Trenger litt opprydding i tankene mine

[Gjest Guest_Ina_*]

Jeg har vært sammen med typen i 4 år, og vi har som alle andre hatt opp og nedturer. Nå har jeg en nedtur, eller kanskje han? Jeg vet ikke, føler meg iallefall veldig avspist.

Vi har i disse årene hatt et veldig nært forhold, men nå føler jeg en avstand som har kommet inn. Eller kanskje det bare er meg som er i dårlig humør, og så går dette utover vårt forhold?

 

Vi er begge to sjalue av oss, men vi klarer å holde dette under kontroll. Jeg tror jeg er mest sjalu av meg, kan reagere på små ting, men jeg er ikke typen som sier noe om dette til han eller andre for den saks skyld.

 

Iallefall.. Etter sommeren har mannen min stadig vekk kommet hjem og fortalt om jenter på jobben. Jeg blir sef nysgjerrig på disse, men etter at jeg har hørt om de samme jentene så har jeg kjent at det har begynt å gnage meg. Det er uskyldig prat, slik som at de guttene på jobben syns hun er så pen, hva de sier om de forskjellige etc. Og i sist uke sa han til meg at han likte skikkelig godt å snakke med ei spes ei, ei som han har snakket mye om. Han sa det flere ganger, hvor han la trykk på det. Han forteller om jenter som han føler er interessert, og om jenter som har sagt noe rart til ham, som kanskje er interesse. Arg.. jeg har sikkert ingen grunn til å bli sjalu, men nå er jeg det..

Han har også i det siste virket fjern. Vi har alltid hatt god kontakt på sms, og har løst våre verdens problemer denne veien. Nå legger han ikke merke til hva jeg skriver når han er på jobb. Påstår at jeg ikke har sendt melding, for så å oppdage at han har oversett den.

 

Jeg har aldri tidligere vist han at jeg har vært sjalu, men har gjort det denne gangen. Jeg har spurt han om denne jenta som han liker så godt, og da sa han selv at det var sagt i feil ordlyd. Men at han syns hun var så morsom etc, og så skulle han begynne å fortelle hvordan hun så ut. Irrelevant spør du meg, så jeg ba han stoppe.

 

Jeg bare lurer på om det er så vanlig å legge så mye vekt på sine arb kollegaer? Jeg jobber med mange mennesker selv, men har da ikke behov for å fortelle han om hvem jentene på jobben syns er kjekk, eller hvem jeg liker, eller hvem jeg tror er interessert etc.

 

Vi hadde tenkt å prøve på å få barn, men jeg har lagt det hele på is. For jeg vet med meg selv at jeg ikke kan leve med en person som jeg går og er sjalu på for alt. Kjenner at jeg ikke gidder dette. Føler meg som en jævla fjortis:(

[Smurstafa]

Sjalusi kan være en veldig skummel følelse. Det er en veldig sterk følelse, som kan ta med seg mye vondt, men den kan også forsterke et forhold, og forsterke følelsen av at det er den personen man har lyst til å dele livet med.

 

Eneste som hjelper mot sjalusi er kommunikasjon. Ikke over SMS, men face-to-face. Fortell han akkurat det du har fortalt oss her, og akkurat hva du føler. Men det er viktig at den samtalen er rolig og behersket, og ikke aggresivt ladet i det hele tatt. Er samtalen aggresiv vil han automatisk gå over i forsvarsmodus, og komme opp med grunner til å angripe deg i stedet for å løse problemet. Det var akkurat det som skjedde da han begynnte å beskrive hvordan hun så ut. Han prøvde å bevise til deg at det er et type utseende som du ikke har grunn til å være sjalu på.

 

Det er helt normalt for personer å komme overens med arbeidskollegaer, og det er alltid noen personer man blir bedre kjent med enn andre. Det som er viktig er å vite at alle mennesker er forskjellig, så hvordan man snakker om personene utenfor arbeidsplassen er forskjellig fra person til person. Noen snakker aldri om personene de har på jobben, mens andre deler alt av detaljer. Derfor kan han typen din ha en tro om at det er helt greit å nevne kollegaer på den måten, og tro at det ikke er noe i veien med det.

Det er derfor du må snakke med han, og få han til å skjønne hva du føler, og hvordan du reagerer på det han sier.

 

Skikkelig kommunikasjon under rolige former, er nøkkelen til suksess her. Så får du finne ut av fremtiden din med han etter det er ute av verden. Det virker som du er veldig glad i han i hvert fall.

 

Lykke til

[Ekko]

Fra mitt kyniske gutteståsted tenker jeg følgende:

 

Hvis jeg skulle havnet i den situasjonen hvor jeg fant en arbeidskollega attraktiv (har ikke hendt) hadde jeg valgt mine ord nøye overfor kjæreste/samboer, slik at hun ikke skulle tro det var noen tiltrekning. Jeg hadde enten omtalt henne som alle andre, latt vær å nevne henne eller sagt ting som avskrev henne som interessant (feks ved p fortelle de tingene som irriterte meg ved henne).

 

Hvis samboeren din finner denne jenten attraktiv, så kan jeg ikke skjønne hvorfor han skulle gå hjem og begynne å skryte av henne til deg, med mindre han ikke har alle hjernecellene helt på rekke.

 

Samtidig er sjalusi en gnagende sak som det er vanskelig å bli kvitt. Noen er heldige og er mer eller mindre immune mot denne følelsen, selv skjønner jeg deg veldig godt.

Løsningen er kommunikasjon og at dere snakker om ting. Forklar hvordan du oppfatter ham.

 

Ellers veldig bra poeng av smurstafa, hold en passiv tone, ikke angrip ham med emnet.

[magnusalex]

På en annen side, kan det være at han snakker om henne (arbeidskollegaen) til deg fordi han føler at det ikke er noen fare for at noe mer skjer. Han ser henne rett og slett ikke fra den samme vinkelen som deg, hvor du ser henne som en trussel.

 

Been there, done that...

 

Men det betyr ikke at det bør være sånn. Om du forteller han hva du føler når han snakker så mye om henne, er jeg sikker på at han vil ta det til seg og kanskje velge ordene sine bedre.

 

Husk også at man er MYE sammen med kollegaer, i mange tilfeller mer enn familien. Det er veldig normalt å snakke om de man bruker dagen sin med.

[Gjest Guest_ts_*]

Takk for svar!!

 

Jeg tror (egentlig) ikke at det er noe å være bekymret for, men følelsen har satt seg, og sjalusi følelsen har kommet.

Må bare si at i samme anledning som at jeg ba han slutte å beskrive jenta, så ba jeg han også om å slutte å fortelle alle disse historiene. Fordi jeg trenger ikke å høre om alt som skjer med enkelt menneskene han omgåes med på jobben. Da sa han at han bare ville dele dette med meg. Tydeligvis så tåler ikke jeg dette, så da er det nok best for oss at han ikke sier noe slikt. Jeg mener han kommer ikke hjem og forteller om den kjekke gutten på jobben som alle er så forelsket i.

 

 

Nå har alle gammle følelser over andre situasjoner også kommet opp, der hvor jeg følte et snev av sjalusi. Der jeg følte at han handlet feil, sa feil ting etc. Isj, utrolig vondt å gå med slike følelser. Mens andre mange andre jenter blir kontrollerende ovenfor mannen sin, blir jeg avisende. Jeg trekker meg bort i fra ham, og blir sint uten at jeg sier hvorfor jeg er sint.

 

Jeg skal prøve å ta en prat med ham, men kjenner jeg meg selv rett så klarer jeg ikke. Jeg er ikke typen til å lage noen huskestue, holder heller det inni meg og lider til jeg selv forstår at det var tåpelig tenkt av meg.

[Smurstafa]

Her tror jeg du bare må ta tak i deg selv, og ta tak i følelsene og ta den praten med typen din.

Det kommer absolutt ikke noe godt ut av å holde det inni seg, og det ender som regel med at følelsene bare blir sterkere, og trigges mye lettere ved en senere anledning.

 

Spesielt med sjalusi, så trenger man en avslutning på det hele. En konklusjon, og en følelse av at man fant ut av det hele. Som du skriver så har du fått tilbake gamle følelser om saker som egentlig er ute av verden. Kan det komme av at du også da holdt følelsene inni deg, og aldri fikk en skikkelig avslutning på det?

[Gjest Guest_ts_*]

Her tror jeg du bare må ta tak i deg selv, og ta tak i følelsene og ta den praten med typen din.

Det kommer absolutt ikke noe godt ut av å holde det inni seg, og det ender som regel med at følelsene bare blir sterkere, og trigges mye lettere ved en senere anledning.

 

Spesielt med sjalusi, så trenger man en avslutning på det hele. En konklusjon, og en følelse av at man fant ut av det hele. Som du skriver så har du fått tilbake gamle følelser om saker som egentlig er ute av verden. Kan det komme av at du også da holdt følelsene inni deg, og aldri fikk en skikkelig avslutning på det?

 

Hm, ja det kan nok hende at det er sant.

For som du sier så burde jeg ta dette opp i rolige omgivelser, og ikke på en slik måte som får han til å føle seg angrepet.

Nå er jeg en veldig rolig og behersket person, jeg pleier heller aldri å komme med beskyldninger. Men jeg har spurt om hvorfor i forskjellige saker og ting, og det tar han som et angrep. Han mener også at jeg burde være ferdig med endel saker, selv om vi ikke har snakket om de slik vi kanskje burde ha gjort.

Jeg syns det er vanskelig å ta opp slike ting med ham. Han er veldig rolig og avbalansert til vanlig, men når det går på feiltrinn han har gjort, så hater han at jeg ikke blir ferdig med det.

 

Det som er vanskeligst nå er at vi prøvde å få barn, og jeg har vært ivrig på dette området. Nå har jeg trekt meg helt. Jeg kan på ingen måte gå inn i et svangerskap med sjalusi ovenfor den ene eller den andre.

[Ekko]

Det du og kan tenke på er om denne sjalusien påvirker humøret ditt og væremåten din ovenfor ham (det har du vel egentlig sagt at det gjør). Du blir lettere irritert på ham, han oppfatter dette, men skjønner ikke hvorfor og svarer gjerne med samme mynt. Man har da et ugjestmildt miljø for at kjærligheten skal komme tilbake slik den var, selv om det er det denne situasjonen trenger. Og det er der kommunikasjonen er viktig.

Du går inn og sier at "jeg er irritert/sur på deg pga ........ Jeg vet at det muligens er jeg som er irrasjonel, men håper at vi kan snakke om tingene som plager meg".

 

Og det er ingen ting i veien for å si "jeg elsker/er glad i deg" selv om stemningen er dårlig. Det er alltid noen som må ta det første steget.

[vitaminbjørnen]

wow så sinnsykt bra sagt smurstafa. det er alltid bra å lese innleggene dine. du kommer med så utrolig gode innlegg som hjelper utrolig mye hjelp mer også å lese de selv om jeg ikke er i samme situasjon, men mye av det er likevel ting jeg kan ta til meg. har lest en del av innleggene dine i forskjellige tråder her på forumet og alt er bare så vanvittig bra skrevet creds til deg. tror ikke jeg er den eneste som synes dette

Endret 12. januar 2009 av kevz0r

[brutal_mann]

Han har lyst å pule kollegaen sin men har ikke gjort det ennå. Han er garantert betatt, muligens forelsket. Men her han forelsket så er han ikke helt klar over det selv ennå. Slik vil livet fortsette uansett hvem du er sammen med. Jo lenger du er sammen med noen, jo større er muligheten for dere tar et sidesprang eller to.

 

Ideelt bør en ha et forhold der en er trygge nok på hverandre til å kunne snakke åpent om slike ting. Da kan en lettere vite hvor en _faktisk_ har sin partner. Da vil en vite om dette er baser på forbigående lyst, eller om det er et seriøst alternativ som partner.

 

Uansett hva som skjer de neste dagene så anbefaler jeg deg å knulle typen din på et vis han aldri har blitt knullet før. Hvorfor? Fordi det vil være som et slag i trynet på fyren, bare av positiv karakter. Du må bruke kroppen din til å få opp spenningen i forholdet igjen. Nærhet i seg selv er ikke nok, det må inn none doser med dyriske drifter også. Finn ut hvilke fantasier han har. Gjerne noen han synes er litt pinlige å snakke om, og ta så fantasiene helt ut. Dere vil begge ha stor glede av det

[brutal_mann]

Jeg skal prøve å ta en prat med ham, men kjenner jeg meg selv rett så klarer jeg ikke. Jeg er ikke typen til å lage noen huskestue, holder heller det inni meg og lider til jeg selv forstår at det var tåpelig tenkt av meg.

Ai ai ai... No passion... lag huskestue og ha sminkesex! Ikke at en skal lage huskestue for den minste ting, men å blåse ut noen frustrasjoner og så ha lidenskapelig samkvem i etterkant er uvurderlig mental hjelp.

[brutal_mann]

Jeg syns det er vanskelig å ta opp slike ting med ham. Han er veldig rolig og avbalansert til vanlig, men når det går på feiltrinn han har gjort, så hater han at jeg ikke blir ferdig med det.

Lag MYE huskestue når feiltrinn tas opp. Dvs, lag huskestue den _første_ gangen.Da får du blåst ut mye frustrasjon. Lettere å bli ferdig med ting da

[Smurstafa]

Det er ikke ofte jeg sier dette, men brutal_mann har faktisk noen gode poeng

[Gjest Guest_ts_*]

Etter de siste innleggene ble jeg litt satt ut, gidder bare ikke noe tulle opplegg. Gjorde det slutt med mannen, slik at jeg fikk avverget at han skulle være utro, slik som noen her mente det kunne ende opp med.

Han ble utrolig skuffet, og har gråt de siste par dagene. Jeg elsker han, men skal virkelig ikke ha en type som forelsker seg i en annen.

[Smurstafa]

Synd å høre at ting ikke gikk rette veien.

 

Og det høres ut på måten du skriver på, at du gjorde det riktige for deg selv. Og som regel er det rett.

Det er ingen andre enn deg selv du skal svare til på slutten av dagen, så hvordan han reagerte spiller ingen rolle, så lenge du føler at du gjorde det rette.

 

Lykke til videre.

[brutal_mann]

Etter de siste innleggene ble jeg litt satt ut, gidder bare ikke noe tulle opplegg. Gjorde det slutt med mannen, slik at jeg fikk avverget at han skulle være utro, slik som noen her mente det kunne ende opp med.

Han ble utrolig skuffet, og har gråt de siste par dagene. Jeg elsker han, men skal virkelig ikke ha en type som forelsker seg i en annen.

så i stede for å ta et oppgjør med begrensningene i din egen personlighet så dumper du fyren. Gratulerer! Du skal få et fint liv om dette er normen for når du går ut av et forhold. For du vil aldri opplev at typen din aldri faller for ei anna jente. Det skjer med alle, og en må bare vite hvordan en skal takle det. Med din (komplette mangel på) evne til problemløsing så er det jamen meg ikke rart at han blei betatt av ei anna dame...

[Gjest Guest_ts_*]

Etter de siste innleggene ble jeg litt satt ut, gidder bare ikke noe tulle opplegg. Gjorde det slutt med mannen, slik at jeg fikk avverget at han skulle være utro, slik som noen her mente det kunne ende opp med.

Han ble utrolig skuffet, og har gråt de siste par dagene. Jeg elsker han, men skal virkelig ikke ha en type som forelsker seg i en annen.

så i stede for å ta et oppgjør med begrensningene i din egen personlighet så dumper du fyren. Gratulerer! Du skal få et fint liv om dette er normen for når du går ut av et forhold. For du vil aldri opplev at typen din aldri faller for ei anna jente. Det skjer med alle, og en må bare vite hvordan en skal takle det. Med din (komplette mangel på) evne til problemløsing så er det jamen meg ikke rart at han blei betatt av ei anna dame...

 

Forstår det du sier, men nå valgte jeg å gjøre det slik, fordi jeg ikke ønsker å komme i den situasjonen at jeg skal bli bedradd. Derfor valgte jeg å gå, og jeg tror det var et riktig valg for meg. Kanskje jeg ikke er laget for langvarige forhold, fordi jeg vil ha hans intense begjær hele tiden.

 

Uansett... Jeg spilte på alt jeg hadde av kvinnelig sexualitet. Han fikk den siste og sikkert den beste sexopplevelsen han har hatt med meg for to kvelder siden. Jeg ga alt og mere til. Etterpå sa han at fy faen så du sugde, og det beste jeg har opplevd etc.

Etter dette sa jeg at jeg ikke orket å være sammen med en som forelsket seg i andre damer. Han nektet på dette, og sier at det mest triste er at han aldri har sett slik på en annen dame som han ser på meg.

Hva skal jeg si?? Jeg vet at jeg ikke orker å leve med et menneske som fremkaller sjalusi hos meg.

Da har jeg det bedre alene.

[Smurstafa]

Ga du han hans beste sexopplevelse etter du allerede hadde bestemt deg for å dumpe han? :|

 

Sorry å måtte si det, men det var skikkelig råttent og lumpent gjort mot han.. Uansett om han hadde forelsket seg i ei annen, så syns jeg det var skikkelig dårlig gjort..

[Ekko]

Damn.

Hvis dette er hele historien og du ikke har utelatt noe tviler jeg på om du kommer til å finne et forhold som funker med mindre dere blir innesittere begge to.

Jeg håper det var noe mer enn bare det at han snakket om en på jobben som fikk deg til å kaste 4 år på båten.

Av og til funker ikke folk sammen og det tar tid å finne ut, det er bare å innse.

Endret 16. januar 2009 av Ekko

[Gjest Den riktige ts]

Ser at en eller annen har skrevet at de er meg, altså ts.

Jeg har ikke gjort det slutt med typen, men har brukt noen dager på å tenke, og så hadde vi litt "huskestue" her i dag:)

 

Han ble helt satt ut da jeg startet, fordi jeg kom ikke bare med en ting, men med alt som har skjedd de årene vi har vært sammen. Det er ikke mange ting, men "store" ting etter min oppfattning.

Da vi var i starten av forholdet så sa han til en kompis da jeg satt ved siden av, vi var på fest så han var ikke klar over at jeg overhørte samtalen. "det er den mest intime sexopplevelsen jeg noen gang har hatt". Jeg vet ikke hvem han refererte til, men det var ikke meg så mye fikk jeg med meg.

Dagen etter så sa jeg det til ham, og han ble helt fra seg. Jeg valgte å glemme, men har hatt det i bakhodet.

Så gjorde jeg et funn. Bilder av ham og xen hans i veeeldig intime situasjoner. Det var også nær bilde av at han penetrerte henne.

Etter dette har sjalusien kommet snikende, og nå tåler jeg ikke at han snakker om ei dame på jobben engang.

Jeg tror ikke at han er forelsket i hun på jobben, beklager brutal mann.

 

Iallefall overøste jeg han med dette i dag. Og jeg som aldri gråter, felte noen stakkars små før jeg fikk kontroll over meg selv.

Han lurer på hva vi kan gjøre som kan få meg bort fra disse tankene, og jeg forstår at dette er et valg jeg må gjøre.

Altså, enten glemme eller forlate ham. Jeg kan ikke fortsette å bruke dette ved en senere anledning, for jeg ser jo at han blir helt knust av dette. Så hvordan komme over dette. Han sviktet meg så til de grader med bildene han hadde spart på. Han påstår at han hadde glemt at han hadde de.

Og dama han hadde hatt sin mest intime sexopplevelse med fikk jeg vite hvem var. Og det var en dame han var sammen med da han var 18. Ei jeg ikke har hørt om engang, så jeg vet ikke om han snakker sant.(

Skjønner selvfølgelig at han vil skjule hvem det er, for hadde han sagt at det var hun på bildene, så hadde jeg gått.

 

Så... Dette ble oppvask, men koppene er fremdeles våte. Mye er sagt og mye er ikke sagt. Han er redd for å miste meg, jeg er usikker på om jeg klarer å glemme disse tingene. Nå er iallefall han veldig opptatt av at vi skal få snakket om disse tingene, og bli ferdig med det. Som han sa, at han ønsket ikke at det fine mellom oss skulle bli ødelagt. Jeg kjenner at jeg ikke er ferdig, fordi jeg føler at han har skuffet meg veldig.

 

Ja ja, min historie for de som tok seg tid til å lese.

Sjalusi er noe dritt.