Robåt Skrevet 13. januar 2009 Del Skrevet 13. januar 2009 (endret) Jeg poster denne her, flytt den hvis den passer bedre i samliv og relasjoner. Jeg har et merkelig problem med store folkemenger hvis jeg ikke har noen venner med meg. Jeg klarer ikke å ta kontakt med noen, jeg blir bare stående i et hjørne uten noen å snakke med. Dette skjer overalt, uansett om jeg skal på kino, kafe eller et eller annet arrangement. Noe som jeg tror har en ganske stor innvirkning på dette, er at jeg ikke kjenner noen her i Tromsø. Jeg flyttet hit i vår for å gå på Kongsbakken, men jeg har ikke blitt kjent med noen i klassen. Jeg klarer ikke å bare spørre noen om de vil være med på kino eller til byen, for jeg tror bare at de sier nei, at de skal henge rundt med noen andre og jeg vil ikke være masete. Jeg blir for det meste sittende på hybelen å surfe på dataen, som jeg har gjort siden klokken seks i dag. Skulle kjøpe biletter til TIFF på kinoen i dag men jeg orket det ikke, jeg hater å sitte alene på kino. Noe annet er at på skolen, så klarer jeg ikke å virke som om jeg ikke har noe å gjøre i langfriminuttet (Det varer i halvannen time). Jeg blir bare sittende på dataen og late som om jeg har noe å gjøre, kansje jeg går og sjekker prøvelisten selv om jeg vet når vi har prøve, eller så går jeg på do og bruker veldig lang tid, bare for å få brukt friminuttet. Men hvis det er noen andre som ser ut som om de sitter alene, så går det av en eller annen grunn helt greit å ikke gjøre noe vettigt. Jeg har vært hos en psykologistudent hos PPT allerede om en annen sak, men jeg har ikke nevnt noe av dette til henne. Desverre så er hun snart ferdig med praksisperioden sin og da skal hun ikke være der lenger, og jeg vet ikke om jeg klarer å starte med en ny en. Jeg kan ringe og bestille time når jeg vil innen noen uker, men jeg vet ikke om dette er alvorlig nok til at jeg trenger det. Er det noen andre som sliter med noe lignende, eller har dere noen tips? Og noe helt urelatert, hva er forskjellen på psykolog og psykiater? Gutt, 16 år. edit: Gargl, psykolog, ikke psykiater! Endret 13. januar 2009 av Selklubber Lenke til kommentar
Vaio Skrevet 13. januar 2009 Del Skrevet 13. januar 2009 Hei. La oss følge opp med et par spørsmål: Er det noe andre beskymringer du har? F.eks: Penger, utseende osv.. Har du hatt venner før? Er det noe i familien din som har psykiskelidelser? Vaio Lenke til kommentar
Robåt Skrevet 13. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2009 Jeg har det helt greit ellers, litt lubben kansje. Kjenner to stykker her i byen, men jeg har ikke nesten ikke noe kontakt med dem. Har prøvd litt med en av dem, men han er hele tiden sammen med en av kompisene sine. Lillebrorn min har tourettes og er litt merkelig, vet ikke hva slags problemer han har. Lenke til kommentar
Vaio Skrevet 13. januar 2009 Del Skrevet 13. januar 2009 Jeg har det helt greit ellers, litt lubben kansje. Kjenner to stykker her i byen, men jeg har ikke nesten ikke noe kontakt med dem. Har prøvd litt med en av dem, men han er hele tiden sammen med en av kompisene sine. Lillebrorn min har tourettes og er litt merkelig, vet ikke hva slags problemer han har. Har noen slengt en kommentar om upassende oppførsel hos deg? Lenke til kommentar
Robåt Skrevet 13. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2009 Ja, jeg fikk en om at jeg kverulerte for mye etter en framføring, men det er det eneste i dette skoleåret. Tiendeklasse var veldig mye verre. Jeg var eneste gutten i klassen sammen med fire ganske ustabile jenter som jeg aldri visste om de ville snakke med meg eller komme med masse kommentarer. Og så tok de hele tiden småfeil jeg hadde gjort, eller så latet de som om jeg hadde sagt noe og begynte å snakke om det hver gang de ville erte meg. Men syvendeklassen var det aller kjedeligste skoleåret. Jeg var alene i klassen, og de i sjetteklassen klarte jeg bare ikke å være sammen med i friminuttene. Jeg hadde vært venn med den ene, men det dabbet av. Hmm, det ser ut som om de eneste jeg har vært venn med i skolen har vær de i klassene over og under og lærerne. Lenke til kommentar
Vaio Skrevet 13. januar 2009 Del Skrevet 13. januar 2009 Da bør du snakke med en psykolog. Vaio Lenke til kommentar
Robåt Skrevet 13. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2009 Jeg tror jeg skal ringe henne i morgen, men hva skal jeg si? Kommer ikke på noe nå. Lenke til kommentar
Vaio Skrevet 13. januar 2009 Del Skrevet 13. januar 2009 Jeg tror jeg skal ringe henne i morgen, men hva skal jeg si? Kommer ikke på noe nå. Hei. Jeg har et problem, og problemet er: Tell the story. Ber om en time. Lykketil! Vaio Lenke til kommentar
Blårens Skrevet 14. januar 2009 Del Skrevet 14. januar 2009 Det hjelper å skrive ned hva du har lyst til å si Kan bli ganske blank i hodet når man først er der Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå