Gråt du under spilling av Mgs4?

[Dragoncrest]

Hahaha, nei!

 

Har ikke noe særlig forhold til MGS serien, så for meg så var det bare en uendelig lang serie med klisjeer satt i en overkomplisert historie.

 

Men selve spillet var relativt bra hvis man ser bort i fra historien.

[TanTheMan]

Kubrick og Spielberg er overrated anyway. At de blir hyllet som stjerneressigører av halve jordens befolkning sier ikke noe om deres kvaliteter.

... Men at du synes de er overvurderte gjør det? :!:

Så klart flertallet ikke alltid har rett, men når de fleste som har peiling på det er enige bør det ikke være noen tvil om at de er gode regissører (Forresten heter det "regissører", ikke "ressigører". Det blir sagt feil hele tiden, men når det skrives feil føler jeg for å være pirkete. ). Du kan mene noe annet, men ikke si "Kubrick og Spielberg er overrated anyway" som om det er fakta.

 

Jeg har ikke spilt MGS4, men tror du bør tenke litt lengre enn du gjør. Når du er blant de 3% som ikke likte spillet/historien i spillet sier det mer om deg enn andre.

 

Generelt synes jeg ikke det er rart å gråte av et spill, selv om jeg aldri har gjort det. Det finnes få personer som ikke har blitt triste av noe som ikke er virkelig, og noen begynner å gråte lettere enn andre.

[serf]

Følelser på billigsalg? Interessant hvordan enkelte folk skal heve seg opp til et høykulturnivå uansett hva det er snakk om. Om MGS kan sammenlignes med kiosklitteratur vet jeg ingenting om da jeg ikke har noen annen kjennskap til "genren", men jeg ser flere typiske trekk i spillet som klart går under det melodramatiske uten at det er negativt. Slike trekk finnes jo i de fleste serier og filmer man ser i dag. Hvis enkelte synes historien i MGS er platt, tynn og dårlig osv. kan de umulig like historiene i andre spill, da førstnevntes anses som en av de bedre som noen gang har kommet ut denne industrien. Hvis man blar igjennom MGS encyclopediaet, som man kan laste ned på PSN, ser man at historien går dypt.

 

Trykkertor nevner forresten noe interessant som fortsatt viser at folk ser ned på spill som et medium:

 

Nei, folkens. Hvis du sitter å sipper foran et tv-spill og alt er så trist å leit, så er det på tide å stikke hodet ut av rommet og oppleve litt av virkelige verden.

Så får du nok tv-spillet i perspektiv igjen.

 

Hva med bøker og film? På tide å sende kjæresten ut i verden fordi hu gråter når hun leser noe som er trist?

 

Felt tårer har jeg ikke enda, men ble grepet av nostalgiens sus når vi fikk returnere til Shadow Moses. Vekket mange minner fra barndommen. Det var noe melankolsk ved å se at alt var forlatt og øde.

Endret 2. januar 2009 av serf

[Keiseren av Grønland]

Hvis du sitter å sipper foran et tv-spill og alt er så trist å leit, så er det på tide å stikke hodet ut av rommet og oppleve litt av virkelige verden.

 

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å være på et spillforum hvis du ikke lar deg engasjere av spill.

[vegavnil]

Hvis du sitter å sipper foran et tv-spill og alt er så trist å leit, så er det på tide å stikke hodet ut av rommet og oppleve litt av virkelige verden.

 

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å være på et spillforum hvis du ikke lar deg engasjere av spill.

Enig her, handler ikke om å være nerd, ikke forstå virkelighet, eller være barnslig. Er jo bare engasjement det handler om, dere som ikke forsår det, bør ikke dere komme inn i denne tråden for å skape spydigheter.

Endret 3. januar 2009 av vegavnil

[Szmekken]

Hehe, ytterst sympatisk. Det er svært sjarmerende å lese hvordan enkelte taler med det som later til å være en slags objektiv sannhet. Dessverre har jeg vanskelig for å ta personer som drar "teabagging" inn i en diskusjon som denne seriøst. Homse-erotikk er kanskje underholdene for deg, men særlig relevant er det vel neppe.

 

Hva med å respektere folk for at en er forskjellige? Greit nok at dere synes dette er teit, eller hva dere måtte synes, men kan dere ikke holde det for dere selv?

 

Jorchi out ...

Endret 2. januar 2009 av Jorchi

[bbq]

Tårene kom som en foss da

Snake skjøt seg selv på slutten (er ikke sikker, men han gjorde vell det?). Men etter det gråt jeg mer fordi da tenkte jeg det ikke kommer et nytt Metal Gear Solid.

Endret 2. januar 2009 av bbq

[Rudde]

Fins MGS til annet en PS?

 

Jeg husker jeg hadde MGS 1 i min barndom det var drit fett men har vel bare glemt det siden.

[TanTheMan]

Tårene kom som en foss da

Snake skjøt seg selv på slutten (er ikke sikker, men han gjorde vell det?). Men etter det gråt jeg mer fordi da tenkte jeg det ikke kommer et nytt Metal Gear Solid.

Du kan gjerne sette spoilertag på det jeg har satt spoilertag på her ...

Endret 2. januar 2009 av TanTheMan

[bbq]

Tårene kom som en foss da

Snake skjøt seg selv på slutten (er ikke sikker, men han gjorde vell det?). Men etter det gråt jeg mer fordi da tenkte jeg det ikke kommer et nytt Metal Gear Solid.

Du kan gjerne sette spoilertag på det jeg har satt spoilertag på her ...

 

Beklager den, men nå er spoiler på plass.

[Tor Rasmussen]

Så hvis man skal være med på et spillforum, så må man la seg røre av spillene? Tute når helten begår selvmord. Stå i sofaen og juble når laget ditt vinner i FIFA. Og deppe når en mister kjæresten i Sims?

 

Tut i vei dere. Jeg klarer fint å skille det som skjer på skjermen fra mine følelser. Så blir jeg ikke lei meg når jeg blir arrestert i Midnight Club. Men jeg spanderer heller ikke en runde i baren, fordi laget mitt vant i FIFA.

[akristina92]

MGS4 er jo nesten like mye en film som et spill, så man kan ikke helt sammenligne det med FIFA eller Midnight Club.

[Kimelimm]

Jepp. MGS historien er den beste

[Grizzler]

Må nok innrømme at det kom en tåre ut på slutten av spillet, med flyet.

[Kuff1]

Jeg gråt nesten i frustrasjon over et gammeldags, innviklet og ubrukelig kontrollsystem. Og de ulidelig lange og megakjedelige filmsekvensene hjalp heller ikke så mye. Når jeg så begynte å skippe over de mest intetsigende filmsekvensene forsto jeg at dette spillet sannsynligvis ikke funket helt for meg. Og når jeg innså at jeg hadde kastet bort 500+ kr på dette rotete spillet, presset tårene på igjen. Til slutt skippet jeg hele spillet. Oh well.

Endret 2. januar 2009 av Kuff1

[Nevnarion]

Tuller dere for og understreke at dere syntes historien var gripende? Eller satt dere helt seriøst å gråt?

 

Tuller du for å understreke hvor patetisk macho du er, eller er du seriøst følelsesløs?

 

Folk er forskjellige. Er nok fåtallet som satt og virkelig gråt, men jeg innrømmer gjerne at jeg er av dem som hadde tårer i øynene under sluttsekvensen. Fordi historien var gripende, og fordi jeg visste at det var over. At en spillserie jeg har fulgt i 10 år var ferdig. Det var både rørende og trist. Men jeg skjønner også at mange IKKE lot seg berøre av å spille MGS4. Noen fordi de ikke er like lett berørte som andre er, men mange nok også fordi de ikke har spilt de tidligere spillene, eller kanskje bare ikke har satt seg godt nok inn i historien og fått et følelsesmessig forhold til karakterene.

Som det blir nevnt her, MGS4 er nesten like mye en film som et spill. Ingen ser på det som unaturlig at noen kan felle en tåre for en rørende eller trist scene i en film. Hvorfor skulle det være noe annerledes med dette spillet?

[Mala]

Tårene kom som en foss da

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

Snake skjøt seg selv på slutten (er ikke sikker, men han gjorde vell det?). Men etter det gråt jeg mer fordi da tenkte jeg det ikke kommer et nytt Metal Gear Solid.

 

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

Du såg vel HEILE rulleteksten???? Man må ei la seg lure av første rulletekst

[UrgeLoL]

Så hvis man skal være med på et spillforum, så må man la seg røre av spillene? Tute når helten begår selvmord. Stå i sofaen og juble når laget ditt vinner i FIFA. Og deppe når en mister kjæresten i Sims?

 

Tut i vei dere. Jeg klarer fint å skille det som skjer på skjermen fra mine følelser. Så blir jeg ikke lei meg når jeg blir arrestert i Midnight Club. Men jeg spanderer heller ikke en runde i baren, fordi laget mitt vant i FIFA.

 

Om du ikke klarer å bli trist i ett spill, klarer du vel heller ikke å bli spent, gla for å ha oppnådd noe, skremt i skrekkspill, glad for å ha vunnet den vanskelige kampen i fifa, glad for å ha opplevd at lagkameratene spilte som ett lag i en runde resistance 2. Poenget mitt er at spill og filmer blir bedre for de som lar seg gripe med. Men du får heller sitter der å skille følelsene dine med det som skjer på skjermen. Jeg for min del liker spill som klarer å sette i gang følelser, uansett hvilke det er.

[archongamer]

Tror man skal ta med at folk er forskjellig og ikke ta alt over en kam.

Jeg føler ikke noe behov for å gråte eller tørke øyekroken når jeg ser en trist film eller spiller.

Jeg kan forstå at folk gjør det, men jeg har ikke det behovet, eller egenskapen alt ettersom.

 

Jeg kan allikevel føle spenning når jeg leder med ett mål mot slutten av 2 omgang i FIFA mot kompisen, eller bli grepet av stemningen som et spill eller film gir.

Tror egentlig det mest handler om hva som kommer naturlig hos hver og en enkelt, og ingen andre kan noen gang si om det er hverken galt eller riktig å gjøre.

Endret 3. januar 2009 av archongamer

[akristina92]

Jeg for min del liker spill som klarer å sette i gang følelser, uansett hvilke det er.

 

Det er jo forøvrig det som er poenget med spill.