Usikker og sjenert.

[Gjest Guest_hmm_*]

Jeg har altså truffet en gutt. Eller jeg har visst om han lenge, men i det siste har vi startet å snakke på msn. Vi er veldig like, og han har etterhvert fått vite mye om meg som jeg ikke trodde jeg ville fortelle han.

 

Han går i klassen over meg, og jeg har aldri snakket med han på ordentlig før, tross for at jeg snakker med de aller fleste i klassen hans. Jeg tenkte at det kom til å gå greit når vi begynte på skolen, men det har det absolutt ikke gjort. Jeg tror vi begge føler at det er litt doomed. Vi har ikke snakket sammen på skolen. Dette er fordi jeg rett og slett er alt for nervøs. Jeg tror jeg er nervøs på grunn av at han vet så mye om meg, og forventer mer enn jeg kanskje kan gi. Jeg er den jeg er på msn også, men jeg er riktignok ikke like lett å komme innpå.

 

Hva i all verden skal jeg gjøre for å få ordnet dette? Uansett hva som skjer er jeg sikker på at vi kan bli gode venner, og det er dette jeg vil gå inn for. Det er derfor jeg vil bli kjent med han, men det er så damn vanskelig. Vi er så like.

 

Jeg trenger hjelp. Virkelig.

[Warz]

Hva med og avtale å møtes utenfor skolen en gang?

[Smurstafa]

Det finns en veldig enkel og grei løsning på dette.

 

Ta sjangsen!

 

Jepp.. Det er faktisk så lett.. Problemet er kanskje å finne grunner til at du skal tørre å ta sjangsen.

 

I alle sånne problemstillinger i livet, så har man som vane å tenke på de værste utfallene. Og det er helt normalt. Alle mennesker gjør det. Men det mennesker også har som vane for, er å overdrive konsekvensene av de utfallene, og se på alle negative aspekter ved det, i stedet for å tenke på de positive delene.

 

Sånn jeg ser det, så skal du bare gå bort til han og snakke med han som om dere allerede er gode venner. For dere har jo allerede blitt godt kjent via MSN. Hva er det værste som kan skje?

[CurSe]

Vil tro at han er like nervøs og tenker det samme som deg, en av dere må jo ta det første skrittet uansett så hvorfor ikke du?

[Gjest trådstarter]

Ja, det er jo det jeg VET er riktig, men det er så vanskelig.

 

Det gjør det litt ekstra vanskelig at han kjenner meg fra før av. Han har så mye forventninger til meg(type: "jeg følte meg alene før jeg begynte å snakke med deg"..). I tillegg så er jeg litt venninne med eksen hans. Jeg tror hun ville godtatt det, men jeg vil ikke at det skal bli noe mer ennå. Jeg vil bare bli kjent med gutten.

 

Ellers så kunne jeg tenkt meg å finne på noe utenfor skoletid, men det er vanskelig med tanke på buss o.l. (Vi bor i distrikt.. ) Også vet jeg jo at det blir pinlig på starten, men jeg vet jo også at det mest sannsynligvis går over..

 

Ellers så har han prøvd, virkelig. Han prøvde hardt i går, men jeg tror han følte seg litt avvist. Jeg sa at det ikke var med vilje på msn etterpå, så han skjønner nok, men jeg er redd han gir opp. Vi må bli kjent før eller siden, det er bare sånn det må bli. Vi er så like..

[Blåbær]

Nei men da kommer du ingen vei, vet selv ikke hvor lenge jeg hadde giddet å prøve når jeg hadde blitt avvist.

 

Forstår godt at du er sjenert men en gang i blant må du bare drite i den litt og bare spørre han ut, på msn hvis det er så ille. Siden du finner på enda flere unnskyldninger som at du bor i bygd osv, hva med til helga?

Si noe sånt, la oss gå ut og spise eller dra til byen og sammen på shopping eller noe sånt. Kan da umulig være så vanskelig å treffes selv om du bor i ett høl.

[Smurstafa]

Hvis han prøver seg er det jo i hvert fall ikke noe problem Da er det jo bare å handle på hans initiativ.. Du må bare tørre å åpne deg mot han i levende live, som du gjør på MSN, så er ikke dette noe problem i det hele tatt

[Gjest trådstarter]

Jeg er ikke ellers sjenert, og å drite meg ut går fint. Det er bare denne gangen det er rart.

 

Jeg skal slutte å komme med unnskyldninger, og prøve å gjøre noe. Han har visst ikke gitt opp enda.

 

(angående bo i høl osv, så er det faktisk passe vanskelig, jeg bor på en andre siden av fjorden, han bor på hybel, en halvtime unna der ferga stopper. Men jeg skal slutte nå, nok unnskyldninger )

[Gjest trådstarter]

How to do? Hvordan skal jeg holde en samtale gående, hvordan skal jeg starte en samtale? Hva om alt går skeis, og det ikke funker å snakke sammen? Hva om alle får mistanke om at noe er på gang(enda jeg ikke er sikker selv)? Jeg trenger moralsk støtte og tips som jeg muligens vet fra før, men som alltid er kjekt å få høre enda en gang.

[paaskehare]

Jeg går ut ifra at du er ei jente

 

Og dermed går jeg også ut ifra at du tenker litt for mye, noe alle vi jenter gjør. Prøv å la vær. Ikke la ditt eget hode stoppe deg, det blir ganske sikkert ikke så vanskelig å holde samtalen i gang om dere er så like som du sier at dere er Og om samtalen går i stå.. hva så? Man må ikke snakke hele tiden, og i verste fall kan du prøve å ha noen temaer i bakhodet, gjerne ting dere har snakket om på msn som dere begge er interessert i eller engasjert i.

 

Selv har jeg møtt et utall folk fra nettet (jeg sammenligner dette litt med det), og jeg har aldri opplevd pinlige stillheter nettopp fordi vi ofte har så mye til felles at det alltid er noe å snakke om

 

Og om noen tror det er noe på gang mellom dere - hva bryr det dem? Hva bryr det deg hva de tror? Du vil bli kjent med en person du har mye til felles med, end of story.

 

Jeg tror dette kommer til å gå mye bedre enn hva hodet ditt prøver å innbille deg Slapp av og kos deg

Lykke til!

[Smurstafa]

Paaskehare har noen glimrende poeng!

 

Tenk litt på de samtalene du har med han på MSN. Du sier at du har snakket om nesten litt for mye der, og at han vet veldig mye om deg. Hvis dere ikke hadde kommet så godt overens, så hadde vel ikke du kunne snakket om så mye løst og fast at han hadde visst så mye om deg?

Da er det bare å få fjernet den psykiske barrieren som står i veien for deg og han, og ta MSN-samtalene over i face-to-face-samtaler.

 

Som en liten hjelper (selv om jeg tror du ikke kommer til å trenge det) kan du tenke ut 3-4 samtaleemner før du går på skolen, som du kan bruke som sikkerhets-nett for de pinlige pausene. (som jeg ikke tror kommer)

Ved å ha disse i bakkant, kommer du til å føle tryggheten av at det ikke blir noen pinlige pauser, og alt vil bli så mye lettere.

 

Lykke til!

[Gjest trådstarter]

Tusen, tusen takk!

Nå kommer jeg til å snakke med han når det passer seg, og det er ikke lenger skummelt fordi dere fikk meg til å forstå at det egentlig ikke er noe problem. Jeg er jo egentlig ikke den sjenerte typen, men presset fikk meg til å bli sjenert, utrolig sjenert. Dette var helt uvant, så jeg ble sjokkert over meg selv. Men nå er det greit, og dersom jeg føler for det, så skal jeg spørre om han vil finne på noe etterhvert. Jeg har tenkt for mye, må slutte med det

 

Dere gjorde det litt lettere for meg å kunne takle skoledagen, og nå etterhvert så skal jeg ta kontakt med han når det passer seg.

[paaskehare]

Hurra, så flott! Det er sånn det skal være!

 

La oss få høre hvordan det går, da

[Gjest trådstarter]

Det har skjedd mye siden sist gang. På torsdag hadde han drukket seg full og sendt melding til eksen. Jeg er venn med eksen, så dette fikk jeg høre av henne(hun vet ikke at jeg og han har en greie). Etter dette bestemte jeg meg for å gjøre noe. Jeg sendte han en laaang melding der jeg fortalte han hvor jeg sto og ba han finne ut hvor han står. Jeg spurte han pent om han var villig til å gi slipp på eksen og satse på meg, eller om han ville leve i håpet. Jeg skrev også at jeg ikke ville gi han opp, siden han var en av de få jeg blir interessert i.

 

Etter dette så sa han at han ville snakke med meg face to face. Det passet seg aldri på lørdagen, så i dag tok han kontakt, og vi snakket. Han sa at han ville bli over eksen, og at han likte meg. Han sa også at han skjønte hvis jeg syntes det var vanskelig å holde på med han, når han ikke var over eksen. Når vi hadde snakket, og måtte gå(vi går på samme linje, og setter opp en musikal) så spurte han meg pent om han kunne få en klem. Han var så søt og omtenksom.

 

Etter dette så har vi over melding avtalt å finne på noe hos han på tirsdag. Hva vi skal gjøre vet jeg ikke. Tror det går fint uansett, men tips tas i mot med stort takk:)

[Smurstafa]

Bra å høre at dere har fått snakket om det, og at han er intressert. (men det visste vi vel? )

 

Tror det beste er bare å ta tiden til hjelp. Hvis han ikke er over eksen, vil det være en dårlig ide å hoppe rett inn i et forhold. Når man er i hans situasjon, og ikke er over en eks, vil alle avgjørelser og følelser bli basert på nettopp det.

 

Så tror det kan være greit å la han få tiden til å komme over eksen, før dere begynner på noe. Det kan være veldig kjipt å måtte vente, men det kan være enda kjipere å forhaste seg inn i noe, som kan bli ødelagt pga det han føler nå.

 

Bare ha det hyggelig sammen, og ta ting som de kommer.

 

Lykke til og hold oss oppdatert

[paaskehare]

Oi! Jeg er så glad på dine vegne!

 

Ettersom dere skal være hos ham så tror jeg det kan være litt vanskelig for deg å planlegge hva dere skal gjøre, ettersom det er han som er verten La han ta seg av det, du. Jeg tror dere kommer til å få det fint uansett Så bare slapp av og gled deg til i morgen ^^

 

Men som det har blitt nevnt før så kan du, om du føler deg litt usikker, ha noen samtaleemner i bakhodet når du besøker ham i morgen

 

Edit:

Smurstafa svarte mens jeg skrev, og det han er skrevet er veldig viktig. Dere har uansett god tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet, så går det forhåpentligvis fint

Endret 12. januar 2009 av paaskehare

[Gjest trådstarter]

Ja, jeg skal nok ta den tiden det trengs. Jeg vil ikke forhaste meg inn i noe, og det tror jeg ikke han vil heller. Ellers så føltes det faktisk veldig greit å snakke med han, så jeg tror det skal gå fint neste gang også. Litt flaut er det, men det er ikke sånn trykkende ekkelt - litt mer at jeg fniser litt og sånn. Litt sånn typisk tenåringsforelskelse på begynnelsestadiet.

 

Jeg vil ikke forhaste meg jeg heller, så jeg har sagt til han at vi skal holde oss lavt en stund, for jeg tror ikke jeg orker alt presset utenifra. Dessuten tror jeg alle vet at han ikke er helt over eksen, så det blir jo litt rart. Jeg tenker at jeg skal vente med å være seriøs, altså unngå alle kyss og mer intime saker, inntil videre. Så jeg ikke brenner meg. Jeg får håpe jeg klarer å stoppe meg selv da..

 

Han er veldig seriøs, så han skjønner nok at vi må ta det litt over tid.

 

Jeg må bare si at dere er utrolig snille Jeg har sett hvordan dere hjelper andre også, og dere har sikkert vært "skyld" i flere forhold her i Norge ;P

[Smurstafa]

Høres veldig smart ut.

 

Og godt å se at dere er enige i hvordan dere skal håndtere fremtiden. Så dette må jeg si ser lovende ut.

 

Hold oss oppdatert på fremgangen da, og lykke til videre!

[brutal_mann]

Don't talk! Just kiss

[Gjest trådstarter]

Nå overgår jeg meg selv. På tirsdag ble han med meg hjem, og alt var kjempefint. Praten gikk løst, og det føltes veldig riktig. Nå har det gått to dager, og etter mitt ønske, så har vi ikke vært noe mer enn venner på skolen. Nå i dag, skal han være med meg hjem igjen, og jeg begynner å frike ut. Han er altfor seriøs. Og altfor needy. Jeg blir sliten, for jeg vet virkelig ikke hva jeg vil lenger. Jeg var såå sikker i går, men i natt drømte jeg(faktisk.) noe rart. Jeg drømte at han skulle snakke til meg, også sa han navnet på eksen i stedet for mitt. Jeg husker at jeg i drømmen ombestemte meg, men det viste seg at denne følelsen ikke forsvant når jeg våknet. HELT idiotisk, men allikevel..

 

Det som er greia, det er at jeg aner ikke hva jeg vil, og jeg aner ikke om jeg vil kjøre løpet ut, sånn i tilfelle jeg sårer han. Jeg vil virkelig ikke såre han. Jeg trodde jeg var usikker før, men nå er jeg virkelig usikker. Hjelp? Jeg finner det vel sannsynligvis ut før i løpet av dagen, men jeg er så utrolig redd for å velge feil.. uff.. jeg roter det virkelig til.