Gentle Giant - albumguide og diskusjon

[Jethrotulling]

Gentle Giant

 

 

Fakta:

Hjemmeside: www.blazemonger.com/gg

Sjanger: Progressiv rock, kunstrock

Periode: 1970-1980

 

Medlemmer:

• Gary Green - gitar, mandolin, vokal, blokkfløyte, bassgitar, trommer, xylofon (70-80)
  
• Kerry Minnear - førstevokal, keyboards, cello, klokkespill, xylofon, blokkfløyte, gitar, bassgitar, trommer (70-80)
  
• Malcom Mortimore - trommer, perkusjon (71-72)
  
• Phil Shulman - førstevokal, saksofon, klarinett, blokkfløyte, perkusjon (70-72)
  
• Ray Shulman - bassgitar, trompet, fiolin, vokal, bratsj, trommer, perkusjon, blokkfløyte, gitar (70-80)
  
• Derek Shulman - førstevokal, saksofon, blokkfløyte, keyboards, bassgitar, trommer, perkusjon, shulberry (70-80)
  
• Martin Smith - trommer, perkusjon (70-71)
  
• John Weathers - trommer, perkusjon, klokkespill, xylofon, vokal, gitar (72-80)
  

Historie:

Gentle Giant ble dannet da de tre Shulman-brødrenes soul/pop/r'n'b-band Simon Dupree and the Big Sound ble oppløst i 1969. Brødrene fikk med seg Gary Green, Kerry Minnear og en rekke trommeslagere (hver sin tur, selvsagt) og produserte en serie på tolv album i løpet av 70-tallet, før de ble oppløst i stillhet i 1980, etter utgivelsen av deres mest poppete album. De tidligere albumene var eklektiske og eksperimentelle i formen. I 1974 bestemte de seg for å forenkle sangene sine (selv om de, sammenlignet med andre rockeband i tiden, fortsatt lagde svært kompleks musikk) for å nå et bredere publikum. Både The Power and the Glory og Free Hand nådde topp 50 i USA. Da musikktrendene skiftet i retning new wave og punk i 1977, bestemte bandet seg for å bli enda mer kommersielt. Etter å ha tatt opp Civilian i 1979, ble gruppen oppløst.

 

Diskografi:

• 1970 - Gentle Giant
  
• 1971 - Acquiring the Taste
  
• 1972 - Three Friends
  
• 1972 - Octopus
  
• 1973 - In a Glass House
  
• 1974 - The Power and the Glory
  
• 1975 - Free Hand
  
• 1976 - Interview
  
• 1977 - Playing the Fool
  
• 1977 - The Missing Piece
  
• 1978 - Giant for a Day
  
• 1980 - Civilian
  

Gentle Giant (1970)

 

 

Innledning

Gentle Giants selvtitulerte førstealbum var en imponerende og unik debut som kombinerte rock, blues, klassisk og 60-talls britisk soul.

 

Konklusjon

Gentle Giants debut er et bemerkelsesverdig album, originalt, men likevel det mest tilgjengelige av bandets "klassiske" album. Kombinasjonen av blues, hardrock, avant-garde og symfonisk prog er tør jeg påstå er helt ulik alt annet på den tiden. Plata har tålt tidens tann, men har større historisk vedi for progscenen, enn musikalske kvalitet, har det blitt sagt, men jeg synes den har mye mer å tilby enn hva mange ser ut til å tro.

 

Sporliste:

 

 

1. Giant – 6:22

2. Funny Ways – 4:21

3. Alucard – 6:00

4. Isn't It Quiet And Cold? – 3:51

5. Nothing At All – 9:08

6. Why Not? – 5:31

7. The Queen – 1:40

 

 

 

Høydepunkt: Funny Ways

Karakter: 7/10

 

 

Acquiring the Taste (1971)

 

 

Innledning

Gentle Giants andre album var en sorti fra blues- og soulpåvirkningene på debutalbumet: mer eksperimentelt, mer dissonant, og enda mer variert instrumentering. Dette albumet ble også utgitt i Motive-serien til Mercury, der bare ordet "Motive" kommer til syne på coveret, slik at det ser ut som albumtittelen.

 

Konklusjon

Sangene på dette albumet er unike arrangementer - bombastiske blueslåter, polyfonisk munkesang eller sjømannsviser i hardrockutgave - med en sterkt progressiv sangstruktur. Sangene hver for seg lyder veldig forskjellige og danner sammen et uttrykk som er særegent og unikt - et klart fremskritt fra debutalbumet.

 

Sporliste:

 

 

1. Pantagruel's Nativity – 6:50

2. Edge of Twilight – 3:47

3. The House, The Street, The Room – 6:01

4. Acquiring the Taste – 1:36

5. Wreck – 4:36

6. The Moon Is Down – 4:45

7. Black Cat – 3:51

8. Plain Truth – 7:36

 

 

 

Høydepunkt: Pantagruel's Nativity

Karakter: 9/10

 

 

Three Friends (1972)

 

 

Innledning

Gentle Giants tredje album var deres første konseptalbum: Folk lurer ofte på hva som ble av deres gamle skolekamerater. Albumets tema er spunnet rundt tre personer - venner på skolen, men uungåelig adskilt av muligheter, evner og skjebne. De tre skolekameratene vokste opp til å bli en veiarbeider (Working all Day), en kunstner (Peel the Paint) og en kontorist (Mister Class and Quality). De kan ikke lenger forstå hverandres levemåter. Musikken spenner fra rusten rock til delikat korsang.

 

 

Konklusjon

Dette albumet gir en veldig spesiell følelse. Lyden er fin og ingenting går på nervene på noe tidspunkt. Gentle Giant spiller veldig britisk progressiv rock, så det er klart noen vil ha problemer med å få dem inn under huden. Musikalsk er dette albumet et mesterverk. Historien er god, og selv om det kanskje ikke er helt der oppe blant de aller beste albumene til Gentle Giant, synes jeg det er svært nært. Det er definitivt et glemt progressivt mesterverk!

 

Sporliste:

 

 

1. Prologue – 6:13

2. Schooldays – 7:37

3. Working All Day – 5:12

4. Peel the Paint – 7:31

5. Mister Class and Quality? – 3:23

6. Three Friends – 5:26

 

 

 

Høydepunkt: Peel the Paint

Karakter: 8/10

 

 

Octopus (1972)

 

 

Innledning

Gentle Giants fjerde album var røffere og rocket hardere, i kontrast til den mer symfoniske Three Friends. Det er liten tvil om at grunnen er at John Weathers overtok trommestikkene. Likevel inneholder albumet et vidt spekter av lyder og musikalske mønstre. Tittelen ble angivelig funnet på av Phil Shulman's kone, Roberta. Det er en forkortelse av "Octo Opus", eller åtte musikalske verker.

 

Konklusjon

Octopus viser for første gang den fullendte, typiske og unike Gentle Giant-progrocken som de ble kjente for. Endelig har de funnet sin nisje etter den mer tilgjengelige blues/hardrockstilen (for det meste på debuten) på deres tidligere album. Dette albumet er intet mindre enn essensen av hva Gentle Giant stod for. Lyden er mye bedre; krystallklar i forhold til deres tidligere album. Octopus ser ut til åp være uten lyter, og det synes jeg den er også - et essensielt mesterverk innen progressiv rock. Hvis du er ny til Gentle Giants musikk, kan det være vanskelig å forstå den komplekse musikken, og jeg anbefaler heller å starte med begynnelsen for å få innsikt i modningsprosessen bandet gikk gjennom. Det flotte Roger Dean-coveret bare er prikken over i-en.

 

Sporliste:

 

 

1. The Advent Of Panurge – 4:40

2.Raconteur Troubadour – 3:59

3. A Cry For Everyone – 4:02

4. Knots – 4:09

5. The Boys In The Band – 4:32

6. Dog's Life – 3:10

7. Think Of Me With Kindness – 3:33

8. River – 5:54

 

 

 

Høydepunkt: Knots

Karakter: 10/10

 

 

In a Glass House (1973)

 

 

Innledning

In a Glass House var/er et av Gentle Giants mest populære album. Det er et konseptalbum, angivelig om at folk som bor i glasshus ikke burde kaste stein. Albumcoveret har et ekstra lag for å skape en tre-dimensjonal effekt. På den originale vinylplaten var dette laget av cellofan, men på cden er dette printet direkte på plastcoveret. Det originale albumet ble aldri sluppet i USA, men det var stor etterspørsel etter det som import - til i 2005, da det remastrede albumet lansert verden rundt.

 

Konklusjon

In A Glass House er kanskje Gentle Giants beste og mest ambisiøse album, og den fremtredende juvelen i deres tidlige periode. Fra introen til The Runaway til outroen på tittelkuttet, med glassknusingseffekter på begge, er albumet dypt, perfekt strukturert og med så mange skifter og komplekse deler, at albumet adri blir kjedelig. In a Glass House er Gentle Giants Close to the Edge, Dark Side of the Moon, Selling England By the Pound og Thick as a Brick.

 

Sporliste:

 

 

1. The Runaway – 7:16

2. An Inmate's Lullaby – 4:40

3. Way of Life – 8:04

4. Experience – 7:50

5. A Reunion – 2:12

6. In a Glass House – 8:09

 

 

 

Høydepunkt: The Runaway

Karakter: 10/10

 

 

The Power and the Glory (1974)

 

 

Innledning

The Power and the Glory er et konseptalbum om hvordan makt korrumperer (ryktene om at det handler om Watergate-skandalen er usanne). Både albumets tittel og mange tema i tekstene var inspirert av Graham Greenes roman med samme navn. Noen cd-utgaver har sangen The Power and the Glory som bonusspor. Plateselskapet krevde at bandet skulle skrive en singel, og dette var A-siden på denne singelen. Den solgte godt som import, også i USA. Albumet var det som fikk dem til å slå igjennom i Amerika.

 

Konklusjon

Musikken på The Power and the Glory ligner den på In a Glass House, om enn noe enklere i strukturen. Her er likevel plenty med komplekse sangtema, men enkelte av sangene er nærmere å være popsanger enn hva sangene på tidligere album var. Produksjonen er kanskje den beste så langt i Gentle Giants diskografi. The Power and the Glory er flott, selv om jeg ikke finner det vesentlig. Jeg ville kjøpt andre Gentle Giant-album først, hvis jeg var en ny fan.

 

Sporliste:

 

 

1. Proclamation – 6:48

2. So Sincere – 3:52

3. Aspirations – 4:41

4. Playing the Game – 6:46

5. Cogs in Cogs – 3:08

6. No God's a Man – 4:28

7. The Face – 4:12

8. Valedictory – 3:21

 

 

 

Høydepunkt: Proclamation

Karakter: 7/10

 

 

Free Hand (1975)

 

 

Innledning

Free Hand var Gentle Giants første album på Chrysalis-labelet. Dette haded også innvirkning på musikken. Gjennom sine tidligere album hadde gruppa også skrevet tekster om livet som rockemusikere, og det samme gjelder denne plata. Blant annet er tittelkuttet et tydelig spark i retning deres forrige selskap. Gentle Giant startet å turnere i USA, Europa og Storbritannia for å promotere albumet.

 

Konklusjon

På tross av arrangementenes kompleksitet, lyder musikken aldri akademisk; den er faktisk ganske tilgjengelig og har flere potensielle "nynnepå-låter". Igjen, kombinasjonen av gnistrende musikere og kreative komposisjoner gjør dette til et viktig og historisk album. Dette middelalder-inspirerte albumet var slutten på Gentle Giants klassiske periode for mange, selv om et og annet godt album fortsatt var i vente.

 

Sporliste:

 

 

1. Just The Same – 5:34

2. On Reflection – 5:41

3. Free Hand – 6:14

4. Time To Kill – 5:08

5. His Last Voyage – 6:27

6. Talybont – 2:43

7. Mobile – 5:05

 

 

 

Høydepunkt: On Reflection

Karakter: 9/10

 

 

Interview (1976)

 

 

Innledning

Interview er et konseptalbum servert som et radiointervju. Fortelleren, eller intervjueren, er en integrert del av musikken og lydbildet. Musikken inneholder kritiske spark i retning musikkindustrien og de dumme spørsmålene rockestjerner alltid blir stilt. Veldig likt Free Hand, men ikke like god musikalsk kvalitet. Interview var det albumet som gjorde størst suksess i Norge - det nådde 19.-plass på VG-lista i juni 1976.

 

Konklusjon

Musikken er umiskjennelig Gentle Giants, med alle kjennemerkene vi kjenner fra de foregående sju albumene. Jazz, rock, polyrytmiske korarrangementer og avant-garde virtuos instrumentering. Det er ikke egentlig noen dårlige spor på denne plata heller, men bandet virker ikke like inspirert som på de tidligere albumene. Man kan også til en viss grad høre at de prøver å tilpasse seg tidenes musikalske trender. Nedturen har startet. Trist.

 

Sporliste:

 

 

1. Interview – 6:54

2. Give It Back – 5:08

3. Design – 4:59

4. Another Show – 3:29

5. Empty City – 4:24

6. Timing – 4:50

7. I Lost My Head – 6:58

 

 

 

Høydepunkt: I Lost My Head

Karakter: 6/10

 

 

Playing the Fool (1977)

 

 

Innledning

Spilt inn på Gentle Giants Europaturné i september og oktober 1976. Mange anser Playing the Fool for å være et av de beste live-albumene tatt opp av et progrockband på 1970-tallet. Det demonstrerer bandets komplekse instrumentering og talent, så vel som versjoner av sanger som er svært annerledes enn de som fantes på de originale studioalbumene.

 

Konklusjon

Dette viser ett av de mest forbløffende bandene noen sinne live. Musikken er god også. den er kompleks, noen ganger middelalderinspirert, noen ganger jazzbasert, men alltid progressiv og full av følelser. Alle fire er gode vokalister og de flerstemte vokalharmoniene og bruken av kontrapunkt er eksepsjonell - bare Queen kan konkurrere med dem. Albumet er nesten for intenst for å ta i en jafs, men nesten alt er veldig bra. De første to og de siste tre låtene er eksepsjonelle.

 

Sporliste:

 

 

1. Just The Same - 05:57

2. Proclamation - 05:18

3. On Reflection - 06:20

4. Excerpts From Octopus - 15:39

5. Funny Ways - 08:30

6. The Runaway - 03:56

7. Experience - 05:36

8. So Sincere - 10:20

9. Free Hand - 07:40

10. Sweet Georgia Brown (Breakdown In Brussels) - 01:21

11. Peel The Paint / I Lost My Head - 07:32

 

 

 

Høydepunkt: Funny Ways

Karakter: 10/10

 

 

The Missing Piece (1977)

 

 

Innledning

Etter høydepunktene på Interview-turneen, er denne tilbakekomsten til studioet sett på som en liten nedtur. Det var Gentle Giants første virkelige tokt inn i popmusikkens verden, selv om B-siden var mer i den klassiske Gentle Giant-ånden. The Missing Piece var det siste Gentle Giant-albumet som kom inn på albumlistene i USA.

 

Konklusjon

Dette er slutten, rett og slett. Bare en sang er verdt å høre, og navnet dens - Memories of Old Days - er ganske passende. Resten av sangene er kanskje gode for et vanlig rockeband, men Gentle Giant var aldri et vanlig rockeband, derfor synes dette ganske tamt. Middelmådighet, rett og slett. Og det verste gjenstår ...

 

Sporliste:

 

 

1. Two Weeks In Spain – 3:00

2. I'm Turning Around – 3:54

3. Betcha Thought We Couldn't Do It – 2:20

4. Who Do You Think You Are? – 3:33

5. Mountain Time – 3:19

6. As Old As You're Young – 4:19

7. Memories Of Old Days – 7:45

8. Winning – 4:12

9. For Nobody – 4:00

 

 

 

Høydepunkt: Memories of Old Days

Karakter: 4/10

 

 

Giant for a Day (1978)

 

 

Innledning

Gentle Giants andre "popalbum". Bandets forkjerlighet for kontrapunkt og middelalderinspirerte arrangementer har blitt forlatt til fordel for mer lettspiselig materiale. Den kommersielle suksessen kom aldri, samtidig som den opprinnelige fanskaren ble utålmodig.

 

Konklusjon

Man kan takke new wave- og punkmusikken for mye bra, men uten den ville vi heller ikke fått album som Giant for a Day. Trenden var tydelig allerede: Mange progband forsøkte å tilpasse seg den nye pop-virkeligheten, og snublet. Det eneste bandet man kan si kom helskinnet ut av det, var Genesis. Instrumenteringen og komposisjonen som en gang var så imponerende er borte, og Gentle Giant fremstår som hvilket som helst av de andre soft rock-bandene i tiden. Produksjonen er dog allright.

 

Sporliste:

 

 

1. Words From The Wise – 4:11

2. Thank You – 4:45

3. Giant For A Day – 3:48

4. Spooky Boogie – 2:52

5. Take Me – 3:34

6. Little Brown Bag – 3:24

7. Friends – 1:58

8. No Stranger – 2:28

9. It's Only Goodbye – 4:15

10. Rock Climber – 3:52

 

 

 

Høydepunkt: Words from the Wise

Karakter: 3/10

 

 

Civilian (1980)

 

 

Innledning

Dette albumet viser Gentle Giant i "rockeutgave", med korte enkle låter. Det var gruppas siste album, såfremt man ikke teller med samleplater og live-album gitt ut etter oppløsningen. Nå var stilen nesten lagt helt om fra de fra de første albumene, og man kan bare glimtvis skimte noen av de klassiske Gentle Giant-vendingene. Bandet ble oppløst etter denne utgivelsen.

 

Konklusjon

Mange avskriver Civilian uten å en gang høre skikkelig etter. Selvsagt - Civilian har ikke den kompleksiteten som de tidligste albumene hadde, og lydbildet er ganske annerledes - men for guds skyld, vi snakker om 1980! Hvis du aksepterer Civilian for det den er, er den slett ikke så ille.

 

Sporliste:

 

 

1. Convenience (Clean And Easy) – 3:14

2. All Through The Night – 4:20

3. Shadows On The Street – 3:18

4. Number One – 4:39

5. Underground – 3:48

6. I Am A Camera – 3:33

7. Inside Out – 5:51

8. It's Not Imagination – 3:59

 

 

 

Høydepunkt: Underground

Karakter: 5/10

Endret 26. desember 2008 av Jethrotulling

[TanTheMan]

Denne kom som bestilt! Jeg har akkurat begynt å utforske 70-talls progressiv rock, og Gentle Giant er ett av bandene jeg vil bli bedre kjent med.

 

Jeg ser fram til fortsettelsen av denne guiden.

 

*Mine innlegg*

[someOen]

Det var på tide med ein guide til dette bandet. Genialt band, eg har høyrd det meste av dei. Octopus og Three Friends er best. Om du er uenig med meg skal eg banke deg.

 

EDIT: IN A GLASS HOUSE ER OPPSKRYTT. =P

Endret 23. desember 2008 av someOen

[Speik]

Finfint Jethrotulling, denne kommer godt med!

 

Gentle Giant er stilige greier, men jeg har ikke hørt så altfor mye og derfor er en slik guide midt i blinken!

[Jethrotulling]

Ferdig!

[TanTheMan]

Takk og gratulerer med et godt stykke arbeid.

 

Nå tror jeg GG blir det neste bandet jeg begynner å høre på (jeg må begrense antall band jeg hører på om gangen fordi jeg har så mye uhørt musikk og vil høre skikkelig ...). Før det har jeg ikke mye å diskutere.

[someOen]

Enig med alle karakterene, bortsett frå at eg ville gitt Three friends ein karakter høgere, og In a Glass House ein lavere. Flott albumguide og genialt band!

 

Den beste songen deires er the Advent of Panurge, Peel the Paint eller Proclamation. Trur eg. Og Playing the Fool er utruleg bra.

[Eirik]

Bra den her ;-D

 

Men Axel Axel Axel ... Hva har jeg sagt om In A Glass House kontra Three Friends?

[Jethrotulling]

Du har sagt:

in a glass house skal jo ikke ha 10 da

syns three friends er bedre enn in a glass house

 

EDIT: Fjernet quote av forrige post, da wikipedersen har uttrykt sterk misnøye omkring dette.

Endret 27. desember 2008 av Jethrotulling

[Eirik]

Ja! Og derfor ber jeg deg begrunne din karakter på Three Friends !

[Jethrotulling]

Fordi jeg synes side 2 på In a Glass House er den beste rekka av låter Gentle Giant har gjort, og konseptet på In a Glass House er bedre enn på Three Friends. Three Friends fremstår fremfor alt som en fortsettelse av Aquiring the Taste eller en prolog til Octopus, heller enn det framifrå albumet. Synes det skal litt mer til for å få 10/10 enn hva Three Friends gir. Jeg er likevel enig i at albumet kanskje kunne vært gitt en karakter høyere. Kall det 8.5, hvis det får deg til å føle deg bedre.

Endret 27. desember 2008 av Jethrotulling

[Eirik]

8,5 it is ! forsåvidt enig med det du sier, men syns fortsatt Three Friends er bedre enn In A Glass House..

[Assistentbjørnen Basse]

Det var på tide med ein guide til dette bandet. Genialt band, eg har høyrd det meste av dei. Octopus og Three Friends er best. Om du er uenig med meg skal eg banke deg.

 

EDIT: IN A GLASS HOUSE ER OPPSKRYTT. =P

 

Dette er fakta.