Sliter med selvtilliten..

[Gjest anonym94]

Post 1:

Jeg har nå ikke noe selvtillit "/ Var med en gjeng på fire gutter fra sommerferien, og til desember. I desember begynte de å slutte å ta telefonen, svarte ikke på msn o.l. Når jeg fikk være med dem i desember, virket de greie, og akkurat som ingenting hadde skjedd, men senere i desember begynte han ene å bli litt frekk. Jeg sitter nå igjen med ingenting, og de har blitt bestevenner med ei jente som de snakket så jævlig mye drit om før (ca. fra sommeren og til november). Jeg klarer ikke å være meg selv, jeg føler at jeg driter meg ut hvis jeg er slik jeg pleier. Jeg er egentlig litt venn med tre av de guttene, men det er han fjerde som ikke vil være med meg, tror jeg, men da gidder jo ikke de andre å være med meg heller. Jeg tør heller ikke å konfrontere dem med spørsmål om hvorfor de ikke er med meg lenger å sånt. Det er akkurat som om jeg aldri har vært venn med dem. Og det som svir mest er at jeg fikk mange gode jentevenner når jeg var med dem, men nå svarer alle de jentene meg litt rart å slikt, så jeg har en mistanke om at han har sagt ting om meg til dem. Jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre, livet er bare helt jævlig!

 

Post 2:

Faen altså, jeg føler at jeg ødelegger alt! Selvtilliten er så lav at jeg ikke klarer å gjøre noe som jeg gjorde før, når vi er på skolen, sitter jeg bare og hører på musikk. Jeg sier nesten ingenting, er på en måte redd for å drite meg ut. Før var jeg full av energi og humor, men slik er det ikke nå. Det er helt sykt hvordan selvtilliten kan ødelegge for deg. Hvis jeg fortsetter slik, kommer ingen til å ville være venn med meg, og jeg blir helt alene..

 

Post 3:

Fy faen, jeg som ikke trodde at selvtilliten kunne bli lavere, fant jeg nettopp ut at mange jeg trodde jeg var venn med nettopp var utfor å sprengte postkassen min. Er jævla sur nå. Å mora mi skal nå liksom ringe rundt til alle som var med på det, og da vil iallefall ingen være venn med meg igjen..

 

Noen som har opplevd lignende ting? Det er faen meg helt jævlig..

[ChrML]

Hmm, har vært borti noe lignende før, men høres veldig ille ut det du har blitt utsatt for. Utifra det du skriver så høres det ut som du må henge med noen helt andre og være den du var før dette skjedde med de. Glem de andre "vennene" du hadde før og ha det morro med de i klassen så kommer de nye vennene av seg selv.

 

Veit at jeg får det til å høres veldig lett ut, og at det ikke er morro i det heletatt det du har blitt utsatt for (føles HELT forjævlig), men det eneste som nytter er å endre tankegangen, få en mer "gi faen" holdning til de du pleide å henge med, tenk at de ikke eksisterer, og gå rundt og prat og ha det gøy med de andre i klassen din på skolen. Så får du deg nok noen nye venner, garantert!

 

Jo mer du prøver å få disse "vennene" tilbake, jo værre blir det både for selvtilliten din og for forholdet mellom dere etter det du skriver om de, dessverre. Det er de som har problemet, ikke deg, mest sannsynlig.

 

Lykke til!

[Gjest anonym94]

Problemet er liksom at de er venner med de andre i klassen som jeg kan være med. Når jeg var med disse som "sviktet" meg, så var jeg ganske populær og var full av selvtillit. Nå er jeg helt nede, ting som dette har skjedd før, på barneskolen, men trodde aldri at det skulle skje igjen..

 

Forøvrig, de som "sviktet" meg, har sviktet meg før, men det endte opp med at jeg ble venner med dem igjen etter mange måneder. Også var jeg med dem i ca. et halvt år, og så skjedde dette.

 

Mye av dette kan være basert på misforståelser o.l., men jeg er faktisk ikke sikker, å jeg "tør" liksom ikke å spørre dem hvertfall. Jeg er 14 nå, og det jeg er redd for, er at jeg ikke skal få venner, og sitte alene når jeg er 20.

[ChrML]

Hmm, skjønner problemstillingen hvis alle er tilhengere av de som du ble utestengt av. Du kommer ikke til å bli aleine til du blir 20, det er jeg ganske sikker på, når du begynner på VGS så er det ny klasse og helt nye muligheter for vennskap. Foreløpig hvis du ikke føler du kommer noen vei i din klasse, så kan du jo se om du finner noen gamle bekjente i andre klasser.

 

Anbefaler deg å holde hodet opp og selvtilliten oppe når du prater med de i klassen din, og når de som har stengt deg ute evt dukker opp så hold deg for god til å bli dissa og heller snik deg diskret vekk til noen andre å henge med da.

 

Du kan jo også prøve å spørre rolig han som er i "vennegjengen" som du har mest tro på, altså han som sannsynligvis dilter etter de andre og ikke har tatt noen beslutninger selv om å gjøre deg vondt. Hvis det virker som hele gjengen vil deg vondt så gi faen og heng med noen andre, og tenk at bedre tider kommer. Når du begynner på VGS har de fleste blitt mer voksne.

[DagensDag]

Er glad jeg er ferdig med ungdomsskolen. Er faen meg ikke bra hvis du blir mobba og utelatt. Heldigvis så har du akkurat starta så du har masse tid til å finne ut av ting. Aldri la noen tråkke på deg, (Det var her jeg dreit meg ut) hvis noen slenger dritt så må du komme tilbake hardere på dem. Jeg tok alt gjennom ungdomsskolen og det angrer jeg heftig på nå. 

 

Finn deg nye kompiser hvis de gamle behandler deg som dritt. Det finnes mange andre personer på skolen. 

[Gjest anonym94]

Det høres så enkelt ut. "Bare få nye venner". Det er ikke lett.

[DagensDag]

Nei det er det lang fra, men du slipper all dritten. Men det lettere å skaffe nye venner enn utover året og ungdomsskolen. Vet det høres rart ut. Men man kan vel ikke si det på noen annen måte.

[Gjest anonym94]

Forstod ikke helt hva du mente med "Men det lettere å skaffe nye venner enn utover året og ungdomsskolen".

[DagensDag]

Forstod ikke helt hva du mente med "Men det lettere å skaffe nye venner enn utover året og ungdomsskolen".

 

Ok skal forklare litt. Som du kanskje har sett så får man nye venner på ungdomsskolen. Dette er på grunn av forandring men som årene går så blir disse venne gjengene mer close og de holder sammen. Da er det vanskelig å bryte isen å komme inn i varmen.

 

 

Hvilken klasse går du i? Jeg gikk i åttende når jeg mista mye vennekontakt. Men i niende fant jeg gode kompiser å være med.

[Gjest anonym94]

Jeg var populær i deler av 8ene, var ganske populær i begynnelsen av 9ene, og nå er jeg helt nede. Går andre halvåret i 9ene nå.

[Gjest anonym94]

Fy faen, nå har noen sprengt postkassen igjen, å jeg tror det er de samme. Å nå tror jeg at det er en annen som også var med på det, en som jeg har vært venn med lenge, og som ikke har vært frekk mot meg. Jeg tenker hele tiden tilbake på hvordan det var før. For bare noen måneder siden var jeg gode venner med alle, og hadde noen venner som jeg alltid var me, og som var greie med meg. Nå har de snudd seg helt imot meg, å jeg vet ikke hvorfor (dette er de som har svikta meg nå, som jeg forteller om i tidligere poster)... Noen som opplever lignende ting eller opplevd? Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, nå føler jeg at mer og mer går imot meg :S

[wûst]

Du bør la være og være venner med folk som er så jævlig dumme og hjernedøde at de ødelegger postkassene til folk. Blir flau når jeg hører sånt, har de ikke annet å gjøre?

[Soildor]

ja nei kan tilstå at eg også har blitt mobbet men etter ungdomskolen bli ting lysere

[Gjest anonym94]

Jeg gir liksom faen i om de sprenger postkassa mi, men det er liksom det at de GJØR DET som gjør at jeg blir lei meg. Hvordan kan noen som jeg er gode venner med i et halvt år, plutselig begynne å hate meg, å prøve å få meg helt "ut"?

[Gjest anonym94]

Går nå rundt med en klump i magen nesten konstant.. Har så sykt lyst å konfrontere dem, spør hvorfor i helvette dem er så barnslige, og hvorfor de plutselig ikke gadd å være med meg lenger. Men jeg har ikke nok selvtillit til å engang klare det..

[Mikkel™]

Samme driten med meg og når jeg var yngre. Ingen som gidda å være venn med meg og de som gjorde det gjorde det bare for å drite meg ut. Husker jeg hadde en "kompis" som jeg var mye ilag med fra starten til slutten av åttende men da niende begynte ignorerte han meg bare totalt sånn som du sier her. Hadde og en barndomsvenn som jeg hadde kjent helt ifra barnehagen men da han flytta til Oslo i åttende stoppet han all kontakt med meg.

 

Min ende på visa var først å dra meg gjennom ungdomsskola og når det var ferdig og jeg begynte på videregående begynte ting og bli bedre. Jeg flyttet ifra den byen jeg bodde i da og begynte heller ett nytt sosial-liv på Folkehøgskole hvor jeg fikk mange gode venner. Selv om de bor helt oppi nord og langt nedi sør har jeg fremdeles mer kontakt med de enn med noen andre jeg noengang har sosialisert meg med.

 

Mitt svar på all nedtrykkelsen var rett og slett bare å flytte vekk fra det. Har aldri følt meg så super som nå.

[Gjest anonym94]

Nå begynner foreldrene mine å spør mye også. Spør hva som har skjedd, hvem som har gjort det osv. De fatter jo at det er noe på gang når postkassa har blitt sprengt to ganger og jeg ikke er med noen lenger. Jeg vet jo egentlig hvem som har sprengt postkassa, men jeg kan ikke si det til dem. Gjør jeg det, blir jeg enda mer ut. Å tyste til foreldrene er noe jeg ikke kommer til å gjøre, og pappaen min sier at han skal "henge dem som har gjort det opp til veggen". Jeg driter nå i dem som har svikta meg, og prøver å få meg nye venner, og jeg synes det begynner å gå bedre nå faktisk. De som svikta meg får gjerne hate meg så mye de vil, å baksnakke meg så mye som de vil, men når de sprenger postkassa, så går det utover familien min, og det er jævla idiotisk. Skulle ønske de bare kunne komme opp til meg personlig å si hva de har imot meg, men de tør ikke. De jævlene tør bare å gå bak ryggen min å snakke om meg.

[Bakitafrasnikaren]

Nå begynner foreldrene mine å spør mye også. Spør hva som har skjedd, hvem som har gjort det osv. De fatter jo at det er noe på gang når postkassa har blitt sprengt to ganger og jeg ikke er med noen lenger. Jeg vet jo egentlig hvem som har sprengt postkassa, men jeg kan ikke si det til dem. Gjør jeg det, blir jeg enda mer ut. Å tyste til foreldrene er noe jeg ikke kommer til å gjøre, og pappaen min sier at han skal "henge dem som har gjort det opp til veggen". Jeg driter nå i dem som har svikta meg, og prøver å få meg nye venner, og jeg synes det begynner å gå bedre nå faktisk. De som svikta meg får gjerne hate meg så mye de vil, å baksnakke meg så mye som de vil, men når de sprenger postkassa, så går det utover familien min, og det er jævla idiotisk. Skulle ønske de bare kunne komme opp til meg personlig å si hva de har imot meg, men de tør ikke. De jævlene tør bare å gå bak ryggen min å snakke om meg.

 

Dersom du har problemer med å konfrontere dem, kan du alltids drikke litt alkohol først. Én promille vil delvis kunne fjerne mageknipen og gi deg mer selvtillit. Det virker i alle fall med meg.

[Mademoiselle]

Er glad jeg er ferdig med ungdomsskolen. Er faen meg ikke bra hvis du blir mobba og utelatt. Heldigvis så har du Aldri la noen tråkke på deg, (Det var her jeg dreit meg ut) hvis noen slenger dritt så må du komme tilbake hardere på dem. Jeg tok alt gjennom ungdomsskolen og det angrer jeg heftig på nå. 

 

Ja, eller så kan du, omn du greier, bare IGNORERE dem når de slenger dritt. Du kan rett og slett velge å overse dem totalt på skolen dersom de oppfører seg som slike drittsekker som du beskriver. Da viser du at du er sterk og klarer deg selv, og at du på ingen måte forguder dem eller er avhengige av dem (eller underkaster deg dem). Du er sikkert en helt super person, så se heller frem og ut. Det er nok flere fisker i havet, skal du se!

[Gjest anonym94]

Han ene har jeg begynt å ignorere helt, mens de to andre er jeg faktisk litt "venn" med (på skolen), snakker mye med dem på skolen, og vi har det litt morsomt (kan være det er falskt, men ser ikke slikt ut). Jeg har ikke tenkt å bli venner med dem igjen, men det føles som om det egentlig bare er han ene (han som jeg ignorer helt) som har fått folk imot meg, og begynt å snakke dritt om meg. De to ser ut til å være god venn med ham, så de kommer nok ikke til å slutte å være med ham. Men liksom, hver gang jeg blir mer meg selv på skolen, så kommer han, og da klarer jeg det liksom ikke. Da begynner jeg å tenke over at han har sprengt postkassa vår, og at jeg ikke har venner.