Irmo Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 (endret) Hei. For en stund siden var det en kamerat av meg som stilte meg et spørsmål. Og det lød slik: "Er kjærlighet noe som det bare finnes visse mengder av? Er det mulig å teoretisk elske alle?" (fritt etter hukommelsen) Jeg prøver å stille det samme spørsmålet og kommer her med et eksempel: Hvis jeg elsker person A, kan jeg da elske person B, C, D... osv. like mye? så konklusjonsspørsmålet blir da: Kan man gå tom for kjærlighet? Håper på en liten diskusjon her:D Endret 8. januar 2009 av Irmo Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Nja, jeg tror ikke man kan gå tom for kjærlighet. Man ser ildsjeler som har jobbet på barnehjem rundt i verden som har hatt hundrevis av barn i sin varetekt, og har elsket dem alle like mye som jeg elsker mine to. Derimot kan man nok slippe opp for tid til å utvikle slik kjærlighet for så mange mennesker, og noen ganger så tar jo kjærligheten slutt også, av ulike årsaker. Elske alle kan man nok ikke, til det er det for mange faktorer som spiller inn og forutsetninger som må være tilstede for at man skal elske noen. Men det er ikke fordi man "går tom". Om du snakker om forelskelse så ligger det i sakens natur at det er begrenset hvor mange du kan være forelsket i av gangen, rett og slett fordi den i motsetning til kjærligheten går over hvis den ikke pleies. Geir Lenke til kommentar
Irmo Skrevet 8. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 8. januar 2009 Et glimrende svar, og jeg er helt enig med deg. Men da kan jeg jo føre videre med et nytt spørsmål: Kan man brenne ut kjærligheten sin da? Er jo nesten det samme, men litt annerledes Det er kanskje det det vil si å være deprimert? Lenke til kommentar
Tjetta Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Det er jo forskjellig typer kjærlighet. Det er den du har for venner, famile og den du har for kjæresten din. Når det gjelder kjærester så kan flammen brenne ut i enkelte tilfeller, men true love will never fade, right? Men å være deprimert vil absolutt ikke si å ha gått tom for kjærlighet, det er noe helt annet! Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Hei. For en stund siden var det en kamerat av meg som stilte meg et spørsmål. Og det lød slik: "Er kjærlighet noe som det bare finnes visse mengder av? Er det mulig å teoretisk elske alle?" (fritt etter hukommelsen) Jeg prøver å stille det samme spørsmålet og kommer her med et eksempel: Hvis jeg elsker person A, kan jeg da elske person B, C, D... osv. like mye? så konklusjonsspørsmålet blir da: Kan man gå tom for kjærlighet? Håper på en liten diskusjon her:D Nei. http://www.cracked.com/article_14990_what-monkeysphere.html Lenke til kommentar
Jethrotulling Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Jeg tror at man har bare en viss mengde kjærlighet som må deles mellom dem man elsker. Lenke til kommentar
Irmo Skrevet 8. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 8. januar 2009 (endret) Nei. http://www.cracked.com/article_14990_what-monkeysphere.html Jeg ser ikke helt hvordan du kan svare Nei så bastant ut i fra denne linken. Det at man ikke tenker på folk blir ikke det samme som at man ikke kan føle kjærlighet for dem? Jethro - Det at kjærligheten forsvinner er jo ikke det samme som at man ikke kan føle den? Endret 8. januar 2009 av Irmo Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Jo, du kan ikke ha et nært forhold med flere enn 150 mennesker. Sånn er det bare. Moder natur skapte ikke oss for å være snill. Lenke til kommentar
Irmo Skrevet 8. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 8. januar 2009 (endret) Men jeg kan huske mer enn 150 personer, og da føle noe for dem? Jeg snakker ikke nødvendigvis om et nært forhold, som du påpeker. Edit: la til setning Endret 8. januar 2009 av Irmo Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Jeg påpeker det ikke, biologien gjør det. Du kan gjerne si at du føler noe for over 150 mennesker, men faktum er at du har underbevist valgt ut 150 mennesker som står deg nærmest. Mister du en blir den erstattet. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Jeg påpeker det ikke, biologien gjør det. Du kan gjerne si at du føler noe for over 150 mennesker, men faktum er at du har underbevist valgt ut 150 mennesker som står deg nærmest. Mister du en blir den erstattet. Og til lenger borte du er fra dem og til lenger siden sist du så dem til lenger ned er de på den lista..... Du har ubevisst mer kjærlighet for dine nærmeste som du omgåes daglig enn fjerne slektninger i USA som du sjelden eller aldri ser, selv om slekts leddene er de samme.... Ihvertfall har jeg det og jeg har lurt på om jeg er genetisk feilkoblet... Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Nå er jo 150 et ganske romslig antall å regne som dine nærmeste da. Og vi mennesker har en fin ting som heter empati og kan (i hvertfall noen av oss) godt utvide den til å gjelde utenfor de 150 som vi regner som "våre egne". (Gitt at det faktisk er en slik grense.) At mange ikke kan det er lett og se. Det er bare å lese litt i trådene i Politikk og Samfunn her på forumet. Det skyldes - tror jeg - at slik empati (for de utenfor flokken) ikke er medfødt men tillært. Men nå er jeg blant de som (før vi fikk egne glasscontainere rundt om) pakket glasskår inn i melkekartonger før jeg kastet det, akkurat som faren til Tim Russert. Geir Lenke til kommentar
flammekaster Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Jo, du kan ikke ha et nært forhold med flere enn 150 mennesker. Sånn er det bare. Moder natur skapte ikke oss for å være snill. Nå er det ikke dette forskningen sier; for det første har en brukt svært unøyaktige og usikre metoder for å komme frem til tallet, og det vil dessuten utvilsomt være store individuelle forskjeller. Dessuten kan det godt tenkes at man kan utvide dette tallet om man virkerlig prøver også; forskningen sier bare noe om hvordan mennesker oppfører seg i praksis, ikke hva vi KAN gjøre. Lenke til kommentar
Irmo Skrevet 9. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2009 Nå er jo 150 et ganske romslig antall å regne som dine nærmeste da. Og vi mennesker har en fin ting som heter empati og kan (i hvertfall noen av oss) godt utvide den til å gjelde utenfor de 150 som vi regner som "våre egne". (Gitt at det faktisk er en slik grense.) At mange ikke kan det er lett og se. Det er bare å lese litt i trådene i Politikk og Samfunn her på forumet. Det skyldes - tror jeg - at slik empati (for de utenfor flokken) ikke er medfødt men tillært. Men nå er jeg blant de som (før vi fikk egne glasscontainere rundt om) pakket glasskår inn i melkekartonger før jeg kastet det, akkurat som faren til Tim Russert. Geir Er da empati det samme som kjærlighet? Det er da også lett å ikke føle empati med en internett skikkelse som forfekter et synspunkt du ikke liker, så akkurat den slutningen klarer ikke jeg å trekke så lett ut i fra fra Politikk og Samfunn delen. Forøvrig er jeg enig med når det gjelder at empati kan være tillært, selve evnen til å sette seg inn i andres situasjoner er noe som læres gjennom tøffe barneskoleår (forhåpentligvis) Lenke til kommentar
DagensDag Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Tror ikke man kan gå tom for kjærlighet. Det er jo følelser og det er noe alle mennesker har enten det er hat eller kjærlighet. Men jeg tror at mennesket kan bli oppdratt til å ikke kunne elske noe i det hele tatt. Hjernen til menneskene kan bli manipulert på mange måter Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Er da empati det samme som kjærlighet? Nei. Poenget er at man kan ha empati for mennesker uten at de står en nær nok til at man kan ha kjærlighet til dem. Det er da også lett å ikke føle empati med en internett skikkelse som forfekter et synspunkt du ikke liker, så akkurat den slutningen klarer ikke jeg å trekke så lett ut i fra fra Politikk og Samfunn delen. Nå tenkte jeg ikke på mangelen på forståelse internett-trollene i mellom, men snarere den mangelen på empati som mange forumbrukere (sier at de) viser for sine omgivelser i det virkelige liv. Geir Lenke til kommentar
Boneraw Skrevet 10. januar 2009 Del Skrevet 10. januar 2009 Men da ble ting med ett mye klarere:D Spørsmålet er jo om de viser like lite empati når de faktisk møter sine omgivelser., eller om det bare er noe som slenges ut (for ingen vet jo hvem jeg er, og hva jeg egentlig mener) Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 10. januar 2009 Del Skrevet 10. januar 2009 (endret) Det er lett å være Charles Bronson når man sitter på gutterommet med PC'en og en cola, ja, som jeg sa det i en annen tråd. Jeg er noen ganger fristet til å formulere følgende aksiom: "Summen av folks virtuelle og reelle mot er en konstant, og felles for store deler av befolkningen." Kanskje dreier det seg om noe så enkelt som den gamle sannheten at folk som er tøffe i det virkelige liv ikke trenger å være det på internett. Geir Endret 10. januar 2009 av tom waits for alice Lenke til kommentar
Stjerneskruen Skrevet 10. januar 2009 Del Skrevet 10. januar 2009 Noen mennesker går tom for kjærlighet i det deres partners bankkonto går tom for penger Lenke til kommentar
Irmo Skrevet 10. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 10. januar 2009 Haha:D Hva er vel kjærlighet uten penger? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå