Gå til innhold

Krigene som overskygger Gaza, men som ingen bryr seg om.


Anbefalte innlegg

Fint forklart.

 

Men tilbake til topic.

 

Det har jo vært "inn" å like Palestina så lenge nå at folk vet ikke hva dem forsvarer lenger. Palestinaskjefene hjalp heller ikke.

 

Jeg hadde faktisk diskusjon med en Palestina vennlig kar som kommer fra midtøsten (han går i klassen min) å siden jeg holder med Israel ble det en ganske heftig diskusjon. Men når det kom frem at han trodde jødene hadde et eget land i europa eller noe så bare ga jeg opp.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Noen kriger må en jo ha, så ikke jorda blir overbefolket av viruset "mennesket". Kall meg kynisk, men sånn er det. Samme med naturkatastrofer.

 

kanskje du kan ofre deg selv da siden du selv er et virus og nordmenn har sluppet så lett ifra slike ting.

Lett å komme med en slik uttalelse når du ikke er der nede å opplever det selv.

 

Og ja du er kynisk. Og det er ikke en positiv beskrivelse.

Nå skal det være sagt at en gjennomsnittlig nordmann har større sjanse for å bidra med noe positivt, hva med gratis utdanning og gode muligheter for jobb i et land med lav arbeidsledighet og god lønn, enn et gjennomsnittlig krigsoffer. Kanskje det er derfor man bryr seg mindre om konflikter i Afrika, fordi man vet at det er så mange av dem, det er så få som får muligheten til å gjøre noe med livet og derfor er de svært enkle å glemme. Det er en grunn til at man reagerer mer på at 2000 businessmenn og kvinner dør i to bygninger enn at 20 000 fattige afrikanere uten utdanning, jobb eller god helse dør under en diktator som har skakkjørt landet og økonomien så kraftig at det vil ta mange år å redde dem ut av det.

 

Det finnes jo en logikk bak det hele, og jeg ser ingenting galt med at man distanserer seg fra slike situasjoner. Man kan bidra med penger en gang i blant, men mennesker har ikke kapasitet til å ha så mye sympati og det burde man heller ikke forvente. Det kunne dødd 300 millioner afrikanere imorgen, hele USAs befolkning, uten at det ville påvirket meg i det hele tatt. Jeg kunne latt det ramme meg psykisk, men fysisk og praktisk så vil det ikke forandre på livet mitt - derfor er det naturlig at man ikke henger seg opp i sånt. Vi så derimot hvor mye verden kan forandre seg etter terrorangrep i USA og England og Spania, hvor langt færre døde, og når det påvirker hvordan vi lever og reiser og forholder oss til andre så er det klart man har mer å hente ved å bry seg.

Lenke til kommentar
Det er litt som Hitler tenkte i grunn, dreper vi mange nok vil ingen reagere.(eller noe sånt, husker ikke helt hvordan det var men var noe rundt dreper vi 400 stk vil folk reagere men dreper vi millioner vil ingen forstå det) noe som jeg merker selv, blir tallene for høye blir det liksom for uvirkelig. Det er så mange annsikt og navnløse.

 

Leste forsovidt en veldig fin og kort blogg om dette i stad: http://vgd.no/samfunn/midtoesten/tema/1440...ske-venstreside

 

Det er en dualisme i folks oppmerksomhet ned gjennom det 20 århundrets elendighet med politisk ekstremisme som er illevarslende. Palestina skygger over nyheter om det mønster vi kan se i hva jihadistene holder på med i frynsene av den islamske verden forøvrig.

 

Men som med statsminister Chamberlain før krigen, tror politikerne i dag på dialog, fredsavtaler og ettergivenhet med jihadistene.

 

Som Chamberlain ønsket å tro at det da bare handlet om Sudetenland og den "urett" som Tyskland der var rammet av, så ønsker folk i dag å tro at dette handler om Palestina.

 

Som Chamberlain da, lever vi i dag i en kollektiv fornektelse av jihadistenes egne strategiske og taktiske doktriner.

Altså hva de selv har artikulerer av planer og målsetninger.

 

I dag er også samfunnet ridd av journalistens yndligshersketeknikk, politisk korrekt. De som prøver å bevisstgjøre folk om hva jihadistenes står for, blir fort stigmatisert. Og også forskere er redde for å bli stempla og stående alene igjen. De befinner seg i forskningsfellsskap som er økonomisk avhengig av få penger til forskning - fra de samme politikere som vel også er redde for å stikke seg ut.

 

Så det er kansje verre i dag enn før den annen verdenskrig, da man i hadde folk som Winston Churchill og Torgny Segerstedt og andre som våget å stå fram og advarte mot nazismen, for å få fram det avskyelige ved nazismen, og få folk til å skjønne hvilke planer de egentlig hadde.

 

For som med jihadistene i dag, hadde Hitler artikulert sine strategiske doktriner, lenge før krigen. I Mein Kampf hadde han beskrevet i detalj hva som var hans planer, og hva som ville komme til å skje når han kom til makten.

 

Men som da rådde det en boble av kollektive uvitenheten, som ikke sprakk før holocaust ikke lenger kunne fornektes, etter krigen.

 

I dag er det ikke bare på grunn av intimidasjonen, volden og trusselen fra islamister med støtte fra andre stormavdelinger, bla. blitzere og denslags slik vi så det på Karl Johan forleden - men enda mer på grunn av at de er redde for at de da skal bli stempla og stående alene igjen.

 

Og det gjelder ikke bare forskere, men folk som i det hele tatt har en karriære og hensynet til kolleger å tenke på, de risikerer noe ved å stå fram og snakke om det avskyelige ved islamismen. Så jeg synes det er noen illevarslende paralleler her, i måten etablissementet igjen velger kollektiv flukt inn i dualismen.

Lenke til kommentar
Det finnes jo en logikk bak det hele, og jeg ser ingenting galt med at man distanserer seg fra slike situasjoner. Man kan bidra med penger en gang i blant, men mennesker har ikke kapasitet til å ha så mye sympati og det burde man heller ikke forvente. Det kunne dødd 300 millioner afrikanere imorgen, hele USAs befolkning, uten at det ville påvirket meg i det hele tatt. Jeg kunne latt det ramme meg psykisk, men fysisk og praktisk så vil det ikke forandre på livet mitt - derfor er det naturlig at man ikke henger seg opp i sånt. Vi så derimot hvor mye verden kan forandre seg etter terrorangrep i USA og England og Spania, hvor langt færre døde, og når det påvirker hvordan vi lever og reiser og forholder oss til andre så er det klart man har mer å hente ved å bry seg.
Hvis man derimot vinkler det fra et humanistisk ståsted vil man kunne identifisere seg med mennesker uansett lokalitet, og selv om en konflikt på andre siden av kloden ikke nødvendigvis setter følelsene i sving kan man allikevel både indentifisere seg med de rammede og ta et etisk og moralsk standpunkt til hendelsen. Jeg mener det er irrelevant hvorvidt man har mulighet til i influere i en hendelse eller ikke, den bør likevel både belyses og kringkastes så objektivt som mulig. Opplysning, kunnskap og innsikt er minst like viktig som den reelle og håndfaste deltakelsen, og derfor synes jeg det er synd med en slik "navlebeskuelse" og partisk innfallsvinkel som vestlige medier fører. Derfor er jeg tilhenger av frie medier uten sensur og konsepter som ireport.com eller Internett generelt, og jeg ser for meg at i fremtiden vil dette i en langt mer effektiv grad kunne fungere som en distribusjonsmetode for informasjon relatert til aktuelle konflikter, generert av befolkningen på stedet, noe som i stor grad vil føre til en fri informasjonsflyt så nært opp til den reelle hendelsen man kan komme. Det er lite som skulle tilsi at vestlige medier vil endre introverte fokus basert på top-stories og saker som skaper seertall, men slik er det med østlige medier også og stort sett alle lukkede medier verden over.
Lenke til kommentar

Hvis det er det folk vil ha så kan det fungere, men jeg vet at jeg selv ikke vil ha noen interesse av å vite hvor jævlig verden er. Jeg trenger ikke vite om alle folkemordene i land jeg aldri har besøkt fordi det er uansett ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg er glad for at nyhetene tar hensyn til meg og viser det jeg vil se. Det er viktigere for meg å vite om tunnelen som er stengt utenfor Bergen eller at en fra Fyllingsdalen ble truffet av en bil og ligger på sykehuset enn at damer blir systematisk voldtatt i Burma. Sånt betyr ikke noe uansett, man kan ikke se for seg så mange mennesker og det blir bare tall og beskrivelser.

Lenke til kommentar

 

Det er litt som Hitler tenkte i grunn, dreper vi mange nok vil ingen reagere.(eller noe sånt, husker ikke helt hvordan det var men var noe rundt dreper vi 400 stk vil folk reagere men dreper vi millioner vil ingen forstå det) noe som jeg merker selv, blir tallene for høye blir det liksom for uvirkelig. Det er så mange annsikt og navnløse.

 

Leste forsovidt en veldig fin og kort blogg om dette i stad: http://vgd.no/samfunn/midtoesten/tema/1440...ske-venstreside

 

Det er en dualisme i folks oppmerksomhet ned gjennom det 20 århundrets elendighet med politisk ekstremisme som er illevarslende. Palestina skygger over nyheter om det mønster vi kan se i hva jihadistene holder på med i frynsene av den islamske verden forøvrig.

 

Men som med statsminister Chamberlain før krigen, tror politikerne i dag på dialog, fredsavtaler og ettergivenhet med jihadistene.

 

Som Chamberlain ønsket å tro at det da bare handlet om Sudetenland og den "urett" som Tyskland der var rammet av, så ønsker folk i dag å tro at dette handler om Palestina.

 

Som Chamberlain da, lever vi i dag i en kollektiv fornektelse av jihadistenes egne strategiske og taktiske doktriner.

Altså hva de selv har artikulerer av planer og målsetninger.

 

I dag er også samfunnet ridd av journalistens yndligshersketeknikk, politisk korrekt. De som prøver å bevisstgjøre folk om hva jihadistenes står for, blir fort stigmatisert. Og også forskere er redde for å bli stempla og stående alene igjen. De befinner seg i forskningsfellsskap som er økonomisk avhengig av få penger til forskning - fra de samme politikere som vel også er redde for å stikke seg ut.

 

Så det er kansje verre i dag enn før den annen verdenskrig, da man i hadde folk som Winston Churchill og Torgny Segerstedt og andre som våget å stå fram og advarte mot nazismen, for å få fram det avskyelige ved nazismen, og få folk til å skjønne hvilke planer de egentlig hadde.

 

For som med jihadistene i dag, hadde Hitler artikulert sine strategiske doktriner, lenge før krigen. I Mein Kampf hadde han beskrevet i detalj hva som var hans planer, og hva som ville komme til å skje når han kom til makten.

 

Men som da rådde det en boble av kollektive uvitenheten, som ikke sprakk før holocaust ikke lenger kunne fornektes, etter krigen.

 

I dag er det ikke bare på grunn av intimidasjonen, volden og trusselen fra islamister med støtte fra andre stormavdelinger, bla. blitzere og denslags slik vi så det på Karl Johan forleden - men enda mer på grunn av at de er redde for at de da skal bli stempla og stående alene igjen.

 

Og det gjelder ikke bare forskere, men folk som i det hele tatt har en karriære og hensynet til kolleger å tenke på, de risikerer noe ved å stå fram og snakke om det avskyelige ved islamismen. Så jeg synes det er noen illevarslende paralleler her, i måten etablissementet igjen velger kollektiv flukt inn i dualismen.

 

Det samme kan man jo si om enhver radikal bevegelse, religiøs eller ikke, som har ideologiske mål som fordrer ekstremisme. Man må ikke gå for langt andre veien heller, og jeg mener at man prinsipielt sett aldri skal inngå i såkalt "preemptive war" og "preventive war", altså krig for å avverge en forutsett og antatt uunngåelig (men ikke gitt) hendelse. Det er forøvrig forbudt etter internasjonal lov, men i praksis betyr ikke noe som helst, det er tross alt bare å se på de siste års hendelser i regi av Bush-doktrinen.
Lenke til kommentar
Hvis det er det folk vil ha så kan det fungere, men jeg vet at jeg selv ikke vil ha noen interesse av å vite hvor jævlig verden er. Jeg trenger ikke vite om alle folkemordene i land jeg aldri har besøkt fordi det er uansett ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg er glad for at nyhetene tar hensyn til meg og viser det jeg vil se. Det er viktigere for meg å vite om tunnelen som er stengt utenfor Bergen eller at en fra Fyllingsdalen ble truffet av en bil og ligger på sykehuset enn at damer blir systematisk voldtatt i Burma. Sånt betyr ikke noe uansett, man kan ikke se for seg så mange mennesker og det blir bare tall og beskrivelser.
Jeg ønsker å trekke linjer og danne meg et bilde av verdenssituasjonen basert på informasjon som er så ubehandlet og "rå" som mulig. Jeg vil helst ikke ha den drøvtygget på forhånd, for da er faren også stor for at mitt syn preges av partiskhet eller ukorrekt fokus. Jeg skiller også mellom utenriks og innenriks, da det er informasjon som har helt ulik verdi og som også bør skildres ulikt. "Problemet" om man kan kalle det for det, er at vi alle har forskjellige preferanser for hva vi ønsker å se, og de låste og tradisjonelle mediene blir derfor tvunget til å systematisk fremme nyheter som trekker flest seere. Dette resulterer både i partiskhet, dramatiserende virkemidler og ensidig fokus. Derfor drar jeg like fullt inn Internett en gang til, som et symbol på et medium hvor man kan kontrollere informasjonsflyten til en selv etter eget godtbefinnende. Kombinert med så objektiv nyhetsdekning som mulig vil dette kunne revolusjonere måten man observerer verden og aktuelle hendelser på. Selvsagt er ikke dette uten utfordringer, men jeg tror det vil kunne være en nyttig arvtaker for den tradisjonelle nyhetsformidlingen vi blir servert i dag. Beklager for off topic.
Lenke til kommentar
"Anti-Semitisme" kortet virkelig er esset opp i ermet på alle som er pro-Israel. Kortet som trekkes frem i tide og utide for å ha noe å gjemme seg bak

 

Etter de opptøyene vi har sett i det siste er jeg ikke lenger sikker på at det ikke ligger noe bak det. Jøder i Europa tør hovedsakelig ikke lenger si høyt, eller offentlig, eller til andre de ikke kjenner, at de er jøder.

 

Ja, under de opptøyene som var i Oslo osv. var det enkelte som virkelig hadde en skremmende holdning ovenfor jøder som folk. Men mitt intrykk er at det meste av jødehat som finnes i Europa er blandt muslimske minoriteter. Og at dette hatet er et irrasjonelt hat mot jøder, fordi staten Israel er en jødisk stat.

Lenke til kommentar
VESTEN bryr seg om Gaza og Israel, fordi det er vesten som har skapt Israel.

 

Det er jo en veldig spesiell konflikt for Vesten, i det at når Israel har bombet seg ferdig, kommer EU til med milliarder for å bygge opp igjen, og så kommer USA med milliarder til Israel slik at de kan legge det i ruiner igjen, og om igjen og om igjen.

 

Men for araberne fører det til én god ting. Européerne blir gjennomsyret av skyldfølelse. Og det gjør at integreringen av millioner av innvandrere fra den arabiske verden går ti ganger så bra som den ellers ville ha gjordt.

Lenke til kommentar
Men for araberne fører det til én god ting. Européerne blir gjennomsyret av skyldfølelse. Og det gjør at integreringen av millioner av innvandrere fra den arabiske verden går ti ganger så bra som den ellers ville ha gjordt.

Det er ihvertfall helt feil. Europa er sannsynligvis de daarligste i verden til aa integrere innvandre. Jeg traff en sosaldemokrat i mitt opphold i USA. Han hadde tatt master i historie og var laerer paa

skolen min. Han sa at det er en ting USA gjoer bedre enn Europa og det er integrering.

 

Hvis du ser paa innvandre som stikker til asiatiske land vil du ogsaa se at de blir integrert svaert mye bedre enn innvandre i Europa.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Det er ihvertfall helt feil. Europa er sannsynligvis de daarligste i verden

 

Europa er dårligst? Det betyr ikke at det er feil at skyldfølelsen gjør at det går bedre. Det kunne vært mye verre. ( For Europa er det uvant, sammenlignet med for USA. )

 

Jeg synes det blir feil å si at USA er så mye bedre. Hvis jeg sjonglerer greit med tre baller, så betyr ikke det at jeg er en mye bedre sjonglør enn han som trøbler fælt når han skal sjonglere med fem baller, ikke sant?

 

Og Europa importerer vel sikkert fire-fem ganger så mange fra den arabiske verden som USA (?)

Endret av Kubin
Lenke til kommentar
Noen kriger må en jo ha, så ikke jorda blir overbefolket av viruset "mennesket". Kall meg kynisk, men sånn er det. Samme med naturkatastrofer.
Nå er det ekstremt få som dør av krig og naturkatastrofer. Uten å ha sett noen tall på det, så vil jeg anta befolkningen har økt på Gaza til tross for den pågående krigen.

 

Det største paradokset for meg er Norges egen krigføring i Afghanistan. Vi, som folkegruppe, har drept betydelig flere sivile afghanere "i vår krig" enn Israel har drept sivile palestinere "i sin krig". At sivile afghanere blir drept i kampen mot Taliban er tydeligvis greit, og i hvert fall lettere å akseptere enn sivile tap i kampen mot Hamas. Også krigen i Kosovo på slutten av 1990-tallet medførte betydelige sivile tap.

 

Både Norge og Israel verdsetter egne soldaters liv for høyt. Dersom viljen til å tåle egne tap var høyere, kunne de sivile lidelsene blitt redusert på bekostning av drepte og skadde norske og israelske soldater. Men i likhet med israelere er vi for feige på det området.

 

Okay, heretter betviler jeg din virkelighetsforståelse.

Lenke til kommentar
Noen kriger må en jo ha, så ikke jorda blir overbefolket av viruset "mennesket". Kall meg kynisk, men sånn er det. Samme med naturkatastrofer.
Nå er det ekstremt få som dør av krig og naturkatastrofer. Uten å ha sett noen tall på det, så vil jeg anta befolkningen har økt på Gaza til tross for den pågående krigen.

 

Det største paradokset for meg er Norges egen krigføring i Afghanistan. Vi, som folkegruppe, har drept betydelig flere sivile afghanere "i vår krig" enn Israel har drept sivile palestinere "i sin krig". At sivile afghanere blir drept i kampen mot Taliban er tydeligvis greit, og i hvert fall lettere å akseptere enn sivile tap i kampen mot Hamas. Også krigen i Kosovo på slutten av 1990-tallet medførte betydelige sivile tap.

 

Både Norge og Israel verdsetter egne soldaters liv for høyt. Dersom viljen til å tåle egne tap var høyere, kunne de sivile lidelsene blitt redusert på bekostning av drepte og skadde norske og israelske soldater. Men i likhet med israelere er vi for feige på det området.

 

 

Okay, heretter betviler jeg din virkelighetsforståelse.

Med hvilket grunnlag betviler du hans virkelighetsforståelse? Endret av fargoth
Lenke til kommentar
Så igjen spør jeg dere, hvorfor bryr vi oss så fælt om Gaza når ingen løfter så å si et øyenbryn av de overnevnte krigene? Sudan, Somalia og Kongo for å nevne noen er så utrolig brutale kriger som overskygger alt Hamas og Israel gjør mot hverandre, men hvor er demonstrasjonene her?

Hvorfor bryr du deg om Gaza, og ikke de andre?

 

Afrika har vært rammet av kriger, borgerkriger, sult og sykdommer siden koloniseringen og kappløpet om Afrika. Man bidrar med u-hjelp og fredsbevarende styrker. I tråder som har omhandlet situasjonen i Zimbabwe har flere pekt på at Afrika ikke er noe spesielt å satse på. Jeg selv poengterte at det er lite som skiller Robert Mugabes behandling av Zimbabwes befolkning med Saddam Husseins behandling av Iraks befolkning, men som andre da sa så hadde Irak olje og var verdt store innvisteringer. Riktignok finner du både gull og diamanter i konfliktfylte land i Afrika, men det er tydeligvis ingen som er interessert i å rykke inn.

Kansje de fleste land stiller sin samvittighet med at landet sender u-hjelp. Evnt. så setter de kansje sin lit til at G8 skal komme med en eller annen mirakelløsning for Afrika.

 

En ting du kunne nevnt var Marokko og Vest-Sahara. Med tanke på hva som skjedde da Irak innvaderte Kuwait (Golfkrigen) burde FN ha anngrepet Marokko og bombet landet i filler for lengst for deretter å kaste dem ut av Vest-Sahara. Synd at ingen interesserer seg for denne konflikten.

 

Nå er Israel-Palestinakonflikten karakterisert som en av de mest kompliserte konfliktene i verden. Spesielt mellom årene 2001 - 2004 da konflikten var på sitt mest brutale fikk konflikten enorm oppmerksomhet og det var også da Midtøstenkvartetten ble opprettet. Hvorfor kan man jo spørre seg om, men kansje det faktisk er fordi det er mye mer å hendte i Midtøsten enn i Afrika.

 

Glimti :xmas:

Lenke til kommentar
Noen kriger må en jo ha, så ikke jorda blir overbefolket av viruset "mennesket". Kall meg kynisk, men sånn er det. Samme med naturkatastrofer.
Nå er det ekstremt få som dør av krig og naturkatastrofer. Uten å ha sett noen tall på det, så vil jeg anta befolkningen har økt på Gaza til tross for den pågående krigen.

 

Det største paradokset for meg er Norges egen krigføring i Afghanistan. Vi, som folkegruppe, har drept betydelig flere sivile afghanere "i vår krig" enn Israel har drept sivile palestinere "i sin krig". At sivile afghanere blir drept i kampen mot Taliban er tydeligvis greit, og i hvert fall lettere å akseptere enn sivile tap i kampen mot Hamas. Også krigen i Kosovo på slutten av 1990-tallet medførte betydelige sivile tap.

 

Både Norge og Israel verdsetter egne soldaters liv for høyt. Dersom viljen til å tåle egne tap var høyere, kunne de sivile lidelsene blitt redusert på bekostning av drepte og skadde norske og israelske soldater. Men i likhet med israelere er vi for feige på det området.

 

 

Okay, heretter betviler jeg din virkelighetsforståelse.

Med hvilket grunnlag betviler du hans virkelighetsforståelse?

 

Siden han mener at militære ledelser skal "ofre" flere soldaters liv med vilje for å redde sivilbefolkning. Siden han mener at Norge er skyldig i sivile drap i Afghanistan. Siden han mener at disse drapene isåfall er høyere enn Israels drapstall i Palestina i løpet av 60år.

Men dette kunne du vel se selv?

Lenke til kommentar
Det største paradokset for meg er Norges egen krigføring i Afghanistan. Vi, som folkegruppe, har drept betydelig flere sivile afghanere "i vår krig" enn Israel har drept sivile palestinere "i sin krig". At sivile afghanere blir drept i kampen mot Taliban er tydeligvis greit, og i hvert fall lettere å akseptere enn sivile tap i kampen mot Hamas. Også krigen i Kosovo på slutten av 1990-tallet medførte betydelige sivile tap.

 

 

her har vi for det første noen GROVE faktafeil. Krigen på Gaza har krevd ca 900 menneskeliv så langt, hvorav ca. 2/3 har vært millitanter. Dvs at 300 sivile er blitt drept. Jeg nekter å tro at over 300 sivile afghanere har blitt drept som følge av Norske millitæroperasjoner. Krigen i Kosovo på slutten av 90-tallet krevde omlag 3-400 sivile liv. De aller fleste som ble drept, var sivile serbere drept av KLA (kosovo liberation army). Men en del ble også drept under NATOs bombing av landet. Men her snakker vi om ca. 500 mennesker. Igjen, hvor mange av de ble drept av norske soldater? Såvidt jeg kjenner til, så var krigen i Afghanistan første gang siden andre verdenskrig at norske kampfly deltok i kamphandlinger. Hvilket betyr at norske kampfly ikke deltok i noen form for bombing under Kosovo konflikten.

 

Både Norge og Israel verdsetter egne soldaters liv for høyt. Dersom viljen til å tåle egne tap var høyere, kunne de sivile lidelsene blitt redusert på bekostning av drepte og skadde norske og israelske soldater. Men i likhet med israelere er vi for feige på det området.

 

Alle land verdsette egne soldaters liv høyt. Det er ingen som vil ofre flere soldater en nødvendig. Så hva mener du man burde gjøre istedenfor å bombe fienden med fly, artileri, raketter osv? Skal man sende inn 100.000 soldater i ekte soviet-stil, hvor man kakluerer med at halvparten av soldatene kun fungerer som skyteskiver? Sivile dør i krig. Sånn er det bare. Det er kynisk, råttent, forferdelig. Men uungåelig, rett og slett. Da er det bedre å sørge for at krigen blir kortvarig, med at man knuser fienden kjappest mulig og kan bygge opp samfunnet fortest mulig igjen.

Endret av rln
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...