Problemer med snakking.

[-kga-]

Hvis en person faktisk sliter av unvikende personlighets frorstyrrelse så er ikke det noe en lett kan komme ut av på egenhånd. De ligger faktisk sammen med andrepersonlighetsforstyrrelser som Obsessive-compulsive, Narcissistic, Antisocial og Paranoid. Jeg trur ikke det er så let og komme ut av dem der på egenhånd heller. Nå er det jo ikke sikkert trådstarter sliter med noe så seriøst, men i og med at han er såpas gammel og har slitt me det siden ungdomen eller hele livet, og spesielt om han har prød og komme over det på egen hånd før og misslykkes, da ville jeg nokk ha tatt en prat med en psykolog.

[Gjest gutt24]

Jeg vet hvordan det er. Slet med det samme gjennom hele grunnskolen. Var dritsjenert. Når en jente prøvde snakke med meg ble jeg helt "eeeehhh...". Andre året på vgs fikk jeg meg noen ny venner og sakte men sikkert klarte jeg å utvide vennegjengen. Når jeg ble 21 så flyttet jeg til en annen by, samtidig som jeg begynte lese litt sånn PUA-materiale. Dette var egentlig det beste som skjedde meg, for da ble jeg nødt til å tvinge meg selv til å ta kontakt med andre. Nå er jeg 24 og en helt annen person enn for bare 4 år siden.

 

Fortsatt så sliter jeg litt med det å snakke med andre. Helst hvis det er ukjente personer. Og spesielt hvis jeg prøver å sjekke opp fine jenter, eller jenter som har mye høyere sosialstatus enn meg selv.

 

Vanskelig for meg å si akkurat hva du skal gjøre. Du er nå ivertfall bevisst på problemet ditt nå. Så da må du nesten bare ta tak i deg selv og hoppe i det. Jeg vet det er lett å si. Somsagt brukte jeg 4-5 år på å bli mer utadvendt, og enda så føler jeg at jeg ikke helt har nådd potensialet mitt.

 

Hvis du tenker at du er noe av det beste som har hendt verden. Tenk slik hver dag om deg selv, ikke bli fanget i negative tanker.

[Pmip]

Jeg må si jeg hadde/har (litt) problemer med mye av det samme - sosial angst. Jeg gikk selv rundt å var nervøs, snakket ikke med mennesker, rødmet hele tiden, og de vanlig symptomene på sosial angst.

 

Men jeg kom meg ut, gjorde ting litt etter litt, og nå er alt bedre. Nå klarer jeg nesten ikke å sitte hjemme alene en kveld før jeg vil ut å være sosial igjen. Som sagt, du må bare bite tenna i sammen, å prøve nye ting. Prøv å bare drit i hva andre folk tror om deg, de er ikke noe bedre selv. Jeg er ikke helt over den sosiale angsten enda selv, men det hjelper seg, betraktelig.

 

Men det jeg ville gjort, det er å trene skikkelig, for å få en bra og veltrent kropp, dette hjelper på selvtilliten, noe som er bra. Og du vil kanskje ikke være så redd for at folk skal kritisere deg, o.l.

Endret 30. desember 2008 av Pmip