Lån vs. forskudd på arv

[thols1]

Saken er at en slektning er minstepensjonist og har noe formue. Det betyr at staten krever en relativt høy skatteprosent av pensjonen. Så målet er da å "bli kvitt" noen kroner. Jeg på min side har noe gjeld på bil etc som jeg godt kunne tenke meg å bli kvitt, og kanskje kunne pusse opp litt. Slektningen har tilbudt meg å få låne noen kroner som et slags forskudd på arv (jeg er i arverekken, så den saken er grei).

 

Men hvordan stiller dette seg i forhold til denne slektningens skatt. Vil hun måtte betale skatt av et slikt gjeldsbrev? Oppnår hun målet om å "bli kvitt" penger, eller blir gjeldsbrevet ansett som et verdipapir hun må skatte av?

 

På forhånd takk!

[Ekko]

Mitt forslag, er vel en gråsone, men tror ikke det er uvanlig at det blir gjort på denne måten.

 

 

Du låner 100 000 kr av slektningen din.

Neste selvangivelse fører du opp at du har 80 000 kr i gjeld til slektningen din

Slektningen fører opp at han har 80 000 til gode hos deg.

 

Året etter fører du opp 50 000 i gjeld på selvangivelsen

Slektning gjør tilsvarende

 

Året etter 25 0000

 

Året etter 0.

 

 

En annen ting som kan være verdt å tenke på:

http://www.skatteetaten.no/Templates/Tabel...;epslanguage=NO

 

Hvis du ikke regner med å arve mer enn 500 000 totalt fra denne personen kan det være like greit å bare ta det som vanlig arv.

[thols1]

Hei Ekko.

 

Takk for rask respons.

 

Så forslaget går ut på at man "låner" men uten å betale noe tilbake, og at man oppgir at det er tilbakebetalt så-og-så mye i selvangivelsen uten at det har skjedd i realiteten? Det er vel på den mørke siden av gråsonen vil jeg tro, og dessuten er det jo en smal sak for etaten og kontrollere at innbetalinger det faktisk har skjedd. Jeg har ikke lyst til å lage noen trikseløsninger, vil holde det innenfor reglene.

 

Men hva med utlånsbeløpet til slektningen. Hun må jo oppgi at beløpet er lånt ut, men må hun fortsatt betale skatt for dette som om det er formue?

 

Jeg glemte å nevne det i første post, men litt av poenget med å låne fremfor å motta arven, er at kona tar utdannelse og hvis vi plutselig sitter med formue (verdien på bolig etc kontra gjeld) så får hun ikke stipend.

[Ekko]

Hei Ekko.

 

Takk for rask respons.

 

Så forslaget går ut på at man "låner" men uten å betale noe tilbake, og at man oppgir at det er tilbakebetalt så-og-så mye i selvangivelsen uten at det har skjedd i realiteten? Det er vel på den mørke siden av gråsonen vil jeg tro, og dessuten er det jo en smal sak for etaten og kontrollere at innbetalinger det faktisk har skjedd. Jeg har ikke lyst til å lage noen trikseløsninger, vil holde det innenfor reglene.

 

Jeg ville si det egentlig er på den lyse siden. Du har rett til å motta en gave hvert år skattefritt på 33 000kr:

http://www.skatt.no/skatt/tema/arv_gave/avgiftsfri/

 

Hvordan disse pengene flyttes frem og tilbake er en formalitet, men om du absolutt vil kan slektningen din overføre 30 000 kroner til deg som du så gir tilbake som nedbetaling av lånet. Og selv om det er vanlig idag at alle slike overføringer foregår elektronisk er det ingen som kan bevise at dere ikke har gjort en slik transaksjon kontant.

 

Jeg kan videre aldri tenke meg at man vil få ettersyn for slike småbeløp. Videre må de bevise at transaksjonen aldri har forekommet, en transaksjon som egentlig bare er en formalitet.

 

Så dette er fult innenfor reglene. Der er kanskje ikke slik reglene er ment til å fungere, men man kan ikke lage regler for alt.

(Hvis noen er fryktelig uenige med meg her, så si ifra. Jeg snakker da ikke om moralsk uenig, men at noen mener at dette er ulovlig praksis)

 

Men hva med utlånsbeløpet til slektningen. Hun må jo oppgi at beløpet er lånt ut, men må hun fortsatt betale skatt for dette som om det er formue?

Reglene for dette er jeg ikke 100% på, men er ganske sikker på at hun må skatte for dette som formue ja. Akkurat som man trekker fra gjeld på formuen må man legge til utestående penger (fordringer, er det det det heter?)

 

Jeg glemte å nevne det i første post, men litt av poenget med å låne fremfor å motta arven, er at kona tar utdannelse og hvis vi plutselig sitter med formue (verdien på bolig etc kontra gjeld) så får hun ikke stipend.

 

Hvis man skal ta dette inn i regnestykket trenger man mer info. Hva er studeilånsgjenden dere, hva er boligjelden, har dere billån, har dere andre lån? Jeg ville i utganspunktet ikke tro at du vil havne med formue med mindre du har veldig god økonomi (det tror jeg ikke da dere har en inntekt og du hadde ikke hatt billån eller manglet penger til oppussing) eller beløpet det er snakk om å arve er veldig stort.

Endret 12. januar 2009 av Ekko

[thols1]

Takk igjen Ekko.

 

Det nye årlige fribeløpet hadde jeg glemt. Da bør det jo være greit som du beskriver.

 

Men så lenge hun antagelig blir sittende og betale skatt på dette som om det var innestående på konto så er jo saken grei, da blir det uansett ikke noe av. Det er vel fordringer det kalles, ja.

 

Vel, vi har kanskje ikke like mye gjeld som gjennomsnittlig nordmann, og økonomien er forsåvidt heller ikke trang, det er like mye et spørsmål om en felles interesse; slektningen ønsker å kvitte seg med formue og jeg kunne tenke meg å bli kvitt bankens engasjement i mine eiendeler samt kunne ha litt ekstra lommerusk i tiden som kommer.

Endret 12. januar 2009 av thols1

[Ekko]

Vel, vi har kanskje ikke like mye gjeld som gjennomsnittlig nordmann, og økonomien er forsåvidt heller ikke trang, det er like mye et spørsmål om en felles interesse; slektningen ønsker å kvitte seg med formue og jeg kunne tenke meg å bli kvitt bankens engasjement i mine eiendeler samt kunne ha litt ekstra lommerusk i tiden som kommer.

 

Du sier ikke mye om beløpets størrelse her eller hvor mye gjeld dere har, men risikerer du å stå med + i formue etter denne transaksjonen?

Da er det jo uansett nesten likegyldig om din slektning betaler formueskatten eller om du betaler den. Selvfølgelig da om jeg var deg, ville jeg foretrekke å sitte med en fugl i hånden fremfor en i banken til en slektning.

 

 

Personlig ville jeg og beskrive min husstands økonomi som romslig, på ingen måte rik, men mindre gjeld enn folk på samme alder med bolig (ca 30 år). Men om noen hadde gitt oss 1 mill i morgen hadde vi fortsatt ikke hatt netto pluss-formue. Hovedsakelig har jo dette med at takstverdien og likningsverdien av boligen er to svært ulike tall.

[thols1]

Jeg hadde vel egentlig heller ikke tenkt å gi en større kartlegging av økonien her på forumet, men kan nevne at vi har 950' i gjeld, likningsverdien på huset er 625' (takstverdien ligger godt over 2 MNOK), hytta ligger vel rett under 100', to biler på samlet verdi ca. 200', lite studiegjeld (min er nedbetalt og takk for dét). Som du skjønner er det ikke langt igjen til å bikke +siden. Og det er jo hyggelig forsåvidt. Men i det daglige føler man seg heller ikke rik, kontoen er gjerne tom en uke før lønning uansett . Og eventuelt arve/lånebeløp er heller ikke avgjort på noe vis.

 

Som ektefeller blir vi vel sett på som ett likningsobjekt, så dersom vi bikker lånekassens grense (er vel på 240' omtrent) så vil ikke kona få stipend, man går altså glipp av noen kroner der. Det er altså ikke formueskatten min som er utgangspunktet her.

 

Dessuten skal jeg være kjapp til å innrømme manglende kunnskap om detaljer i skattesystemet, så hvis jeg har misforstått, så vennligst arrester meg.

[Inge Rognmo]

...Som du skjønner er det ikke langt igjen til å bikke +siden. Og det er jo hyggelig forsåvidt.

 

Husk også at det er ett fribeløp på 470.000 pr person før det beregnes formuesskatt, så selv om formuen bikker over på pluss-sida skal det enda mye til før det blir noe skatt å betale. Men Lånekassen sine stipend-regler er jo en annen sak, og jeg skjønner behovet for å holde seg under den..

[Ekko]

950 i gjeld på et hus med ligningsverdi på 650 vil jeg si er lite ja.

Hvis man i tillegg har hytte og 2 biler bakt inn i disse 950 så nærmer man seg vel null ja. Ligningsverdien av bilene er vel gjerne ikke allverden, litt usikker der. Studiegjelden hennes vil vel bli plusset på gjelden så man har litt å gå på der.

Jeg vet ikke om du har finregnet på det, men jeg ville overslå

950 - 650 - 100 - 100 (for bilene, avhenger jo av alderen og nypris) + 200 (hennes studiegjeld?). Dette gir en gjeld på 300. Da må du jo legge til evt annen kapital du ahr, fond/bankinnskudd osv. Da har du jo fremdeles en halv mill opp til grensen du snakker om.

Uansett, bare et eksempel, du finne selv ut hva de riktige tallene er.

 

Uten å grave i økonomien din, du trenger ikke utlvere dette her, dette er heller spørsmål du kan stille deg selv:

-Du/dere har lite lån

-Jeg tipper du har en grei inntekt ettersom du har kommet i den økonomiske posisjonen du er.

 

Hvorfor er da kontoen tom? Dere har bare en "hel" inntekt riktignok, men det finnes ikke noen budsjettmessige sluk i forbruket ditt?

[thols1]

Uten å grave i økonomien din, du trenger ikke utlvere dette her, dette er heller spørsmål du kan stille deg selv:

-Du/dere har lite lån

-Jeg tipper du har en grei inntekt ettersom du har kommet i den økonomiske posisjonen du er.

 

Hvorfor er da kontoen tom? Dere har bare en "hel" inntekt riktignok, men det finnes ikke noen budsjettmessige sluk i forbruket ditt?

 

Er det ikke slik at alle har tom konto når lønna nærmer seg? Man legger jo opp til et forbruk ut fra inntekten. Men jeg kommer nok ikke utdype dette noe nærmere for det har ikke noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre, nemlig beregning av skatt på utlånte midler...

[Ekko]

Er det ikke slik at alle har tom konto når lønna nærmer seg? Man legger jo opp til et forbruk ut fra inntekten. Men jeg kommer nok ikke utdype dette noe nærmere for det har ikke noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre, nemlig beregning av skatt på utlånte midler...

 

Vel, jeg/vi har aldri satt opp budsjett. Vi betaler regningene, lånet og på slutten av mnd er det alltid penger igjen enn det var mnd før på samme tid. En gang i blandt når det har bygget seg opp betaler vi inn ekstra på lånet. Så har man selvsagt uforutsette utgifter som bil som plutselig kan bite av litt.

 

Men jeg tror egentlig du treffer spikeren på hodet når du sier at man legger opp forbruket etter inntekten, for det har egentlig ikke jeg/vi gjort. Bortsett fra at jeg har egen bil og hus og barn så er forbruket mitt stort sett det samme som da jeg var student og hadde studeilån+sommerjobb som inntekt. Da tenker jeg på ting som hvilken mat/hvor mye jeg kjøper, klær, tekniske dupeditter osv. Det er naturligvis litt høyere utgifter på diverse ting, men alt i alt ikke en radikal forandring.

 

Jeg har feks en kammerat som er tannlege. I det han fikk seg jobb gikk han og kjøpte en bil til 300 000. Det er på ingen måte sinnsykt, men selv om jeg hadde hatt god råd til å kjøpe samme bilen kjøpte jeg meg en drosjekjørt merce og satt resten av pengene i lånet.

 

Men du har vel gjerne rett i det at de fleste/mange lever mer fra lønning til lønning i en eller annen grad.

[sola66]

Jeg lurer på litt av det samme. Har et lån på kr. 125 000,- hos mine foreldre. Har tidligere også fått ca et par hundre tusen i forskudd på arv. Nå vil de gi 200 000,- til og 125 000,- av dette skal gå til å fjerne lånet.

 

Istedet for å bruke av kvoten for beregning av arveavgift mener jeg det bør gå an å redusere lånet med fribeløpet fra i fjor (altså 1/2G fra hver av foreldrene - til sammen ca. 70 000,-). Dette gjøres ved at vi begge reduserer summen i hver vår selvangivelse - ingen transaksjoner har funnet sted i 2008, men det kan vel ikke bety noe?

 

De betaler meg deretter kr. årets 1/2 G-kvote (fordi jeg gjerne vil redusere banklånet mitt) og neste år reduseres det som står igjen på lånet vårt og det vil ikke lenger stå noe lån i selvangivelsene våre.

 

Dette er lovlig, er det ikke?

 

Men så var det dette med renter da. Er det ikke sånn at man må skatte av fordelen ved fritt lån? Finner ikke noen regler om dette (annet enn ved lån fra arbeidsgiver).

 

Noen som vet??