Finnes kjærlighet eller er det bare instinkter?

[Raijin]

Har ikke lest den, nei. Joda, awesomeness er bra, men jeg forstår fortsatt ikke hvordan eliminasjon av nuet vil fjerne evnen til å føle sorg, mens lykke fortsatt vil være oppnåelig.

 

 

Damn, jeg glemte faktisk noe. Takk for at du minte meg på det.

 

 

Det jeg tenkte var at elimineringen av egoet ville fjerne alle angrep på deg selv, alt det som ville gjøre deg usikker, ville skuffe deg, såre deg. Det jeg ikke tenkte på var at det er andre grunner til sorg som vanligvis er mye "større". F.eks tapet av en person man er glad i. Og her ser jeg ikke hvordan elimineringen av egoet er relatert i det hele tatt. Det eneste jeg kommer på nå er aksept. At man aksepterer at ingenting varer evig og at døden er en naturlig hendelse. Livet går videre

 

Og det er vel egentlig sant som du sier, at så lenge man kan føle glede, så kan man egentlig også føle sorg. Men jeg er av den oppfatning at man i stor grad kan velge om man vil leve et lykkelig liv, hovedsakelig fylt med glede, enn et trist liv

[Dunsay]

Men jeg er av den oppfatning at man i stor grad kan velge om man vil leve et lykkelig liv, hovedsakelig fylt med glede, enn et trist liv

Jeg leste nylig en artikkel om dette i et magasin, tror det var Psykisk Helse, der de kom fram til nettopp det!

Lykke kan læres!

 

Det å lære å bli lykkelige gjøre oss ikke immune mot sorg og depresjoner, men det er svært forebyggende! Jeg er levende bevis på nettopp det om dagen, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det i denne tråden - historia står andre steder på forumet...

 

Uansett, tross alt som har skjedd vil jeg fremdeles definere meg som lykkelig!

[Raijin]

Awesome Dunsay!

 

I'm happy for you, og jeg kan også fortelle at etter at jeg tok mer kontroll over livet mitt og har jobbet mot mine mål, så har jeg blitt et mye mer lykkelig menneske. It's nothing short of Awesome!

[Melisma]

Dorian: Jeg tror absolutt ikke at jeg har funnet opp noen som helst ny revolusjonerende teori om det var det du mente, det jeg mente var at når jeg tar opp denne teorien til folk, så rister de bare på hodet og nekter å høre eller skjønne! Hadde en svær diskusjon om dette på en fest her i helga, og ingen var enig.

 

 

Kjærlighet er jo bare et fellesord på noe annet, akkurat som at sinne er et fellesord det også.

[Hamnli2]

Å spørre om det finnes kjærlighet er jo egentlig å spørre om det finnes følelser. Du argumenterer at kjærlighet ikke finnes fordi det bare er instinkter osv, men jeg sier at det er det som er kjærlighet og andre følelser.

 

På samme måte må du vel nesten si at tanker og meninger ikke finnes, for det er jo bare elektriske impulser i hjernen?

 

Å finne ut hvordan noe funker fjerner magien i det, men å lære seg å spille en sang på et instrument gjør ikke sangen mindre fin. Samme med kjærlighet, bare fordi jeg vet hvordan det funker betyr ikke at jeg ikke føler det likevel.

 

Og alle er ikke selviske. Altruisme dekker det med å være snille mot andre uten å få noe igjen for det. Altruisme har støtte i evolusjon og i å føre gener videre, men det altruistiske individet tjener ikke noe på det selv.

 

Uselvisk, men likevel alt for genene altså. Kanskje hadde du ikke tenkt på det?

[brutal_mann]

Det finnes følelser, men de er forksjellige hos kvinner og menn. Kvinner kan være lykkelige av en man sin oppmerksomhet, mens menn ofte begår feilen å elske henne tilbake. barn elsker som regel sine foreldre.

 

Uansett så er ikke føleler annet enn kjemi. Det blir morsomt den dagen en får forelskelse på flaske. Jeg regner med at mennesker til slutt vil ta kjemisk kontroll over følelser go strye dem helt bevisst til "fellesksakepts beste".

[Hamnli2]

Uansett så er ikke føleler annet enn kjemi. Det blir morsomt den dagen en får forelskelse på flaske. Jeg regner med at mennesker til slutt vil ta kjemisk kontroll over følelser go strye dem helt bevisst til "fellesksakepts beste".

 

Oi, det var en skummel tanke. Blir vel omtrent som "equilibrium" det da....

 

:grøss:

[brutal_mann]

Uansett så er ikke føleler annet enn kjemi. Det blir morsomt den dagen en får forelskelse på flaske. Jeg regner med at mennesker til slutt vil ta kjemisk kontroll over følelser go strye dem helt bevisst til "fellesksakepts beste".

 

Oi, det var en skummel tanke. Blir vel omtrent som "equilibrium" det da....

 

:grøss:

Hvem bryr seg? En er jo lykkelig uansett.

[Hamnli2]

Uansett så er ikke føleler annet enn kjemi. Det blir morsomt den dagen en får forelskelse på flaske. Jeg regner med at mennesker til slutt vil ta kjemisk kontroll over følelser go strye dem helt bevisst til "fellesksakepts beste".

 

Oi, det var en skummel tanke. Blir vel omtrent som "equilibrium" det da....

 

:grøss:

Hvem bryr seg? En er jo lykkelig uansett.

 

Tja, vil du være lykkelig uvitende eller vil du vite sannheten? Ville du vært i konstant hasj-rus hele livet ditt om du kunne? Ville du ha sovet bort hele livet ditt om du hele tiden hadde en våt drøm?

 

Poenget er at om du ikke vet helt hva smerte er så tror jeg du mister begrepet på hva... øh... pleasure (hvafaen) er. Det blir liksom ikke ekte, ikke helt tilfredstillende (der var det ja )

[GardinFantomet]

Og alle er ikke selviske. Altruisme dekker det med å være snille mot andre uten å få noe igjen for det. Altruisme har støtte i evolusjon og i å føre gener videre, men det altruistiske individet tjener ikke noe på det selv.

 

Uselvisk, men likevel alt for genene altså. Kanskje hadde du ikke tenkt på det?

Jo, altruisme er egoistisk.

 

Ved å gjøre noe for andre uten å få en synlig vinning, skaffer jeg meg en følelse av å være verdifull, å være behøvd og en person som trengs, noe som er direkte koblet med følelsen av å være lykkelig. Følelser er bare avhengighetsskapende kjemikalier som hjernen mottar og utsondrer, så derfor er altruisme egoistisk!

[Hamnli2]

Tja, om du kategoriserer å ville føle seg lykkelig som egoistisk så, men det er vel ikke helt hva jeg legger i ordet

Endret 16. mars 2009 av Hamnli2

[Gjest Guest_love_*]

Kjærlighet er en følse som du føler når du ser en person som (ikke du bevisst! hjerte eller hjernen eller sjelen velger ut. Du lengter etter personen hele tiden og når du ser den blir alt du sier bare rabalder..

[pekaman77]

Dorian: Jeg tror absolutt ikke at jeg har funnet opp noen som helst ny revolusjonerende teori om det var det du mente, det jeg mente var at når jeg tar opp denne teorien til folk, så rister de bare på hodet og nekter å høre eller skjønne! Hadde en svær diskusjon om dette på en fest her i helga, og ingen var enig.

 

 

Kjærlighet er jo bare et fellesord på noe annet, akkurat som at sinne er et fellesord det også.

 

Ikke diskuter slikt på fest du blir bare en sosial taper da alle mennesker hater å diskutere avanserte ting spesielt når det ikke er stemning for det, og tar til kranglingstaktik med en gang. Noe annet er at slike temaer rører ved folks moral livsoppfatning og basistro, som oftest vil de bare følge normene og nekte for dine meninger sammtidig som de lukker seg for dine ideer. Du må ha en smart omgangskrets for å i det hele tatt tørre å ta opp slike emner

 

Kjærlighet er en følse som du føler når du ser en person som (ikke du bevisst! hjerte eller hjernen eller sjelen velger ut. Du lengter etter personen hele tiden og når du ser den blir alt du sier bare rabalder.. wub.gif

 

Feil hjernen står bak.