Matte-kurs på høyeste nivå

[.Lagrange.]

Jeg lurer på hvor vanskelig dette egentlig er? Er det "begripelig"?

Jeg elsker matte og logikken, jeg får det meste til, men det er så sinnsykt høyt nivå på eksamenene at jeg får aldri noen god karakter. Er på den måten ikke REDD for innholdet, men jeg håper det er mulig å stå på noe slikt selv om man ikke fikk en guds matematikkgave ved fødselen. Jeg jobber bokstavelig talt vettet av meg for å stå på de mattekursene jeg tar, og jeg regner med det er derfor jeg klarer å stå på eksamenene. Men still... Det er litt skummelt å velge veien mot dette kurset, også ender jeg opp med å ikke klare det i det hele tatt? Heldigvis er det ikke obligatorisk for graden min, men still. 10 studiepoeng er 10 studiepoeng som må tas.

 

Kursets innhold:

"Kurset omhandler multiple integraler, linjeintegraler, flateintegraler og vektoranalyse med satsene til Gauss, Green og Stokes. Videre behandles reelle og komplekse indreproduktrom med Hermitiske og unitære operatorer."

 

Er dette overkommelig for en normal "sliter"?

[Tetanus]

Hva slags nivå er det du snakker om her? Regner med at siden du nevner studiepoeng at du mener på høyskole eller universitets nivå.

 

Dette er ikke helt enkelt å svare på, men jeg tror ikke dette er faget dersom du bare er ute etter noen billige poeng. Som med alle regnefag (matte, statistikk, økonomi osv) krever det endel jobbing dersom du skal forstå faget, men jeg har alltid ment at dette har vært verdt det. Forskjellen på matten bruker ikke å være så forskjellig som en kanskje skulle tro (rent regnetekninsk). Som regel ligger forskjellene i hva det er som vektlegges i faget, jo høyere nivå desto mer innsikt og forståelse får du for det faget tar for seg. Derfor kreves det også en større forståelse fra din side. Jeg har gått igjennom alt det som du nevner, og jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke hadde problemer med noe av det.

 

Om dette oppleves som vanskelig, vil jeg tro er svært individuelt. Det kommer helt an på din egen interesse for faget og selvfølgelig ditt eget kunnskapsnivå.

 

For min egen del kan jeg si at jeg alltid har kommet meg igjennom regnefagene, selv om det mange ganger oppleves som svært vanskelig til å begynne med. Jo større vanskelighetsgrad, desto større er tilfredsstillelsen av å mestre det.

 

Jeg vil beskrive meg selv som en helt normal student, på masternivå som jeg er nå bruker jeg rett i underkant av 40+ timer i uken på skole. Dette kan høres mye ut, men med den arbeidsmengden vi har er dette faktisk ikke tilstrekkelig. For å summere, alt er overkommelig for en normal sliter, det kommer bare an på hvor mye tid du er villig til å investere og ikke minst hvilken karakter du forventer å få....

 

-Tet

Endret 31. desember 2008 av Tetanus

[.Lagrange.]

Ja jeg snakker (selvfølgelig) om universitet, jeg har allerede hatt en god del mattefag, og står nå foran valget om veien mot dette kurset. Som jeg skrev er jeg glad i matten og grunnen til at jeg har kommet så langt er at jeg jobber godt og er motivert.

 

Men så langt har det vært kurs jeg har vært sånn passelig sikker på at jeg skulle klare å jobbe meg til. Middels nivå som jeg har slitt litt, men fightet meg til å klare. Vil jeg klare meg på øverste nivå, er mitt store dilemma.

 

Det er ikke "obligatorisk", men jeg vil helst ha en god nok bakgrunn når jeg begynner med fysikk og mønsteranalyse. Derfor jeg har fått beskjed om at dette kurset bør tas, selv om det ikke inngår i graden. Skal jeg gamble på at jeg får til all fysikken uten dette, eller skal jeg begynne med omrokkeringer og heller ha høyere forståelse?

 

Det som drar meg mot å ikke ta det mattekurset, i tillegg til at jeg føler jeg ikke er smart nok, er at en grad er en grad. Jeg ender opp som Siv.Ing etter fullført utdannelse, og jeg tviler på at en jobbsøknad heller den ene eller andre veien pga ett ekstra mattefag jeg egentlig ikke trengte.... Så lenge jeg kommer meg gjennom de fysikkfagene som krever ekstra så får jeg jo graden min. Du kan jo nesten si jeg får det "lettere" siden jeg egentlig ikke trenger det mattekurset for graden. Men skal man ta det for forståelsens del og gjøre det lettere for seg selv når man har fysikkfagene?

 

(Og du kan gjerne spørre hvorfor de har lagt opp studieplanen slik, ikke spør meg, det er vel relativt dårlig gjennomtenkt?).

[Tetanus]

Hvis det mattekurset anbefales før du går over på neste modul, så er det helt sikkert en grunn til det...

 

For min egen del tror jeg nok jeg hadde tatt det kurset. Spesielt hvis jeg var i tvil om jeg kom til å klare et annet fag som kanskje bygger mye på det som gjennomgåes. Nå vet jeg ikke hvor mange studiepoeng du planlegger dette semesteret, men dersom du har nok poeng, er det jo ikke værre en at du enten ikke tar eksamen eller stryker. Hvis faget ikke obligatorisk, så vil det jo ikke spille så mye rolle om du får et hengefag heller. (reglene for dette varierer fra universitet til universitet, så dette må du sjekke opp på forhånd)

 

Det hele koker ned til hvor mange andre fag du har, og om du er villig til å investere tid i et fag som du ikke "trenger", men kan hjelpe deg i et annet fag. Det er en avveining som du nesten må gjøre selv, men du taper tross alt ikke noe på å ta faget. Min anbefaling er at dersom du er usikker på dine egne mattekunnskaper, og det er et kurs som kan hjelpe deg, så tar du det. Som allerede nevnt, trenger du jo ikke ta eksamen, du kan jo bare følge forelesningene...

 

Håper det hjelper litt....

 

-Tet

 

 

Endret 1. januar 2009 av Tetanus

[.Lagrange.]

Tusen takk, det var en kjempeidé! Tenkte ikke over den muligheten, kan selvfølgelig kjøpe pensum og følge forelesningene på et semester jeg har det litt "lettere". Litt innsikt er bedre enn ingen innsikt....

[haugsand]

Hvor tar du utdanningen din? Siv.ing-studenter ved NTNU må gjennom et tilsvarende mattefag allerede i 2. semester. Emnet er selvfølgelig overkommelig, men er blant de vanskeligere fagene.