Timeo Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Høysangen i bibelen blir ofte ignorert, og er noe man ikke snakker så mye om i menighetene, men det er en veldig kraffull beskrivelse av kjærlighet. De fleste kan se at det handler om kjærligheten hos et par inkludert seksualitet. Og samtidig har mange trukket paraleller mellom høysangen, og det at f.eks. Jesus beskriver seg selv som en brudgom og menigheten sin som en brud, og også snakker om himmelen som en bryllupsfest. Jeg tror ikke det er ment å forstås i direkte betydning, som et faktisk bryllup, men som at himmelen er noe som blir sammenlignet med kjærlighet og lidenskap, fordi dette er det som antageligvis står i høyest verdi hos mennesker. Bibelsk sett blir det også tatt klar avstand til ren fysisk nytelse, som f.eks. tempelprostituerte, og beskriver dette som noe galt og dårlig, og som altså ser ut til å være en motsetning til kjærligheten som ellers blir lovprist i høysangen. Og dette er vel noe de fleste kan være enig om, at en "one night stand" ikke er det samme som å elske noen. Hva mener dere? Er kjærlighet noe religiøst og oversanselig, eller er det bare fysiske prosesser, hormoner og denslags som oppstår i hjernen? Lenke til kommentar
Joystick211 Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Jeg vil svare nei, jeg ser ikke hvor du har den koblingen fra. Lenke til kommentar
KS Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Nei til hvilket spørsmål da? Altså at det ikke er noe regiløst med kjærlighet? Det er jeg såfall enig i. Her er det selvfølgelig mulig å gi et vitenskaplig svar. Det er jo tydlig at de arter som tenderer til leve i parforhold har en rekke fordeler som gjør at evolusjonen favoriserer slike arter og at forholdene parene i mellom over tid vil bli stadig mer avanserte. "Kjærlighet" kan vel da slikt sett sees på som en bieffekt av evolusjonen som har favorisert effektive og stabile parforhold. Relgion står vel heller i motsetning til kjærlighet. Lenke til kommentar
Joystick211 Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Nei til hvilket spørsmål da? Altså at det ikke er noe regiløst med kjærlighet? Det er jeg såfall enig i. Ja, det var det jeg mente. Jeg vil heller si at religion ofte står i veien for kjærlighet og sex. Lenke til kommentar
Astralnoise Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Jeg holder kjærligheten hellig i alle fall. Lenke til kommentar
KS Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Nei til hvilket spørsmål da? Altså at det ikke er noe regiløst med kjærlighet? Det er jeg såfall enig i. Ja, det var det jeg mente. Jeg vil heller si at religion ofte står i veien for kjærlighet og sex. De fleste av oss forbinder vel kjærlighet med fritt valg, ihvertfall så "fritt" som genene våre vil tilate, men fritt valg er jo den strake motsetning til hva relgion gjerne fordrer. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Og hva er hellig med kjærligheten egentlig? Nei, kjærlighet er definitivt ikke noe religiøst. Tvert i mot vil jeg si at den ødelegger den og kunstig gjør mye av den inderlig heten som kunne vært mellom en religiøs mann og kvinne med håpløse dogmer om synd... Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 (endret) Hva mener dere? Er kjærlighet noe religiøst og oversanselig, eller er det bare fysiske prosesser, hormoner og denslags som oppstår i hjernen? BARE hormoner? BARE HORMONER? Du er klar over at glede, eufori og forelskelse er et horomoner, sant? Og at hormoner får folk til å drepe andre, og at hormoner får folk til å ha sex; sexlyst er hormoner i blodet -- at hormoner er det eneste som gjør at ikke menn har store pupper og melk i brystene, og at kvinner ikke har hår på brystet og i ansiktet? Endret 8. januar 2009 av Andre1983 Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Kjærlighet er en kjemisk reaksjon som oppstår innstinktivt når man møter noen man føler man kan stifte familie med. Det er med andre ord en følelsesmessig ereksjon, og akkurat like mystisk. Imo, selvsagt. Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Kjærlighet er en kjemisk reaksjon som oppstår innstinktivt når man møter noen man føler man kan stifte familie med. Det er med andre ord en følelsesmessig ereksjon, og akkurat like mystisk. Imo, selvsagt. /thread Lenke til kommentar
Astralnoise Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Husk, et menneske er ikke annet enn karbohydrater, proteiner og fett, som rimelig mye annet i verden. Menneskeverd finnes ikke. /thread. Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 (endret) Ens elskedes smil blir dedusert til bare å være en skjærende grimase Endret 8. januar 2009 av Ba'al Lenke til kommentar
The_Kris Skrevet 8. januar 2009 Del Skrevet 8. januar 2009 Menneskeverd trengs ikke å defineres utifra tilstedeværelsen av en overnaturlig sjel, selvom religiøse tror det. Ja, hva så om vi bare er materielle med en dæsj elektrisitet? Det har ingenting å si på hvordan man vil leve livet sitt, så sant man ikke er så ubrukelig avhengig av et løfte om evigheten at en eksistens uten den virker meningsløs. Lenke til kommentar
pekaman77 Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Kjemiske prosesser i hjernen, thats it and thats all it ever will be. Lenke til kommentar
Astralnoise Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 (endret) Menneskeverd trengs ikke å defineres utifra tilstedeværelsen av en overnaturlig sjel, selvom religiøse tror det. Ja, hva så om vi bare er materielle med en dæsj elektrisitet? Det har ingenting å si på hvordan man vil leve livet sitt, så sant man ikke er så ubrukelig avhengig av et løfte om evigheten at en eksistens uten den virker meningsløs. I naturen eksisterer ikke menneskeverd. Punktum. Men det trenger ikke å bety at menneskeverdet ikke skal glorifiseres og "helliggjøres", som kjærligheten. Det er helt opp til hver enkelt. IMO er kjærligheten noe av det aller viktigste i et menneskets liv og sinn. Endret 9. januar 2009 av Astralnoise Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 (endret) I naturen eksisterer ikke menneskeverd. Punktum. Jo. Den er genetisk betinget -- og gjør at vi bryr oss når vi ser artsfrender blir skadet, fordi det er en fordel for mennesker å leve i flokk. Det finnes andre dyrearter som helt fint kan se sine artsfrender bli skvist i maskineri for så å spise restene. De fleste mennesker ville ikke gjort det, men KAN læres opp til å ignorere empati-instinktet. Endret 9. januar 2009 av Andre1983 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Trodde empati var tillært jeg... ? For du finner jammen ikke noen som kan være så grusomme mot hverandre som unger... Men det er mulig at vi er født med det instinktet, men må lære oss å bruke det.. ? I gitte situasjoner, som overlevelse etter flystyrt feks, skrur vi jo av empati for å overleve... Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 9. januar 2009 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2009 Kjemiske prosesser sier alle. Hva slags kjemiske prosesser er det som gjør at paret på bildet holder sammen? De er åpenbart veldig glad i hverandre. Hvorfor er de ikke like glad i alle andre? Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Det er ikke romantisk kjærlighet, det er familiær kjærlighet. Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 9. januar 2009 Del Skrevet 9. januar 2009 Kjemiske prosesser sier alle. Hva slags kjemiske prosesser er det som gjør at paret på bildet holder sammen? De er åpenbart veldig glad i hverandre. Hvorfor er de ikke like glad i alle andre? La oss vende på det: Hva er det som gjør at 50% av alle ekteskap går vasken? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå