Gjest gjesten Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 tenkte eg skulle høyre litt korleis andre hadde det når forholdet har vart ei stund. Kva ups and downs som enkelte opplever og kva ein føler =) Rundt 1.5-2år ++ eg tenker på. prøver å finne ut litt korleis ting bør vere. Kanskje eg får satt litt ord på ting og tang i hodet. Lenke til kommentar
kanonkent Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Det er veldig forskjellig fra forhold til forhold. Noen mer turbulente enn andre. Og selv om noen forteller her hvordan deres forhold har vært, så vil ikke det si at det er fasiten. Så jeg vet ikke helt hva du egentlig er på jakt etter her. Jeg og dama har vært sammen i 1,5 år nå, og akkurat nå går det kjempebra. Vi har hatt store ups and downs, hvorpå hun har slått opp 2 ganger. Men vi har funnet tilbake til hverandre. Har også hatt noen perioder med mye krangling og kjefting, men vi har også hatt lange kjempefine perioder hvor alt har vært rosenrødt. Så alt i alt er jeg kjempefornøyd med å fremdeles ha dama mi, hun er den som betyr aller mest for meg, selv om en krangel oppstår i blandt Lenke til kommentar
Smurstafa Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Tror ikke du skal leite etter en fasit her på hvordan ting er etter akkurat 2 år. Men mange opplever det litt humpete etter 2 år. 2-års-krisen er et begrep jeg selv har opplevd, og sett andre oppleve. Men jeg har også sett andre fly forbi 2-års-markøren uten problemer overhodet. Så å svare på noe sånnt her blir egentlig litt meningsløst. Lenke til kommentar
Modeswitch Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Etter to år var det så ille at jeg ikke holdt ut stort lengre og gjorde det derfor slutt noen mnd senere Lenke til kommentar
Capria Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Jeg har aldri holdt ut i to år Lenke til kommentar
BrokenTomato Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 (endret) Jeg og min kjære har vært sammen i 2 år og snart 3 måneder nå, vi har det fortsatt kjempeflott sammen. Vi flyttet sammen nå i begynnelsen av desember, og ting har aldri vært bedre. Selvfølgelig har vi våre krangler og tunge perioder, men vi kommuniserer så bra sammen at vi godtar hverandres meninger og lar det være med det. Vi har av og til noen samtaler hvor vi tar opp ting med hverandre, og som gjør at begge jobber for å unngå ting som irriterer partneren. Mitt forhold er akkurat sånn som jeg ønsker det, og det tror jeg jammen min kjæreste mener også EDIT: Er forresten 21 år, og traff min kjære over internett for ca. 2.5 år siden. Endret 30. desember 2008 av BrokenTomato Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Vært sammen i 3år, ett forhold er noe du må jobbe med hele tiden. Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Kanskje dette er en diskusjon du skal ha med din partner? Å måle sin lykke opp mot andre sin lykke vil aldri fungere, du må kjenne på hvordan du _faktisk_ har det. så får andre passe på seg selv. Lenke til kommentar
Gjest trådstarter Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Forklarte meg kanskje litt dårlig. Målet mitt er overhode ikkje å etterligne andre forhold. Alle forhold er såklart forskjellige. Ønsket var å høre med andre som var har/er i lengre forhold kva fallgruver og ting ein bør ha tenkt over. Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 30. desember 2008 Del Skrevet 30. desember 2008 Fallgruver: Økonomi(mye viktigere enn folk aner), husarbeid, relasjon til andre x'er, gnisten er ikke der lengre, forandring av livsituasjon, vokst fra hverandre, foreldre, utroskap. Lenke til kommentar
Gjest Guest_jesper_* Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 tenkte eg skulle høyre litt korleis andre hadde det når forholdet har vart ei stund. Kva ups and downs som enkelte opplever og kva ein føler =) Rundt 1.5-2år ++ eg tenker på. prøver å finne ut litt korleis ting bør vere. Kanskje eg får satt litt ord på ting og tang i hodet. Et forhold kan være så mangt. De første 2-3 årene vi var sammen var jeg ganske kald. Tenkte det var bedre enn å være singel.Men, vi fikk barn, bygde hus,og mine fælelser for henne ble bare sterkere og sterkere. I dag, 14 år senere, er jeg stormforelsket og kunne ikke tenkt meg en annen. Et forhold bygges over tid og hvis Dere er sammen etter 1,5-2 år synest jeg du skulle prøve vidre. Lenke til kommentar
QBab Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 (endret) På hue og rævva ut døra stadiet. Edit: Og Hei! Din lunefulle ex, jeg vet du liker å snoke i sakene mine. Ja, du vet hvem du er. Så om du leser dette, pfff. Du vet jeg var glad i deg og det er jeg enda! (Bare ikke sånn glad... lengre) Btw, stikk innom en dag så har vi make up sex. Endret 1. januar 2009 av QBab Lenke til kommentar
JR Ewing Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 Begynner å nærme meg nå, og kjenner at jeg har det kjempebra! Lenke til kommentar
morningstar665 Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 Når forholdet har vart en stund vil man merke den andres uvaner og andre mindre gode sider. Man må gi og ta - gjøre kompromisser. har vært i forhold i 5 år nå og kommunikasjon er alfa og omega. Lenke til kommentar
Smacky Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 Jeg har vært sammen med samboeren min i 2 år neste mnd, og vi har det veldig bra sammen . Flyttet sammen i april og forholdet har bare blitt bedre egentlig! Kunne aldri tenke meg en annen Lenke til kommentar
Turtlis Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 Jeg og min kjære flyttet sammen etter å ha kjent hverandre i bare et par mnd. Vi har vært sammen i to år, og alt går strålende ring på fingern har jeg og. Vi har hatt våre krangler slik som alle andre, men vi er aldri langsinte og ordner opp med en gang Forholdet mitt er det samme i dag som det var for to år siden Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 1. januar 2009 Del Skrevet 1. januar 2009 Etter to år er en fremdeles griseforelska. Om en ikke er det så kan en like så godt avslutte forholdet. det vil nemlig aldri bli bedre. Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 2. januar 2009 Del Skrevet 2. januar 2009 Det er fremdeles 2 mnd til jeg har vært sammen med min kjære i 2 år, men jeg svarer alikevel Vi ble sammen i februar 2007, og flyttet sammen i Juli samme år. I juli 2008 forlovet vi oss. Jeg har mye sterkere følelser for han nå enn hva jeg hadde da jeg var nyforelska. Jeg blir glad tvers igjennom av å se han smile. Samtidig så er det ingen som kan å gå meg mer på nærvene enn han Vi krangler litt innimellom fordi begge to er like sta, men det har aldri vært alvorlig. Jeg har aldri vurdert å gå fra han/gjøre det slutt/ta pause i forholdet. Jeg har funnet mannen i mitt liv, og håper jeg får tilbringe resten av livet mitt med han Har hatt forhold på 2 år + tidligere uten å være i nærheten av å ha de samme følelsene. Da var det mest å holde sammen som kompiser og for å slippe å være alene de siste 1-1,5 årene.. Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 2. januar 2009 Del Skrevet 2. januar 2009 Jeg ble sammen med min kjære da jeg var 17 år, nesten 18. Hun er året yngre og hadde akkurat gått ferdig Grunnkurs på Videregående. Jeg er ikke hennes "type" om man kan si det sånn og det er litt rart at vi ble sammen egentlig. Men det vokste seg til og vi ble stormforelsket i hverandre! Etter omlag ett års tid så flyttet vi sammen og har bodd sammen siden da. Det er snart 5 år siden ca. Vi er fortsatt veldig unge begge to og har hatt våre oppturer og nedturer, men vi har fått veldig god erfaring i hva det vil si å være i et forhold. For det første, forelskelse avtar og erstattes med fornuft. I grunnen av alt dette ligger jo kjærligheten, men man har ikke sex 24 timer i døgnet bare fordi man er helt oppi hverandre lenger. Sånn er det alltid og det vil alle legge merke til. Det som er det viktigste, spesielt når man flytter sammen, det er det at man ikke skal ta den andre for gitt. Det er ikke for gitt at den andre personen er sammen med deg bare fordi det har vart en stund. Man må dyrke forholdet som man sier. Og da er det spesielt viktig å komme seg utenom husdøren. Hva man faktisk gjør spiller egentlig ikke så veldig stor rolle. Bare hver dag ikke blir den samme! Nå skriver jeg hovedsaklig til menn her på forumet som bedriver en del tid foran PC og TV. Dama kommer til å gå fra dere dersom dere ikke klarer å rive dere løs på World of Warcraft. Dere må heller bruke tid sammen med dama! Jeg snakker av egen erfaring her! Ikke det at jeg sitter veldig mye foran PC, jeg er musiker og bruker mye tid på det i tillegg. Så da blir det lett av hun kanskje føler at jeg legger MER sjel i musikken min enn henne. Og det er helt forståelig. Et annet SÆRDELES viktig poeng, det er det å IKKE være supernaive og forlove dere etter et par knappe år. Man vet ALDRI hva som skjer i forholdet. Jeg og kjæresten har vært gjennom noen perioder der vi har hatt lyst til å gifte oss og få barn osv. Men no fucking way! Spesielt ikke giftemål. Vi kommer ALDRi til å gifte oss. Det eneste vi kanskje kan strekke oss til er å forlove oss, men bare etter sånn 50 år! Forlovelse og giftemål setter altfor mye unødig press på forholdet og dere. Faktisk mener jeg at dersom man så absolutt er nødt til å forlove seg eller lignende så stoler man ikke nok på partneren eller forholdet. Om man MÅ ha et bånd rundt hverandre bare for å "bekrefte" at dere skal være sammen for evig og alltid, da er det ikke nok tillit til forholdet. Dessuten, hvor mange ekteskap ender i skillsmisse? Sikkert 50% minst og da er poenget uansett borte. Det beste tipset jeg selv har erfart, det er det å ha felles interesser. Dersom dere ikke har det så FINN på felles interesser! Dette blir absolutt nødvendig etter 4-5+ år! Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 2. januar 2009 Del Skrevet 2. januar 2009 Så fint at en som aldri har vært forlovet fraråder andre fra å gjøre det :!: Finner du den du har lyst å gifte deg med og få barn med, så ser jeg ingen grunn til å ikke forlove seg. Ett vennepar av meg giftet seg i september, og har det helt supert sammen. For de som tror på giftemål, er det å forlove seg og gifte seg supert. Så kan de som ikke tror på det la være Regner med at Kenny er gutt, og i den alderen han er i er ikke gutter hverken giftesyke eller har lyst på barn. Det kommer nok om ikke så veldig mange år Før du er 30 tipper jeg du er like giftesyk og verpesjuk som det jeg er i dag , 23 år gammel 50% skiller seg.. men de resterende forblir lykkelig gift Ikke se på glasset som halvtomt, men halvfullt Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå