Bør man rive verneverdig bygg før riksantikvaren blander seg?

[Mannen med ljåen]

Hei!

Det er kommet meg for øre at en skummel mann som heter Riksantikvaren kan pålegge privatpersoner å for egen regning pusse opp gamle hus til original standard.

Har jeg forstått det riktig?

 

Kan virkelig denne skumle mannen tvinge en gårdseier til å pusse opp et bygg som han helst vil rive?

Selv om huset er så råttent at det snart faller sammen uansett?

 

Bør da gårdseiere med "verneverdige" ruiner på tomta si få ræva i gir og rive restene, før riksantikvaren finner det ut?

 

Min personlige mening:

Riksantikvaren kan passe sine egne saker. Og hvis han vil ha huset, kan han pusse det opp selv og ta det med seg på lastebil...

 

Vær så snill, fortell meg at jeg har misforstått fullstendig!

 

Og mens vi er i gang:

Jeg har også hørt at han kan pålegge deg å grave ut fortidsminner på tomta di, for din egen regning.

Altså; finner du et vikingsverd, ikke si det til noen, og ødelegg det!

 

Og til slutt: Stemmer det at alle interessante funn tilkommer Staten, og du får ikke en krone?

Endret 7. januar 2009 av Mannen med ljåen

[frevild]

Du har visst ikke sansen for kulturhistorie (det har derimot jeg, og jeg liker vern veldig godt).

 

Etter kulturminnelovens § 17 kan "vedkommende myndighet" (som antagelig ofte er by- eller riksantikvaren) pålegge eieren (eller brukeren) av et fredet byggverk å "gjennomføre tiltak for å hindre" at bygget "forfaller."

 

Lar eieren være å etterkomme pålegget, kan sikringsarbeidet utføres for hans regning, jf. § 17, jf. § 16. Dette gjelder imidlertid ikke hvis han "ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner," jf. § 17.

 

Likevel kan det offentlige etter § 17 gi tilskudd til vedlikehold. Hvor ofte dette skjer, aner jeg ikke.

 

Kulturminneloven regulerer også vikingsverd-scenarioet. Reguleringen er imidlertid kronglete. Slik jeg forstår det, kan man være økonomisk ansvarlig helt eller delvis eller ikke overhodet. Du får se i loven selv.

Endret 7. januar 2009 av frevild

[The Avatar]

I utganspunktet så kan du som privat person tvingast til holde eit verneverdig bygg i ein sopass god stand at det ikkje utgjer ein fare for folk rundt bygget.

 

Å rive bygget er desverre ikkje eit godt alternativ heller sidan du då kan bli sikta for å ha ødelagt eit historisk bygg. Det beste er vell faktisk å selge bygget å la nokre andre ta ansvaret for det. Mykje av den historiske verdien av bygget ligg også i plasseringa av det så er huset verna så kan du heller ikkje flytte det utan tilatelse for å bruke tomta til andre foremål.

[Mannen med ljåen]

Du har visst ikke sansen for kulturhistorie (det har derimot jeg, og jeg liker vern veldig godt).

 

Kulturhistorie er greit nok når den rammer andre. Men jeg hadde slett ikke likt om Riksantikvaren tvang meg til å bruke millioner på et bygg jeg ønsker å rive, og bruke tomta til andre formål.

 

Ville du likt det?

 

 

PS. Hvis jeg er smart nok til å rive problembygget FØR riksantikvaren oppdager det og definerer det som verneverdig, kan de da i ettertid straffe meg?

 

PS. igjen. Hvor mye kan de kreve at jeg bruker? Må huset settes i innflytningsklar stand, eller bare sikres så taketet ikke raser i hodet på folk?

 

 

Det skal nevnes at spørsmålet er teoretisk. Jeg eier ikke et slikt bygg, men irriterer meg over lovverket.

Endret 7. januar 2009 av Mannen med ljåen

[zilch]

Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Riv bygget mens du kan.

[The Avatar]

Det held å sette bygget i ein slik stand at bygget ikkje forfaller ytterligare mens du eig det.

 

Så hindrer du at taket raser ned og at konstruksjonen ikkje rottnar opp så har du gjort ditt.

[Isbilen]

Hvis bygget står i fare for å bli totalfredet er det lureste kanskje å renovere/ombygge det såpass at det ikke er av interesse for riksantikvaren lenger.

Norsk vernepolitikk er overivrig. Man kan løse parkeringsproblemene i Bergen sentrum ved å grave ut et anlegg under Skansen, men nei, da kommer dammen utenfor den gamle brannstasjonen til å bli noen meter grunnere, og det kan vi ikke ha noe av. Ikke det at noen ser bunnen der uansett nå, og forandringen ville fjernet drukningsfaren, men neeei. Huset til besteforeldrene mine skulle gjerne bygges ut, men det er så viktig å bevare den gamle fasaden i strøket at en kvist er dem ikke forunt. At alle de andre husene i samme gate allerede er bygget ut og de gamle fasadene allerede borte, har visst ikke så mye å si.

 

Folk klaget sikkert over hvor moderne og kjipe sjøhusene var da de ble bygget for noen hundre år siden også. Hvorfor vi skal ta et snapshot av nåtiden og gjøre nettopp den bevaringsverdig, skjønner jeg ikke. Særlig når det offentlige ikke er villige til å kjøpe opp det de krever bevart. Dette kommer bare til å bli verre etter hvert som byggene blir eldre. Alle som eier hus oppført rundt århundreskiftet bør akte seg.

[Cotul]

Dette får meg til å tenke på hvorfor gamle bygg blir ofre for pyromane..

[Mannen med ljåen]

Har det noe å si om bygget er midt i Bergen, eller på gården min lagt oppi fjellet?

 

Hvilken interesse har man av et autentisk gammelt hus på en gård som ingen besøker?

Har Riksantikvaren intensjoner om å gjøre alle slike hus til museer eller noe?

[Isbilen]

Jeg vet ikke. Kanskje de skal ha dem i bakhånd til folk på attføring eller noe. Uansett blir det aldri noe av sånne prosjekter uten lokale ildsjeler. Jeg har ikke satt meg inn i alt rundt politikken, men for meg virker det som at siden det i enkelte tilfeller kan være tjenslig å bevare gammel arkitektur, er man nødt til å ha det slik at alle rammes like sterkt for at det skal bli rettferdig. Alt må liksom være enten/eller. Man bevarer alt eller intet, uten prinsippene faller alt i grus. For, at enkeltmennesker er i stand til å utøve skjønn har vi aldri trodd på her til lands.

 

Kanskje staten har det samme forholdet til gamle bygninger som mamma har til ukeblader. Det kan jo hende man en gang får bruk for det heklemønsteret ..

Endret 8. januar 2009 av Isbilen

[frevild]

Kulturhistorie er greit nok når den rammer andre. Men jeg hadde slett ikke likt om Riksantikvaren tvang meg til å bruke millioner på et bygg jeg ønsker å rive, og bruke tomta til andre formål.

 

Ville du likt det?

 

Det kommer litt an på. Jeg har vokst opp i et fredet hus i et fredet strøk, og min familie har aldri lidd noen ulemper av den grunn. Tvert imot. Det er gjerne et større problem at profitthungrige naboer river flotte hus for å bygge stygge leilighetskomplekser. Og grelle eksempler på det ser en jo overalt. Dette problemet har vi (dvs. mine foreldre) sluppet å bekymre seg for, nettopp pga. fredningsbestemmelsene.

 

Men selvsagt kan det være ubeleilig å måtte punge ut for å bevare et hus en har rasjonelle grunner for å rive. Personlig synes jeg det er uheldig at ikke det offentlige skal betale for slikt - det er nok mange hel- eller halvskurker som tenker slik som du, med det resultat at verneverdige hus rives eller på mystisk vis brenner ned.

 

PS. Hvis jeg er smart nok til å rive problembygget FØR riksantikvaren oppdager det og definerer det som verneverdig, kan de da i ettertid straffe meg?

 

PS. igjen. Hvor mye kan de kreve at jeg bruker? Må huset settes i innflytningsklar stand, eller bare sikres så taketet ikke raser i hodet på folk?

 

 

Det skal nevnes at spørsmålet er teoretisk. Jeg eier ikke et slikt bygg, men irriterer meg over lovverket.

 

Kanskje kan du straffes, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke hvor mye de kan kreve at du bruker. Jeg antar det er penger du her sikter til. Som det fremgår av mitt forrige innlegg kreves det ikke at du ruinerer deg.

 

Loven taler imidlertid om tiltak for å hindre "forfall," så du har antagelig lov til å la et evt. vernet bygg være i en noenlunde shabby forfatning.

 

Siden spørsmålene kun er teoretiske, må du forresten ha en spesiell interesse i lovverk.

Endret 8. januar 2009 av frevild

[Mannen med ljåen]

Ikke egentlig. Les signaturen min. Jeg er veldig opptatt av at juss og etikk skal gå hånd-i-hånd, og mange lover opplever jeg som urettferdige.

 

Jeg kunne nok aldri blitt dommer, for alle dommene mine ville vært rettferdige utfra mine etiske synspunkt, men ikke nødvendigvis i tråd med Norges Lover... De forbyr jo som regel å bruke skjønn.

 

Jeg disponerer riktignok et 300 år gammelt hus, men det har blitt ombygd av alle som har eid det, og kan umulig defineres som verneverdig. Alle papirene er ok, og ingenting av arbeidet er utført svart.

 

Vi måtte imidlertid bråke litt med myndighetene i forbindelse med et påbygg, ikke fordi huset verneverdig, men pga. en saksbehandler som henviste alle miniatyrsakene til høyeste nivå i kommunen. Prosjektet ble betydelig forsinket pga. dette.

De satte en dato da representanter fra bystyret skulle komme på befaring, men de kom ikke. Alt ble godkjent.

Endret 8. januar 2009 av Mannen med ljåen

[frevild]

Ikke egentlig. Les signaturen min. Jeg er veldig opptatt av at juss og etikk skal gå hånd-i-hånd, og mange lover opplever jeg som urettferdige.

 

Men da vil jeg nesten si du har en spesiell interesse for lovverk.

 

Jeg kunne nok aldri blitt dommer, for alle dommene mine ville vært rettferdige utfra mine etiske synspunkt, men ikke nødvendigvis i tråd med Norges Lover... De forbyr jo som regel å bruke skjønn.

 

Tenk hvis alle dommerne skulle kunne synse fritt ut fra hva de personlig mente var best? I én sak kommer domstolen til at noe er forbudt, i en annen sak - med en annen dommer - kommer den til motsatt konklusjon. En ville ikke kunne ha en eneste regel - bare flust av ulike enkeltavgjørelser.

 

Dommerne skal stort sett bare anvende de reglene som Stortinget har utarbeidet. Men disse reglene åpner alltid for en viss skjønnsutøvelse - det er sjelden klart hva loven egentlig sier.

[Mannen med ljåen]

Ja, jooo. Kanskje jeg har en viss interesse for lovverk.

 

Jeg lar meg i hvert fall kraftig provosere av enkelte paradoks, bl.a. i trafikken.

Slik som at bilføreren automatisk får skylden dersom noe skjer med en myk trafikant, selv der det er åpenbart at fotgjengeren hopper foran bilen for å begå selvmord.

 

Eller at dresskledde herrer skal bestemme over folk de ikke engang kjenner, mot egen etisk oppfatning, fordi de MÅ tolke en gammel lov bokstavlig.

 

Jeg har skrevet mange kverulerende spørsmål i juss-forumet, ja. :-)

[frevild]

Ja, jooo. Kanskje jeg har en viss interesse for lovverk.

 

Jeg lar meg i hvert fall kraftig provosere av enkelte paradoks, bl.a. i trafikken.

Slik som at bilføreren automatisk får skylden dersom noe skjer med en myk trafikant, selv der det er åpenbart at fotgjengeren hopper foran bilen for å begå selvmord.

 

Eller at dresskledde herrer skal bestemme over folk de ikke engang kjenner, mot egen etisk oppfatning, fordi de MÅ tolke en gammel lov bokstavlig.

 

Jeg har skrevet mange kverulerende spørsmål i juss-forumet, ja. :-)

 

Dette blir vel litt OT, men.. Bilisten er nok erstatningsansvarlig hvis han kjører ihjel noen, ja. Men det er ikke dermed sagt at han kan klandres for noe som helst. Og forresten er det forsikringsselskapet hans som må betale, og ikke han selv. Og om en fyr helt plutselig skulle kaste seg foran en bil, blir det ikke tale om å straffe bilisten.

 

At dommerne ikke kjenner menneskene de dømmer, er bare en fordel. Så unngår man faren for at sympatier og antipatier spiller inn på dommen. Dommen skal avgjøres på bakgrunn av kalde fakta og riktig jus. Forresten tolker man slett ikke alltid lover bokstavelig. Men man kan ikke bare sette til side en gammel lov fordi man mener den er dum.

[Mannen med ljåen]

Litt sykt at bilisten er erstatningsansvarlig, hvis han ikke har gjort noe ulovlig eller klanderverdig?

Særlig hvis han som døde hoppet foran bilen fra en busk da bilen var 2 meter unna, iført svarte klær og med selvmordsbrev til foreldrene i lomma?

 

Hvis jeg var dommer, ville jeg latt den avdødes arv dekke skadene på bilen (hærverk!) og evt. leiebil, psykologtimer og erstatning til bilisten.

 

Når bilisten ikke har gjort noe galt, er det i hvert fall ikke hans forsikringsselskap som skal betale, medmindre de ønsker det selv.

 

 

Jeg har imidlertid det inntrykk at bilisten automatisk mister lappen i slike tilfeller.

Endret 8. januar 2009 av Mannen med ljåen