korleis var ditt forhold etter 2år?

[Kenny Bones]

Helt klart. Selv er jeg utrolig glad i barn og vil ha barn så snart som mulig. Men madammen vil ikke ha det enda før utdannelse osv er helt i boks. Det eneste jeg mener er det at forlovelse og giftemål ikke har noen praktisk logikk i seg. Jeg forstår virkelig ikke hvordan man er nødt til å ha et slikt formelt bånd rundt hverandre. Man er jo sammen uansett og jeg har sett veldig mange som forlover seg og friker helt ut litt etter. Dette presset ønsker vi å unngå, spesielt fordi man aldri vet hvordan kroppen reagerer på ting og tang. Kjemiske forbindelser og ting vi ikke ser kan påvirke veldig mye, spesielt følelser. Kanskje blir man betatt av en annen uten å engang ønske det. Og om man f. eks er gift eller forlovet på et slikt tidspunkt så kan det kanskje hende at man får panikk fordi man er i et "lukket" forhold.

[medlem-90636]

Panikk fordi man er i ett lukket forhold? Jeg vil si at om man er samboere så er man like mye i ett lukket forhold når det gjelder å begå utroskap.

 

Utroskap er for meg uakseptabelt så lenge man er "sammen med" en annen - Uansett om man har vært sammen i 2 mnd, 3 år , bor sammen, er gift/forlovet , har barn sammen - u name it.

 

Skal man la være å gifte seg i tilefelle man blir betatt av en annen og føler for å være utro?

 

Jeg forlovet meg i sommer. At jeg er forlovet er ikke noe som spinner rundt i hodet mitt døgnet rundt, men det hender jeg koser litt med ringen min. Og så blir jeg glad når jeg ser kjæresten min med ringen sin på. Den er ett symbol på at han elsker meg. Jeg forlovet meg ikke for å binde typen min. Bundet er han uansett så lenge vi er sammen.

 

Forlovelse er for meg ett tegn på at man elsker hverandre og har planer om å dele livet sammen. Jeg ville ikke nølt ett sekund om typen min ville stelle i stand bryllup i sommer.

[Kenny Bones]

Bundet er han uansett så lenge vi er sammen.

Det som er poenget mitt, det spiller i grunn ikke noen rolle om man er forlovet eller ikke. Man er sammen uansett. Rent tradisjonelt sett heter det jo at når man først er forlovet så har man "knytt knuten", gjerne underbevisst så er det mange som føler det sånn. Dermed er det mange som føler et ekstra press av denne grunn. Men igjen, folk er jo forskjellige og enkelte trives med å forlove seg osv. Jeg klarer bare ikke å se poenget med det. Jeg gjorde det før, men nå etter nesten 6 år sammen med kjæresten min så går vi begge mer og mer bort fra forlovelse i frykt for at det hele kan ende og at vi "friker ut" pga av det. Derfor velger vi å la være.

[Blåbær]

Jeg kunne gjerne tenkt meg å forlove meg, er liksom sånn når man har føler at man har funnet den rette og ikke vil ha noen andre. Men foreløpig har vi ventet med det.

[Astralnoise]

Kom ikke lenger enn et og et halvt år. Faen som jeg hadde gledet meg til å feire andreårsdagen.

[Ludda]

På hue og rævva ut døra stadiet.

 

 

Edit: Og Hei! Din lunefulle ex, jeg vet du liker å snoke i sakene mine. Ja, du vet hvem du er. Så om du leser dette, pfff. Du vet jeg var glad i deg og det er jeg enda!

(Bare ikke sånn glad... lengre)

 

Btw, stikk innom en dag så har vi make up sex.

 

trodde faktisk at det var meg du siktet til ! Ble nesten redd x)

Dumme, dumme x'er som ikke skifter passord på noe som helst!

Jada - vet det er low-life, men det ER godt å se at livene deres suger, og mitt aldri kunne vært bedre!

 

OT : Har ett år bak oss nå, jeg og min kjære, og cluet er kommunikasjon Og så må man jo være som skapt for hverandre da Men uten kommunikasjon revner selv de i utgangspunktet perfekte parene

Og økonomi.. kan slite hvem som helst fra hverandre!