Finnes kjærlighet eller er det bare instinkter?

[Melisma]

Jeg tror ikke på at kjærlighet finnes i den forstand at man kan elske noen uselvisk. Jeg tror vi handler som alle andre dyr, altså utifra instinkt. Ingen ting av det vi gjør er uselvisk, alt havner til syvende og sist tilbake på hvordan det affekterer oss selv.

Kan hende noen klarer å overbevise meg om noe annet, men det har ikke skjedd enda.

 

Noen her som tror at kjærlighet finnes og hva betyr kjærlighet egentlig?

[brutal_mann]

Tja... Om du tror en kvinne kan elske en mann tar du feil. eneste hannkjønn en kvinne kan elske er sin sønn. Dernest så mener jeg at det ofte er snakk om pur kjærlighet fra foreldre til barn. mellom "fremmede" så er det ren kjemi. Kjemi som vi nærmer oss dag for dag å få kontroll på. Så jeg antar at i fremtiden vil arrangerte ekteskap bli mer og mer vanlige. En finner noen som passer godt nok rent genetisk, og tilsetter så de rette kjemikaliene i kroppen og en har to som er griseforelsket i hverandre.

 

Så i bunn og grunn så handler det vi kaller "forelskelse" om kjemi,mens kjærlighet er _litt_ mere nyansert. Men kjærlighet vil, etter hvert som vi får nok kunnskap, kunne styres som alt annet her i naturen.

[Melisma]

Det de fleste kaller kjærlighet for barna er jo også et instinkt. så instinkt og kjærlighet er jo det samme på en måte. Men jeg tror ikke ubetinget kjærlighet finnes, hverken mellom foreldre og barn eller mellom andre.

 

Når en venn sier til meg "glad i deg" så hører jeg egentlig "jeg er glad du er født for da har jeg noen og snakke med, feste med og henge med når jeg kjeder meg,Jeg slipper og være ensom"

 

Altså "at du finnes gagner meg"

Endret 11. januar 2009 av Melisma

[Callisto Star]

Enig med dere.

[Genuine Genes]

Når du sier "ut av instinkt" tenker jeg på at man "elsker" noen i den hensikt å få barn med dem og føre menneskerasen videre.

 

Men det fins jo dem som ikke vil ha barn, men likevel sier de elsker noen. Så hva har du å si om disse?

 

Jeg mener kjærlighet fins, det er kanskje noe av det som skiller oss fra dyrene. At vi ikke bare handler ut fra instinkt. (skal sies at jeg mener mennesker også er dyr, bare en slags overlegen rase. I tillegg er det blitt bevist at elefanter får kjærlighetssorg om deres make dør)

 

En definisjon på kjærlighet kan jo være at man kan gå i døden for en annen person.

[synsing]

Tja... Om du tror en kvinne kan elske en mann tar du feil. eneste hannkjønn en kvinne kan elske er sin sønn. Dernest så mener jeg at det ofte er snakk om pur kjærlighet fra foreldre til barn. mellom "fremmede" så er det ren kjemi. Kjemi som vi nærmer oss dag for dag å få kontroll på. Så jeg antar at i fremtiden vil arrangerte ekteskap bli mer og mer vanlige. En finner noen som passer godt nok rent genetisk, og tilsetter så de rette kjemikaliene i kroppen og en har to som er griseforelsket i hverandre.

 

Så i bunn og grunn så handler det vi kaller "forelskelse" om kjemi,mens kjærlighet er _litt_ mere nyansert. Men kjærlighet vil, etter hvert som vi får nok kunnskap, kunne styres som alt annet her i naturen.

 

Hormonet oxytocin ser ut til å spille en stor rolle både i følelsen av samhold/nærhet/kjærlighet mellom foreldre/barn og partnere. Så det er nok mye kjemi inne i bildet uansett...

 

Fra artikkelen på wiki:

Maternal behavior. Rat females given oxytocin antagonists after giving birth do not exhibit typical maternal behavior.[13] By contrast, virgin female sheep show maternal behavior towards foreign lambs upon cerebrospinal fluid infusion of oxytocin, which they would not do otherwise. [14]

 

Lurer på om det samme ville gjeldt for mennesker..

 

Forøvrig var dette ganske interessant: Love (scientific views)

[Ascubal]

Tja... Om du tror en kvinne kan elske en mann tar du feil. eneste hannkjønn en kvinne kan elske er sin sønn.

 

Hvor får du dette fra? Er det fra da du ble så opplyst at du har rett i alt? Og spesielt i kvinners tenkemåte.. Du uttaler deg her på forumet som mannen som veit alt, har rett i alt og alle som tror på kjærlighet er naive fjols som blir lurt trill rundt av kvinner. Du sier også at kvinner kun tenker på status, matrialistiske goder og særs penger.

 

Jeg kan enkelte tilfeller være enig med deg i at enkelte kan være sånn, men at alle er sånn blir veldig feil. Men jeg tror ikke du klarer og se fra en annen synsvinkel enn din egen. Og det later til at du har blitt lurt trill rundt gang på gang av jenter, samtidig som du har et så mannsjåvinistisk syn på damer at det er ikke noe rart at de eventuelt har stukket fra deg.

 

Kall meg gjerne et naivt fjols, men jeg tror faktisk at både kvinner og menn kan være snille, like personligheten til folk uten at det avhenger av matrialistiske goder eller status.

 

Jeg veit om så mange tilfeller hvor det er personligheten en person ELSKER en annen for. Selv så får jeg ikke kjærester pga status eller penger. Og hvordan kan jeg si det? Fordi jeg er ikke rik, ikke litt engang. Jeg har ikke noe status, vært mobbeoffer en stor del av livet, og det har da såvidt jeg vet aldri vært noen status. Men jeg har personlighet, og det er faktisk det som har gjort at jeg har hatt kjærester. At jeg har vært den jeg er, og vært fornøyd med det. Selvtillit, personlighet og humor samt litt utseende spiller en langt større rolle enn det matrialistiske fjaset du rabler med.

 

Du må sikkert tro at jeg er "etter" deg her, og på mange måter kan det være rett. Fordi jeg finner omtrent ikke en liten del av fornuft i det du sier.. Det virker som du rett og slett vet alt om forhold sett ifra ditt synspunkt.. Og jeg er så glad for at du tar feil

Endret 11. januar 2009 av Ascubal

[Erik den Raude]

Uselvisk kjærlighet tror jeg ikke finnes, det er gjerne en bakomliggende (egoistisk) årsak rundt alle handlinger (hvorvidt disse er bevisste eller ei avhenger av situasjon og omstendigheter). Selv en mors kjærlighet for sitt barn er kun for å beskytte avkom og dermed sikre arvelinja.

Endret 11. januar 2009 av Erik den Raude

[KimS]

Jeg tenker: Spiller det egentlig noen rolle? Kjærlighet er en flott følelse/forhold uansett om det bygger på kjemi, instinkt eller noe helt annet som vi enda ikke vet noe om.

 

[Helpsomer]

Uselvisk kjærlighet tror jeg ikke finnes, det er gjerne en bakomliggende (egoistisk) årsak rundt alle handlinger (hvorvidt disse er bevisste eller ei avhenger av situasjon og omstendigheter). Selv en mors kjærlighet for sitt barn er kun for å beskytte avkom og dermed sikre arvelinja.

Noe av det mest idiotiske jeg har hørt. Dessuten kan en mor elske en annen mann mye høyere enn sin egen sønn. Men angående det, er det andre faktorer som spiller inn. Bla. hat, likegyldighet og egoisme.

[Erik den Raude]

Biologi er ikke idiotisk. Ikke særlig romantisk riktignok. Det er alltid en årsak, selv om man ikke vet nøyaktig hva.

[Helpsomer]

Snakk om å problematisere. Men OK, mammaen min elsker meg kun fordi jeg skal føre videre slekta.

[brutal_mann]

Tja... Om du tror en kvinne kan elske en mann tar du feil. eneste hannkjønn en kvinne kan elske er sin sønn.

 

Hvor får du dette fra? Er det fra da du ble så opplyst at du har rett i alt? Og spesielt i kvinners tenkemåte.. Du uttaler deg her på forumet som mannen som veit alt, har rett i alt og alle som tror på kjærlighet er naive fjols som blir lurt trill rundt av kvinner. Du sier også at kvinner kun tenker på status, matrialistiske goder og særs penger.

Godt observert

 

Jeg kan enkelte tilfeller være enig med deg i at enkelte kan være sånn, men at alle er sånn blir veldig feil. Men jeg tror ikke du klarer og se fra en annen synsvinkel enn din egen. Og det later til at du har blitt lurt trill rundt gang på gang av jenter, samtidig som du har et så mannsjåvinistisk syn på damer at det er ikke noe rart at de eventuelt har stukket fra deg.

Har blitt lurt, blir ikke lurt lenger Det gjelder å lære av livet Forøvrig så finnes jeg ikke mannssjåvinistisk! Kvinner er menn likeverdige når det gjelder mulighet for utdannelse og karriere, samt at kvinner skal ha lik lønn som menn for likt arbeid! Pokker heller! Rettferdighet mellom kjønnene er, for meg, en selvfølge!

Kall meg gjerne et naivt fjols, men jeg tror faktisk at både kvinner og menn kan være snille, like personligheten til folk uten at det avhenger av matrialistiske goder eller status.

Det holder med naiv Noe fjols er du nok ikke Det finnes klart noen få unntak som passer inn i et du tror, men antallet av disse er forsvinnende få. Såpass få at det ikke kan regnes med når en gir generelle råd på et generelt forum som dette. For uansett hvor personlig enkelte TS'er er, så er det i realiteten kun generelle råd som kan gis.

 

Jeg veit om så mange tilfeller hvor det er personligheten en person ELSKER en annen for. Selv så får jeg ikke kjærester pga status eller penger. Og hvordan kan jeg si det? Fordi jeg er ikke rik, ikke litt engang. Jeg har ikke noe status, vært mobbeoffer en stor del av livet, og det har da såvidt jeg vet aldri vært noen status. Men jeg har personlighet, og det er faktisk det som har gjort at jeg har hatt kjærester. At jeg har vært den jeg er, og vært fornøyd med det. Selvtillit, personlighet og humor samt litt utseende spiller en langt større rolle enn det matrialistiske fjaset du rabler med.

Jeg er oppriktig glad for at du kjenne slike tilfeller som du beskriver, for jeg kan ikke huske å ha sett ett eneste slik tilfelle. Jeg skulle gitt mye for at verden generelt var slik, men det er den nå en gang dessverre ikke.

Du må sikkert tro at jeg er "etter" deg her, og på mange måter kan det være rett. Fordi jeg finner omtrent ikke en liten del av fornuft i det du sier.. Det virker som du rett og slett vet alt om forhold sett ifra ditt synspunkt.. Og jeg er så glad for at du tar feil

Du kan mer en gjerne få lov å være "etter" meg

 

Jeg har ikke alt og alltid rett. Det er jeg smertelig klar over. Men på den andre siden så kan jeg ikke se at jeg tar så fryktelig feil heller. Jeg skulle ønske det bare var svada og vås jeg kom med, men slik verden er, så er det nok dessverre ikke det. Den romatiske foestillingn vi blir oppdratt til å tro på (både i forhold, \vennskap og verden forøvrig) er som regel bare en fjern drøm. Virkelighetens verden er en meget brutal og kynisk plass. Jeg mener at om en tar det inn over seg så vil en leve lykkeligere og bedre. En vil, som jeg har messet om lenge, ikke kaste vekk livet på unødvendig viss vass

 

Snakk om å problematisere. Men OK, mammaen min elsker meg kun fordi jeg skal føre videre slekta.

Mye sannhet i den.

[Dunsay]

Jeg har samme holdning og erfaringer rundt dette som Ascubal: jeg er langt ifra rik og var også et typisk mobbeoffer, likevel har jeg hatt flere kjærester og også samboer. Jeg er langt ifra noen prototyp på den "perfekte" karrieremann, men jeg har en personlighet jeg nesten daglig får skryt for.

 

Angående emnet, vil jeg si at kjærlighet "bare" eksisterer i menneskesinnet på samme måte som jeg mener de forskjellige religionenes guder eksisterer i menneskesinnet. Det føles veldig konkret og ekte for de som opplever det, men for alle andre er det bare et abstrakt begrep.

 

Det er ikke instinkt, det er psykologi!

[Ascubal]

Jeg vil nå si at en venner og ens sosiale liv er hva en gjør det til selv. Er man sosial, generelt glad og ikke gjerrig med det lille man har, så får man tilbake også. Og mange ganger så får man igjen.

Så poenget er, ser man på verden som en brutal og kynisk plass, så blir den nettopp det.
Jeg har opplevd jævla mye drit opp igjennom årene, og noe særlig nærmere på det emnet trenger man ikke gå i denne sammenheng. Men likevel prøver jeg og ha et positivt syn på verden, og det gjør det somregel mye bedre. Som jeg skreiv, jeg gir og jeg får.

Endret 23. januar 2016 av Ascubal

[Capria]

Jeg tror på kjærlighet, inntil videre, iallefall. Det ligger nok noe i det ts skriver om venner, man er glad for å ha noen der å prate dritt med som man kan henge med å støtte seg til om ting blir for tungt. Men noen venner er bedre enn andre, noen blir man fortere glad i uavhengig av hvor mye de er der for deg. (det er iallefall mine erfaringer) Derfor mener jeg det må ligge noe mer der enn bare et egoistisk behov etter å ha noen/hvemsomhelst der. Det samme gjelder jo valg av partner. Selv om økonomien funker, sexen er fantastisk og mannen en supemodell vil det ikke nødvendigvis funke for meg av den grunn, man kan til dels styre følelser men jeg tror ikke man kan velge å elske noen.

[Ascubal]

Angående emnet, vil jeg si at kjærlighet "bare" eksisterer i menneskesinnet på samme måte som jeg mener de forskjellige religionenes guder eksisterer i menneskesinnet. Det føles veldig konkret og ekte for de som opplever det, men for alle andre er det bare et abstrakt begrep.

 

Det er ikke instinkt, det er psykologi!

 

Helt enig.. Kjærlighet er der, om en vil at det skal være der

[fargoth]

Hvorvidt kjærlighet finnes eller ikke har ikke noe med årsaken til dets eventuelle eksistens. Men kjærlighet eksisterer, det er det allerede et konsensus om, og følelsen kjærlighet eksisterer totalt uavhengig av om dens årsak kan beskrives eller ikke.

 

Kjærlighet er en følelse, og og ikke en handling. (Selv om man kan utføre handlinger som konsekvens av qualen kjærlighet.) Kjærlighet i seg selv er derfor heller ikke et instinkt, da et instinkt er et ulært låst atferdsmønster og kjærlighet ikke er en atferd.

 

Uselvisk kjærlighet tror jeg ikke finnes, det er gjerne en bakomliggende (egoistisk) årsak rundt alle handlinger (hvorvidt disse er bevisste eller ei avhenger av situasjon og omstendigheter). Selv en mors kjærlighet for sitt barn er kun for å beskytte avkom og dermed sikre arvelinja.

Er en mors kjærlighet for sitt barn, et instinkt drevet av qualien kjærlighet, beskrevet innen evolusjonær biologi som en funksjon som fremmer overlevelse av eget avkom, derimot noe egoistisk? Jeg mener det blir feil å bedømme menneskelig adferd og mentale prosesser etisk i denne sammenhengen. Hvorvidt det er egoistisk er i høyeste grad relativt. Endret 12. januar 2009 av fargoth

[Locrin]

Alt er forgjengelig, og alt kan brytes ned til den grad at den orginale funksjon og hensikt forsvinner. En bil er ikke en "ting", den er kun en sammensettning av mindre deler som samlet gir bilen diverse egenskaper. Delene bilen er bygget opp av kan også deles opp i mindre deler helt til vi kommer ned til atom nivå. Jo hardere vi leter og jo dypere vi graver jo lenger vekk kommer vi fra svaret vi søker. Likedan er det med kjærligheten. Vi kan analysere og grave alt vi vil men vi kommer ikke nærmere et svar. Med svar mener jeg det svaret vi egentlig vil høre. Er kjærlighet noe ekte? Vel, neste gang du ser på en bil så tenk på hvordan den fungerer og hvordan de mindre delene i seg selv er meningsløse, men hvordan den som en helhet blir betydningsfull og "ekte". Jeg mener at de samme egenskaper kan tilegges kjærlighet. Hva som er "ekte" er og blir et definisjonsspørsmål men jeg håper og tror at kjærlighet er noe "ekte" selv om den kan analyseres og plukkes fra hverandre. Alt er forgjengelig, og alt kan deles opp i mindre biter som hver for seg blir ubetydelige og meningsløse fordi de mister sin opprinnelige funksjon og/eller hensikt.

 

*Skrevet under påvirkning av søvnløshet*

[mau5trap]

Jeg tenker: Spiller det egentlig noen rolle? Kjærlighet er en flott følelse/forhold uansett om det bygger på kjemi, instinkt eller noe helt annet som vi enda ikke vet noe om.

 

 

Støttes!