Religion som livsstil

[IntelAmdAti]

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor noen mennesker blir så religiøse som de blir, jeg mener, hva er greien? Jeg ser på religion som en slags limitasjon på livet, i noen religioner kan du bare gifte deg med andre mennesker i samme religion. Eller f.eks. kun med det motsatte kjønn. Dette med å gifte seg kun med andre i samme religion virker som en slags regel innført for å styrke samholdet i gruppen og bidra til vekst av gruppen, det virker ikke som en slags gudommelig leveregel.

 

Slik jeg tenker så søker jeg alltid minste motstands vei, avgjørelser blir tatt etter å ha overveiet konsekvenser og følger av dem. Passer på å tenke langsiktig slik at jeg ikke går på en kraftig smell som jeg kunne og burde ha unngått.

 

Det blir som å legge ut på sykkeltur og man har to sykler en kan velge å sykle på, den ene sykkelen mangler bremser mens den andre sykkelen har bremser som virker - men Gud har sagt at du ikke får lov å bruke sykkelen som har bremser. Eller rettere sagt, noen har skrevet ned i en bok for tusenvis av år siden at Gud har sagt at bremser var forbudt.

En super-religiøs person ville da uten å mukke ha tatt sykkelen uten bremser og kjørt på med full selvtillit, mens en annen person ville muligens ha tenkt seg om funnet ut at det ville være mer fordelaktig å ta sykkelen med bremser uavhengig av hva Gud angivelig skulle ha sagt.

 

Altså at noen mennesker i sine liv velger ulykke og tragiske skjebner for å leve i pakt med sin religion.

 

Det hele bunner ned til - hva er viktigst? Å leve lykkelig og velge vekk den motgang og vansker en kan styre seg unna, eller å blindt la religion styre livet slik at en krasjer inn i det som er av isfjell og grunt farvann?

 

Det er dette som er så vanskelig å forstå, hvis Gud forbød setebelter ville sterkt religiøse slutte å bruke setebelter.

Hvis gud forbydde smertestillende ville de la seg operere uten bedøvende eller smertestillende.

Hvis gud forbød arbeid ville de leve i fattigdom.

Hva i alle dager er vitsen?

Endret 8. januar 2009 av Pycnopodia

[CP-Monkey]

Har heller aldri sett poenget i konservativ religion. Ikke faen (og jeg skal ikke tråkke på muslimers tær nå... ) om jeg hadde latt være å gå på (f. eks.) McDonald's bare fordi det var svin i burgerne.

[Crowly]

Svaret er vel så enkelt som belønning i livet etter døden, eller fryk for den straff man evt vil få. Handling og konsekvens, frykt og håp, det man opplever at smerte og motgang i dette livet blir oppveiet av belønningen i livet etter døden, eller motsatt. Mennesket har vist gjentatte ganger at det er i stand til å gjøre mye rart av alle mulig rare grunner. Hvis man i tillegg er opplært til å ikke stille spørsmål, så overrasker det meg ikke at ikke alle handlinger er like gjennomtenkte.

Stor tillit i sin gud forklarer også en del, hvorfor bruke bilbelte? Gud sørger for at jeg ikke blir utsatt for en ulykke, det skjer bare med alle som ikke tror og lever ett like godt liv som meg. Osv

Endret 9. januar 2009 av Crowly

[Joystick211]

Svaret er vel så enkelt som belønning i livet etter døden, eller fryk for den straff man evt vil få. Handling og konsekvens, frykt og håp, det man opplever at smerte og motgang i dette livet blir oppveiet av belønningen i livet etter døden, eller motsatt. Mennesket har vist gjentatte ganger at det er i stand til å gjøre mye rart av alle mulig rare grunner. Hvis man i tillegg er opplært til å ikke stille spørsmål, så overrasker det meg ikke at ikke alle handlinger er like gjennomtenkte.

Stor tillit i sin gud forklarer også en del, hvorfor bruke bilbelte? Gud sørger for at jeg ikke blir utsatt for en ulykke, det skjer bare med alle som ikke tror og lever ett like godt liv som meg. Osv

Jeg har sett dette med tillit til gud gå galt med tragisk utfall.

 

Jeg tenker at livet er nå, ikke etter døden.

[RWS]

Jeg tenker at livet er nå, ikke etter døden.

 

Det gjør de også tror jeg. Tror de fleste kristne er smarte nok til å skjønne at de også skal leve dette livet og ikke bare i det neste. De klarer bare ikke tanken på at de ikke er mer når døden inntreffer, da de på et eller annet vis tror de er mer verdt enn andre skapninger på jorden og blir plukket ut i køen....

 

Personlig klarte jeg ikke å finne nok i den kristne livssynet til å bli der. Jeg begynte å tvile som tretten åring og tro meg når jeg sier at det IKKE var lett å være en tviler, for jeg trodde faktisk fullt og fast på at gud kom til å straffe meg med de frykteligste ting og at han ville sende meg til helvette fordi jeg tvilte, for dette hadde jeg hørt både presten si og læreren på skolen si og selv lest det og da MÅTTE det jo være sant, ikke sant? Men tvilen ga seg ikke og etter å ha lest og lest og lest i både bibel og om naturvitenskap tvilte jeg bare enda mer, men tross for frykten fra en sint og sjalu og tilbedningssyk gud vant fornuften og rasjonaliteten over de syke dogmene og jeg slet meg løs fra tankefengslet de kaller kristen tro.... og jeg fant ut at jeg var LIKE snill, grei og hjelpsom uten at denne guden satt på skuldren min og vurderte alt jeg gjorde og sa og det er jeg glad for at jeg valgte i dag!

 

Jeg også ser på religiøs overbevisning og livssyn som noe totalt unødvendig og veldig destruktivt. Det ødelegger og syndiggjør det meste som vi som mennesker finner naturlig. Bare noe så enkelt som å mastrubere blir syndig gjort, for ikke å snakke om de andre syke dogmene du ikke må gjøre for å komme til himmels...

 

Nå er jeg vel klar over at jeg noen ganger kan gå litt over streken med min kritikk av religiøs tro, men det er faktisk ikke fordi jeg er ond eller ønsker noen noe ondt, tvert i mot så ønsker jeg at alle skulle slippe det jeg opplevde som kristen, det fryktelige tanke fengslet og angren når du "synder" eller tror du gjør noe galt. Jeg syntes det er totalt unaturlig å tro på dette av flere grunner, men den største er kanskje at religiøs tro forbyr naturlige ting og forherliger det som ikke er naturlig....

 

Ta noe så enkelt som å kikke på jenter. Det ER helt naturlig for hetrofile gutter (som det er for homofile å se på andre av sitt eget kjønn, for ikke å utelate noen... ) å se på jenter når en er tretten og har kommet i stemme skiftet og har begynt å få hår på andre steder enn hodet. Allikevel opplevde jeg dette som nesten kriminaliserende og følte meg som en forbryter når jeg dristet meg til å kikke på puppene til noen av jentene i klassen! Hvorfor skal noen ha et livssyn som kriminaliserer helt naturlige ting lurer jeg på da.... og det slutter ikke der, for listen med "synder" er lang og jeg kan nevne noe så elementært som sex før ekteskapet...

 

Hvorfor er det forbudt og syndig? Det er da helt naturlig for to mennesker som liker hverandre å utvide dette til også ha sex? Hva er galt med det hvis begge er enige om det? Og hvor i all verden kommer ideen med at den kvinnelige vaginaen er enveis kjørt fra? Det skal kun komme unger ut der i følge bibelen og tolkningene av den og helst uten at noe er kommet inn først.... Mange kristne opplever jo sex som noe møkkete, noe forbudt og syndig og har sperrer an mas angående dette, eller så er de klin omvendt som de jeg som 18-19 åring regelrett harvet over i baksetet på bilen min utenfor Betania menigheten fredags og lørdags kvelder mens foreldrene til jentene satt inne og ba til jesus og ropte hallelulja.. Tror du får et skjevt og unaturlig bilde av det meste som er naturlig for oss mennesker hvis du følger de forvridde dogmene i de fleste religiøse tros rettningene.

 

Religion er tanke kriminalitet vi klarer oss godt uten, det er ihvertfall min opplevelse av det hele.

[isaac elric]

folk tror at en eller annen form for ojektiv mening med livet er bedre enn en subjektiv en. årsaken til at folk velger religion er frykt for døden, og det velger jeg å tro at er den største årsaken til at folk blir religiøse - de klarer ikke å takle livets sannheter. man dør, og det er slutten. noen av oss klarer å finne oss til rette med dette, men for en gammel enke på 80 år med få ting igjen å leve for er nok dette den eneste trøsten hun finner. hun burde vel få lov til å tro på dette. om hun ikke kommer til himmelen så har hun heller ikke muligheten til å bli skuffet.

 

jeg velger å tro at flertallet av mennesker på denne delen av forumet er relativt unge mennesker. få av oss vet nok hvordan det er å ligge for døden, så vi burde kanskje ikke være så raske til å dømme de som finner trøst i å tro. flertallet av religiøse i norge nå til dags er nok forholdsvis liberale, og fokuserer nok heller på de positive tingene i bibelen (du skal elske din neste, vend det andre kinnet til) framfor de negative tingene (homser skal brenne, utro skal steines). de kristne jeg har møtt i løpet av mitt korte liv fram til nå har gitt inntrykk av å være svært gode personer.

 

for oss som har funnet oss til rette med det faktum at vi skal dø (eller tror vi har det) synes nok religion virker som en 'fengslende' livsstil i mangel av bedre ord. for dem som sliter med å finne mening med livet, så er nok det at religionen svarer på slike spørsmål og gir trygghet verdt den muligens strenge, religiøse livsstilen.

 

bør religion forsvinne fra samfunnet vårt eller ikke? jeg har ingen anelse, men jeg synes sam harris er inne på noe da han sier at den ikke-teistiske delen av buddhisme bør gjøres mer tilgjengelig for mennesker verden rundt, da dette er en filosofi som kan hjelpe mennesker å finne seg til rette med døden uten å måtte ty til meta-fysiske forklaringer.

[Crowly]

Jeg har sett dette med tillit til gud gå galt med tragisk utfall.

Dette blir litt på siden av emnet, da de fleste bør vite hva som er farlig/ikke så veldig lurt og ikke, men likevel så er det noen som gjør dette. Som det blir skrevet i første post

En super-religiøs person ville da uten å mukke ha tatt sykkelen uten bremser og kjørt på med full selvtillit

Hvordan det evt ender er ikke så nøye, da det med stor sannsynlighet ikke går så bra uten bremser, men likevel setter noen seg på denne sykkelen, hvorfor?

 

Ser også ut til at tråden allerede har begynt å avspore litt, det handler ikke om hvorfor folk tror, men hvorfor folk gjør "dumme" handlinger, eller begrenser livet sitt på bakgrunn av tro.

Endret 9. januar 2009 av Crowly

[IntelAmdAti]

Tenk om du var en slu person, riktig kynisk! Du ønsket deg mer rikdommer! Hva kan du gjøre? Du kan gå til en person og si til ham, "gi meg alle pengene dine, jeg skal betale deg tilbake når du dør" - hvorpå personen lykkelig gir deg alle sine penger vel vitende om at han vil få tilbakebetalt når han dør.

Gjenta dette med mange flere og du har en religion.

 

Du får folk til å betale deg for en falsk sikkerhet, du har ikke den fjerneste anelse om hva som ligger etter døden - du antar det er ingenting, men du sier til folk at de skal få det mye bedre etter døden hvis de bare gir deg sine penger.

 

Dette er bra butikk! Du får deg all rikdom du kunne ønske deg, og du gir faktisk ingenting av deg selv tilbake..

 

Religion er ganske primitivt, kristendommen er 2000 år gammel, det er på tide å komme seg videre og slutte å tro på spøkelser og hellige ånder.

 

 

 

Men mer tilbake til tema, er det ikke noen religiøse som ikke aksepterer donorblod?

 

Lege: "Hei, din datter har vært i en ulykke men kommer fra det i nokså god behold. Vi kan redde livet hennes med en liten operasjon."

"Nei, la henne død."

Datter: "Vær så snill!"

"Jeg sa, la henne død, jeg ønsker ikke at livet hennes skal reddes."

Lege: "Herregud..."

 

Jeg mener, er dette en god og snill beslutning å ta, som vil forbedre livskvalitet for seg selv og andre? Er denne religionen virkelig verdt å holde fast til?

[CP-Monkey]

Lege: "Hei, din datter har vært i en ulykke men kommer fra det i nokså god behold. Vi kan redde livet hennes med en liten operasjon."

"Nei, la henne død."

Datter: "Vær så snill!"

"Jeg sa, la henne død, jeg ønsker ikke at livet hennes skal reddes."

Lege: "Herregud..."

 

Du sier noe der, men man behøver ikke å ha noen form for tro eller religion for å ta den avgjørelsen. Jeg persnolig hadde nok også sagt "la henne gå" (og jeg er IKKE kristen bare så det er sagt ). Ville du sett henne lide og bli begrenset sine muligheter resten av livet. Om hun skulle få downs syndrome eller CP eller lignende og ikke kunne gjøre en skitt er det kanskje like greit... sorry, men life sucks!

[IntelAmdAti]

Er ikke snakk om en alvorlig skade med flere amputasjoner og lignende men en liten skade som ville vært enkel å behandle og uten varige men.

[CP-Monkey]

Er ikke snakk om en alvorlig skade med flere amputasjoner og lignende men en liten skade som ville vært enkel å behandle og uten varige men.

 

Hmmm....ja det forander saken litt...Om hun faktisk har muligheten til å bli et ordentlig menneske igjen med lemmene i behold ville det vært umenneskelig og stride mot (inter)nasjonale lover. I tillegg kjenner jeg ingen religion som sier at man skal bruke muligheten til å la livet av seg eller andre ved første "tilfeldige" anledning...sykt...

[marcusss]

Jeg er kristen, og prøver å leve etter de kristne lovene. Jeg ser ikke på dette som en påtvungen oppgave, men en oppgave jeg fult og helt vil selv.

Jeg ville brukt den sykkelen det har vært snakk om i noen poster, hvis det var det Gud ville.

 

Det er trist at religion er på vei ut av samfunnet (det er bare et spørsmål om tid),for da er det mye som mister mening, som f.eks. livet. Man lever, dør, og det er alt som er. hva er vitsen med å leve da?

 

Dere får tro på hva dere vil, så kan jeg tro på hva jeg vil.

[IntelAmdAti]

Macrusss, Men greien er at ingen vet hva gud vil - alt du har å gå etter er noe andre har sagt - for deretter å ha skrevet ned.

 

Dermed er tro i beste fall en antagelse på at det en annen har sagt til en annen som hørte fra en annen over flere generasjoner for deretter å bli skrevet ned og endret på og omskrevet i tusen år - er riktig.

 

Hvis det står i bibelen at du skal drepe hele din familie så ville jeg ha ment at dette likevel ikke hadde vært riktig å gjøre - men noen ville sagt at det var guds vilje og guds vilje er uransakelig.

 

Jeg mener, hvis jeg sa at det var guds vilje så betyr ikke det at det er guds vilje - og det er dette jeg ser på som problemet med religion. Det er guds vilje at alle gir meg penger! Ellers kommer dere til å brenne i helvetes ild og flammer! Og så vil folk gi meg sine penger - for å være på den sikre siden.. Det som diskuteres er om dette er en bra gjerning, eller dårlig. Altså, kommer man i en bedre situasjon i livet av det, eller blir man dårligere stilt?

 

Det finnes millioner av ulike guder, selv om de religiøse har rett og det finnes en eller flere guder så vil majoriteten av de religiøse har tilbragt hele livet med å tilbe feil gud.

 

 

Men, det er dette som gjør at jeg ser på religion som en alvorlig IQ-bremse. Grunnen til at jeg gjør det er fordi folk ødelegger for seg selv og andre for å leve i pakt med sin religion.

 

Skulle noen foreldre få en homofil eller lesbisk barn så kan de velge å akseptere det eller å støte barnet ut av familien. Religion kan påvirke noen til å støte barnet bort.

Konsekvensene av dette er at sjansen for at barnet blir deprimert og får psykiske lidelser mangedobles, og sjansen for at barnet begår selvmord mangedobles også.

 

Slike mennesker klassifiserer jeg som onde, fordi deres valg og gjerninger fører til lidelse og sorg som de kunne ha velget å unngå - men som de likevel valgte å ikke unngå men forverre.

 

 

Det er ikke meningen å rakke ned på religiøse, men tider forandrer seg og det samme gjør religionene. Det bør være mulig å leve som et godt menneske og samtidig være religiøs, en religion som krever av deg å være et dårlig medmenneske har jeg derimot ingenting til overs for. Og hvordan kan noen tro at for å komme til himmelen så må de være et dårlig medmenneske? Kommer de til himmelen sammen med kun alle andre som er dårlige medmennesker da eller?

Endret 9. januar 2009 av Pycnopodia

[marcusss]

Ja, jeg enig i det du sier. Mange har påstått at de har sagt Guds ord, bl.a. Zoroaster, Moses, Jesus, Muhammad, Budda, og de mer moderne Haile Selassie, Bahá'u'lláh osv.

 

Hvis du hadde gått ut og startet en religion som i eksempelet, ville du nok fått noen tilhengere, men det ville nok ikke holdt på lenge. De største religionene i dag setter spesielt kjærlighet sentralt, fremfor dine eksempler som penger og drap. Jeg tror det er derfor disse religionene er de største; fordi de setter de gode og viktige tingene i livet sentralt. En kan leve et helt liv uten penger, men ikke uten kjærlighet.

Og selv folk som er ateister kan innrømme at disse filosofiene er gode.

Selvsagt har mange av disse religionene (spesielt kristendommen) mange "svin på skogen", men det er fordi tilhengerene gjorde det, og ikke grunnleggeren; Jesus selv sa ingenting om korstog, heksejakt osv.

 

Det folk krangler om, er alt annet: guder, livet etter døden, seksualitet, tabumat osv.

 

Eksempelet ditt angående homofili, og å støte ut noen, er jeg enig i. Grensen mellom en pliktoppfyllende troende og en fanatiker er ganske kort.

 

Jeg vet ikke hvilken religion du tenker på i det siste avsnittet, men mange tror de kommer til himmelen så lenge de bare tror. Dette er i mine øyne bare feil, for en må ikke bare tro, en også leve som en troende.

 

Som sagt: ingen vet hvem som har rett, så en må bare velge å tro det en tror. Jeg personlig har valgt kristendommen, mens andre føler seg komfortable med andre religioner. Det er det en religion handler om: å tro, og å være lykkelig med det en tror på.

 

PS! hvis noen av navnene i begynnelsen er ukjente for dere, har jeg lagen et ordliste:

Zoroaster (1000? f.kr.) - grunlegger av Zoroasterismen.

Haile Selassie (1892-1975) - grunnlegger av Rastafari-bevegelsen

Bahá'u'lláh (1817-1892) - grunnlegger av Baha'í-troen.

[Klabbedas]

Haile Selassie (1892-1975) - grunnlegger av Rastafari-bevegelsen

 

Feil, han var ikke grunnleggeren. Rasta-bevegelsen har sitt utspring hos predikanten Marcus Garvey.

 

Navnet Rastafari kommer fra Ras (Prins) Tafari Makonnen, Haile Selassies navn før han ble kronet.

[RWS]

Det er trist at religion er på vei ut av samfunnet (det er bare et spørsmål om tid),for da er det mye som mister mening, som f.eks. livet. Man lever, dør, og det er alt som er. hva er vitsen med å leve da?

 

Dere får tro på hva dere vil, så kan jeg tro på hva jeg vil.

 

Du er klar over, såklart, at det er DU som har et problem og ikke andre? For vitsen med livet er det jo DU selv som gir og hvis du syntes du får ikke får en mening med livet uten eventyr figurer i en gammel bok vil jeg vel driste meg til å påstå at du ikke har et så rent lite problem heller.....

 

Livet går FINT uten de nevnte figurer skjønner du, jeg vet for jeg har prøvd. Det får sugar bedre for du lærer deg å verdsette det livet du har her og nå og ikke søle det vekk på religiøst vissvass..

 

Dere får tro på hva dere vil, så kan jeg tro på hva jeg vil.

 

Problemet er at dere ikke gjør det, for dere simpelhen MÅ legge dere borti hva andre tror og tenker i og med at dere faktisk tror fullt og fast at guden deres er virkelig....

 

Men dere om det. Jeg reagerer når noen av dere kommer for nærme og du vil nok merke om det er meg du kommer for å frelse..

[O3K]

Jeg er kristen, og prøver å leve etter de kristne lovene. Jeg ser ikke på dette som en påtvungen oppgave, men en oppgave jeg fult og helt vil selv.

Men hvor setter du grensen? Og hvorfor?

F. eks. mener du at homofile fortjener å dø eller ikke?

 

Det er trist at religion er på vei ut av samfunnet (det er bare et spørsmål om tid),for da er det mye som mister mening, som f.eks. livet. Man lever, dør, og det er alt som er. hva er vitsen med å leve da?

 

Dere får tro på hva dere vil, så kan jeg tro på hva jeg vil.

Så du synes det er trist at religion er på vei ut av samfunnet, men samtidig så mener du at folk skal få lov til å tro på hva de vil? Når du sier at det er trist så virker det som om du ikke vil at samfunnet skal bli mindre kristent, og da er det plutselig ikke lengre helt likegyldig for deg om folk hva folk tror på.

 

Og forresten, hvorfor må absolutt alle ha den samme meningen med livet? Høres jævlig trist og kjedelig ut spør du meg hvis alle har den nøyaktig samme meningen med livet. Du lever da og dør selv om du er kristen gjør du ikke?

Å leve etter en påstand uten overbevisende dokumentasjon høres mindre meningsfullt ut enn å leve livet og akseptere at ingen vet hva som skjer etter døden. Og Bibelen er ikke overbevisende dokumentasjon.

 

Men tilbake til topic: religion som livsstil

Så godt som nesten hver eneste kristne person jeg har kjent eller kjenner lever absolutt ikke en kristen livsstil.

De har sex før bryllupsnatten, og etter den også. De mener ikke at homofile fortjener å dø. Kvinnene underkaster seg ikke mannen som om de var slaver. Mange av kvinnene er lærerinner. De går med klesplagg laget av forskjellige stoffer. Bare for å nevne noen få.

 

"Problemet" med de fleste jeg kjenner eller har kjent som påstår å være kristne er at de sannsynligvis aldri har lest bibelen. De hører kanskje på hva presten sier i kirken, og that's it. Veldig ofte når jeg har diskutert med en kristen person jeg kjenner eller har kjent og jeg trekker fram homsehets- eller kvinnediskriminerings aspektene i NT så blir de direkte overrasket over at slikt forekommer i NT også. Minner meg nesten om tiden da lese- og skriveferdigheter kun var forbeholdt den høyere adel. Men så har du også de som ikke får lov til å spille vri åtter eller andre kortspill da spill er et av "djevelens verk". Vri åtter er jo et morsomt kortspill, og det er en liten glede jeg unner de som ikke får lov av foreldrene sine til å røre kort.

 

Her til lands virker det nesten som religiøs livsstil kun er å akseptere Jesus, og å besøke kirken en gang iblant.

Men så har du andre religioner da som blant annet innfører klesplagg som tvang, deriblant Burka. Hvis kvinners hår må dekkes til for å ikke være tiltrekkende, hvorfor er det nærmest tvang for mennene å gro en prydbusk av et skjegg? Hvorfor tror de ikke at mennenes hår (ikke bare skjegg) er tiltrekkende for kvinnene?

Og dessuten er kjøtt fra både storfe og svin kjempegodt Det er nesten slik at jeg synes synd på muslimene for å gå glipp av bacon, pølse og ribbe. Også har du da mormonernes legendariske undertøy, hva nå enn DET handler om.

[Nidaroo]

Får så mange rare samtaler fra religiøse folk som er overtroiske til både Gud og Jesus. Fikk en senest igår, han la ut både A og C fra bibelen. Til og med begynte han å lese 2 sider fra bibelen. Man kan både høre og se på om de overtroiske til det.

 

Men jeg skjønner igrunn ikke hvorfor folk blir så oppspilte av dette, er jo ingenting - i mine øyner. Med tanke på at hvorfor skal man tro på noe som ....ja ikke finnes?!

[Crowly]

Noen av eksemplene her er ganske ekstreme, men ikke uten presedens (Gud setter Abraham på prøve og ber ham om å ofre sin egen sønn Isak). I stedet for å dra frem de værste (har vi noen av de her i norge?), så er det mer interessant å stille spørsmålet "hvor langt er du villige til å gå for følge/oppfylle Guds ord?"

 

"Problemet" med de fleste jeg kjenner eller har kjent som påstår å være kristne er at de sannsynligvis aldri har lest bibelen. De hører kanskje på hva presten sier i kirken, og that's it.

Tror det er mye sant i dette. En annen mulighet er at de tolker tekstene slik de har blitt lært, og/eller kun fokuserer på deler av biblen (en mulig forklaring på alle trosrettningene innen kristendommen?). Mennesker har respekt for autorieter, noe en prest vil være for de troende, da vil jeg tro at det fleste tar det han/hun sier for god fisk. En annen varriant av spørsmålet over vil da bli "hvor langt er du villige til å gå for følge det presten sier?"

[RWS]

"Problemet" med de fleste jeg kjenner eller har kjent som påstår å være kristne er at de sannsynligvis aldri har lest bibelen. De hører kanskje på hva presten sier i kirken, og that's it.

 

Har merket det ja, når jeg har konfrontert en del kristne med hva "læreboken" deres sier...

 

Som en vis ukjent engang sa: "Vi bør oppfordre flere til å lese bibelen for vi trenger flere ateister!"

 

 

Mye sant i det ordtaket.

 

Tror ikke det er så VELDIG mange som faktisk vil støtte en gud slik den guden er nedtegnet i GT, og til dels i NT, med alle de sinnsvake, forvridde og høyst unatulige påbud og dogmene som bibelen har å by på. Men det som faktisk ville dratt det største "teppet" vekk under bena på de kristne er når de forstår at vi ikke får noen moral fra bibelen i det hele tatt i dagsens samfunn. Det er bare å henvise til steder som klart og tydelig viser at det er stikk motsatt... For det er tross alt forbudt å steine homser, bare for å ta den ene sinnsyke levereglen som de i dette såkalte livssynet skal måtte følge...