Forelska eller bare betatt?

[Gjest Guest_Chaos_*]

Jeg sliter max for tiden. Jeg holder på å falle for besteveninna mi. Det i seg selv er jo ikke så galt, men jeg har samboer og barn som jeg ikke vil såre og svikte, og jeg er redd for at noe sånnt også kan ødelegge vennskapet hvis det ikke hadde fungert...

Jeg og samboeren min har et VELDIG "opp og ned" forhold. Det er enten veldig bra eller veldig dårlig, aldri en mellomting. Vi krangler mye og er uenige om alt. Hun er sjalu og usikker selv om jeg aldri har vært utro mot henne (eller noen andre for den saks skyld) Og er vi uenige så avfeier hun alt jeg sier som bullshit.

Men denne veninna mi forstår meg alltid, selv om ho ikke er enig med meg i alt så har hun forståelse for mine meninger. Når vi gir hverandre det som i utgangspunktet bare er en vennlig klem blir begge stående å holde hardt rundt hverandre lenge, så kan vi uten å slippe bli stående å se hverandre inn i øynene og jeg merker at vi begge beveger oss nærmere hverandre som om vi holder på å kysse hverandre, men begge nøler... Og her om dagen når jeg skulle gå, kyssa hun meg. Ikke noe sånn "porno eat-my-face" greier, men bare et mykt kyss. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på henne, selv om jeg vet at jeg ikke bør...

Vet ikke hvorfor jeg skriver det her heller. Trenger bare å fortelle det til noen...

[medlem-102525]

Klart det er ikke lett når det er sånn. Det ukompliserte kan mange ganger virke tiltrekkende hvis ting blir veldig kompliserte i hjemmet.

 

Siden du har samboer og barn, er ikke dette å slå opp noen ting man gjør spontant lenger. Det må tenkes nøye igjennom. Reflekter over ting som: Hvorfor pleide du å like kjæresten din så godt? Hva liker du best ved henne? Kan du snakke med henne om problemene du opplever i samlivet? Hva vil du få ut av det?

[Smurstafa]

Hvor lenge har du kjent denne venninnen din, og hvor lenge har du merket at det har vært mer enn venne-følelser involvert?

 

Det du må gjøre er, som personen over meg skrev, se nøye inn i forholdet du er i nå. Vei de dårlige tidene opp mot de gode tidene, og sett deg ned og finn ut av om de dårlige tidene er verdt de gode.

Finn også ut av følelsene for venninna di. Er det kun følelser som har oppstått pga de dårlige tidene du har med samboeren din, eller er det genuine følelser som har kommet pga henne som person?

 

Du har mye å tenke på fremover, og du må finne klare svar på alle spørsmålene som farer rundt i hodet ditt. Og når det i tillegg er barn involvert er det enda viktigere å finne ut av hva som er best. Ikke bare for barnet, men for deg og samboeren din.

Et barn har bedre av å leve med to avskilte foreldre som har det bra, enn to samboende foreldre som er i et dårlig forhold.

[Gjest Guest_Chaos_*]

Jeg har kjent henne i mange år, men ho har vært sammen med en kompis av meg lenge. (Det er forsåvidt også problematisk, for jeg vet ikke hvordan han ville reagert på det)

Jeg har nok alltid vært litt betatt av henne som person, for ho er helt fantastisk skjønn, men jeg har aldri lagt noe mer i det av respekt for kameraten min.

Jeg klarer ikke å snakke med samboeren min om det, for aunsett hva vi snakker om som er seriøst på denne måten så prøver ho bare å bruke skyldfølelse for å få meg til å la det ligge. Skjedde sist vi tok "pause" og jeg flytta hjem en periode også. 1 års tid siden...

[medlem-102525]

Da må du si det til henne. "Ikke prøv å få meg til å føle skyldfølelse for å få meg til å la det ligge"

 

Kommunikasjon er et nøkkelord her altså

[Gjest Guest_Chaos_*]

Ja, har på en måte skjønt det... Men det er lettere sagt enn gjort. Er så lei av å bare krangle hele tiden. Og så fort jeg prøver å snakke om ting så blir det bare pes og jeg er visst bare en jævla tulling...

Tror egentlig dette forholdet har vært fucked i lang tid, men jeg klarer ikke å ta skrittet og gå

[brutal_mann]

Poeng nummer en:

 

Send dama de til psykolog, sørg for å få parterapi i tillegg.

 

Poeng nummer to:

 

Fungerer ikke det, fei over venninna di.

 

Poeng nummer tre:

 

Se poeng nummer en.

[Gjest Guest_Chaos_*]

Er vel dette man kaller kort og presist, hehe.

Poeng nummer en: Jeg har lite tro på psykologer. Har vært inn og ut hos sånne siden jeg var 10 år gammel. De mener jeg har hatt en "hard oppvekst"...

 

Poeng nummer to: Det som er så rart er at jeg har veldig lite tanker om å "feie over ho". Tidligere når jeg har likt ei jente så har jeg alltid hatt seksuelle tanker om dem. (Har jo også det i dette tilfellet, men ikke på samme måte som med andre) men med ho er det anderledes. Vil bare være med ho. Prate sammen eller bare "nyte hennes nærvær" (Vet ikke om det var helt bra formulert, men det beste jeg får til akkurat nå.) Kanskje jeg høres (leses?) ut som en fjott her, men jeg er helt solgt...

 

Poeng nummer tre: Ja, du vet

[Notfree]

Det tenkte jeg også med jenten jeg var forelsket i, om jeg bare kunne vært sammen med henne ville livet vært komplett og fantastisk. Men nå i etterkant vet jeg at det lå skittene tanker bak ^^

[Pivotal]

chaos: Det der er et jævlig vanskelig valg uansett hva du velger å gjøre og det kan ende opp skikkelig dårlig eller skikkelig bra. Det jeg tror du burde fokusere på er å være konsekvent. Finn ut av det og bestem deg for å gjøre den ene tingen eller den andre.. om du bare går lenge og lyster etter veninna di istedet for dama di så vil forholdet og tilværelsen mellom deg og dama bare bli værre.. Og er jo heller ikke mye lurt å bare rote med veninna di siden det vil gjøre valg og komplikasjoner enda værre..

 

Dette er den typen tilfeller i livet hvor du får kastet en ball mot deg og må ta i mot eller hoppe unna raskt. Uansett hva du gjør så ikke bare stå der og få den i trynet. ^^

[Gjest Guest_Chaos_*]

Ja, jeg vet det. Må egentlig bare bestemme meg for hva jeg skal gjøre og gjøre det. Men det er så mye om og men at jeg blir helt forvirra. Så syntes samboeren min at jeg oppfører meg rart, og blir sur når jeg ikke sier hva som er galt. Så blir det krangling igjen, og jeg kan ikke ta et slikt valg midt i en krangel...

Kanskje jeg bare må legge meg inn på lukket avdeling en stund

[Gjest Guest_Chaos_*]

Faen ass. Det bare eskalerer dette her... Dama ville ha seg, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Måtte bare komme med en dum unskyldning om at jeg var sliten. Føltes som om jeg var i ferd med å være utro mot venninna mi Og gjør jeg noe med venninna mi så er jeg jo reellt utro mot dama. Faen jeg blir frustrert av dette her

[medlem-102525]

Huff.. Det høres ut som du bør ordne opp i dette her. Har du prøvd å snakke med dama di om problemene deres?

[Pivotal]

Chaos: Jeg ville faktisk vurdert å fortelle dama di at du har problemer med følelsene dine for tiden, at du har følelser for noen andre og er usikker. Ja, det er vansjelig å fortelle og vanskelig å høre. Men om hun virkelig vil ha deg og forholdet skal være noe å virkelig satse på i lengden så vil hun vise litt forståelse for det..

 

Og om du tror at forholdet med henne ikke er noe å satse på i leeeeengden.. (men tror at det kan være noen år til iallefall) så er det nok kanskje like greit å gå for hun andre..

[medlem-102525]

Det kan jo ødelegge mer enn det helbreder å fortelle at han er usikker på sine følelser da.

Hvis kjæresten min hadde sakt at han var usikker på hva han følte for meg ville jeg tolka det som om han ikke var forelska i meg lenger, og dermed villa jeg ha kutta han ut. Det er ikke sikkert alle damer reagerer slik, men vit at sjansen er der.

[Gjest Guest_Chaos_*]

Njaaa, vi har jo slitt tidligere, men dette er jævlig vanskelig å snakke om...

"Hei kjære, jeg har falt for venninna mi, som og er venninna di og eksen til kompisen vår og mora til vennen til ungen vår. Du blir ikke sur for det vel?"

Satt litt på spissen, men jeg får ikke begynnt samtalen på en måte. Alt jeg sier inni hodet høres ut som det jeg nettopp skrev

[medlem-102525]

Jeg og samboeren min har et VELDIG "opp og ned" forhold. Det er enten veldig bra eller veldig dårlig, aldri en mellomting. Vi krangler mye og er uenige om alt. Hun er sjalu og usikker selv om jeg aldri har vært utro mot henne (eller noen andre for den saks skyld) Og er vi uenige så avfeier hun alt jeg sier som bullshit.

Jeg snakka om disse problemene.

[Gjest Guest_Chaos_*]

Hoppa visst in noen innlegg mens jeg skrev der...

Men ang. disse problemene som fagerhaug2 snakker om så har jeg prøvd flere ganger å ta det opp, men uansett hva jeg gjør og sier så blir det bare helt feil.

Det blir bare til at jeg får kjefta huden full og blir forbanna selv, for jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Prøver å holde meg rolig, men det er vanskelig når jeg ikke blir hørt. Ender ofte med at jeg bare går fordi jeg ikke orker mer.

Ang. usikkerheten og sjalusien så har jeg sagt det til henne at ho må vise meg den samme tilliten som jeg viser henne, for jeg har aldri gitt henne grunn til noe annet. Men ho vil ikke høre på meg. Sier ho ikke er sjalu lenger, men bare jeg snakker med ei annen jente så merker jeg at ho bli skikkelig furten og sånn...

[Pivotal]

Chaos: Som Fagertun sier så kan dama di reagere veldig dårlig på om du forteller henne om hvordan du føler, men det virker som om situasjonen er så prekær at det kan være verdt å ta den sjangsen.. Ting er dritt slik som de er nå.. Om du prater med henne så kan det skje flere forskjellige ting.. forholdet kan gå i dass og da får du sjangsen til å ende opp med veninna di.. Ting kan bli bedre mellom dere hjemme og det kan ende med at du blir lykkelig med hun du er ilag med nå eller at du iallefall får tid og ro til å tenke ordentlig over valget ditt.. Uansett virker det som gode resultater Ikke lett eller behagelig, men det virker som du har gode sjangser for at det ender bra

[Hansoen]

Du burde hvertfall granske følelsene dine grundig. Det er ikke noe poeng i å bli i et forhold du ikke er lykkelig i. Det er bedre å ta sin hatt å gå med en gang, enn å drøye ut det uungåelige.