privat avtale ang arv

[nidorina]

Vi mistet vår far for noen år siden og nå er vår farmor død.

Vår gjenlevende farfar var ikke gift med vår farmor.

For å sikre at vår farfar får fortsette å bo i "sitt" hus ønsker alle arvinger å lage en avtale på dette.

 

vi skal dermed skrive under på at vi ikke ønsker å ta ut arven før vår farfar dør.

Det er litt gjeld på eiendommen.

 

Noen som har noen råd til oss i denne saken?

Bør vi skrive under på dette?

Kan vi måtte sørge for gjelden?

Hva bør vi ta hensyn til her?

Bør vi gjøre dette i det heletatt?

[Rayline TWB]

Slike ting bør dere ta gjennom en advokat, og slike papirer (uansett hva dere skriver under på dere imellom) vil ikke være gyldig uten at det tinglyses. Slikt kan en advokat være behjelpelig med.

[Skandinav]

Enig med Rayline. I tillegg, slik jeg har forstått, kan det noen ganger være slik at man arver vare seg man vil eller ikke. Dersom man velger å frasi seg arven når den blir fremlagt av en skifterett, vil arven gå til staten.

Link Arveloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?d...elov*&&

Samt endringer til kapitel 3: http://www.lovdata.no/all/tl-20081219-112-002.html

[klilleng]

Vi mistet vår far for noen år siden og nå er vår farmor død.

Vår gjenlevende farfar var ikke gift med vår farmor.

For å sikre at vår farfar får fortsette å bo i "sitt" hus ønsker alle arvinger å lage en avtale på dette.

 

vi skal dermed skrive under på at vi ikke ønsker å ta ut arven før vår farfar dør.

Det er litt gjeld på eiendommen.

 

Noen som har noen råd til oss i denne saken?

Bør vi skrive under på dette?

Kan vi måtte sørge for gjelden?

Hva bør vi ta hensyn til her?

Bør vi gjøre dette i det heletatt?

Normalt i denne situasjonen ville vært at dere barnebarna arver deres farmor.

Eier/eide farfar og farmor huset sammen?

 

En mulighet da kan være at dere faktisk arver farmors halvdel, men lager en avtale som gir farfar disposisjonsrett over denne halvdelen så lenge han lever. Dette vil også senke verdien på halvdelen betydelig (!), noe som gjør at dere vil få mye mindre arveavgift (hvis dét skulle være en problemstilling).

 

Uansett et greit tips å ta dette med en jurist for å få det skikkelig gjort.

[KS]

Det kalles borett.

 

Dere som arvinger gir farfar en borett på eiendommen. Denne tinglyses.

 

Arv går i gjeld. Med midre dere frasiere dere arven eller avdøde hadde gjeldsforsikring som dekker denne helt.

[tom waits for alice]

Jeg skal ikke kommentere det juridiske for skråsikkert. Men ja, jeg synes det er en fornuftig ting å gjøre, dersom dere er enige. Å jage en gammel mann ut av sitt hjem for å arve noen få år tidligere er smålig, og skaper fort vondt blod mellom arvingene.

 

Det er mulig at det faktum at de ikke var gift påvirker det juridiske, så snakk gjerne med en advokat så alt blir korrekt.

 

Geir

[klilleng]

Det er mulig at det faktum at de ikke var gift påvirker det juridiske, så snakk gjerne med en advokat så alt blir korrekt.

Ja, for ektepar kan gjenlevende ektefelle som regel velge å sitte i uskiftebo. Da hadde ikke dette vært en problemstilling i det hele tatt.

[tom waits for alice]

Ikke juridisk nei. Men det kunne fortsatt skapt vondt blod. Vi har en hyttenabo på fjellet, en eldre dame som nektet å skifte boet etter mannen og ble helt isolert fra hans familie (han hadde barn fra et tidligere forhold) etter det. Før var hytta full av barn og barnebarn, nå kommer det ingen.

 

Arveoppgjør er ikke enkelt.

 

Men i dette tilfellet er jo alle arvingene enige om å la bestefaren sitte med boet, og da blir saken straks en annen.

 

Personlig håper jeg at vi er i den situasjon når vi blir så gamle at den som lever lengst av oss har råd til å skifte boet. Neste generasjon trenger sikkert pengene mer enn oss da. Men som arving ville jeg aldri "krevet" et skifte. Min far spurte min søster og meg før han bestemte seg og vi sa - nær sagt selvsagt - ja til at han skulle velge uskiftet bo. (Han hadde av ulike årsaker hatt godt av et skifte, men det var en annen sak, og ikke opp til oss å bestemme.)

 

Geir

Endret 7. januar 2009 av tom waits for alice

[klilleng]

Ikke juridisk nei. Men det kunne fortsatt skapt vondt blod.

Ja det er jo riktig. Jeg bare påpekte at det faktisk er en forskjell på om man er gift eller ikke.

 

Vi har en hyttenabo på fjellet, en eldre dame som nektet å skifte boet etter mannen og ble helt isolert fra hans familie (han hadde barn fra et tidligere forhold) etter det. Før var hytta full av barn og barnebarn, nå kommer det ingen. Arveoppgjør er ikke enkelt. Men i dette tilfellet er jo alle arvingene enige om å la bestefaren sitte med boet, og da blir saken straks en annen.

 

Personlig håper jeg at vi er i den situasjon når vi blir så gamle at den som lever lengst av oss har råd til å skifte boet. Neste generasjon trenger sikkert pengene mer enn oss da. Men som arving ville jeg aldri "krevet" et skifte. Min far spurte min søster og meg før han bestemte seg og vi sa - nær sagt selvsagt - ja til at han skulle velge uskiftet bo. (Han hadde av ulike årsaker hatt godt av et skifte, men det var en annen sak, og ikke opp til oss å bestemme.)

Ja dessverre så kan arveoppgjør utvikle seg til bitre familiefeider og livslagt uvennskap. Det bør man strekke seg relativt langt for å unngå. Heldigvis er det som du sier ingen ting som tyder på at noe slikt vil skje i denne saken.