Vokse fra ADHD

[Curiousss]

Hei,

 

jeg har flere venner som har påvist ADHD, men noen av dem mener at de har klart å vokse fra ADHD, men jeg mener at jeg skal ha hørt at det ikke er mulig og derfor søkt litt rundt på nett, og endte opp med at noen leger mener at det går an, noe mener det ikke og noen mener at veldig få gjør det. Så hva er da egentlig riktig?

 

Finnes det forskjellige "nivåer" med ADHD? At liksom i noen tilfeller er ADHD ekstremt at de må ta ekstra beroligende medisiner og noen har mindre synlige "anfall"? Eller er alle like?

 

Er ADHD en medfødt lidelse eller en som kan utvikles?

 

Er det på noen måte arvelig?

 

Takker på forhånd.

[Sertito]

Mange spørsmål jeg ikke kan svare på

Jeg vil tro det er mulig å vokse fra det. ADHD er en mer mental sykdom, så etterhvert som hjernen utvikler seg så kan ADHD biten forsvinne, evt minske.

Det finns helt klart forskjellige grader av ADHD, noen har til og med ADD. Noe som vil si de ikke har den hyperaktive biten, bare vansker med konsentrasjonen. Mange har faktisk ikke noe av dette, men rett og slett er late, og derfor klarer å fikse seg til å ha "ADHD" Som sakt ligger sykdommen mer mentalt, så tror noen trenger større doseringer enn andre, men ikke noe sånn veldig mye mer.

De vokser det nok ifra seg.

Beklager vet jeg ikke om det er medfødt, men siden det er en mer mental lidelse så tor jeg kanskje ikke det.

Arvelig tror jeg det kan være, f.eks. ikke sånn at om far har det så følger det deg via gener, men at ett barn lærer av far og kan få den dårlige uvanen.

[Isbilen]

Jeg er diagnostisert med AD/HD selv og har tenkt mye på dette. Vi må huske på at vi ikke er helt sikre på hva AD/HD er engang (Ritalin virker, men vi vet ikke hvorfor), men vi kan jo si det sånn at det er en "sosial diagnose", et handikap som oppstår i møte med samfunnet. Det er ingen iboende udugelighet i AD/HD-ere, problemene kommer av at samfunnet stiller krav som i for høy grad er tilpasset gjennomsnittlige mennesker, med for lite rom for avvik.

 

Det sies at folk "vokser av seg" AD/HD, men det er nok ikke mer enn en talemåte. AD/HD hos voksne er forresten ganske upløyd grunn, noe som nok skyldes denne oppleste og vedtatte "sannheten". Det er riktigere å si at folk vokser av seg AD/HD-problemene, at de med alderen kan utvikle teknikker og tankemønstre som hjelper dem. Etter hvert som man modnes og blir klokere på seg selv blir man flinkere til å velge roller og oppgaver man vet man vil mestre. Disse tingene kan få en gammel AD/HD-er til i det minste å fremstå som problemfri, selv om sannheten dessverre kan være at han eller hun har unngått og valgt bort en hel del goder og utfordringer for å oppnå dette.

 

EDIT: Sertito, AD/HD er ikke en sykdom. Sykdommer får man, og så blir man frisk senere (eller man dør). AD/HD er et medfødt "handikap", og et kriterie for diagnose er at symptomene har vært typiske siden før skolealder. Det er riktig at AD/HD er en veldig varierende diagnose. Noen er helt propell, den typen folk som regel tenker på når de hører diagnosen nevnt. Andre har bare problemer med konsentrasjonen, noen har begge deler, osv. Det viktigste er at folk med AD/HD er minst like forskjellige som alle andre mennesker; har du møtt en med AD/HD, har du møtt en.

 

Det er noe av grunnen til at jeg ikke helt liker diagnosen. Jeg er redd den er blitt et sekkebegrep for folk med veldig varierende problemer. At standard medisinering fungerer på AD/HD-symptomer uten at det nødvendigvis er noe AD/HD til stede (det er populært som eksamensdop), sier jo noe om at det kan ha vært litt for lett for psykiatrien å bare sette alle som får effekt av metylfenidat i samme bås.

Endret 11. januar 2009 av Isbilen

[Trollfjes]

Jeg er også diagnotisert ADHD, og jeg har vokst dette av meg.

 

Jeg har aldri reagert på sukker, hatt skrive/lesevansker ELLER vært hyper.

 

Jeg bare ble fort sint, så nå til dags er ADHD en felles betegnelse på barn med problemer spør du meg.

[Ohhmyyyy]

Hei,

 

jeg har flere venner som har påvist ADHD, men noen av dem mener at de har klart å vokse fra ADHD, men jeg mener at jeg skal ha hørt at det ikke er mulig og derfor søkt litt rundt på nett, og endte opp med at noen leger mener at det går an, noe mener det ikke og noen mener at veldig få gjør det. Så hva er da egentlig riktig?

 

Finnes det forskjellige "nivåer" med ADHD? At liksom i noen tilfeller er ADHD ekstremt at de må ta ekstra beroligende medisiner og noen har mindre synlige "anfall"? Eller er alle like?

 

Er ADHD en medfødt lidelse eller en som kan utvikles?

 

Er det på noen måte arvelig?

 

Takker på forhånd.

 

 

1. Man kan vokse fra seg ADHD, ettersom at det på en måte har blitt en "barnesykdom" siden fler og fler barn utvikler det i tidlig alder. Men ADHD følger noen livet ut, men da har man jo muligheten til å ta tabeletter for å kontrollere det.

2. De som har ADD har en sterkere form for ADHD, men på en litt annen måte. Forskjellen er at hvis man har ADHD har man som regel mest vansker med å kontrollere seg og ofte blir sint eller frustrert av det. Mens hvis man har ADD blir som regel sint på grunn av sykdommen tar overhånd og man burde ta medisiner for å kontrollere sykdommen.

3. ADHD kan være medfødt, men det oppdages som regel ikke før man er blitt litt eldre og man viser tegn til at man har det. Det er også svært arvelig, men som sagt - trenger ikke å være det i alle tilfeller.

 

[Curiousss]

Takker for svarene.

 

Hvor stor sjanse er det at ADHD kan arves gjennom den ene eller begge foreldrene?

 

Kan ADHD utvikles til noe mer videre om det ikke blir behandlet?

Endret 14. januar 2009 av Curiousss

[Isbilen]

AD/HD er svært arvelig. Om diagnosen kan utvikle seg til en annen er jeg ikke sikker på, men jeg tviler. Det blir i så fall snakk om mer eller mindre alvorlige grader av problemer. Uansett har to av tre med AD/HD minst en "betydelig tilleggsvanske", som det heter. Det være seg ting som lese- og skrivevansker, eller komorbide lidelser som angst, depresjon, bipolare lidelser. Med "komorbid" menes at lidelsene oppstår som en konsekvens av hoved-diagnosen.

Endret 15. januar 2009 av Isbilen

[DuTTZi]

ADHD i sin helhet er ikke bare arvelig, så vidt jeg vet, men biologiske komponenter som er arvbare overføres som vanlig fra foreldre til barn. Jeg har ikke hørt om gener som disponerer for ADHD, men her kan sikkert andre skyte inn litt kunnskap, det er naturlig at gener i alle fall disponerer for ADHD. Så, på generelt grunnlag kan jeg tenke meg at: ja, barn av foreldre med ADHD er disponerte for å utvikle ADHD, MEN ikke bare rent biologisk. Miljøet, som foreldrene også står for (i tillegg til gener), er antageligvis en veldig viktig faktor.

 

Så, selv om arv (gener) kan disponere for ADHD, kan rett miljø delvis veie opp for dette (samtidig som feil miljø virker negativt). Problemet er at dette ofte korrelerer med hverandre. ADHD-foreldre, oppfører seg som de har ADHD, og overfører både genene og atferdsmønster til barna.

[Skjelvgråt]

Jeg har selv ADD, man kan vell vokse seg ifra det. Men tror heller det går på at man lærer seg og kontrollere det bedre

Endret 16. januar 2009 av Quakecry

[Gjest Isaac Newton Jr.]

Hei, jeg er en gutt på 19 år. De fleste mennesker som kjenner meg har en eller en annen periode i sitt liv vært skråsikre på at jeg har adhd.

 

Det er ofte de villeste og gærneste gutta som har adhd. I vikingtiden så var det bare de villeste og gærneste gutta som ble høvdinger. Altså de som gjorde ting annerledes, turte å si det de mener og ikke klarte å bøye seg under andre konstant som det gjøres på skolen og andre steder. Jeg sier ikke at skolen er et dumt sted, men den er ikke for alle

Her er en liste over kjentefolk med adhd: http://www.adhdrelief.com/famous.html.

 

Hadde de blitt medisinert som i dag hadde de nok aldri klart å gjøre det de er kjente for. Ritalin er en medisin som gjør deg roligere, med andre ord det er narkotika. Kanskje noen ikke ser noen andre veier enn å gå på medisiner, men jeg tror veldig mange egentlig ikke burde ha gått på det.

 

Så ADHD folk: Dere er annerledes ja, men på en positiv måte. Det "normale" samfunnet liker dere ikke alltid fordi dere ikke har helse (helse er definert i følge WTO som: "Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity.") som kan tilpassee seg å sitte inne i et bur (kontorlandskap, klasserom osv.)

 

Når jeg var rundt 11år mente legene at jeg hadde adhd fordi jeg aldri satt stille og fordi jeg slåss litt ofte. Jeg hadde ikke adhd, men jeg har fortsatt mer energi enn alle adhd mennesker tilsammen. Grunnen til at jeg ikke har adhd nå i en alder av 19år er fordi i puberteten da legene og skolen mente jeg hadde adhd og ville gi med ritalin så satte foreldrene mine føttene ned. De nektet å gi en prepubertal guttunge noe som likner på amfetamin. Det ble et helvete for barneskolen (6 og 7.klasse) og noe helvete for ungdomsskolen pga at jeg lagde så mye kaos. Men nå som jeg nesten er ferdig på vgs så går alt bra, jeg har bra karakter på en bra skole, ingen av dem som kjente meg for 5år siden hadde trodd det, det hører jeg fortsatt i dag.

 

Mange av symptomene på adhd er de samme som å vokse opp. Greit jeg hadde litt mer energi i puberteten enn andre, men alle er forskjellige. Til dere unge som blir påvist adhd, ikke ta medisiner har dere mye energi og konsentrasjonsvansker? Begynn å trene, få bedre kosthold, få nok søvn. Kast playstationen eller pc-spillene, de ødelegger deg bare. Søvn, mat og trening er viktige faktorer for å fungere bra i samfunnet.

[Trollfjes]

Hei, jeg er en gutt på 19 år. De fleste mennesker som kjenner meg har en eller en annen periode i sitt liv vært skråsikre på at jeg har adhd.

 

Det er ofte de villeste og gærneste gutta som har adhd. I vikingtiden så var det bare de villeste og gærneste gutta som ble høvdinger. Altså de som gjorde ting annerledes, turte å si det de mener og ikke klarte å bøye seg under andre konstant som det gjøres på skolen og andre steder. Jeg sier ikke at skolen er et dumt sted, men den er ikke for alle

Her er en liste over kjentefolk med adhd: http://www.adhdrelief.com/famous.html.

 

Hadde de blitt medisinert som i dag hadde de nok aldri klart å gjøre det de er kjente for. Ritalin er en medisin som gjør deg roligere, med andre ord det er narkotika. Kanskje noen ikke ser noen andre veier enn å gå på medisiner, men jeg tror veldig mange egentlig ikke burde ha gått på det.

 

Så ADHD folk: Dere er annerledes ja, men på en positiv måte. Det "normale" samfunnet liker dere ikke alltid fordi dere ikke har helse (helse er definert i følge WTO som: "Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity.") som kan tilpassee seg å sitte inne i et bur (kontorlandskap, klasserom osv.)

 

Når jeg var rundt 11år mente legene at jeg hadde adhd fordi jeg aldri satt stille og fordi jeg slåss litt ofte. Jeg hadde ikke adhd, men jeg har fortsatt mer energi enn alle adhd mennesker tilsammen. Grunnen til at jeg ikke har adhd nå i en alder av 19år er fordi i puberteten da legene og skolen mente jeg hadde adhd og ville gi med ritalin så satte foreldrene mine føttene ned. De nektet å gi en prepubertal guttunge noe som likner på amfetamin. Det ble et helvete for barneskolen (6 og 7.klasse) og noe helvete for ungdomsskolen pga at jeg lagde så mye kaos. Men nå som jeg nesten er ferdig på vgs så går alt bra, jeg har bra karakter på en bra skole, ingen av dem som kjente meg for 5år siden hadde trodd det, det hører jeg fortsatt i dag.

 

Mange av symptomene på adhd er de samme som å vokse opp. Greit jeg hadde litt mer energi i puberteten enn andre, men alle er forskjellige. Til dere unge som blir påvist adhd, ikke ta medisiner har dere mye energi og konsentrasjonsvansker? Begynn å trene, få bedre kosthold, få nok søvn. Kast playstationen eller pc-spillene, de ødelegger deg bare. Søvn, mat og trening er viktige faktorer for å fungere bra i samfunnet.

 

Jo vi har helse til å sitte stille, jeg gjør det hver helg

[Fotgrafen]

Hei, jeg har ADHD selv og er umulig og kureres. Og det er stor sjanse for arv. Mor min har ADHD jeg og søstra mi. STOR SJANSE:)

[Gjest Gjest]

Mange spørsmål jeg ikke kan svare på

Jeg vil tro det er mulig å vokse fra det. ADHD er en mer mental sykdom, så etterhvert som hjernen utvikler seg så kan ADHD biten forsvinne, evt minske.

Det finns helt klart forskjellige grader av ADHD, noen har til og med ADD. Noe som vil si de ikke har den hyperaktive biten, bare vansker med konsentrasjonen. Mange har faktisk ikke noe av dette, men rett og slett er late, og derfor klarer å fikse seg til å ha "ADHD" Som sakt ligger sykdommen mer mentalt, så tror noen trenger større doseringer enn andre, men ikke noe sånn veldig mye mer.

De vokser det nok ifra seg.

Beklager vet jeg ikke om det er medfødt, men siden det er en mer mental lidelse så tor jeg kanskje ikke det.

Arvelig tror jeg det kan være, f.eks. ikke sånn at om far har det så følger det deg via gener, men at ett barn lærer av far og kan få den dårlige uvanen.

 

 

ADHD er medfødt, det er heller ikke en ren psykisk sykdom, ikke engang en sykdom men en tilstand.

Der er noe som mangler for at hjernen skal skal fungere optimalt.

Nå heter det foressten adhd uansett.. (ikke add)

[Perrern]

Hei, osv......

 

Det er ikke nødvendigvis de gale i klassen som har ADHD, jeg har ADHD selv og har det faktisk veldig bra. jeg har et karakter snitt på 5 og spiller i to band.

 

Når jeg var hos bup (barne og ungdoms psykiatriske polinikk (eller noe sånnt)) så fikk jeg diagnosen min, de sa at det var tre (uofesielle) hovedgrupper adhd. De som lett ble sinte, de som var veldig nervøse (meg for eksempel, jeg sliter med mange forskjellige fobier, for eksempel så måtte jeg dra hjem fra leirskolen fordi jeg slet med foboiene mine) Også er det de som sliter på skolen o.l.

 

De som er uttagerende er jo de som ofte blir lettest sett, men mange tror at dette er ADHD, det kan faktisk være dårlig oppdragelse også, og det hjelper ikke med medisinier mot dårlig oppdragelse.

 

Livet mitt ble mye mye lettere etter at jeg fikk medisinene mine og kunne klare å få struktur på evnene mine, dette klarte jeg ikke før, og sånn som det så ut på barneskolen virket det som om jeg skulle går ut av skole med 1 eller i beste fall 2. Nå har jeg jo ca 5 i snitt og skal studere markedsføring om et par år.

 

Så ADHD er ikke noe diagnose på dårlig oppdragelse. og for noen så blir livet bedre (for eksempel for meg), mens for andre funker det ikke så bra.

 

Og jeg synes det blir litt feil å kalle medisinene for et narkotisk stoff siden vi som tar det ofte ikke blir avhengig av det, og vi må også ha en god del mer enn dere for å få et rus av det.

 

Det jeg mener med ikke avhengig er at jeg tar det fordi jeg trenger det, ikke fordi jeg får abstinense hvis jeg ikke gjør det, og jeg kan slutte når som helst uten problemer, men jeg merker det at de dagene jeg ikke tar det mister jeg evnen til å kunne konsentrere meg om ting, jeg får rett og slett ikke noe struktur på noe.

 

Og jeg trener o.l. og vil ikke si at det på langt nær har hjulpet meg så mye som medisinene mine hadde gjort, hadde jeg ikke hatt de så hadde jeg nok ikke vært et så velfungerende menneske som jeg er i dag.

[Dr. Chaos]

Jeg kunne nok blitt diagnosert med ADHD om jeg ble født i dag. Det er ikke umulig at jeg har det. Jeg var i de første åra helt ekstremt hyperaktiv, men det har avtatt med åra. Jeg kan nok ha litt konsentrasjonsvansker fra tid til tid, og ikke klare å sitte stille, men jeg tror ikke jeg har ADHD.

[xdxdxd_hola_amigo]

Er ganske sikker på at ADHD er arvelig.

 

Har faktisk selv mistanke om at jeg har eller har hatt ADHD, men har ikke noe interesse av å få sjekket meg... Kan jo bare være at jeg har modnet litt?

[Gjest Gjest]

cogmed.com

 

vitenskapelig dokumentert og god effekt mot adhd. Nå også brukt på en rekke norske skoler

[Gjest Trude M Viig]

Hei,

 

jeg har flere venner som har påvist ADHD, men noen av dem mener at de har klart å vokse fra ADHD, men jeg mener at jeg skal ha hørt at det ikke er mulig og derfor søkt litt rundt på nett, og endte opp med at noen leger mener at det går an, noe mener det ikke og noen mener at veldig få gjør det. Så hva er da egentlig riktig?

 

Finnes det forskjellige "nivåer" med ADHD? At liksom i noen tilfeller er ADHD ekstremt at de må ta ekstra beroligende medisiner og noen har mindre synlige "anfall"? Eller er alle like?

 

Er ADHD en medfødt lidelse eller en som kan utvikles?

 

Er det på noen måte arvelig?

 

Takker på forhånd.

[Gjest Guest_espen_*]

Jeg har en venn som har vært hart plaget av sin Adhd,

Han har da gått på ritalin og fikk siden noe sterkere.

Men for 2 mnd siden,så fikk han besøk av en kar,som anbefalte norskprodusert helsekost.

Han begynnte med dette,og resultatene er helt fantastiske.

så han gikk til legen,og har nå godt tilbake på ritalin,og minsket dosen.

Legen har siden hatt ett nytt møte med han,og konstatert at min venn kan slutte med ritalin, om utviklingen fortsetter.

Jeg har også funnet litt info ang kunde historier med samme problem.

 

Denne linken forteller litt:

 

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article575496.ece

 

Produktet det gjelder min venn er:

 

https://www.shineclub.com/webshop/products/...Nucleomega.aspx

 

Og han som kunne ordne dette

 

heter Michael og bor i Halden

 

Jeg har fått tak i e-mailen til Michael og den er:

 

[email protected]

 

 

Mvh Espen (som ønsker andre en god bedring)

[Gjest gjest]

familiær opphopning tider på at det er arvelig, men det er ikke bevist kan være miljøbetinget også.

 

flere får diagnosen nå enn tidligere da kravene til å være vellykkede sammfunnsmennesker har endret seg.

 

ADHD er noe en har ikke noe en får, men hvordan den vises og utviklet er miljøavhengelig. altså alle er ikke like, det kommer ann på hvordan de er som person og hvordan miljøet rundt er.

 

ritalin har samme virkning som amfetamin og er et narkotisk stoff

 

og adhd er adhd og kan ikke utvikle seg til noe annet, men mange får i tillegg andre vansker som følge av dette. impulsiviteten og hyperaktiviteten kan være en grunn til mye nagativ oppmerksomhet som igjenn fører til adferdsvansker (jeg skrev KAN)