Vennedilemma... What to do?

[Gjest Guest_Venn_*]

Hei,

 

Holder meg anonym for å slippe at noen skal gjenkjenne meg

 

 

 

Jeg har en venn som er like gammel som meg. På barneskolen var vi bestevenner, og vi var stort sett bare med hverandre. Så kom 8. klasse, og vi var fortsatt mye med hverandre, både på fritiden og på skolen. Men i 9. klasse skjedde det ting. Jeg, og en del andre i vennegjengen, begynte å henge litt med de som var eldre enn oss, i tillegg til at vi ble kjent med folk som bodde andre steder enn i nærområdet. Da dette skjedde, så var det noen i vennegjengen som trakk seg litt tilbake, og begynte med pc og sånne ting. Denne vennen min var en av dem.

 

Nå har det gått et år, og vi har nesten ikke vært med hverandre i helgene på denne tiden. Såklart, vi er jo med hverandre av og til, men jeg vil gjette på at vi bare har gjort noe sammen på helgene rundt 7 ganger.

 

Det som er så kjipt, er at jeg har blitt kjent med mange han ikke kjenner, og han blir veldig stille rundt disse. Det har ikke noe med de nye bekjente å gjøre, det er bare ham. Derfor blir det liksom litt uaktuelt å invitere ham med seg ut om kveldene, fordi han egentlig ikke bidrar med noe. Det virker ikke som om han har det noe gøy selv heller. Han inviterer ikke meg på noe, og han tar som oftest kontakt med meg når han skjønner at jeg er med noen. Det blir bare helt unaturlig... Et annet problem er at han har utrolig snille, men veldig overbeskyttende foreldre. Dette gjør at mine "innetider" blir tidligere enn de egentlig er...

 

Men nå i det siste har han begynt å ta kontakt igjen. Og det er ikke det at jeg ikke vil være med han, men jeg har bare mer lyst til å være med alle de andre vennene mine. Jeg skulle ønske han bare kunne fatte at selvom vi fortsatt er venner, og jeg setter pris på ham, så er "bestevenn"-forholdet vårt på mange måter over. Vi har vokst i så totalt forskjellige retninger at hvis vi ikke hadde vært så gode venner tidligere, så hadde vi trolig ikke hatt kontakt lenger nå. Han er på alle måter en snill person, men han klarer seg rett og slett ikke så godt i sosiale sammenhenger. Jeg har prøvd å få ham med på ting, men han er liksom ikke med da. Han er der, men bidrar ikke til noe.

 

Hva kan/bør jeg gjøre? Er det jeg som er en dårlig venn? Jeg føler det er en håpløs situasjon, for jeg prøver å hinte til at vi godt kan gå hver vår vei nå. Det ser det ikke ut til at han fanger opp. Bør jeg være enda tydeligere?

 

 

 

Hilsen en oppgitt person.

[Rabies86]

Høhø, jeg leste ventildilemma

 

Skjenk han på tequila så skjer det ting vettu

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, men dere får jo henge sammen når dere vil gjøre ting begge liker, også får du gå med de andre vennene dine når du vil gjøre ting du og de liker. Enkelt og greit...

 

Edit: Kom på et gammelt kinesisk ordtak. (Skal ikke leses bokstavelig FYI)

"Fjern ikke en flue fra din venns panne med øks"

Endret 30. desember 2008 av Rabies86

[Gjest Trådstarter]

nei, ingen av oss er av typene som drikker på den måten

[brutal_mann]

Ting tar tid. Det siger inn etter hvert. Vær tålmodig.

[Pivotal]

Har opplevd sånn ca akkurat det du beskriver og jeg tror ikke det er noe å tenke så mye over.. Det er vanlig at en del av de man vokser opp ilamme etterhvert vokser fra hverandre.