Fikse årelang familiekonflikt?

[Gjest Time for Change!]

Da mine foreldre (min mors odelsrett) overtok familiegården i 2000, valgte de å gjøre noen endringer i forhold til jaktordningene som hadde vært. Dette innebar at min mors brødre ikke som før kunne gå fritt og jakte etter egen lyst i skogen slik det "alltid" har vært, da balnt annet rådyrbestanden skulle få ta seg opp. Dette skapte en heller voldsom konflikt ettersom alle har et veldig nært og personlig forhold til denne gården.

 

Dette er bakgrunnen for en konflikt som i snart ni, 9!, år har hatt det resultat at min mor og far, min mormor og morfar, og mine to onkler med medfølgende koner, ikke har snakket vennlig sammen på mange år, og det har utviklet seg til en stor floke der alle er mot alle.

 

Jeg rives praktisk talt i stykker midt inni dette, da jeg alltid har hatt et nært forhold til mine onkler og besteforeldre. At vi ikke en gang kan feire jul sammen slik vi alltid har gjort, ødelegger meg fullstendig. Julen er jo faktisk årest store høytid, der familie er i fokus! Jeg synes det burde være mulig å begrave stridsøksen om bare denne ene dagen, men mine forsoningsforsøk har så langt vært mislykket.

 

 

Jeg orker ikke dette mer, jeg er nødt til å få gjørt noe med det. Sitter her, sent på lille julaften og har ikke en gang lyst til at morgendagen skal komme. Noen som har råd å komme med? Erfaring med familiekonflikter? Er takknemlig for alle svar!

[Modeswitch]

Be dem om å vokse opp? Hvis brødrene blir nektet jakting for å øke bestanden, så er vel det fair

[Gjest Time for Change!]

Be dem om å vokse opp? Hvis brødrene blir nektet jakting for å øke bestanden, så er vel det fair

 

Å be dem vokse opp har jeg prøvd mange ganger, jeg skjønner ikke at folk kan la noe som dette ødelegge familiebond.

 

En tanke som har streifet meg er å sende et brev etter at jeg har reist bort for å studere (til sommeren) det jeg sier hvor uutholdelig og barnslig jeg finner oppførselen, og at jeg ikke kommer til å vise meg hjemme på sørlandet før de rydder opp. Men jeg vet ikke...

[wood nymph]

Siden du sier at ingen har snakket vennlig med hverandre ville jeg prøvet å få samlet alle, og sagt alt det du skrev i forklaringen din. Brev går jo også ann, men best er vel face-to-face. Jeg tror ikke det vil bli noen forandring hvis de får det "en og en". Prøv å få samlet alle og bare si det rett ut. Ikke skjul noe, de trenger å få vite akkurat hvordan de har oppført seg i 9 år(!)

Endret 23. desember 2008 av aneg

[brutal_mann]

Gi opp. du kommer til å knekke nakken på noe det ikke er verdt å bruke tid på. Om folk skal diskutere disse latterlige konfliktene med deg så ber du dem snakke om noe annet. Om de ikke klarer å snakke om noe annet så får du reise deg og gå. Ikke bruk et sekund mer av din tid på dette latterlige tullet. Venner, kjærester og slekt er noe som kommer og går samt at skigarder varer ikke evig. Slik er livet, lev med det.

[ugotabanana]

Har noe liknende i min familie.

 

 

GET OVER IT. Jeg har aldri brydd meg.

 

Skilsmisse - Jeg ga faen, dere skal skille dere ok, so fuckings what?

Krangel mellom andre i familien: I don't care.

 

Jeg legger meg ikke oppi andre sine konfliker, slik er det bare. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men når det er ting jeg ikke kan gjøre noe med så er jeg heller følelsesløs.

Endret 24. desember 2008 av Cape