Magnetisme og magnetfelt

[christo123]

Hei! Sitter å leser litt på wikipedia om magnetisme, men synes det er litt små forvirrende.

 

Finnes det noen enklere forklaringer om hva magnetisme og magnetfelt er? Hvordan oppstår et magnetfelt og hva kjenntegner/er et magnetfelt? Hva gjør en stavmagnet til en magnet?

 

Tusen takk for alle svar!

 

Mvh Chris

[Zarcaz]

kanskje denne linken hjelper : HER

 

 

Magnetfelt

Magnetfelt oppstår når elektriske ladninger er i bevegelse, dvs. når det går en strøm. Størrelsen på magnetfeltene er avhengig av strømstyrken og feltet øker når strømmen gjennom lederen øker. For å danne et magnetfelt må et apparatet ikke bare være koblet til, men også være påslått slik at det går en strøm. Magnetfeltets styrke kan angis i form av flukstetthet, B, og måles i Tesla (T). En Tesla er en stor enhet, derfor er en mer passende enhet for nettfrekvente magnetfelt mikrotesla (µT), 1T = 1 million µT. Magnetfeltene er vanskelige å skjerme; de går relativt uhindret gjennom de fleste materialer

 

Ved de høye frekvensene, radiofrekvens (RF) området og oppover, brukes heller H-feltet (magnetisk feltstyrke), målt i ampere per meter (A/m). Sammenhengen mellom B og H er 1 A/m ≈ 1.26 µT i luft.

 

står også i linken

[V_B]

Hei! Sitter å leser litt på wikipedia om magnetisme, men synes det er litt små forvirrende.

 

Finnes det noen enklere forklaringer om hva magnetisme og magnetfelt er? Hvordan oppstår et magnetfelt og hva kjenntegner/er et magnetfelt? Hva gjør en stavmagnet til en magnet?

 

Tusen takk for alle svar!

 

Mvh Chris

 

Heisann.

 

Jeg hadde en oppgave om magnetisme og jeg følte jeg lærte mye om temaet mens jeg holdt på med den. Håper også kan gi deg noen svar. Jeg mangler desverre noen bilder som følger med teksten, men jeg tror den skal være nogenlunde forståelig fordi om.

 

Man vet ikke helt sikkert hva magnetisme egentlig er, men for å få en forståelse for det kan man bruke teorien om elementærmagneter som et eksempel. Viss man tenker seg at en magnet består av mange småmagneter, disse kaller man elementærmagneter. I en permanentmagnet, som har en varig magnetisme, så vil man gå ut fra at disse elementærmagnetene står i samme retning. Når det kommer til ikke-magnetiske metaller, så regner man med at disse også inneholder masse elementærmagneter, men at disse elementærmagnetene ikke står i samme retning. Når elementærmagnetene står «hulter til bulter» vil det gjøre slik at de opphever hverandre, og materialet vil ikke virke magnetisk.

 

Når man lager en magnet plasserer man vanligvis et magnetisk stoff i en spole med svært stor strøm. Alle magnetiske stoff vil da bli magnetiske når de slik pådyttes et ytre magnetfelt. Noen legeringer som er blandet av forskjellige grunnstoff vil da kunne bevare en sterk magnetisme også etter at strømmen er slått av, og det er da disse vi kaller magneter eller permanentmagneter. De stoffene som mister magnetismen når de fjernes fra spolen kaller vi magnetisk bløte.

 

Eksempel på ett magnetisk bløtt material kan være en spiker. Påvirkes spikeren av en magnet, vil den kunne trekke til seg f.eks jernspon o.l. Nå er spikeren blitt en magnet gjennom påvirkning fra en annen magnet, da sier vi at den er blitt magnetisk ved influens. Tar man nå bort permanentmagneten fra spikeren, vil mesteparten av jernsponet falle av. Henger det jernspon igjen, så vil det si at spikeren har beholdt en del magnetisme. Den magnetismen som er igjen kaller vi remanens

 

 

 

Magnetfelt.

 

På bildet til høyre vises en figur med magnetiske feltlinjer (B-felt). Rundt kabelen kan man se B-feltet i stiplede linjer. Det er magnet-feltet rundt kabelen og jo tettere linjene er plassert jo sterkere er feltet. I stedet for magnetfelt kan vi heller si magnetisk fluks, og linjene vil da vise den magnetiske flukstettheten. Størrelse-symbolet på magnetisk flukstetthet er bokstaven B, derav B-felt. Måleenhet er Tesla ( T )

 

En karakteristisk side med alle magnetfelt er at de er runde. Det betyr at feltlinjene alltid vil «bite seg selv i baken». Det betyr også at det er feltlinjer inni en permanentmagnet, selv om mange figuerer ikke viser dette. Den gyldne regel er at nordpolen på et kompass vil peke den veien feltpilene peker. Feltpilene er pilene på feltlinjen som indikerer hvilken vei magnetfeltet går, altså feltretningen. Feltretningen er avhengig av strømretningen, og viss vi kjenner til den kan vi finne ut feltretningen ved å bruke høyrehåndsregelen. Holder man høyrehånd over en strømførende leder med tommelfingeren pekende i strømretningen, har fluksen samme retning som de øvrige fingerene.

 

Regelen om feltlinjene er at nordpolen på et kompass alltid vil peke samme retning som feltpilene gjør. Det som er viktig å huske er at denne regelen kun gjelder hvis man er utenfor en magnet. Hvis vi befinner oss inni en spole, så vil det bli omvendt.

 

Hvis teksten er uforståelig eller uklar, så kan jeg prøve å hjelpe om du har flere spørsmål.

Endret 8. januar 2009 av Rosemount