Gå til innhold

Kommentar: Magiske spilløyeblikk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Flott lesning. Jeg ville hatt en spoiler-advarsel i ingressen, for her var det mye som ble avslørt for oss som ikke har spilt disse klassikerne.

 

Vet ikke helt om jeg har opplevd så mange magiske øyeblikk i min spillhistorie. De siste årene har jeg ikke hatt tid/tålmodighet til å fordype meg nok i et spill til å få ut de største opplevelsene.

Lenke til kommentar

Det hele startet en Juni ettermiddag, det var mildbris i Northshire og jeg fant meg selv i skogen og slaktet Kobolts. Jeg hadde fått en oppgave fra Kapteinen som var stasjonert inne i Northshire Abbey om å drepe 10 stykker for at de ikke skulle angripe de civile i Northshire. Så derfor sto jeg der, i min blå bekledning og manet fram ildkuler som jeg slengte på Kobolt-ene èn etter èn. Så skjedde det noe merkelig! Etter å avslutte livet til nok en Kobolt så kjente jeg meg enda sterkere, smartere og visere. Jeg tok kontakt med en annen magiker for å spørre han ut om dette merkelige fenomenet, og det viste seg at jeg var nå klar for å lære kraftigere magi, så fortsatte eventyret mitt videre i mange år...

 

 

Jepp, første levelen min på wow er vel noe av det jeg husker best fra spill jeg har spillt.

Endret av Amon Amarth
Lenke til kommentar

Jeg husker Baldur's Gate ja. Baldur's Gate var det eneste spillet jeg spilte gjennom et helt år. Det og Baldur's Gate 2 selvsagt. Det var så dypt og hadde en så bra historie og musikk, at jeg var oppslukt. Jeg har spilt mange spill senere, og er nå ganske aktiv med WoW. Men bedre spill opplevelse enn Baldur's Gate, kan jeg ikke huske.

Lenke til kommentar

Et par minneverdige øyeblikk fra min spillkarriere:

 

Planescape: Torment (kongespill!)

Når, etter å ha reist verden (flere verdener, faktisk) rundt, sanket sammen bøttevis av skatter og erfaringspoeng, kommer tilbake til stedet der det hele startet, i likhuset. Og Morte kommer med forklaringen om at han måtte se om du (den Navnløse) var ved sine fulle fem - denne gangen. Det hadde vært ganske mange ganger tidligere da du ikke var det, en inkarnasjon løp etter Morte i gatene, men ble overkjørt av en vogn..

 

Det er såvidt jeg vet første 'helt' som døde i en trafikkulykke i et fantasy-spill. :)

 

Knights of the Old Republic:

 

Etter å ha kommet seg fri fra fengselscellene i skurkens skip må man prøve å ta seg frem til sitt eget skip som er et stykke unna - man går gjennom en sekvens med trange ganger og dører. Fullstendig uten forvarsel står man ansikt til ansikt med Darth Malak, som ler stygt når han ser meg. Jeg tenkte bare 'Jeg er for ung til å dø på denne måten!' Heldigvis gikk det bra likevel!

Lenke til kommentar
For min del så må det være første gang jeg møtte The Butcher i det originale Diablo

 

 

Ahhh, Fresh meat!

 

:scared:

 

Ang. Diablo, så er det arcane armor! Var ikke så lett å få tak i, så jeg måtte starte ofte spillet om og om igjen. Konge siden man fikk beholde char når man startet på nytt. Btw så var det arcane armor (rett namn?) som va den første armoren som gjor at din char skiftet ytre animasjon.

 

Andre ganger er vell alle filmer i MGS serien. Helicopter senen i cod4, mange sener i Final Fantasy serien, Max payne1 der jeg hoppet slowmo inn i et rom mens jeg knertet 4 folk mens jeg svevde gjennom lufta og kræsjet ned i golvet,

 

OG! lvl20 hunter i wow. Jeg levlet fredlig i ashenvale, plutselig kommer en annen nelf springende mens han roper(skriver) RUUUUUUUN. Kort etter kommer en bølge med horde på lvl20-30.

Lenke til kommentar

Baldurs Gate serien er og blir tidenes beste etter min mening :)

 

*spoiler*

Spesielt godt husker jeg ett oppdrag fra BG2 der man får i oppdrag å "rengjøre" ett område for ogres og lignende. Etter å ha slaktet en håndfull av dem forvandler likene deres seg om til menneskelik som viser seg å være ganske godt likte paladins, en kar som bor like ved ser det hele og legger avsted for å rengjøre navnet ditt. Imens må du selvsagt utforske en hule i nærheten og få has på faenskapen!

Etter noen timer med slakting kommer du frem til siste bossen i den hulen, og tro det eller ei: Det viser seg å være han som ga deg oppdraget - i drage form.

Det hele viser seg å være nøye planlagt, helt ifra man møtte han fra første gang. De paladinene man slaktet viste seg å være han som hadde kastet en illusjon på slik at de så ut som ogres for oss, og omvendt. Man får også vite at han gjør dette mot deg fordi han vil ha hevn etter noe fosterfaren din Gorion(død) gjorde mot han for lenge siden.

Etter å få vite alt dette får du beskjed om at du kan bare gå uten å sloss mot han, fordi han rett og slett ikke gidder å sloss mot deg. Etter dette kan man velge om man allikavel skal sløye den onde dragen eller bare flykte med halen mellom beina!

 

tips: Vent med å drepe han, han er en av de sterkeste i spillet, selv om også skattene hans er noen av de beste ;)

Lenke til kommentar

Det øyeblikket i min spillkarriere må verr det livstruende øyeblikket på F.E.A.R når du skal klatre ned ein stige, akkurat når du snur deg for å klatre ned så står "the ring" jenta 10 cm fra trynet ditt og du skriker og hoppe ned så fort som faen....akkurat når du er komt ned og snur deg til venstre får du nok et av ditt livs sjokk når den andre skumle person kommer gående mot deg fra 5 cm hold...

det er brent inn på innsiden av øyelokkene mine til evig tid..

Lenke til kommentar

Rome: Total War:

 

Første gang jeg spilte igjennom Demo'en til Rome: Total War var et stooort øyeblikk for meg. Er fortsatt det beste strategispillet jeg har spilt, og følelsen av å spille en film foran øynene mine var en skikkelig "wow-opplevelse".

 

LOTRO:

 

Ellers så er det et annet, kanskje litt triviellt øyeblikk som stikker seg ut; da jeg og en fremmed dro fra alvebyen Duillond (som kanskje er det fineste stedet jeg har sett i noe spill hittil) til den kjente byen Bree. Her reiste vi igjennom The Shire ved nattestid, og kunne kjenne igjenn alle stedene fra bøkene/filmene. Sinnsykt stemningsfullt.

Lenke til kommentar

Beste minne må være første gangen jeg spilte igjennom Half-Life 2.

 

EDIT: Merker at mine spillerfaringer er .. litt av de nyere tid enn andre. Half-Life 2 var virkelig et av de store første spillene jeg spilte.

Endret av KoffeinKanin
Lenke til kommentar

Alle mine beste minner er fra Anarchy Online, men det som sitter sterkest i enda er nok dagene jeg og noen andre jeg møtte der tilbrakte i Backyards i Newland City. Vi ante jo ikke at det fantes andre områder, men en dag så kom en av de andre på og fortalte om alt han hadde sett etter å ha gått ut tunellen.

 

Vi fulgte han ut, og jeg satt med tårer i øynene når jeg så soloppgangen i Newland Desert. Himmelen i AO er rett og slett fantastisk å se på.

Lenke til kommentar

For min del husker jeg veldig godt to øyeblikk i min spillehistorie. Den første utspiller seg i det gamle vanilla-WoW. Dette var i April 2005, og jeg var totalt noob, litt som med trådstarter og Anarchy Online. Jeg husker jeg var rundt level 10 og tok en gryphon fra Ironforge (Dvergenes hovedby) til Stormwind (Menneskenes hovedby) og jeg fløy over flere vakre og onde steder som likna litt på Mordor i Ringenes Herre. Mens jeg fløy høyt oppi lufta fikk jeg øye på noen edderkopper, store og mektige. De hadde et hodeskalle tegn på seg i stedet for at levlen syntes, noe som betydde at de hvertfall var mye høyere level enn meg selv (10 for å være nøyaktig). Men fikk en liten åpenbaring der og da at jeg hadde en stor ferd foran meg :)

 

Den andre må være når jeg skulle drepe andre bossen i Diablo 2. Husker ikke engang hva den heter, men det var et ganske stort øyeblikk for meg likevel husker jeg.

 

Andre øyeblikk er å drepe Bowser på Super Mario 64. Drepe Ganondorf og Majoras Mask i Zelda: Ocarina of Time og Zelda: Majoras Mask. Kjøre rundt i byen i Need for Speed: Underground og bare cruise med min freshe Eclipse ;)

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...