[Løst]Regler rundt testamente

[aquafrank]

Hei, har noen spørsmål rundt dette med testamente og arverett.

 

Situasjonen min er den at jeg ikke har unger, og heller ikke verken samboer eller kone. Det ser heller ikke ut til at noen av delene vil være en aktuell "problemstilling"

 

Jeg lurer rett å slett på om jeg kan testamentere det som er igjen etter at gjeld etc er dekket, til min bror og min mor, dersom disse lever den dagen jeg stempler ut.

Dette vil innebære at en annen bror ikke får så mye som nåla i veggen, ei heller min far.

For å si det slik; jeg ønsker heller ikke at de skal få så mye som en femmer...

Skulle det vise seg at jeg blir både gammal og gretten, og er den siste igjen av min mor, min bror og meg selv, og broren og faren min som jeg ikke har kontakt med skulle være gjenlevende, hvordan er det da med arven? Vil denne gå til dem og deres avkom?

Ønsker da heller å testamentere deler av pengene til stell av gravstedene til de som betyr noe for meg/ har betydd noe for meg, og noe penger til ett godt formål.

 

Dersom ett testamente kan være løsningen for å gi de som betyr noe for meg det som er igjen den dagen jeg ikke er mer, er ett testamente noe jeg kan forfatte selv, eller er dette noe en absolutt må via en jurist for å få ordnet?

Finnes det noen "standariserte" testamenter som en enten kan kjøpe, eller bruke fritt online?

 

Dersom det skulle være slik at jeg ikke kan forhindre at de jeg ikke ønsker skal få noe av de små verdiene etter at jeg vandrer, vil det kunne være mulig å gi bort alle verdier til de som fortjener dette, dersom jeg mot formodning skulle vite at jeg har x antall dager/ uker igjen før det er min tur å stemple ut?

 

Til sist; ett testamente vil jo kunne ha behov for endringer etter hvert som årene går. Er dette en enkel sak, altså bare skrive ett vedlegg til det opprinnerlige, eller må hele sulamitten skrives fra start?

 

Håper at noen tar seg tid til å belyse litt rundt arv og testamente -

[Rayline TWB]

Et testamente er ikke verdt papiret det er skrevet på uten at det er tinglyst.

Utover dette må et testamente bevitnes (underskrives) av 2 personer, som ikke har noe med deg selv å gjøre. Testamentet må undertegnes av to vitner (under din underskrift). I denne forbindelse må du ha med noen bestemte formuleringer i teksten over vitnenes underskrifter. Det som må stå er at du har godtatt de to som vitner, at de er tilstede sammen, at de vet at det er et testament de bevitner og at vitnene og du var tilstede samtidig og undertegnet sammen (eller at du i det minste vedkjente deg underskriften din mens du og vitnene var sammen).

De fleste vitnetekster har også med en opplysning om at testator (den som testamenterer) skrev testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Vanligvis står også vitnenes adresser og fødselsdatoer samt datoen som testamentet ble undertegnet.

 

 

Hvis forholdene er enkle og oversiktlige, ingen konflikter er i sikte hverken før eller etter din død, og du føler deg trygg på at du følger og utnytter reglene i arveloven på beste måte, kan du trygt skrive ditt eget testament uten å rådføre deg med advokat.

 

Hvis du er barnløs, er det dine foreldre, søsken og deres etterkommere som står først i slektsarverekken. Deretter kommer besteforeldre, hvis de skulle være i live, og deres etterkommere ned til fettere og kusiner. Fjernere slektninger enn fettere og kusiner arver ikke.

Har du ikke livsarvinger, men foreldre, søsken eller etterkommere etter disse, vil de arve det som blir igjen når eventuell ektefelle har fått sitt, dvs. halve arven. Er du ikke gift, får disse arvingene alt.

 

I Norge er det dermed ikke slik at du arvemessig kan slå hånden av noen - uansett om du ønsker å ikke testamentere så mye som en krone til enkelte. Arveloven er lagt til grunne slik at livsarvinger og den nærmeste familie arver alt etter deg, uansett hvordan forholdene er.

Endret 12. januar 2009 av Rayline TWB

[Nefargarap]

Uten testament, og uten barn, kone eller samboer, vil arven etter deg gå "oppover" til din mor og far, som får like mye hver. Dersom en av disse eller begge er døde, vil vedkommendes arv bli fordelt på vedkommendes barn.

 

Uten barn, kone eller samboer, kan du testamentere akuratt slik som du selv ønsker.

Jeg vet ikke hva som er mest vanlig når det gjelder å testamentere til stell av gravsted. Formålet er selvsagt tillatt, men ordningen må administreres og det koster. Man kan opprette en stiftelse eller et legat - hør med det lokale begravelsesbyrået/ presten/ kommunen. (En stiftelse er registreringspliktig og må administreres. Koster nok litt...)

 

Et testament _må_ innfri visse vilkår for å være gyldig. Det er ikke nødvendig å benytte advokat. Reglene er egentlig ikke kompliserte.

 

Dersom du senere skal endre på testamentet, kan du godt skrive et slags vedlegg, men dette dokumentet må innfri de samme vilkårene som hovedtestamentet.

Testamentet kan forresten oppbevares hos tingretten (husker ikke om det koster noe). Det er _ikke_ noe krav om tinglysning.

 

Gaver på dødsleiet er såkalte dødsdisposisjoner som krever testament.

[Rayline TWB]

Når du oppbevarer testamentet ditt ved Tingretten, så er testamentet ditt tinglyst.

[ole_marius]

hm, hvis jeg ikke hadde kontakt med min far, ikke var på talefot med min bror hadde jeg testamert alt til veldedighet til en skole i afrika

[Ideal]

Uffameg. Her var det mye svada gitt.

Jeg gikk førsteavdeling juss så jeg burde vel ha huska disse greiene.

Du må ikke tinglyse testament såvidt jeg vet.

Det som derimot er et krav er at det er underskrevet av to vitner.

Disse vitnene må begge være tilstede samtidig, de må vite/være klar over at det er et testamente de underskriver, de kan altså ikke tro at det er en tippekupong eller noe, og du kan ikke forlate rommet mens de underskriver. Husker vi leste om en sak der testator (han som oppretter testamentet) hadde forlatt rommet for å hente kaffe mens det ene vitnet underskrev, og det testamentet ble kjent ugyldig etter arveoppgjør.

Det er vel noe som heter pliktdelsarv. Så du kan vel ikke disponere over mer enn 30% av din arv dersom du har livsarvinger eller noe sånt. Livsarvinger er vel barn og slikt da.

Alt dette her husker jeg ikke helt nøyaktig, men jeg kan slå det opp og komme tilbake til deg, jeg har bøkene enda og alt sammen.

[Nefargarap]

Et testamente er ikke verdt papiret det er skrevet på uten at det er tinglyst.

Piiip. Dette er galt.

Se: Arveloven på lovdata

 

Særlig kap. VIII, om "Korleis testament skal gjerast".

 

Når du oppbevarer testamentet ditt ved Tingretten, så er testamentet ditt tinglyst.

Dokumentet er ikke TINGlyst bare fordi det befinner seg hos TINGretten...

 

Det er prisverdig at du ønsker å hjelpe til, men du bør granske hukommelsen og kildene dine litt bedre før du uttaler deg.

 

Mvh jurist

[Rayline TWB]

Dokumentet er ikke TINGlyst bare fordi det befinner seg hos TINGretten...

 

Det er prisverdig at du ønsker å hjelpe til, men du bør granske hukommelsen og kildene dine litt bedre før du uttaler deg.

 

Mvh jurist

 

Piip selv du.

 

Jeg prøver kun å gjøre trådstarter oppmerksom på "uheldige" omstendigheter som kan oppstå, og da kan det være greit å vite at:

 

Testamenter kan oppbevares hvor som helst, blant ens personlige papirer hjemme, i bankboks, hos en arving, hos en advokat eller i tingretten. Vi har i Norge ikke noe sentralt testamentsregister, slik det er i enkelte andre land.

 

Det minst sikre er å oppbevare testamentet hjemme, for den dagen du ikke lenger lever, vet du ikke hvem som går først inn i boligen din. Oppbevarer du testamentet i en bankboks, vil det normalt være vesentlig sikrere. Men også der kan det, under gitte forhold, holdes tilbake av personer som ikke er interessert i at det kommer frem i lyset. Nå er selvfølgelig de aller fleste arvinger ærlige og redelige, men det finnes dessverre også uhederlige mennesker, Dessuten ligger det en sannhet i det gamle ordtaket om at leilighet gjør tyv.

 

Testamentet kan oppbevares trygt hos en advokat. Men du kan ikke være absolutt sikker på at advokaten blir oppmerksom på at du dør.

 

 

Du kan oppbevare testamentet i tingretten der du bor. Her ligger det trygt, og det blir registrert på ditt fødselsnummer i et landsdekkende testamentsregister som bare domstolene har tilgang til. Når du dør, vil tingretten der du da bor, søke i testamentsregisteret, og testamentet vil komme for en dag. Noen 100% garanti for at testamentsregisteret fungerer, er ikke domstolene villig til å gi deg, men i praksis er systemet vanntett.

 

Så tinglys testamentet ditt du - det er nok rimelig fornuftig vil jeg påstå, selv om ikke de andre "juristene" i denne tråden her finner det nødvendig.

 

Mvh jurist

Endret 12. januar 2009 av Rayline TWB

[aquafrank]

Takker for alle innspill , spesielt til deg Nefargarap! Masse matnyttig info fra deg!

 

Slik jeg forstår innleggene, og lovteksten kan jeg;

-I testamente bestemme hvem som får hva, og hvem som ikke får en skitt (åkey, skitten kan de jo riktignok få ), så lenge jeg ikke har arvinger i nedadgående rettning.

-Testamentet må underskrives av to mennesker. Jeg antar at mennesker med slektsbånd, men som ikke er begunstiget i testamentet kan skrive under? Det er ikke alt en ønsker å "belaste" vennekrets med.

-Testamentet kan oppbevares slik jeg selv vil. Det vil da for min del være snakk om bankboks de begunstigede allerede har tilgang til, og disse vil jo ikke ha noen grunn til å gjemme vekk dokumentet.

Dersom jeg skulle være siste gjenlevende av oss tre som holder sammen, bør jeg skrive nytt testamente, og tinglyse dette.

 

Trodde ikke det hele var så lett, jeg

[Nefargarap]

Vi har i Norge ikke noe sentralt testamentsregister, slik det er i enkelte andre land.

Du kan oppbevare testamentet i tingretten der du bor. Her ligger det trygt, og det blir registrert på ditt fødselsnummer i et landsdekkende testamentsregister som bare domstolene har tilgang til.

Å, neivel, ja.

 

Så tinglys testamentet ditt du - det er nok rimelig fornuftig vil jeg påstå, selv om ikke de andre "juristene" i denne tråden her finner det nødvendig.

Mvh jurist

"Tinglysning" er et juridisk begrep med en konkret og avgrenset betydning. Du benytter begrepet feil.

Hvilke dokumenter som kan tinglyses fremgår av tinglysningsloven, som stiller krav om "tinglysningshjemmel" - se § 34. Slike "hjemler" finner vi bl.a. i ekteskapsloven og panteloven. Vi finner ingen hjemmel i arveloven (eller skifteloven, e.a.).

 

Misforståelsen beror kanskje på at de hensyn som bærer tinglysningsinstituttet, også gjør seg gjeldende for testamenter.

 

Ordningen per i dag kan sies å _delvis_ imøtekomme kravet om notoritet i forhold til dokumentets eksistens, men ikke dets innhold. Hensynet til publisitet er heller ikke imøtekommet, av åpenbare grunner som du selv beskriver.

 

Forøvrig synes også jeg det er fornuftig å oppbevare testamentet hos skifteretten. Men det er ikke en "tinglysning" og det er altså heller ikke et vilkår for gyldighet. (Dette med gyldighet vet jeg vi er enige om, selvom du uttalte deg kategorisk i ditt første innlegg og sa at ikke-tinglyste testamenter ikke er verdt papiret de er skrevet på).

 

(Beklager at dette var litt off-topic, men jeg synes det er viktig at vi får dette på stell.)

[Rayline TWB]

Vi har i Norge ikke noe sentralt testamentsregister, slik det er i enkelte andre land.

Du kan oppbevare testamentet i tingretten der du bor. Her ligger det trygt, og det blir registrert på ditt fødselsnummer i et landsdekkende testamentsregister som bare domstolene har tilgang til.

Å, neivel, ja.

 

Ja, det kan se ut som om dette er et typisk "Å neivel ja" - men det er faktisk ikke det.

Norge har ikke et sentralt testamentsregister (som altså administrerer registeret), men vi har et landsdekkende testamentsregister. Det er 2 forskjellige ting.

 

Og nei - jeg har aldri hevdet at vi i prinsipp er uenige. Bare to forskjellige måter å belyse sakens natur.

 

Det har vært nok av tilfeller rundt gyldighet av testamente nemlig pga. at personer har unnlatt å tinglyse (eller oppbevare på Tinghuset).

Endret 13. januar 2009 av Rayline TWB

[Rayline TWB]

Slik jeg forstår innleggene, og lovteksten kan jeg;

-I testamente bestemme hvem som får hva, og hvem som ikke får en skitt (åkey, skitten kan de jo riktignok få ), så lenge jeg ikke har arvinger i nedadgående rettning.

-

 

Nei, da har du ikke forstått innleggene i det hele tatt.

Så lenge dine foreldre og brødre er i live vil disse arve deg.

[Nefargarap]

Slik jeg forstår innleggene, og lovteksten kan jeg;

-I testamente bestemme hvem som får hva, og hvem som ikke får en skitt (åkey, skitten kan de jo riktignok få ), så lenge jeg ikke har arvinger i nedadgående rettning.

Ja, forutsatt at du heller ikke har kone/ samboer.

(Med Barn/ kone/ samboer kan du fortsatt skrive testament, men disse personene har krav på en pliktdels-/ minstearv. Pliktdel: Barn 2/3, kone/ samboer 1/4. Dette kan utbroderes videre med maksimum og minimumskrav, men jeg forfølger ikke dette videre, da jeg forsto at det ikke var en aktuell problemstilling).

 

-Testamentet må underskrives av to mennesker. Jeg antar at mennesker med slektsbånd, men som ikke er begunstiget i testamentet kan skrive under? Det er ikke alt en ønsker å "belaste" vennekrets med.

Noen slektninger kan være vitner, men _VÆR FORSIKTIG_. Se arvelovens § 61.

 

-Testamentet kan oppbevares slik jeg selv vil. Det vil da for min del være snakk om bankboks de begunstigede allerede har tilgang til, og disse vil jo ikke ha noen grunn til å gjemme vekk dokumentet.

Går sikkert helt greit.

 

Dersom jeg skulle være siste gjenlevende av oss tre som holder sammen, bør jeg skrive nytt testamente, og tinglyse dette.

Nytt testamente, ja. Som du leverer til tingretten og gjerne _også til arvingen_. (Tinglysning er altså ikke mulig).

[Nefargarap]

Ja, det kan se ut som om dette er et typisk "Å neivel ja" - men det er faktisk ikke det.

Norge har ikke et sentralt testamentsregister (som altså administrerer registeret), men vi har et landsdekkende testamentsregister. Det er 2 forskjellige ting.

Ja. Jeg skjønte hva du mente, for jeg kjenner både det norske og utenlandske registre. Jeg var litt flåsete fordi denne sondringen ikke er åpenbar.

Det har forøvrig blitt diskuttert hvordan dette registeret burde være. Foreløpig kan det altså ikke sammenliknes med grunnboka, løsøreregisteret eller andre registre for tinglyste dokumenter.

 

Det har vært nok av tilfeller rundt gyldighet av testamente nemlig pga. at personer har unnlatt å tinglyse (eller oppbevare på Tinghuset).

Ja. Mye juridisk kluss og ikke minst; familiære problemer som oppstår under arveoppgjør.

[Nefargarap]

Slik jeg forstår innleggene, og lovteksten kan jeg;

-I testamente bestemme hvem som får hva, og hvem som ikke får en skitt (åkey, skitten kan de jo riktignok få ), så lenge jeg ikke har arvinger i nedadgående rettning.

-

 

Nei, da har du ikke forstått innleggene i det hele tatt.

Så lenge dine foreldre og brødre er i live vil disse arve deg.

 

Nå tror jeg du har lest feil eller misforstått, Ray.

Trådstarter kan testamentere akuratt som han vil.

Foreldre har _ikke_ krav på arv. Foreldre arver kun dersom arvelateren ikke har skrevet testament.

Dette er basic arverett...

[Rayline TWB]

Foreldre har _ikke_ krav på arv. Foreldre arver kun dersom arvelateren ikke har skrevet testament.

Dette er basic arverett...

 

Sorry, selvfølgelig har du rett i det. Skjønner ikke hvordan jeg tenkte. Han sier jo at han skal skrive testamente...:-)

[aquafrank]

Takker igjen for alle innspill Tror jeg har det meste klart for meg, og da er det bare å ta penna fatt, å skrive det mest besynderlige "brevet" jeg noensinne har/ kommer til å skrive

 

Men er det virkelig slik at alle søsken har like stor rett til arv, selv om mor/far skriver testamente?

Det høres jo riktig ut i forhold til loven, men fy fasan hvor urettferdig det egentlig kan være.

Ta ett gitt eksempel (det finnes vel en del slike tilfeller, har ingen konkrete i tankene):

Paret har 6 barn, alle bor i relativt nær geografisk avstand fra foreldrene. De har dermed samme mulighet hele bunten til å ta vare på sine foreldre.

Far sjøl blir drept i ei arbeidsulykke i en alder av 59 år. Mor og far har avtale om at hus og heim, samt formue skal ivaretas av den som lever lengst av disse.

Tre måneder etterpå får mor beskjed om at hun er alvorlig syk, og har i beste fall 2 år igjen å leve.

 

I mellomtiden har familiefeiden eskallert, og rast som en brann i bensindynka tørrmark; kun den ene dattera har kontakt med mor, de andre ser bare stygt på hverandre om de skulle møtes på gata. Denne dattera har i motsetting til sine søsken ikke særlig inntekt, da hun er kronisk syk og uføretrygdet. De andre har gode jobber, flotte hus, biler etc.

Hun velger derfor å flytte hjem til mor, og ta seg av henne den siste tiden.

Så viser det seg at legene var litt vel pesimistiske, mor sjøl lever i 8 år, men da som pleietrengende. Dattera stiller opp, både det hun kan bidra med økonomisk, og med pleie og omsorg.

 

Mor velger å testamentere hele formuen, med hus og heim til den dattera som faktsik har tatt seg av henne i mange og, og som også har deltatt i å betale ned gjelda på gården.

 

Ville det i ett slikt (tenkt) tilfelle i det tatt ha betydning at mors siste ønske var at dattera som nå "ikke eier nåla i veggen" faktisk skal kunne overta gården uten å betale ut de andre "slabedaskene" av noen arvinger?

Altså at de som har gitt seg f... i foreldrenes ved og vel i alle år, skal ha samme rettigheter som de arvingene som har "ofra" både tid, penger og massevis av energi (og kanskje ett sosialt liv) for at foreldre(ne) skulle ha det så godt som overhodet mulig?

[Nefargarap]

Ville det i ett slikt (tenkt) tilfelle i det tatt ha betydning at mors siste ønske var at dattera som nå "ikke eier nåla i veggen" faktisk skal kunne overta gården uten å betale ut de andre "slabedaskene" av noen arvinger?

Vi mennesker er ikke alltid så sjarmerende...

 

Det blir fort bråk i arveoppgjør. Den snille piken som stelte for mor forventer kanskje ingen arv. Men; når hun ser hvordan de andre krafser til seg, engasjerer hun seg. Ikke for sin egen skyld, men for å forhindre at de mest brutale får "belønning" for sin slette oppførsel.

 

For å unngå urettferdig fordeling ved arv, må man gi bort verdiene mens man er i live (og ikke på dødsleiet). Grensene for dødleiet vil jeg ikke påta meg å utrede her og nå.

 

Det er forøvrig ikke uvanlig at foreldrene gir bort boligen mot at de skal få bo der resten av livet. På denne måten reduseres verdien av boligen og når arveoppgjøret kommer, blir det mindre verdier som må deles.

 

Hvis hun sitter i uskiftet bo er rådigheten dog begrenset. Likeledes kan arvepakter og gjensidige testamenter begrense friheten.

[Nagel]

Jeg er stort sett enig i det Nefargarap har skrevet, med ett unntak. Jeg vil anbefale trådstarter å bruke advokat. For jurister er formreglene for testament relativt ukompliserte, og det er en del elementer som setter seg i ryggraden når man arbeider med jus til daglig. Det finnes imidlertid bøttevis med eksempler på personer som har skrevet testament selv etter å ha slått opp i loven og gjort et eller annet galt. Det er mange feller. Mange advokater utarbeider et testament kjapt og greit til en forhåndsavtalt pris så lenge man ikke skal ha særlig kreative løsninger.

 

Når det gjelder målet å unngå at f.eks. trådstarters bror får pengene hvis moren arver og deretter dør, finnes det måter å ordne dette på. Da trenger man imidlertid en (dyktig) advokat.