Problemer med snakking.

[Gjest Gjest_Gutt25]

Hei, jeg er 25 år gammel og sliter med å snakke med folk. Har hatt problemet så lenge jeg kan huske og det begynner å ta livet av meg. Jeg er med på færre og færre sosiale ting fordi jeg føler jeg bare sitter der som en idiot og ikke klarer snakke med noen, og ikke bare irrieterer det meg at jeg ikke klarer å snakke med folk, men det er helvetes kjedelig og. Å skrive til folk på sms eller msn eller slikt har aldri vært no problem, ikke i forhold til snakkingen hvert fall, og jeg aner ikke hva som egentlig er problemet mitt. Henter jeg sitter der mens andre snakker, og jeg tenker mye rart men klarer aldri si no.

 

(Jeg ekke stum, svarer folk hvis de spør meg om noe, men jeg synes det er pinlig å svare av en eller anen grunn så samtaler med meg varer ikke akkurat lenge siden jeg ikke fører samtalen videre..)

 

Hva kan jeg gjøre med dette? Jeg sitter mye hjemme alene pga dette og det ekke bra.. det er jeg klar over, men klarer ikke gjøre noe med det.

[Pivotal]

Vel, du kan prate med noen av vennene dine som du stoler på og fortelle dem om problemet ditt. Få dem til å være litt mer bevist på det og prøve å involvere deg litt mer i samtalene til du blir mer vant med det. Du kan også oppsøke en psykolog, det kan absolutt hjelpe. Grunnene til slike problemer er som regel unnerliggende usikkerhet/dårlig selvtilitt og det er noe psykologer kan hjelpe til med.

 

Utenom det så er det i all hovedsak du som må ta tak i problemet. Det virker som du i utgangspunktet er en introvert person og det er egentlig ikke noe galt i det, men om du ikke trives slik og vil forandre på deg så må du tak i deg selv og gjøre forandringene. Jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er og har slitt med mange av de samme problemene selv. Det jeg oppdaget var at det var lurt å henge med folk som hadde like interesser slik at et samtale emne kom mer naturlig opp. Og man må bare presse litt på og ikke være redd for å dumme seg ut litt. Også husk at en prosess for å gå fra slik du er nå til å bli utadvendt og naturlig sosial kan ta mange år, det skjer ikke over natten. Men det du kan gjøre som kan ha effekt på litt kortere tid er å prøve å bygge deg en falsk selvtilitt. Tenk på det som et skuespill. Lev deg inn i rollen som en selvsikker person. Det er mye forskning som tyder på at handlinger former tankene våre i mye større grad enn omvendt. Og personlig erfaring med meg og andre tilsier også at det funker Lykke til ^^

[Sangesland]

skaff deg en hobby el 3, slik at du blir mer spennende.

[Smurstafa]

Har sliti med det samme før, men er heldigvis (nesten) helt over det nå.

Det jeg gjorde var:

- Fikset selvtilliten min. En god selvtillit og en god selvfølelse er noe som ligger til grunn for de fleste sosiale problemer som enhver person har.

- Ta sjangsen! Igjen, dette bunner ned i selvtilliten, men ta sjangsen på å åpne deg selv. Vit at du har mye mer å by på enn de fleste kan se på overflaten.

- Før du går ut på sosiale happenings, sett deg ned og tenk over samtaleemner. Dette kommer til å gå automatisk etter hvert, men helt i begynnelsen kan det være greit å dukke opp på fester osv med samtaleemner i hodet. Da kommer du til å føle tryggheten av at du har noe å bidra med, og det vil bli lettere å åpne seg.

 

Viktigste delen er som noen før meg skrev.. Selvtilltitten! Føler du at du trenger å få fikset på den, så send meg en PM, så skal jeg gi deg noen enkle tips du selv kan gjøre for å få en start på prosessen

[Gjest Gjest_Gutt25]

Hvordan går man fram hvis man vil gå til psykolog, hvor mye koster slikt? Har en følelse av at slikt er sinnsykt dyrt.

[Pivotal]

gjest: Man går til fastlegen sin og forklarer situasjonen sin (trenger ikke gå så veldig inn i detalj om du ikke vil) og at dette gjør deg deprimert, etc.. Gjerne smør litt tykt på, da blir du raskere prioritert. Ventetiden har en makstid på 3 måneder etter legen har henvist deg. Om de overskrider fristen (ikke uvanlig) så kan du bestille time hos en hvilken som helst privat psykolog og det offentlige helsevesenet må betale for timene der i stedet. Kjekt med rettigheter.

 

Når det kommer til kostnader så koster vel vær time ca 250kr tror jeg, men det teller mot frikortet. Så om du kommer til ca 1700kr i et år så er alt resten av året gratis (psykologtimer, medisiner på resepet, osv går alt på frikortet). Så joda, om du ikke i utgangspunktet har mye medisiner og slikt så kan det være en utgift, men det er absolutt verdt det.

 

Men igjen, de viktigste tingene kan du som nevnt gjøre selv Men venner, psykolog og lignende kan støtte opp og gjøre det lettere. Funker såklart ikke for alle, men jeg har selv gode erfaringer med psykologhjelp i en slik situasjon

[Smurstafa]

Tror neppe du trenger psykolog for problemet ditt.

Eneste gale som er oppi hodet ditt er et selvtillttproblem, og det kan du lett fikse uten legehjelp.

 

Send meg PM så skal jeg gi deg noen konkrete tiltak som du kan begynne med for å få en selvtillit som vennene dine aldri har sett maken til

[-kga-]

http://en.wikipedia.org/wiki/Avoidant_personality_disorder

[Notfree]

Det som kan hjelpe også, se Yes Man og si JA til livet!

[Benor]

En god start for å forbedre deg kan være å bli meg gjengen ut på byen å ta en øl eller 5. Da pleier man å bli mer snakkesalig og man får mer å snakke om senere

[Gjest Gjest_Gutt25]

Lord-KGA: Jeg kjenner meg igjen i den der ja.. ca alt som står der stemmer om meg :/

 

Benor: Det har jeg prøvd, men når jeg drikker så blir jeg bare mer "stille" enn jeg er til vanlig.

[Benor]

Benor: Det har jeg prøvd, men når jeg drikker så blir jeg bare mer "stille" enn jeg er til vanlig.

 

Hmm... Er det fordi du føler at det ikke er noe å prate om? Føler du deg utilpass/usikker/sjenert/ e.l.?

[Ståle]

Jeg har samme problem, og er veldig stille til vanlig. Men hvis jeg føler meg konfortabel med situasjonen, sier jeg heller for mye, dumt. Og det er jo ikke så bra det heller. =/

[Smurstafa]

Jeg har samme problem, og er veldig stille til vanlig. Men hvis jeg føler meg konfortabel med situasjonen, sier jeg heller for mye, dumt. Og det er jo ikke så bra det heller. =/

Det er MYE bedre å si noe dumt, enn å ikke si noe i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Gutt25]

Jeg veit ikke.. er redd for å ta kontakt med folk av en eller annen grunn. Så blir bare sittende der å glane eller noe ala: "However, unlike social phobics they also excessively monitor the reactions of the people with whom they are interacting. The extreme tension created by this monitoring may account for the hesitant speech and taciturnity of many people with avoidant personality disorder. They are so preoccupied with monitoring themselves and others that producing fluent speech is difficult."

[Benor]

Jeg har samme problem, og er veldig stille til vanlig. Men hvis jeg føler meg konfortabel med situasjonen, sier jeg heller for mye, dumt. Og det er jo ikke så bra det heller. =/

Det er MYE bedre å si noe dumt, enn å ikke si noe i det hele tatt.

 

Enig. Tror kanskje at du må gi deg et spark i ræva og begynne å snakke litt.. Kan vel være greit å ta det i små tak.

[Nostalgisk]

et steg i riktig retning er å komme seg ut blant folk hvor som helst,når som helst.

 

finn sosiale grupper og organsisasjoner. fotball er svært sosialt enten du spiller selv eller/og er supporter. en liten dæsj alkohol kan også få munnen til å gå hyppigere.

 

sliter selv med det samme som deg og forsøker å få en bedring på min sosiale tilværelse.

første steg er ihvertfall å komme seg ut av huset eller hybelen for å treffe folk,bare du klarer dette har du kommet langt. dra til et utested,fotballkamper,fysiske aktiviteter osv. dra der folk er rett og slett.

[Gjest Gjest_Gutt25]

Jeg tror ikke det vil skje Benor. Jeg har slitt med dette så lenge jeg kan huske, dvs veldig mange år. Jeg gruer meg til bursdager (min egen inkludert), julaften og alle andre sosiale happenings flere år i forveien.. de siste tja, 5 åra eller noe har jeg klart å ikke feire min egen bursdag bare for å slippe å være i samme rom med flere, fordi jeg er redd for å måtte snakke med folk.. høres dette normalt ut? Jeg synes ikke det og jeg hater å ha det slik.. jeg gruer meg til helga fordi jeg veit noen kanskje vil spørre meg om jeg vil være med å finne på noe og jeg atter en gang må si nei eller finne en unnskyldning :/

[Gjest Gjest_Gutt25]

Jeg har klart å beholde en jobb i alle fall, det er jeg glad for, men gruer meg til matpausen hver dag fordi jeg er redd folk kanskje vil spørre meg om noe.

[Benor]

Jeg har klart å beholde en jobb i alle fall, det er jeg glad for, men gruer meg til matpausen hver dag fordi jeg er redd folk kanskje vil spørre meg om noe.

 

Hmm.. Dette grenser jo til sosial angst... Du burde kanskje tenke på å oppsøke psykolog?