i rundt som ein gal pittbull. ” Drep dragen, Merlin drep dragen, eg tar Kalu ” sa prins Gabriel. ” Eg tar han, han er min ”, skreik Merlin ut. Dvergane kjempa side om side med menneska nu, dei fleste orkane var døyd. Men Kalu og dragen hans var igjen, alle spurta i mot dei. Merlin sendte ut eit elektron sjokk som gikk rett i hovudet på dragen, dragen falt rett ned. Nu var det Gabriel mot Kalu, dei kjempa hardt, det gnista ifrå sverda når dei traff det andre sverde. Sverdet til Gabriel ble knekt i to, Gabriel ble slått ned i Bakkan. Kalu trakk sverdet i lufta, han skulla akkurat sende det rett i Gabriel. Da falt Kalu, og Merlin sto bak, med der han holdt eit sverd som gikk i ryggen på Kalu. Kalu falt, da Kalu falt, blei dei andre orkane gjort om stein, murlokane datt saman, det lå fisk og vatn der berre. Borgen til Kalu lå i ruiner, den raste saman. Mørket som var spredd utovar himmelen forsvann, sola kom opp og skinte opp heile plassen.

 

” VI VANN, VI VANN, HURRA ” kom det ifrå soldatane, som jubla over sigeren over det vonda. Gabriel takka dvergane for at dei kom, utan dvergane hadde vi alle blitt drepet. Dvergane blei invitert på festa til menneska i bya Galador, dvergane takka for invitasjona og skulle møte opp.

 

Gabriel, Merlin og deres menn retunerta til Galador. Der fikk dei ein hjerteleg ankomst med jubel og blomster. Dvergane kom like etter, dei blei hyllet for sitt mot, og deres hjelp. Dvergane var dei store heltane. Prins Gabriel gjekk inn til kungen, der han hadde blitt heilt frisk, han var tilbake i sin rette form. Kalus død gjorda at Galabriels forbannelse gjekk over.

 

Seinare på kvelden festa dei, mora seg, jubla over sigeren over det vonde. Dei hadde vunnet. Merlin sendte opp flammar og lys sjokk i lufta som markerte sigeren. Dvergane og Menneska drakk rom og åt flue sopp, noko som gjorde dei i humør, fest humør.

 

Den vonde Kalu og hans menn var beseirat.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...