mistet bestevenn, forelsket i bestevenninne men hun er sammen med en narkis

[vitaminbjørnen]

dette blir et ganske langt innlegg men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kortet det særlig ned og samtidig få med alle tingene som står her, som jeg føler burde være med for å få frem mest mulig av historien. for det er en ganske innviklet greie.

 

here it goes:

 

har nå vært forelsket i en jente siden juni 08. vi går på samme idrettslag og trener sammen 3 dager i uken. jeg begynte å bli kjent med henne i mai og falt ganske raskt for henne. til å begynne med likte jeg henne utrolig godt og tok litt mer kontakt med henne i løpet av treningene i mai. og etterhvert begynte vi å trene ekstra sammen med en felles kamerat som også går på laget. vi ble fort en ganske intern gjeng og jo mer vi var med hverandre jo mer fikk jeg øynene opp for denne jenten. men før det gikk opp for meg hvor godt jeg likte hun så hadde han andre kameraten blitt en så god kamerat med meg at han følte han kunne snakke med meg om alt mulig. og det var jo forsåvidt sant. så han fortalte meg at han var stormforelsket i jenten og at han ikke visste hva han skulle gjøre i forhold til det. for han kunne ikke gjøre noe særlig flørteting og sånt ettersom hun nettopp var kommet ut av et langt forhold der hun var blitt fysisk dårlig behandlet og var veldig sårbar. jeg hadde flere ganger sittet mange timer hos han og snakket om det. og selv om jeg etterhvert fikk følelser for hun selv så bestemte jeg meg for å legge de til side og støtte kompisen min. noe jeg senere skulle få angre.

 

litt etter litt begynte også denne jenten (la oss kalle hun for kari) å få en mistanke til at felleskompisen vår (vi kaller han ola) hadde følelser for hun. noe hun hadde rett i. så jeg satt ganske mye hos hun også og snakket mye om han og hva hun skulle gjøre og sånt.

 

imellomtiden fortsatte ting som vanlig. vi trente masse og var masse sammen vi tre. og en dag bestemte vi oss for å ha en hel helg bare oss tre der vi bare koste oss og gjorde som vi følte for. ola og kari var litt opptatt på lørdagen og ola var på jobb på dagtid på søndagen men om kvelden når vi satt hos meg og så film var jeg utrolig sjarmerende og flørtete med kari mens ola satt ved siden av oss og var liksom ikke alltid helt til stedet for oss. det var litt kjipt for han ettersom han ikke visste at jeg hadde følelser for kari og at jeg hadde sagt at jeg skulle hjelpe han mest mulig i forhold til kari den helgen. noe som ikke skjedde. på lørdag kveld sa jeg og kari til ola at han virket så trøtt og at han burde sove. så han gikk og la seg på sofaen hos meg også tok jeg og kari en kjøretur. og jeg tror aldri jeg har blitt så fort venner med noen. bare på denne turen, og resten av helgen forsåvidt, jeg vi fra å være sånn helt okeie venner til å bli bestevenner. og jeg spurte hun også på slutten av bilturen om jeg hadde vært noe særlig sjarmerende den helgen og det svarte hun ganske bestemt ja på og likte utrolig godt hvordan jeg var mot hun.

 

et par helger senere var jeg kari og en annen felles kamerat(vi kaller han jarle) fra laget hos meg og så film på lørdagskvelden. vi skulle kræsje på sofaen der alle tre så vi ble bare sittende opp hele natten og prate og kose oss. vi lekte også nødt sannhet og prosent men det endte fort med at ingen gadd å gjøre noe og ingen spurte om prosenter så det ble bare sannhet. jeg hadde snakket en del jarle om det som skjedde. at jeg var blitt en mellomperson mellom kari og ola og at jeg samtidig fikk sterkere følelser for kari for hver dag. så mens vi lekte sannhet så spurte han alltid kari om forskjellige ting rundt ting som forhold og kjærlighet og sånt. kari spurte meg og jarle veldig mye om hvem vi likte best på laget og hvem som var diggest og slikt (det er veldig mange jenter og få gutter på laget) og på alle spørsmålene der vi enten likte kari eller en annen best så svarte jeg kari. men når hun spurte oss om hvem vi kunne tenke oss mest å bli sammen med på laget så så jeg raskt bort å jarle og han ristet på hodet for å si at jeg ikke måtte svare kari på det spørsmålet. litt siden hun ikke var klar for å treffe noen nye ettersom hun fortsatt var sårbar etter det forrige forholdet. så jeg svarte en annen(som vi kaller jenny) og det fikk kari til å tro at jeg likte henne. deretter spurte jarle kari om det samme og da svarte hun meg. og dumme meg skjønte jo ikke at det var et godt tegn jeg kansje kunne dratt nytte av. denne helgen hadde vi forresten veldig mye den samme flørtete tonen som ellers. men etter denne helgen dabbet det raskt av. kansje fordi jeg sa jeg likte en annen.

 

ikke lenge etter dette igjen fant ola ut at jeg også likte kari. så en kveld gikk vi flere timer rundt i sentrum og snakket om det. men alt han sa det var at det ikke kom til å funke mellom meg og kari og jeg bare kunne glemme hele greia. ellers var alt han sa ting som jeg burde gjøre for å komme over det. jeg hadde jo ikke vært i et forhold før jeg ifølge han så visste ikke jeg hvordan det er å være forelsket og at han hadde større rett på kari enn det jeg hadde. etter dette sluttet han helt å snakke med meg. i dag, selv om vi trener sammen 3 ganger i uken, så kan jeg på ingen måte kalle ham en venn.

 

men i løpet av sommeren prøvde ola å få til mest mulig med kari men hun klarte ikke å være alene sammen med han siden han bare skulle ha seriøse samtaler om hvor mye han liker hun og sånt. men hun likte jo ikke han og syntes det var veldig ubehagelig. så hver gang de skulle finne på noe så ringte hun meg for å spørre om jeg kunne være med. den ene dagen var jeg i byn og trente med jenny før jeg skulle bort å trene med ola og kari. men før jeg skulle trene med de så fulgte jeg jenny til bussen som stopper rett ved siden av der ola og kari stod og ventet på meg. jeg stod en stund og snakket med jenny om litt av det som skjedde rundt ola og kari og det fikk kari til å tro at jeg flørtet med jenny, ettersom jeg hadde sagt til kari at det var jenny jeg likte(selv om det var løgn).

 

den første dagen i ferien jeg traff kari skulle vi trene (igjen) og hun ville møte meg før vi gikk for å møte ola siden hun ikke klarer å være aleine med han. mens vi gikk bortover gikk samtalen som dette:

kari: du. jeg kan snakke med deg om alt sant??

jeg: selvfølgelig, det vet du jo.

kari: okei. så jeg kan snakke med deg om gutter?? (gutter som er forelsket i en jente liker selvfølgelig ikke at hun snakker med ham om andre gutter, men jeg svarer jo da som følger)

jeg: ja??

kari: okei. for jeg har truffet en fyr...

då bare hørte eg noe som knuste i bakhodet mitt. senere fortalte hun meg at grunnen til at hun spurte om det er fordi hun hadde fått mistanke til at jeg også var forelsket i hun, men hvis det var greit for meg at hun snakket om andre gutter så avkreftet jeg denne mistanken.

 

ettersom tiden gikk og jeg ble mer og mer forelsket i kari bestemte jeg meg for å ta motet til meg og fortelle henne alt. det er sannsynligvis den verste kvelden i mitt liv. for ettersom jeg ble mer og mer forelsket så ble jo ting bare bedre mellom kari og han som hun hadde truffet(la oss kalle ham drittsekk, jeg kunne funnet noe bedre men jeg tåler bare ikke navnet eller tanken på han). vi så film og spiste pizza og etter filmen så fortalte jeg henne ALT. hvorfor jeg var som jeg var den helgen hun og ola var hos meg (det var da hun sa jeg var fantastisk sjarmerende, noe jeg aldri har vært før. det bare kom naturlig), og hvorfor jeg fortalte at jeg likte jenny, og hva jeg følte da hun spurte om hun kunne snakke om andre gutter. når jeg begynte å snakke så skjønte hun ganske raskt hva det dreide seg om, selv om det gikk et stund ut i samtalen før jeg sa ordrett at jeg liker hun, og hun begynte ganske raskt å forsvare seg om hvorfor hun var sånn. blandt annet så var hun veldig flørtete og sjarmerende tilbake den helgen fordi hun aldri ble behandlet slik. hun ble så betatt av det at hun ikke klarteå la være å gjøre det samme tilbake. noe som fikk meg som aldri har vært populær hos jenter, til å tro at hun virkelig likte meg. spesielt var det noe jeg trodde etter at hun sa hun likte meg best og at skulle hun bli sammen med noen så måtte det bli meg.

 

det var utrolig kjipt å bli avslått på den måten og resten av kvelden var det en litt rar stemning mellom oss. men da jeg kjørte hun hjem til moren ble det verre. jeg stoppet bilen på parkeringsplassen der moren bor og før hun gikk ut av bilen ga hun meg en lang klem. det var da jeg knakk fullstendig. jeg kjente tårene presse skikkelig på men jeg klarte såvidt å holde de tilbake til hun gikk ut av bilen. da klarte jeg ikk å holde meg lenger. kan ikke huske sist jeg gråt så mye. tror aldri jeg har gjort det før. dagen etter var jeg på jobb. på et tidspunkt bare stoppet jeg helt opp og bare sto helt i ro og så ingen mål eller mening med noe som helst.

 

de neste ukene snakket jeg ikke med kari i det hele tatt. bortsett fra den ene meldingen hun sendte og spurte hvordan det gikk. jeg svarte noe sånt som: "det går vel. jeg lever nå ennå. du da??" og joda det gikk. helt jævlig.

 

siden vi ser hverandre ganske ofte pga trening så begynte vi veldig smått å snakke igjen og jeg måtte bare prøve å legge dette bak meg og etter en god stund så klarte jeg å legge det bak meg selv om følelsene fortsatt var der. ting skjærte seg også mellom kari og drittsekken. hun ferska han i å røyke. og nei vi snakker ikke vanlige sigaretter. men dop. og det miljøet er det siste kari vil rote seg borti så hun kuttet fullstendig all kontakt med ham. om dette var et godt tegn for meg vet jeg ikke men jeg fikk en litt bedre følelse. men skjønner ikke hva som har skjedd for drittsekken kom tilbake noen uker senere uten at de hadde snakket sammen og sa at han hadde sluttet å være med de han røykte med og han skulle selv slutte å røyke og ba om en sjanse til. jeg skjønner ikke hva kari tenkte på for hun har gitt ham en ny sjanse selv etter at han har lovet å løyet om alt for mange ting. og tillit er ekstremt viktig for kari.

 

ola er heller ikke helt ute av bildet. etterhvert som høsten gikk ble han avslått gang på gang. han tok aldri til seg at kari ikke var interessert i ham på den måten. og nå er han bare skikkelig betatt. han har nærmest begynt å overvåke kari og prøvd å få hennes venner til i gi han sympati. noe han ikke fortjener fra noen.

 

men nå i juleferien var jeg og en annen hos kari og skulle se film. men det endte opp med at vi ble sittende og snakke om ola ettersom han har oppført seg som en jævel overfor oss alle. utover kvelden sa kari at kansje det eneste som kunne funke for å få ola til å slutte å nærmest forfølge kari var å fortelle at hun var blitt sammen med drittsekken. noe jeg ikke visste før hun nevnte det da. og da måtte jeg selvfølgelig få vite om det var noe hun skulle si til ola for at han skulle skjønne han hadde tapt eller om de faktisk var det. og joda de var blitt sammen. da hadde jeg egentlig bare mest lyst til å løpe ut døren og grine. men klarte å holde meg. og før vi gikk var det veldig viktig at jeg og hun andre som var der fikk se hva kari fikk i julegave av drittsekken. en pose med hjerteformet sjokolade. kansje hun bare var litt stolt over hva hun hadde fått og ville vise det til meg som er en av hennes 2 beste venner og hun andre som også er en utrolig god venn av oss begge, men hun visste godt at jeg fortsatt er forelsket og virkelig ikke trengte å få vite det.

 

så den siste hendelsen som virkelig plager meg var i forrige uke da jeg hentet hun for at vi skulle trene. på vei til treningshallen begynte vi å snakke om musikk og da tok det ikke lang tid før hun nevnte drittsekken og begynte å skryte masse over hvor flink han var å spille gitar og alt mulig. og etter trening vill hun sitte på et stykke av veien for hun skulle overnatte hos noen. på vei ned dit hvor hun skulle av spurte jeg hvem hun skulle til. drittsekken svarte hun.

 

jeg skjønner ikke hvorfor hun skal fortelle meg så masse om drittsekken. hun burde jo vite at jeg ikke vil høre noe om han. at hun kunne finne på å spørre meg om å sitte på ned hvor han bor. jeg er rett og slett blitt "homovennen" hennes. for gjennom det hele har vi vel egentlig vært bestevenner og er det vel kansje på en måte ennå. men jeg vet ikke helt hvor lenge jeg klarer å gå slik. det er vondt nok bare å vite at hun er sammen med en narkis. og da trenger hun ihvertfall ikke å snakke så godt om han. for det er det siste jeg vil høre.

 

så. dette er da altså mitt problem. nå vet jeg at flere av dere tenker at jeg må glemme dama og finne noe nytt. men så skal det sies at vi trener sammen minst 3 ganger i uken og at vi er bestevenner. hun er ihvertfall den eneste jeg kjenner som gidder å ta initiativ til å finne på ting med meg. det er ingen andre som gjør. men jeg ser ikke så stygt på det for de fleste er ganske opptatte fra før og jeg ser dem på trening så de har andre venner de ikke treffer ellers å prioritere.

 

jeg vet egentlig ikke helt hva jeg spør om her. bare trenger kommentarer og oppmuntrende innlegg. for de som gidder å lese alt sammen.

[Rabies86]

Det er en kjip situasjon du har rota deg inn i. Men mtp. at hun er sammen med denne karen selv om hun vet hva du føler så tror jeg dette er en "lost case". og han kompisen din kan du bare drite i. Sånn som han oppfører seg gjør ikke en ekte venn.

 

Og du vil sikkert ikke høre dette, men man er absolutt ikke en narkis selv om man røyker seg en liten jonny i ny og ne...

[Smurstafa]

Huff.. Ikke en veldig flott situasjon du har kommet deg i. Har selv vært i et trekant/firkant-drama som ikke gikk min vei, og det er absolutt ikke en god situasjon å være i.

For å starte et sted, så får jeg starte med Ola. Etter som dere kom så godt overens før, vil jeg tro at det er en kar som du har store sjangser for å skvære opp med. Oppførskjelen hans er ikke den beste akkurat nå, men vi får la han få tvilen til gode, etter som vi begge vet hvor dumt man kan ende opp med å handle når man er virkelig betatt av noen. Jeg ville tatt en kveld hvor dere to snakker ut om det hele. Hvor du forteller han det Kari har fortalt deg, om at hun ikke er intressert i han på den måten. Reaksjonen du kan få fra han kan være aggresiv i begynnelsen, men han kommer nok til å roe seg ned når han innser at du forteller sannheten, i stedet for å bare prøve å ødelegge for de to.

Men om du prater med han om det, er egentlig opp til deg. Du må finne ut om det gamle vennskapet deres er verdt å berge, eller om det er for sent.

 

Når det kommer til Kari er det veldig vanskelig å finne ut av hvordan du skal håndtere det. Hvordan vi skal tyde det som ble sagt under nødt og sannhet er jeg ikke helt sikker på. Om hun sa det for å vise at hun likte deg veldig godt, eller om hun sa det fordi du var den beste av de få guttene på laget deres. Det må du nesten tyde ut av kroppspråket hennes da hun sa det. (hvis du husker hvordan det så ut)

Det er vanskelig å tyde på henne om alt håp er ute for din del, eller om hun kommer til deg når det blir slutt med denne drittsekken. (Jeg sier når, etter som sånne bad-boys som regel får jenta der og da, men ikke klarer å holde et forhold gående) Har sett mange av mine venninner falle for gutter som ikke er gode for dem. Og jeg har sett de samme sitte tilbake med et brudd kort tid etter.

Da dere snakket skikkelig sammen, sa hun konkret at hun likte deg godt før, eller var hun mer på defansiven? Du skrev at hun ga unskyldninger for sin flørtete oppførskjel. Det kan enten være et dekke for å skjule sine følelser for deg, eller akkurat det det virker som. At hun ikke har de følelsene.

Det jeg vil råde deg til, er å prøve å være veldig sosial med henne i fremtiden. Tilbake til samme sosiale hyppighet som dere hadde før. Men denne gangen må du prøve å legge følelsene dine til side, og prøve å lese tegnene hun sender ut. Du har kanskje hørt at "Kjærlighet gjør blind" og det er akkurat det den gjør. Følelsene dine fungerer som et dekke for alle de subtile hintene hun sender ut. Både de hun sender ut bevisst, og de hun sender ut ubevisst. Hvis du legger følelsene litt til side, og konsentrerer deg vil du klare å fange opp disse hintene. Alt fra underliggende hint i samtaler, til kroppspråket hennes.

Prøv å se om du klarer å fange opp hint fra henne på om hun har de følelsene for deg, eller om hun kun er intressert i deg som en venn.

 

Men uansett så er det viktig at du viser at du ikke er et andrevalg. Du skal ikke være en safety-gutt som er der når hun ikke har noen andre å løpe til. Du er en real kar, som alle jenter burde være glad for å ha en sjangs på, og du burde vise alle rundt deg at du er et skikkelig catch.

Begynn å bygg selvtillit og selvfølelse. Alt fra å kle deg bedre, til å rette deg opp i ryggen når du går vil bygge god selvtillit.. Se bra ut! Bruk noen ekstra minutter foran speilet hver morgen, for å fikse håret o.l. Men det er viktig at du ser bra ut for deg selv, og ikke alle andre.

At du ikke har hatt så stort jente-tekke før, spiller ingen trille. Fortid er fortid, og det er ingenting du kan gjøre med den. Det du KAN gjøre noe med er fremtiden. Vis selvtillit og vis at du er komfortabel med deg selv. For in the end så er det kun deg selv du har å svare til.

Og jenter responderer på selvtillit og selvfølelse. Blir du en mann med kjempebra selvtillit, og du viser det, kommer nok Kari til å komme til deg, hvis hun i bunn har de følelsene for deg.

 

Ble kanskje litt langt og rotete innlegg fra min side.. Får skylde på at morgenkaffen ikke har tatt tak enda Håper noe av det jeg skrev hjalp, så får du bare spørre hvis noe kom uklart frem.

 

Lykke til!

[dimetho]

Seriøst, glem dama, du har gått rett inn i vennefella ved å berette om deg og dine følelser for henne, hun vet hvor hun har deg, og hun har deg surret rundt lillefingeren sin.

 

Kutt all kontakt med dette rotet om du ikke er interessert i et venneforhold, for desverre så tviler jeg at du kommer til å få noe annet med henne ved at det fortsetter slikt.

 

Flere fisk i havet enn ei slik hurpe som det der.

[vitaminbjørnen]

takker for svar folkens. det var godt å se at noen tok seg tid til å lese gjennom og svare på det. ble ganske langt.

 

rabies86: grunnen til at jeg sier drittsekken er en narkis er dels fordi det får meg til å tenke ennda dårligere om ham og dermed tror at forholdet mellom han og kari ikke holder. de var 4 kamerater som ofte satt hjemme hos en av de og røykte. og han sa at han skulle ta dopingtest hver 3. uke der hun kunne få være med for å se at det ble gjort riktig. og hun har også snakket om hva som skjer hvis han knekker. hvis han knekker men sier det til hun med en gang det skjer så er det greit, for det er jo vanskelig å bare slutte med sånt. noe jeg tror er dels tull. nå snakker ikke jeg om erfaring men det er det jeg tror og hva andre som har røykt har sagt. at det går en del på psyken. er man fast bestemt på å slutte så klarer man det. hvis han ikke gir beskjed om at han knekker hvis det skjer, så er det over og ut.

nå er det ikke slik at jeg ser ned på narkomane, men det er en vanskelig situasjon å komme seg ut av og som andre ikke vil innvolvere seg i. så når jeg ser på drittsekken som en narkis så er det nettopp en slik person kari IKKE vil ha noe med å gjøre.

 

dimethoxyphenethyl: å glemme dama blir uaktuelt, og uansett vanskelig ettersom hun er min bestevenn og en jeg trener sammen med minst 3 ganger i uken. og det er ikke bare det at vi trener på samme lag men at vi trener sammen, fysisk. og hun sier at jeg er hennes bestevenn. jeg tror på det. jeg håper bare jeg på et eller annet hvis klarer å snu litt på ting.

 

og en ting til. kaller du hun for ei hurpe en gang til så vanker det pryl. greit nok at du tenker slik etter å bare ha lest det jeg har skrevet og faktisk ikke truffet jenten men det er jo en grunn til at jeg fortsatt vil bruke tid på og med hun etter alt som har skjedd.

 

smurstafa: jeg har tenkt veldig mye på det med å prøveå ordne ting mellom oss. vi hadde det jo dritfett når vi var kompiser. men det er ikke bare mot kari og meg han har vært sånn. de fleste på laget reagerer mye på oppførselen hans. sånn generelt så er han en grei fyr men han tenker bare for høyt om seg selv og ser på seg selv som det perfekte mennesket virker det som. når ting går gale på trening så er han veldig flink til å påpeke hvem sin feil det var. til og med de gangene det egentlig var hans feil. og han har flere ganger vært skyld i at kari har blitt skadet og ikke kan trene på alt fra resten av dagen til en uke. men da er det heller ikke hans feil. og heller ikke karis feil siden bare den beste er god nok for han og hun på alle måter er perfekt. etter at han sluttet å snakke med meg så har jeg fått muligheten til å se han fra en litt annen vinkel og først da forstått hvorfor alle har noe imot han. har er skikkelig egoistisk og han gjør sjeldent noe for andre hvis ikke han vet det slår positivt tilbake på han. hvorvidt det funker å snakke med han vet jeg ikke. det jeg egentlig mente å si er at han er besatt av kari, ikke betatt. avhengig av hun kansje. hvis ikke han får sin dose av kari blir han helt ødelagt og i dårlig humør og det påvirker oppførselen hans. og når er det lenge siden han har fått sin dose av kari og det merkes godt. tror kansje det er litt for sent å redde vennskapet. men vil like vel snakke med han for kari sin del. men på en kameratslig måte for ikke å skremme han.

 

det hun sa i om at hun likte meg tror jeg var om alle hun kjente da. får hun tenkte seg veldig lenge om og vi er bare 4 gutter på laget liksom og ola er jo da en av dem. og hvordan det var når hun sa det husker jeg VELDIG godt. jarle satt i ene enden av sofaen mens jeg satt i den andre. litt tilbakelent mot armlendet. og kari lå på sofaen mot meg på en måte som jeg vil påstå er mer enn bare vennlig. og jeg hold et godt men ikke fast og låst grep rundt hun og hun holdt i den ene armen min. og hun svarte i en ganske rolig og myk tone og så opp på meg og smilte.

jeg og tenker når i forhold til hun og drittsekken. men hvor mye bad-boy han egentlig er vet jeg ikke. hadde han vært det hadde hun aldri blitt sammen med han. hun har sagt at han vil møte meg for hun har fotalt mye godt om meg. det vil jeg egentlig ikke men på den annen side så får jeg et inntrykk av hvordan han er og hvorfor hun har kalrt å velge han.

jeg tror ikke hun sa det. hun bare la seg på defensiven med en gang hun skjønte hva det gikk i. hun sa aldri noe om det, bare mer ting som at vi var blitt så gode venner og det var et forhold hun ikke ville risikere å miste. etter samtalen så gikk hun bare tilbake til en kameratslig tone. selv om det var en ganske merkelig stemning der. det virker vel mer sannsynlig at hun unnskyldte den flørtete oppførselen fordi hun ikke hadde de følelsene. for hvorfor gikk ikke ting tilbake til å bli flørtete senere hvis det viste seg at jeg var forelsket i hun da??

å være mye med hun fremover tror jeg ikke blir noe problem. vi trener jo som sagt minst 3 ganger i uken og nå har hun vist interesse for å trene på treningsstudio og. vi gjorde det en gang og det var litt vellykket. jeg er kraftig bygg og selv om jeg har litt unødvendig fett på kroppen (ikke mye men synlig og irriterende) og det er lett å se at jeg trener mye. og på treningsstudio får hun jo sett at jeg ikke bare ser sterk ut men faktisk er det. jeg overrasket til og med meg selv når vi var på treningsstudioet. det var ett apparat der jeg imponerte begge virkelig mye. hun sa ordrett: "jeg blir imponert hvis du klarer det". jeg svarte ikke men måtte jo prøve. klarte det faktisk ganske fint. og det var mye mer vekt på enn sist jeg trente på samme apparatet et par uker tidligere. og jeg trener ikke styrke til vanlig. på treningsstudio kan jeg jo også briefe litt uten en skikkelig se-på-meg-jeg-er-sterk-holdning.

følelsene for kari er vanligvis ikke fullt til stedet akkurat mens jeg er med hun, bare popper opp litt innimellom. det er når jeg er alene og spesielt etter jeg har vært med kari kommer følelsene frem. men det kan jo være jeg ikke ser alt av kroppsspråk og sånt ettersom kjærlighet gjør blind. men jeg føler hun kune har en veldig vennlig og kameratslig tone overfor meg.

 

jeg vil selvfølgelig ikke være et andrevalg. det er jo dritkjipt. men om jeg så bare hadde vært en safety gutt, noe jeg ikke vil, så vet jeg ikke om jeg klarer å la være. trenger hun meg og hun har prøvd å gå til andre først så hadde jeg ikke klart å si nei. rett og slett fordi hun trenger meg. jeg ville ikke tenkt over at jeg da hadde blitt brukt som reserve før etterpå og først da vill de vært skikkelig surt for meg selv. jeg klarer bare ikke å si nei. fordi jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke stiller opp. føler meg skikkelig råtten fordi noen trengte meg og jeg bare avslo.

 

takker veldig for at du svarte smurstafa. visste du kom til å skrive et langt og meningsfullt innlegg og det er jeg ubeskrivelig takknemlig for. jeg kommer til å lese gjennom det flere ganger og ta til meg alt du har skrevet.

 

det er en ting jeg lurer på. hva jobber du med egentlig?? har merket meg at du har sittet en del på jobb mens du har vært her på forumet. blandt annet fått din dose med oppdatering i tråden om hun jenta som liker den ekstremt sjenerte gutten liker selv den tråden ganske godt. det er utrolig koselig og ikke minst oppmuntrende for min del (som også er sjenert) å lese hvordan ting går for deres del.

[Smurstafa]

Her ser det ut til at det vennskapet deres er litt for seint ute til å redde ja. Og som uteforstående ser det ut til at du ikke er så innstilt på å få det til å reddes heller, så da er det jo greit.

 

Hun gir deg miksede signaler, så det kan være vanskelig å finne ut av hva hun egentlig føler. Det at hun gikk over til en mer kameratslig tone etter praten deres er nok fordi hun ikke vil gi deg noen forventninger. Nå som hun vet hva du føler vil hun nok være forsiktig med å gi feil signaler som kan ende opp med å såre deg.

Igjen er det vanskelig å si om hun gjør det for å skjule sine egne følelser siden hun er opptatt, eller om hun gjør det fordi det ikke er noen andre følelser enn venne-følelser der.

 

Det at følelsene ikke er skikkelig gjeldende når du er sammen med henne, men først viser seg når du er alene får meg til å lure litt. Kan det hende at de følelsene du føler kun er savn etter å ha ei jente som henne å være sammen med, og ikke nødvendigvis akkurat henne? Jeg kan huske veldig godt de gangene jeg har vært forelsket, så har følelsene rast igjennom kroppen hver eneste gang jeg var i nærheten av henne.. Savnet var jo selvfølgelig der også, men det var da jeg var i nærheten av henne at jeg virkelig følte følelsene jeg hadde for henne.

Men nå reagerer jo alle mennesker forskjellig på følelser, så om det er en skikkelig forelskelse for henne du føler, eller om det er et savn etter å ha noen som henne å dele dagene med, det må du nesten finne ut av selv.

 

Misforstå meg rett. Det er ingen ting i veien for å være der for henne når hun trenger det. Bare ikke la deg bli behandlet som et andrevalg som bare er der til hun finner seg noe annet. Har vært i den situasjonen, og den suger enda mer enn å ikke ha henne i det hele tatt.

 

Jeg jobber med IT. Tech Support og alt annet som kan relateres til IT-drift internt i en bedrift. Så sitter mesteparten av arbeidsdagen foran maskinen og har muligheten til å sjekke forums og nyheter i kaffepausene.

Og jeg klarer ikke ta en kaffepause uten å sjekke tråden som du nevnte

[Gjest Gjest fallosfaen]

Her trodde jeg at man kunne dra noen paraleller, men herregud da mann, fyren røyker. WHOAH! Der vant du ikke noe mye sympati, gitt. Jeg var selv stormforelsket i en jente som var sammen med et vrak deluxe. Toppen av isfjellet var når en kamerat kjente igjen baggen hun hadde fått av kjæresten sin, fordi den var blit stjelt fra han på en fest. Omtrent like festlig nyhet som da vi fant ut at kjæresten hennes var slått ned og fikk kjeven knust fordi en langer skyldte han en hundrelapp. Go life.

Greit. Situasjonen din er jævlig. Det du må gjøre er å konfrontere Kari med oppførselen, kansje hun bedrer seg og dere kan venner (merk deg ordet: venner. The love train har nok kjørt, og kommer det i retur så er det bare for å kjøre over deg. Tro meg.)

 

Ola må du også ta en prat med. Du sier han var en god venn, det er synd å måtte miste gode venner over noe slikt. Noen uopprettelige skader har kansje oppstått, men om du legger godviljen til kan forholdet reddes. Om ikke så får du i hvert fall et slags "clean break", der du kan avblåse han.

[brutal_mann]

Det vasr en himla lang roman dette... Men her goes:

 

For det første! Det er noe som heter "Follow the money!" Det betyr at samma pokker hva en snakker om her i verden så må du vurdere svarene og meldingen du får fra folk rundt deg med følgende tanke i hodet "Hva har vedkommende å vinne på dette?" Husk at folk er egoistiske, kyniske og løgnaktige. Spesielt i kjærligheten.

 

Dernest så er det _ingenting_ som heter venner når en jakter på samme dame. Da er det blod og den sterkeste sin rett som gjelder. Hvis du _virkelig_ vil ha dama, så MÅ du være villig til å ofre en kompis og to for å få henne.

 

Om du tror denne "Kari" er tapt for deg, så eer hun det. Om du derimot tror du kan vri henne ut av fingrene på hvem poker som helst, så kan du det også. Du må bare være kald nok.

 

Vær den du er, men se til pokker å bli mer kynisk. Bli som en tiger på jakt. Snikende, målbevisst og jævlig farlig!

[vitaminbjørnen]

det kan være det er det savnet det er. jeg har aldri hatt kjæreste før og når jeg ser andre par som har det veldig bra sammen så er det akkurat det savnet jeg føler. men ellers så er det bare hun jeg føler jeg savner. jeg snakket en del med treneren min om dette i går kveld. hun kjenner både meg, ola og kari veldig godt etter som alle tre har snakket med hun om det. og etterhvert da mens jeg snakket med hun så innså jeg hvor dum jeg egentlig hadde vært overfor meg selv og alt som skjedde rundt kari. jeg begynte til slutt å gråte og jeg tror ikke det er noe som hadde skjedd hvis det bare var et generelt savn etter en å være sammen med.

 

en annen grunn kan kansje være det at hun ikke er så veldig glad i at andre enn den hun bryr seg mest om får ha noe særlig fysisk kontakt med hun. da med tanke på flørtete eller bare kosete. fysisk vennekontakt som knuffing og erting og sånt blir jo noe helt annet. og akkurat nå er hun ganske lei fysisk kontakt all over egentlig fordi ola har dratt det for langt. egentlig er jeg bare redd for å gjøre ting mens jeg er rundt henne for jeg er redd alt jeg gjør blir feil. f eks så ga vi alltid hverandre en klem når vi traff hverandre og når vi sa hadet igjen senere. nå skjer det kun når det passer seg slik. hvis vi har snakket om noe som plager den ene av oss. og det skjer stort sett bare når vi begynner å snakke om meg. noe som aldri skjer. savner de klemmene ganske mye men tør ikke gjøre noe med det for jeg er redd det blir feil ettersom hun vet hva jeg føler og kansje mistolker det.

 

stort sett ser jeg alltid muligheten for å gjøre noe. men hver eneste gang bare står jeg og ser på at de bare flyr forbi. bortsett fra to ganger. den ene gangen var når jeg hentet hun og vi skulle trene. da sa hun at hun ikke hadde sminket seg og at hun så helt livløs ut. så sa jeg bare at jeg synes hun er vakker uansett. hun ble veldig smigret av det. den andre gangen var etter en trening. de spilte abba - take a chance on me i treningshallen når vi skulle til å gå. når refrenget kom begynte hun å synge med. "take a chance on me" og da svarte jeg raskt før hun kunne synge videre " jeg prøvde, men det gikk ikke" med en skikkelig trist tone og laget et trist ansikt. da ble hun skikkelig lei seg og fikk litt dårlig samvittighet.

 

at det ikke finnes noe som heter venner når det kommer til bare en dame merket jeg godt i fjor ja. og jeg tror jeg kan vri kari ut av klørne på drittsekken ja. jeg vet bare ikke hvordan ennå. var forresten godt å se at du og hadde noe å tilføye brutal_mann. dine og smurstafa sine innlegg er de jeg gleder meg mest til å lese.

 

sammen med deres innlegg og samtalene jeg har med treneren min så tror jeg det kan komme løsninger fra dere som kan hjelp meg veldig mye. uansett utfall på denne situasjonen. treneren min sa det at hun vil hjelpe alle så godt hun kan men hun vil egentlig at jeg skal komme best ut av det siden ola rett og slett har et problem mens kari ikke alltid har vært helt gjennomtenkt i forhold til hvordan hun skal være mot sin bestevenn som er forelsket i hun. det er ihvertfall noe sånt treneren min har sagt. uansett hva som skulle skje så måtte jeg bare ringe. uansett tid på døgnet. hun og mente at jeg måtte slutte med homovenn faktene mine. men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det. jeg vet ikke om jeg klarer å skille mellom en vanlig venn eller homovenn. det var først nå for 2-3 dager siden at jeg innså jeg bare var en homovenn. og det må være enda verre å bli kategorisert som det enn en god venn i den vanlige vennefellen når man er forelsket.

[Smurstafa]

Men de følelsene du føler for Kari.. Er det samme savn-følelsen du føler når du ser andre par, eller er det en annen sterkere følelse?

Den kan hende at du bare har relatert den savn-følelsen til Kari rett og slett fordi hun er den som har gitt deg de signalene om at hun vil noe mer.

Har merket tidligere at de gangene jeg har savnet ei jente i livet mitt, så har de følelsene automatisk blitt relatert til den første jenta som melder sin interesse, og interessen min har gått automatisk over til henne. Når jeg har sett tilbake på det i ettertid har jeg selv insett at jeg egentlig ikke var intressert i akkurat henne, men kun ei jente i livet mitt.

Som jeg sa tidligere oppe i tråden, så er det noe du må finne ut av selv. Men kan være greit å være obs på at sånne ting kan skje, så vær flink til å analysere dine egne følelser, om de er ekte eller "ekte" (kom ikke på noen bedre måte å si det på )

 

Ellers kommer brutal_mann med noen gode poeng.. Alt bunner ned i instillingen din. Hvis du tror at du ikke har sjangs, har du garantert ikke sjangs. Setter du deg selv i homo-venn-båsen, er det akkurat der du ender opp. Tror du at klemmene du gir henne vil gi feil signaler, vil det mest sansynlig gjøre det også..

Så jeg syns rett og slett du skal ta tilbake de klemmene du savner. Vis selvsikkerhet og vilje.

[vitaminbjørnen]

følelsen jeg har overfor kari er mye sterkere og annerledes enn den generelle savn-følelsen.

men akkurat i dag ble jeg litt usikker. da jeg kom var hun allerede der. jeg lot bevisst være å si hei da jeg kom for å se om andre gjorde det i stedet. nå forventer jeg ikke at alle skal komme løpende. det var bare med tanke på kari. og hun sa ingenting. hun gikk også tidligere fra trening men sa ingenting da heller. nesten som om vi bare var blitt treningskamerater som vi var før jeg ble kjent med hun i mai. jeg la merke til det men tenkte egentlig ikke så veldig mye på det. men jeg har alltid vært vant til at det er slik. jeg har alltid være den som står litt utenfor så det at folk aldri sier hei eller hadet til meg har egentlig aldri brydd meg.

savn-følelsen har jeg hatt i flere år og det har vært en gang eller to at en jente har vist litt interesse men jeg husker ikke at savn-følelsen flyttetseg over til de. eller kansje litt da. men følelsen jeg fikk for kari var så mye annerledes.

 

men det at savnfølelsen har gått over til en spesiell jente... mister man ganske raskt interessen for den jenten hvis noe skulle skje?? at man plutselig rett etter at man blir sammen bare plutselig finner ut at en ikke vel ha den jenten likevel??

[Smurstafa]

men det at savnfølelsen har gått over til en spesiell jente... mister man ganske raskt interessen for den jenten hvis noe skulle skje?? at man plutselig rett etter at man blir sammen bare plutselig finner ut at en ikke vel ha den jenten likevel??

Jepp. Det er mulig. Opplevde det faktisk selv for noen mnd siden. Hadde jaktet på ei jente i over et år. Hun hadde vært opptatt en stund, og jeg ble bare mer og mer betatt. Nå i September ble hun singel, og jeg trudde alle mine bønner hadde blitt hørt. Ikke lange tiden etter, hadde jeg endelig fått henne og vi var endelig sammen. Sofa-kveldene var veldig bra, sexen var helt konge, og jeg trudde jeg endelig hadde landet det jeg leitet etter.. Men det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg egentlig ikke hadde lyst på denne jenta. Hun var jo til og med ikke min type.

Jeg skjønnte ingen ting, og kunne ikke fatte at jeg satt der noen uker inn i et forhold med jenta jeg hadde jakta på i over et år, og det eneste attraktive jeg følte for henne var fysisk relatert.

Og det var da jeg innså at alle vil ha det de ikke kan få, spesielt hvis man savner noe og tror at det kan fylle det tomrommet man har.

Det var det at hun var utilgjengelig som gjorde at jeg absolutt måtte ha henne..

 

Forholdet holdt i 2mnd, men det var kun pga den fysiske delen av forholdet, og vi innså til slutt at det ikke kom til å funke.

Den dagen vi bestemte oss for å gjøre det slutt, så satt jeg igjen med et smil om munnen. Jeg var lettet for å være ute av det hele.. Og det bare et år etter jeg var hodestups forelsket i denne jenta..

 

Man lærer så lenge man lever

[vitaminbjørnen]

så slik sett er jo denne savnfølelsen en uting. at den får oss til å misforstå følelser. er det med denne følelsen noe man bare må lære seg gjennom prøving og feiling eller går det å skille mellom en sterk savnfølelse mot en jente og ekte forelskelse??

[Smurstafa]

Savnfølelsen kan være en uting og en god ting. Den er en uting i den forstand av det du beskriver, og den kan være en fin ting på samme måten. Forsterke følelser for noe man allerede har følelser for f.eks. i forhold. Man har godt av å føle litt savn av og til.

 

Jeg har absolutt tro på at dette er noe man kan lære seg til å skille mellom falske og skikkelige følelser, og det er noe jeg selv har begynnt å jobbe med siden den siste saken. De gangene jeg føler meg tiltrukket av noen, så prøver jeg å analysere det hele. Finne ut hva det er som gjør meg tiltrukket av personen, og hvilke egenskaper personen har, både fysiske og psykiske egenskaper, som jeg liker.

Prøver å sette følelsene litt til side, og se på selve personen i stedet for å bare kjenne på det jeg selv føler der og da.

Dette er for så vidt en litt farlig metode, etter som man ofte ender opp med å fokusere for mye på de negative tingene.. Så prøver så godt jeg kan å fortelle meg selv at jeg skal overse de negative tingene så lenge det kun er snakk om småting. Noe det som regel er.

Nå er dette noe jeg har begynnt å tenke mer på i det siste, så der kan jeg ikke komme med noen erfaringer, og om dette funker..

Men jeg er sikker på at det finnes en måte å skille ut de falske følelsene mot de ekte.. Og jeg er helt bestemt på at jeg skal finne ut av det

Endret 15. januar 2009 av Smurstafa

[vitaminbjørnen]

tror jeg nesten bare må se litt fremover hvordan det går. men skal tenke nøye gjennom alt du har sagt og prøve å få litt kontroll på tankene og følelsene mine. skal også ta en prat med ola når det passer seg slik. det er ganske fullt på timeplanen for tiden. men skriver inn hver gang jeg føler jeg trenger å få sagt noe. så får vi nesten bare se hvordan det går. men det er en ting jeg lurer på. kan en savnfølelse som kun er rettet mot en person bli så sterk at man begynner å grine når man snakker med noen om det og skjønner hva som egentlig har skjedd og hvordan situasjonen har blitt?? for det skjedde med meg når jeg snakket med treneren vår på mandag. og da snakket jeg rett fra hjertet.

[Derfern]

er man narkis fordi man røyker en joint i ny og ne? oh noes!

[Stoop kid]

Ok, nå har jeg brukt ca. en evighet på å lese de lange innleggene deres. Håper du kan ta meg like seriøst som jeg tar deg, selv om svarene mine kan virke litt krasse:

 

1. Jeg er enig i Smurstafa rundt Ola-punktet. Ta en prat med han. Greit, ut fra det du har beskrevet om han, virker han ikke særlig hyggelig, men se hva du har gjort mens du kjempet om dama:

 

* Du hørte betroelsene fra Ola om hans følelser for Kari, men nevnte ikke dine egne tilbake.

* Du brukte ditt vennskap med Kari til å sitte i lag med andre og baksnakke fyren.

* Du nevnte at Ola "forfølger" Kari og er altfor opptatt av det hun gjør, men du har likevel hengt rundt henne og kan utgreie for store deler av hennes liv den siste tida. Dette er en selvfølge, fordi du har følelser for henne, men prøv å se det fra en annen vinkel. Ola er i akkurat din situasjon følelsesmessig, samtidig som at laget deres baksnakker han jevnlig. Han har det ikke godt han heller.

 

2. Jeg synes Smurstafa er for positiv mtp. framtidsmulighetene med Kari. Du sitter godt i vennefella, og selv om det ikke er umulig at hun langt ut i framtida kan få følelser for deg, så skaper det mye smerte å sitte og vente på den måten. Det er store sjanser for at hun finner seg en annen type når det er slutt med drittsekken, og du vil bli enda tristere.

 

Om hun er en fantastisk venn og du absolutt ikke kan gi slipp på henne, så la henne være nettopp det, en venn. Sørg over tapet ditt, og ta det som en erfaring som gjør deg sterkere.

 

3. Brutal_mann er inne på det siste punktet mitt. Vær mer pågående, selvstendig og selvsikker i følelseslivet ditt. Det er sånn for alle gutter, men noen er født med det, noen lærer det tidlig, sent, eller ikke i det hele tatt. Sett i gang med å forbedre deg! Altså, ikke heng rundt jentene i håp om at de ser hvor snill og koselig du er om du har lyst på noe mer. Flørt, berør, skaff telefonnummer/kyss jenter. Da blir du ikke "homovennen" deres. (Ditt uttrykk, ikke mitt). Høres dette ut som noe du tror du ikke kan klare, så må du hente hjelp fra Sjekketråden, venner, og andre kilder.

 

Som en tommelfingerregel kan jeg si at slaget er tapt om den utvalgte jenta klager til deg om typen(e) hennes.

 

Spørsmålene rundt savn og lignende får noen andre ta seg av nå.

[isprins]

Ok, nå har jeg brukt ca. en evighet på å lese de lange innleggene deres. Håper du kan ta meg like seriøst som jeg tar deg, selv om svarene mine kan virke litt krasse:

 

1. Jeg er enig i Smurstafa rundt Ola-punktet. Ta en prat med han. Greit, ut fra det du har beskrevet om han, virker han ikke særlig hyggelig, men se hva du har gjort mens du kjempet om dama:

 

* Du hørte betroelsene fra Ola om hans følelser for Kari, men nevnte ikke dine egne tilbake.

* Du brukte ditt vennskap med Kari til å sitte i lag med andre og baksnakke fyren.

* Du nevnte at Ola "forfølger" Kari og er altfor opptatt av det hun gjør, men du har likevel hengt rundt henne og kan utgreie for store deler av hennes liv den siste tida. Dette er en selvfølge, fordi du har følelser for henne, men prøv å se det fra en annen vinkel. Ola er i akkurat din situasjon følelsesmessig, samtidig som at laget deres baksnakker han jevnlig. Han har det ikke godt han heller.

 

2. Jeg synes Smurstafa er for positiv mtp. framtidsmulighetene med Kari. Du sitter godt i vennefella, og selv om det ikke er umulig at hun langt ut i framtida kan få følelser for deg, så skaper det mye smerte å sitte og vente på den måten. Det er store sjanser for at hun finner seg en annen type når det er slutt med drittsekken, og du vil bli enda tristere.

 

Om hun er en fantastisk venn og du absolutt ikke kan gi slipp på henne, så la henne være nettopp det, en venn. Sørg over tapet ditt, og ta det som en erfaring som gjør deg sterkere.

 

3. Brutal_mann er inne på det siste punktet mitt. Vær mer pågående, selvstendig og selvsikker i følelseslivet ditt. Det er sånn for alle gutter, men noen er født med det, noen lærer det tidlig, sent, eller ikke i det hele tatt. Sett i gang med å forbedre deg! Altså, ikke heng rundt jentene i håp om at de ser hvor snill og koselig du er om du har lyst på noe mer. Flørt, berør, skaff telefonnummer/kyss jenter. Da blir du ikke "homovennen" deres. (Ditt uttrykk, ikke mitt). Høres dette ut som noe du tror du ikke kan klare, så må du hente hjelp fra Sjekketråden, venner, og andre kilder.

 

Som en tommelfingerregel kan jeg si at slaget er tapt om den utvalgte jenta klager til deg om typen(e) hennes.

 

Spørsmålene rundt savn og lignende får noen andre ta seg av nå.

 

Jeg er enig jeg og. Se deg rundt etter andre jetner, det finnes så mange!

[Chad Thundercock]

Interessant å se PU-teori bli bekreftet gjennom eksempler fra virkeligheten. Tråden forsterker tydlig det faktum at kvinner lar følelsene råde, IKKE fornuften. De personkarakteristikkene 'Kari' hevder hun tiltrekkes av, stemmer neppe med hva den emosjonelle delen hennes i underbevistheten foretrekker. Hvor typisk er det ikke da at 'drittsekkene' hele tiden stikker av med damene? Jo, de besitter egenskaper som tiltrekker på et nesten universalt nivå. Kjerneverdi, 'ta hva man vil'- holdning (se dominant) og et snever av mystikk hvor man ikke grer ut alt av følelser og tanker er egenskaper som 'drittsekker' ofte innhar og som ofte faller i smak hos kvinner.

 

Om mann er interessert i noen og det er mange om byttet, er passivitet kombinert med en stor dose omtenksomhet for de andre råvdyrene noe av det mest dumdristige man kan foreta seg, noe denne tråden fint bekrefter. Du har forsøkt å unngå å såre kompisen din samtidig som du har prøvd deg på dama dere begge to hadde følelser for. Gjett hva, et paradoks har ofte ikke omveier, og de som eksisterer, skaper flere problemer enn hva de løser. Du har nå ikke bare mista kompisen din, men dama også.

[Stoop kid]

Interessant å se PU-teori bli bekreftet gjennom eksempler fra virkeligheten.

 

Nå blir jo PU-"teori" skrevet utfra observasjoner fra virkeligheten, så er jo ikke akkurat overraskende at det blir bekreftet .