Finnes kjærlighet eller er det bare instinkter?

[Dunsay]

Jeg leste ett eller anna sted at forelskelse er innen psykiatrien omtalt som en psykose med maniske trekk...

De gærne har det godt

Det stemmer, men gjelder kun forelskelse, ikke kjærlighet!

Og ja: det er så absolutt en stor forskjell på dem!

[MasterOfColours]

Jeg tenker ikke på kjærlighet som noe psykisk.

Det er en nydelig følelse, og noen ganger går den rett i dass og man kjenner seg knust, ødelagt og forlatt. Men kan man ikke bare se varmt på det mens man har den?

Følelsen av å elske noen er den fineste i verden!

Gidd å lage så mye oppstyr og gjøre det uromantisk og vitenskapelig, sier nå jeg.

[Melisma]

Er bare realistisk og bryter ned hva dette vi kaller for kjærlighet egentlig er. Og hva andre rundt deg mener når de egentlig er snille mot deg og sier at de bryr seg om deg og er glade i deg. Hva den skjulte agendaen våres innerst inne er..

[MasterOfColours]

I mitt tilfelle burde jeg kanskje ha holdt meg unna denne tråden.

Jeg syns kjærlighet er magisk og har en fin tendens til å bli urealistisk,

og det er slik jeg liker det.

Men på den annen side er det morsomt å diskutere

[Melisma]

Ja, det er selvsagt mye vakrere å leve i den "fantasi" verdenen vi har laget oss enn å tenke på bakgrunnen til det hele.

 

Til syvende og sist så er vi dyr, vi gjør som dyra gjør, og vi handler på instinkter og av egoistiske grunner.

[pekaman77]

Det blir veldig fort mange løse begreper som kan tolkes i alt for mange rettninger i en slik debat.

 

Hvis man ikke skal gå til overtro er det logisk å anse mennesker som organiske maksiner. Kjærlighet og alle andre følelser er signaler tolket av bevistheten som kommer fra underbeviste prosseser i kroppen vår. At alt en person kan gjøre gir en egen vinning og at vi ikke styrer oss selv og dermed aldri er gode eller onde gir seg selv på samme vis gjennom logikk hvis man ungår overtro.

 

Kjærlighet er en god følelse vi nyter og den setter i gang reaksjoner i våre liv, den er høyest ekte på den måten, men de gamle ideer som noen mennesker spinner rundt når de snakker om kjærlighet som noe gudomelig over det fysiske er etter min mening tåpelig overtro som ikke hører hjemme i resonemange til en inteligent person.

[Raijin]

Er bare realistisk og bryter ned hva dette vi kaller for kjærlighet egentlig er. Og hva andre rundt deg mener når de egentlig er snille mot deg og sier at de bryr seg om deg og er glade i deg. Hva den skjulte agendaen våres innerst inne er..

 

 

Det gjør ikke kjærligheten til noe mindre magisk. Det blir bare enda kulere når man kan forklare det ved hjelp av vitenskapen

 

Hvorfor tar det livet ut av idéen for deg?

 

Samme med det når folk sier de er glad i deg. Er det så forferdelig at du gjør dem lykkelige?

[Cheshire Cat]

Dæven. Dette var bare trist.

 

Med et slikt kynisk syn på livet, og alt involvert, kan man ikke ha det mye moro?

Personlig har jeg valgt å tro på kjærlighet, og finner den fortsatt magisk

[Melisma]

Det er jo ikke noe magiskt ved kjærligheten!

 

Men når det er sagt så betyr jo ikke det at jeg ikke blir like forelska eller "glad" i noen som det dere blir! Det er bare det at jeg har et annet syn på det. men det betyr ikke at instinktene mine eller følelsene mine er forskjellige fra deres, bare at jeg har andre tanker i hodet om det!

 

Ja, det kan virke kaldere enn den magiske overnaturlige guddommelige kjærligeten som de fleste mener det er, men til syvende og sist, så er jo ikke det sannheten! Ikke slik jeg ser den ihvertfall..

 

Kynisk og trist? Jeg har det da moro som alle andre jeg!? I'm human

 

Åja, kanskje jeg stakk hull på fantasien..?

Endret 24. februar 2009 av Melisma

[Raijin]

Jeg sier bare:

 

Jeg har ikke lenger den varme gode følelsen jeg hadde før når jeg tenkte på kjærlighet. Nå er det bare egoisme som står i huet på meg, og når venner sier "ååå jeg er så glad i deg" Ja da hører jeg noe helt annet egentlig.. Det har nesten motsatt effekt på meg enn den effekten de prøver og få fram.

 

 

Hvorfor kan det ikke være noe magisk ved det?

 

Jeg synes det å se opp mot himmelen og beskue snøfnuggene dale er magisk. Akkurat som med en solnedgang. Selv om vi forstår mekanismene som ligger bak, hvorfor skal det være mindre magisk?

[Cheshire Cat]

Kynisk og trist? Jeg har det da moro som alle andre jeg!? I'm human

 

Åja, kanskje jeg stakk hull på fantasien..?

Nesjda, jeg har lenge visst at kjærlighet ikke er noe annet enn kjemiske reaksjoner. MEN jeg velger å ignorere det faktum, og fokuserer heller på følelsene, og spesielt det at jeg ikke helt forstår hvorfor. Det var en periode hvor jeg ville vite alt, inkludert hvorfor man blir forelsket, hva kjærleik er etc. Men jeg innså at om jeg fikk vite det, kom jeg mest sannsynlig aldri til å ha det like godt som jeg har nå

[Melisma]

Ja, kall det magisk eller hva dere vil.. Jeg velger å holde meg til sannheten og realiteten.

 

Er ikke så mye hokus pokus, men for all del..

 

For meg så er ikke kjærligheten noe utrolig.

[Raijin]

Du legger det frem som om det at noe er magisk er en motsetning til at noe er sant og realistisk.

 

Og by the way, så kan du aldri vite om noe er fullstendig sant ;p

(med unntak)

[Melisma]

Ja, hva er det du legger i ordet "magisk" da??

 

Nei, men når alle beviser tyder mot en ting så..

 

Edit: Det blir som kristen vs ateist. Ingen kan virkelig vite sannheten før man dør selv, men allikvel så må man jo stole på de som kan komme med håndfaste beviser fremfor de som tror på fantasier og drømmer, om du skjønner hva jeg mener.

Endret 24. februar 2009 av Melisma

[Raijin]

det jeg legger i magisk, uten gåsetegn, er opplevelsen av det. Har du aldri sett noe som var så vakkert, så overveldende, så fantastisk at akkurat nå, er det ingenting du heller vil enn å oppleve dette øyeblikket?

 

Kort sagt, har du aldri opplevd noe som var truly Awesome!

 

Bevisene du sikter til er bare dine tolkninger av bevisene.

[Cheshire Cat]

Ja, hva er det du legger i ordet "magisk" da??

 

Nei, men når alle beviser tyder mot en ting så..

 

Edit: Det blir som kristen vs ateist. Ingen kan virkelig vite sannheten før man dør selv, men allikvel så må man jo stole på de som kan komme med håndfaste beviser fremfor de som tror på fantasier og drømmer, om du skjønner hva jeg mener.

Det jeg legger i magisk er noe man ikke forstår, noe fascinerende, noe så fantastisk at det ikke burde eksistere i vår verden.

 

Jeg vil si det er som placebo effekten, dine håndfaste bevis er håndfaste fordi du tror de er det, mens jeg tror det er magisk = det er magisk for meg

[Raijin]

Melisma. Jeg skjønner hva du mener. Man velger det som høres mest rimelig ut. For de kristne er det Bibelen som virker mest troverdig

Endret 24. februar 2009 av Raijin

[synsing]

[..]Jeg synes det å se opp mot himmelen og beskue snøfnuggene dale er magisk. Akkurat som med en solnedgang. Selv om vi forstår mekanismene som ligger bak, hvorfor skal det være mindre magisk?

Dette er jeg helt enig i. En kan da bare nyte følelser (som eks. kjærlighet) uansett om en har "innsett" at det ikke er noe "transcendentalt" ved det.

[Melisma]

Selvom jeg ser på det som noe ikke-magisk og ikke-utrolig, så betyr ikke det at jeg ikke blir like forelska i en person som dere blir. Man må ikke tro på engler og gud for å være glad liksom.. Så ja, utfallet er det samme selvom man har andre tankler rundt det.

Endret 24. februar 2009 av Melisma

[Raijin]

magisk betyr ikke at man tror på engler og gud.

 

Det som fikk meg til å skrive i tråden var egentlig det med at du tenker på andres agenda.

 

Jeg sier nå, Melisma, jeg er glad i deg

 

Hva føler du?