Foreldrene mine skal skille seg

[Gjest Guest_TS_*]

Faren min ringte idag og fortalte det. Jeg reagerte ikke så mye, er 19 år og bor ikke hjemme lengre. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem nå. Hvordan reagerer man på slikt? Hvordan skal jeg oppføre meg? Det høres kanskje dumt ut å spørre om, men jeg har så vanskelig for å reagere ordentlig på ting og til å tilpasse meg slike store omveltninger, så jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal snakke med dem eller noe. skal jeg spørre om det går bra? Oppføre meg normalt? Hva er min rolle i alt dette? Jeg er jo strengt tatt ikke et barn, men jeg er ikke en venn (alt etter hvordan du ser det men) av dem eller en voksen av den grunn =/

[Nøtte]

Hei

Sånn til å begynne med så var jeg i samme situasjon som deg for 4-5 år siden.

Jeg var da noe yngere enn deg og bodde hjemme på den tidnen, men jeg var midt i utdannelsen min på det tidspunktet så jeg tenkte ikke så mye over det faktisk.

Jeg tror faktisk ikke jeg snakka så mye med mine foreldre om akkurat denne saken fordi jeg mente da at det var dem sitt problem og ordne opp i det.

Tror ikke jeg heller har snakket så mye med andre om det i ettertid heller med mindre noen virkelig bestemmer seg for å grave!

Jeg lukket egentlig hele saken inni meg fordi jeg ikke hadde noen å snakke med som var i samme situasjon, eller hadde opplevd noe lignende!

Min søster var på den tiden av typen utagerende fester så det var ikke mye fornuft i henne på den tiden!

I ettertid angrer jeg på at jeg faktisk ikke tok opp dette problemet med noe fordi når det kom til jul og slike ting så ble det stusselig å feire jul med bare en av foreldrene sine! Det har faktisk i all ettertid ødelagt mye av gleden for meg å feire jul.

Man blir preget av en sånn hendelse i livet uansett hvor gammel man måtte være, eller livssituasjon man måtte befinne seg i.

Det beste du kan gjøre er å snakke om det, jeg gjorde det helt feil og holdt det inni meg så annbefaler deg å oppsøke folk som du kjenner som har opplevd lignende og få snakket om det selvom du ikke har noen reaksjoner på det i dag så vil det komme senere!

Jeg ville også kanskje satt meg ned med mor/far og spurt dem hvorfor de valgte å gjøre det på den måten og hva dem evt måtte føle om saken. Vet at sånne sammtaler med foreldre ikke er lett men det vil hjelpe deg senere i livet!

Det eneste som kom positivt ut av at de skiltes er at jeg nå har fått et nærmere bånd til min far som nærmest var ikke eksisterende!

 

Lykke til! Om det måtte være noe så må du gjerne sende meg en privat melding her på forumet om du vil prate om noe!

[Snublefot]

Du burde i ihvertfall ikke føle du må være noe mindre lei deg på grunn av at du er eldre og ikke bor hjemme lengre. Det er alltid vondt når foreldre skiller seg, uansett hvor gammel man er.

[Gjest Guest_TS_*]

Takk for svar:) Jeg er ikke helt typen til å sette meg ned å snakke med dem om det, kommunikasjon er ikke helt min (eller familiens) greie dessverre. Så med mindere de tar det opp så tror jeg jeg kommer til å oppføre meg ganske normalt. Det er jo litt rart natuligvis, jeg har aldri sett for meg at mine foreldre av alle skulle komme på å skille seg og jeg er jo utrolig nysgjerrig på hvorfor. Faren min sa at det ikke var moren min sin feil, heller hans feil og da lurer jeg jo selvfølgelig på om han har gjort noe galt eller noe. Så det er sikkert greit å få vite hvorfor så jeg ikke tenker meg frem til tusenvis av grunner som kanskje ikke stemmer.

[Ohhmyyyy]

Som oftest er faktisk en skilsmisse den beste løsningen for familien. Det er noe av det beste som har skjedd både meg og mange av vennene mine. Skilsmissen skjer enten du er hjemme eller ikke, så det er ikke noe å føle seg trist for. Er bare å godta det og akseptere at det er bedre for alle parter etterhvert