Finnes kjærlighet eller er det bare instinkter?

[pekaman77]

Jeg hadde akurat samme innfallsvinkel som deg melisma i vidregående og prøvde å spre ordet. Selvfølgelig var ingen enige, men det er jo et naturlig resultat av at de ikke kjønnte hva jeg mente.

 

Man forutsetter at livet er en lykke jakt og overlevelsesprøve. Man anser enhver handling for egoistisk siden alt du gjør har et utfall for deg som kan anses som positivt og dermed kan ha vært målet. Men i det all handling er egoistisk trenger man ikke bruke ordet egoistisk. Ordet blir brukt for å forklare en måte man forstår mennskers funksjonsystem på. Det er nødvendig ettersom vi i dag blir proppet full av ideer om kjærlighet og annet dil som gir vanlige mennesker et bilde av verden som et sted hvor mennesker er gode og onde gjør rett og galt og har en fri vilje osv.

 

Magisk er et ord som beskriver det vi ikke forstår eller ikke vil forstå. Magikere er triksere.

 

Det var en veldig egoistisk tankegang. Det er kanskje ikke rart at du ser på kjærlighet mellom mennesker så kynisk, når den eneste grunnen til at du er glad i vennene dine er slik du ikke skal være alene. Trøst, råd og oppmuntring kan man få hvorsomehelst, f.eks hos en psykolog.

 

Venner og kjærlighet kan alltid anses som et bytte forhold, du bytter tjenester som omtanke, sosialisering og en krets hvor støtte kan gis fram og tilbake uten å ta med kapitalutvekslingen som er mer tungvint.

Det er nok ingen forskjell på deg og melisma i hvorfor dere er glade i venner, forskjellen ligger i forklaringsmodellen alene.

 

Et viktig spørsmål er jo om det faktisk er som du snakket om at man føler mindre glede hvis man har et slikt syn på forhold som kjærlighet og vennskap.

 

På en måte forklarer man jo alt som gesellschaft og det er en mentalitet som mange mener går i et med å utnytte alle forhold. Det er mulig at gemeinschaft slik som fri vilje er viktige ideer å forholde seg til for å oppnå den rette moralitet. Om de 2 begreper bare er ideer vi mennesker har som i seg selv er gemeinschaft funksjoner blir det da egentlig et argument for at man skal bruke dem ettersom de da er nyttige. Så blir spørsmålet om man i det øyebikket har egenskapen å stille spørsmål ved dette forholdet faktisk har kommet til et sted i evolusjonen at man ikke lenger har bruk for funksjonen.

 

Jeg er glad i dem fordi jeg synes godt om dem. Min bestevenninne er jeg glad i, ikke fordi hun har gjort noe tilegnet meg som gjør meg glad, men fordi hun er interessant. Hun er smart og vet hva hun vil, tenker både logisk og abstrakt og vet at andre bryr seg istedenfor å være beskjeden.

 

Jeg er glad i dem fordi jeg synes godt om dem er som å si: De er en resurs med høy nok verdi til at jeg legger dem i min "glad i liste". Veldig egoistisk Din bestevennine har gjort mye tilegnet deg som gjør deg glad, dette vil naturlig skje i alle relasjoner som fungere godt. Samtale er et eksempel. Du ramser opp mange kvaliteter som du har en ide om at hun eier, det er tydelig et bidneled mellom dere og det har et egoistisk utgangspunkt, personen er verdig "glad i lista"

 

Jeg er ikke glad i moren min (og grunnen stemmer vel mer eller mindre med din teori).

Hun ha drukket fra jeg var bitteliten, og stoppet ikke selv om det skadet meg og brødrene mine mentalt. Hun er snill, gavmild og elsker barna sine. Men hun valgte alkoholen over oss (hun er alkoholiker, og før mor og far ble skilt, tok hun piller som i kontakt ville få henne til å spy. Hun valgte å slutte å ta pillene, selv om hun visste at hun ville miste familiens tillit. Ergo; valgte alkoholen over oss).

 

Du er glad i moren din, man er alltid glad i noe ved folk Hvis moren din dør i morgen vil du bry deg, dermed har dere et forhold, som blant annet inneholder glad i følelse, dette tipper jeg på det basis at man skal ha store vansker med å ikke ha noen som helst god erfaring fra sin egen mor. Det at du ikke putter henne i "glad i gruppa" har jo med at hun ikke var en sterk nok resurs for deg lenger. Peronslig syn jeg du demonstrerer problemet med å støtte seg til gemeinschaft/frivilje holdninger i denne teksten. Du sier hun valgte alkoholen over dere, men det var jo ikke slik, valg er en illusjon. Mennesker komer seg ikke ut av problemer alene de trenger hjelp av nye påvirkninger, typisk medmennesker er flinke til å gi disse påvirkningene.

 

Jeg er glad i brødrene mine.

Jeg er glad i minste storebror, selv om vi sloss og sparker ifra oss på hverandre. Jeg er glad i ham fordi han er der i vonde tider og han vil alltid hjelpe hvis det er noe galt. Jeg er glad i eldste storebror fordi han er utrolig snill, gavmild og han elsker alle rundt seg, sier hva han mener og ikke minst ikke slenger ut fordommer. Han dømmer ingen før han kjenner dem, og lar aldri vonde kommentarer tære på ham. Han er stolt av seg selv.

 

Jeg kan si det samme her som i første analyse, du er egoistiske i dine følelser på den måten melisma snakker om det vises tydelig i teksten. Jeg vil foresten påpeke at når du nå igjenn ramser opp de gode kvalitetene til folk rundt deg du liker så er dette dit yntrykk og ikke nødvendigvis sannhet.

 

Utalelser som: Han dømmer ingen før han kjenner dem er absurde og ikke virkelighetsnære, det blir sant i den forstand at du personlig mener personen er flink til å evaluere istede for å kjapt putte mennekser i bås. Men det er ingen beviser for at en slik kvalitet fins, og hvis den gjør det er den bare en mindre forskjell. Alle mennesker bedriver statistisk diskriminering som resultat av at det er en enklere måte for hjernen og oppfatte verden på.

 

Å være glad i noen innebærer blant annet en quale. Årsaken til at det er slik er ganske enkelt en konsekvens av hva jeg er. Dette kan ikke vurderes etisk.

 

Mine handlinger derimot kan (feilaktig) bedømmes som egoistiske, med bakgrunn i at jeg søker en positiv quale som respons på alt jeg gjør. Men jeg kan gi en presang til en tilfeldig person X uten at det kan dømmes som en egoistisk handling. Hvorfor jeg ville gjøre dette er fordi jeg har muligheten til å resonere meg frem til at tilfeldig person X vil føle den samme gleden som jeg ville gjort om jeg fikk en slik presang. Det resonnementet kan reduseres til en erkjennelse som står fritt for enhver form for quale. Og i det jeg gjør det kan jeg glede så mange personer jeg vil uten at det har noe motiv ut over erkjennelsen jeg bygger handlingen på.

 

Hva ved det å være mennesker gjør det å være glad til noe med egen kvalitet som må ses utenfor alt annet ?

 

Hvis du gir bort en gave, oppnår du glede i form av gavemidlhet dette er en kvalitet du kjenner til som et gode, det er flere andre aspekter ved å gi bort som gjør deg glad. Jeg kan ikke se at du har rett i dine utalelser her. Det virker på meg som du setter en nødvendighet for at vi er beviste alle resultater av handlingen, som blir drøyt og uten basis.

 

 

Spennende diskusjon med mange meninger jeg kjenner meg igjenn i fra alle deltakere, det får meg til å undres om jeg i vidregående ikke snakket med en gjeng idioter, men at kun misfårståelser lå til grunn for de store divergeringer i meninger.

I det hele tatt kan det aldri nevnes ofte nok at forskjellige definisjoner og fremgangsmåter er opphavet til de fleste diskusjoner og krangler ikke uenigheter, da mener jeg ikke at det ikke er uenigheter, bare at de er mye færre en man som oftest oppfatter når man debaterer.

[Melisma]

Ja, det er snakk om å se hva reaksjonene våre og følelsene våre egentlig er for noe, ikke bare at det er "magisk" og "utrolig" i den forstand. Det blir som sagt samme scenario som i en kristen/ateist debatt..

Endret 25. februar 2009 av Melisma

[Cheshire Cat]

*snip*

Det er tydelig at du har studert, evnt lest, en del om sosiologi. Og det du sier er sant, i et sosiologisk perspektiv: et hvert forhold mennesker har er et bytteforhold, gjensidig utnyttelse. Man kan på den måten si at de sterkeste forholdene mellom mennesker oppstår når de er en utrolig stor ressurs for hverandre.

 

Men jeg mener det blir feil å gå inn i problemstillingen med et sosiologisk perspektiv. Sosiologi involverer ikke følelser, i stedet for følelser er det naturlige reaksjoner på gitte situasjoner - støttet opp av statistikk. Når det kommer til følelser kommer det mye mer til hvilken oppvekst man har hatt, stimuleringer, erfaringer osv, og dermed kommer man helt ned på individ-nivå.

 

Tar man alt fra hverandre i et sosiologisk perspektiv, og innenfor mange psykologiske, kommer man fram til at uansett hva vi gjør, blir tiltrukket av, liker å gjøre ++, så er det fordi vi tjener et eller annet på det.

 

Meeeen, som agnostiker, håpløs romantiker og med god kontakt med mine barnedrømmer, så tror jeg faktisk på noe mer ved tiltrekning og kjærleik. Jeg har ved mange tilfeller sett at folk finner kjærleik uten selve verdi-utnyttelsen er til stedet.

 

Forresten, jeg og en venn har diskutert noe: vi liker å spre glede. Ikke for at vi blir glade av å gjøre folk glade, men fordi det er slik vi er. Du kan si det samme om akkurat dette her, men det er igjen fordi du velger å se det på den måten, akkurat som jeg velger å se verden på min måte

 

 

Edit: Forresten et meget interessangt innlegg ^^

Endret 25. februar 2009 av -Nikken

[MasterOfColours]

-LE-, hadde moren min dødd i morgen ville jeg blitt glad.

Da henger det ikke lenger vond vekt på mine skuldre som er med på å smuldre min

ellers OK vennlige holdning til voksne damer.

 

Jeg ville ikke blitt noe videre lei meg hvis moren min hadde dødd.

Jeg ville nok tenkt at det var vel litt trist å miste moren min,

men hun var grunnen til at jeg fikk enorme selvmordstanker som mindre.

Hun "ødela" barndommen min.

 

Jeg ville smilt hadde moren min dødd i morgen.

[Melisma]

Meeeen, som agnostiker, håpløs romantiker...

 

Da har vi 2 ting til felles..

 

...så tror jeg faktisk på noe mer ved tiltrekning og kjærleik. Jeg har ved mange tilfeller sett at folk finner kjærleik uten selve verdi-utnyttelsen er til stedet.

 

Denne "utnyttelsen" er tilstede i alle forhold.. Hvilke tilfeller mener du? Kan du gi noen eksempler?

 

Forresten, jeg og en venn har diskutert noe: vi liker å spre glede. Ikke for at vi blir glade av å gjøre folk glade, men fordi det er slik vi er. Du kan si det samme om akkurat dette her, men det er igjen fordi du velger å se det på den måten, akkurat som jeg velger å se verden på min måte

 

Og din måte er? Hvorfor liker du og spre glede? Kan ikke bare svare "fordi det er slik vi er" Det er jo en grunn til at dere liker å gjøre det?

Endret 25. februar 2009 av Melisma

[pekaman77]

*snip*

Det er tydelig at du har studert, evnt lest, en del om sosiologi. Og det du sier er sant, i et sosiologisk perspektiv: et hvert forhold mennesker har er et bytteforhold, gjensidig utnyttelse. Man kan på den måten si at de sterkeste forholdene mellom mennesker oppstår når de er en utrolig stor ressurs for hverandre.

 

Men jeg mener det blir feil å gå inn i problemstillingen med et sosiologisk perspektiv. Sosiologi involverer ikke følelser, i stedet for følelser er det naturlige reaksjoner på gitte situasjoner - støttet opp av statistikk. Når det kommer til følelser kommer det mye mer til hvilken oppvekst man har hatt, stimuleringer, erfaringer osv, og dermed kommer man helt ned på individ-nivå.

 

Tar man alt fra hverandre i et sosiologisk perspektiv, og innenfor mange psykologiske, kommer man fram til at uansett hva vi gjør, blir tiltrukket av, liker å gjøre ++, så er det fordi vi tjener et eller annet på det.

 

Meeeen, som agnostiker, håpløs romantiker og med god kontakt med mine barnedrømmer, så tror jeg faktisk på noe mer ved tiltrekning og kjærleik. Jeg har ved mange tilfeller sett at folk finner kjærleik uten selve verdi-utnyttelsen er til stedet.

 

Forresten, jeg og en venn har diskutert noe: vi liker å spre glede. Ikke for at vi blir glade av å gjøre folk glade, men fordi det er slik vi er. Du kan si det samme om akkurat dette her, men det er igjen fordi du velger å se det på den måten, akkurat som jeg velger å se verden på min måte

 

 

Edit: Forresten et meget interessangt innlegg ^^

 

 

Jeg må bare si at sosiologi er det bredeste samfunsfaget som streker seg veldig og har litt å si om det meste. Jeg har ikke alle sosiologene i ryggen med mine utalelser, tvert imot føler jeg at det var mye eget preg på det jeg sa som ikke nødvendigvis stemmer overens med oppfatningen til sosiologer flest

 

Sosiologer opperer med følelser vil jeg påstå. Og ordet naturlig er farlig å bruke i sosiologien, de vil aldri kalle noe for naturlige reaksjoner

 

Vi ser alle på verden gjennom våre egne "briller" ja. Det største spørsmålet mitt har lenge vært hvilke briller er riktigst hvis det finns noe slikt, og hvordan vet man at man har funnet dem. Jeg har såklart ikke kommet noen vei med det spørsmålet

[pekaman77]

-LE-, hadde moren min dødd i morgen ville jeg blitt glad.

Da henger det ikke lenger vond vekt på mine skuldre som er med på å smuldre min

ellers OK vennlige holdning til voksne damer.

 

Jeg ville ikke blitt noe videre lei meg hvis moren min hadde dødd.

Jeg ville nok tenkt at det var vel litt trist å miste moren min,

men hun var grunnen til at jeg fikk enorme selvmordstanker som mindre.

Hun "ødela" barndommen min.

 

Jeg ville smilt hadde moren min dødd i morgen.

 

Du får se når dagen kommer

[Dunsay]

Hvorfor liker du og spre glede? Kan ikke bare svare "fordi det er slik vi er" Det er jo en grunn til at dere liker å gjøre det?

Jeg vet godt spørsmålene ikke var rettet til meg, men jeg føler en trang til å svare rett og slett fordi jeg står litt midt på grensa mellom begge sider.

 

Jeg liker å spre glede (les: lære folk å fokusere på de gode sidene ved livet) fordi det gjør MEG glad å se andre glade. Smil og godt humør smitter og har svært mange positive "bivirkninger", det er bevist ved flere psykologiske undersøkelser!

 

Jeg er humanist, noe som innebærer at jeg setter pris på og bryr meg om mine medmennesker! Det føles i aller høyeste grad uselvisk, men jeg kan gå med på at dette er et psykologisk aspekt og at jeg underbevist tenker på mitt eget beste - jeg får jo mange virkelig nære venner av det, som setter pris på og brys seg om meg tilbake fordi jeg tar meg av dem!

 

Likevel, jeg ser egentlig ingen egoisme i det jeg gjør for andre fordi jeg ikke (bevisst?) forventer å få noe igjen for det!

[MasterOfColours]

-LE-, hadde moren min dødd i morgen ville jeg blitt glad.

Da henger det ikke lenger vond vekt på mine skuldre som er med på å smuldre min

ellers OK vennlige holdning til voksne damer.

 

Jeg ville ikke blitt noe videre lei meg hvis moren min hadde dødd.

Jeg ville nok tenkt at det var vel litt trist å miste moren min,

men hun var grunnen til at jeg fikk enorme selvmordstanker som mindre.

Hun "ødela" barndommen min.

 

Jeg ville smilt hadde moren min dødd i morgen.

 

Du får se når dagen kommer

Da skal jeg sannelig sende deg en PM og si deg svar

Eller kanskje bare skrive på tråden.

Den tid, den sorg (eller glede).

[Melisma]

Jeg liker å spre glede (les: lære folk å fokusere på de gode sidene ved livet) fordi det gjør MEG glad å se andre glade. Smil og godt humør smitter og har svært mange positive "bivirkninger", det er bevist ved flere psykologiske undersøkelser!

 

Ja? Du liker å spre glede for din egen skyld igjen! Du sier det jo selv til og med.. Du kan ikke rømme fra deg selv.

 

Jeg er humanist, noe som innebærer at jeg setter pris på og bryr meg om mine medmennesker! Det føles i aller høyeste grad uselvisk, men jeg kan gå med på at dette er et psykologisk aspekt og at jeg underbevist tenker på mitt eget beste - jeg får jo mange virkelig nære venner av det, som setter pris på og brys seg om meg tilbake fordi jeg tar meg av dem!

 

Slik jeg ser det så bryr vennene dine seg om deg for at du skal bry deg om dem igjen. Vi forer av hverandre, og til syvende og sist så er det oss selv som er viktigst . Vi havner alltid tilbake på "hvordan affekterer dette meg?Hvordan kan jeg gjøre denne situasjoen positiv for meg slik at jeg kan tjene noe på den?" og så agerer vi deretter. Og vi pynter gjerne på det for at andre skal tro at vi kun gjør det for dem, men egentlig gjør vi det for oss selv.

 

 

Likevel, jeg ser egentlig ingen egoisme i det jeg gjør for andre fordi jeg ikke (bevisst?) forventer å få noe igjen for det!

 

Hvis man tenker litt mere og gransker seg selv i alle situasjoner og samtaler man havner oppi, så tror jeg nok at man skal klare å se dette selv.

[thai-mat]

jeg antar at i fremtiden vil arrangerte ekteskap bli mer og mer vanlige. En finner noen som passer godt nok rent genetisk, og tilsetter så de rette kjemikaliene i kroppen og en har to som er griseforelsket i hverandre.

 

Haha, en fantastisk tanke! Medisiner som gjør deg forelska, ikke dumt!

 

Kjærlighet er kjemisk. Jeg ser ikke hvorfor det faktum gjør kjærligheten noe dårligere.

 

Noen i tråden påstår at den eneste mannen en kvinne kan elske er sin sønn. Jeg vet ikke om det stemmer, men i tilfelle er det jo litt synd. Tror i hvert fall hun kan bli glad i en mann, selv om kjærligheten til mannen kanskje flyttes over til sønnen når de får barn...

Endret 27. februar 2009 av buskmannen

[brutal_mann]

jeg antar at i fremtiden vil arrangerte ekteskap bli mer og mer vanlige. En finner noen som passer godt nok rent genetisk, og tilsetter så de rette kjemikaliene i kroppen og en har to som er griseforelsket i hverandre.

 

Haha, en fantastisk tanke! Medisiner som gjør deg forelska, ikke dumt!

 

Kjærlighet er kjemisk. Jeg ser ikke hvorfor det faktum gjør kjærligheten noe dårligere.

 

Noen i tråden påstår at den eneste mannen en kvinne kan elske er sin sønn. Jeg vet ikke om det stemmer, men i tilfelle er det jo litt synd. Tror i hvert fall hun kan bli glad i en mann, selv om kjærligheten til mannen kanskje flyttes over til sønnen når de får barn...

 

Er nok meg som har påstått det og

 

Men nei. Kvinner kan la seg begeistre av en mann. Men det virker genetisk umulig for dem å virkelig elske en mann. Dog, får en full kontroll på den kjemiske prosessen forelskelse og kjærlighet er, så kan det hende at kvinner også vil begynne å elske.

[thai-mat]

det virker genetisk umulig for kvinner å virkelig elske en mann.

 

Kilde? Og kan en mann elske en kvinne?

[Melisma]

brutal_mann: du kommer med mye rart.. Begrunnelser hadde vært gull gitt!

[brutal_mann]

det virker genetisk umulig for kvinner å virkelig elske en mann.

 

Kilde? Og kan en mann elske en kvinne?

Kilde: Et hav av livserfaring.

 

Menn kan elkse kvinner. Uansett hvor lite kvinnen fortjener det.

 

brutal_mann: du kommer med mye rart.. Begrunnelser hadde vært gull gitt!

Det har du allerede fått i en annen tråd.

[Raijin]

Og din måte er? Hvorfor liker du og spre glede? Kan ikke bare svare "fordi det er slik vi er" Det er jo en grunn til at dere liker å gjøre det?

 

 

 

Mitt mål i livet er utelukkende jakten etter lykke. Det vil jeg si er målet til alle mennesker. Å bli lykkelige.

 

Jeg er ved et punkt i livet hvor jeg er ganske lykkelig. Jeg er for det meste happy og jeg har det ganske bra, men, jeg vil ha mer. Jeg vil oppleve intens lykke. Jeg vil se hvor langt jeg kan ta det, hvor lykkelig jeg kan bli.

 

En av mine gledeskilder er å se at andre er lykkelige. Hvis jeg ser noen smile, så blir jeg glad. Hører jeg latter kommer jeg også i et godt humør. Jeg sprer glede til andre fordi det gleder meg å se omgivelsene rundt meg fulle av glede.

Men, min lykke er ikke avhengig av at det er jeg som gjør dem lykkelige. Men jeg skal innrømme at det er en egoboost at det er jeg som gjør andre lykkelige.

 

Jeg tror et skritt på veien mot større lykke er å eliminere egoet. Det fjerner ihvertfall en kilde til sorg.

Når jeg er så full av lykke at det eneste jeg gjør er å gi til andre, uten å forvente noe tilbake. Min lykke er konstant og kommer 100% ifra meg selv og ikke mine omgivelser

 

På sett og vis er jeg og Nikken der. Vi blir glade av å gjøre andre glade. Ikke fordi vi forventer noe tilbake, men fordi det å gi, gir oss selv lykke. En intern lykke som oppstår i oss selv.

 

En god, happy sirkel

 

We are the Happiness Generators! :!:

[thai-mat]

jeg skal innrømme at det er en egoboost at det er jeg som gjør andre lykkelige.

 

Hva skulle det ellers vært?

 

Jeg tror et skritt på veien mot større lykke er å eliminere egoet. Det fjerner ihvertfall en kilde til sorg.

 

Å?

[Raijin]

That's right

[thai-mat]

Bevis?

[Raijin]

Hva lurer du på?