Gå til innhold

Spørsmål rundt befals-/krigsskole (under førstegangstjenesten?) og fag i militæret


Kjeven

Anbefalte innlegg

Går tredje året på videregående nå, og blir vel innkalt til førstegangstjeneste en gang til neste år. Har lyst til å utdanne meg i forsvaret, men det er et par ting jeg lurer på:

 

- Befals-/krigsskole er en form for lederutdanning, amirite? Men hva er egentlig forskjellen på de to? Utelukker det ene det andre? Er en av dem å foretrekke over det andre?

- Jeg har forstått det slik at jeg kan ta befals-/krigsskole under selve førstegangstjenesten. Har jeg rett da? Kan noen gi meg litt info om hvordan det fungerer?

- Tredje spørsmålet kan kanskje virke litt rart på noen, men det driter jeg i får så være. Sitat fra forsvarets utdanningskatalog (om befalsskole):

 

På befalsskolen får du det første året utdanning i ledelse, pedagogikk, etikk og instruksjon som bygger på militære ferdigheter i skyting, felttjeneste, navigasjon og fysisk trening. I tillegg kommer spesialiseringsdelen med fagutdanningen.

...

I tillegg får du som befalselev modulbasert opplæring i praktisk lederskap, militære fellesfag og treningsledelse.

 

Hva slags "fagutdanning" og "fellesfag" er det det er snakk om her? For, og jeg skal være ærlig med dere, jeg er skolelei, og har vært det de 4 siste årene. Hadde vel egentlig sett for meg en tilværelse uten pugging av ting jeg uansett aldri får bruk for når jeg endelig kom inn i militæret... Og bare så det er sagt: Jeg spør om utdanning i militæret her, alle kommentarer rundt å få bruk for det man lærer på skolen og whatnot, er overflødige.

 

Takk på forhånd;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. Du må ha befalsskole for å ta krigsskole. Krigsskolen bygger videre, og gir deg en større kompetanse innen ledelse.

2. Du kan søke gjennomgående befals- og krigsskole. Dvs at du går befalsskole først og så hopper rett på krigsskole, istedet for å søke deg dit senere. Eller du kan gå befalsskole, jobbe noen år og så søke krigsskole.

3. Hva slags spesialisering du får avhenger av hva du søker. Feks vognkommandør, lagfører i fotlag etc.

 

Jeg anbefaler deg å lese på www.mil.no for litt mer detaljert info. Står mye bra der om utdanning i forsvaret. Du kan også skrive deg opp slik at du får informasjon i posten/mail. Da vil du få utdanningskataloger etc. Jeg ble til og med ringt av en offiser i tiden før forrige befalsskoleopptak for å prate om utdanning.

 

Mulig svarene mine er noe dårlig formulert. Men jeg får skylde på at det begynner å bli sent.

Endret av Mazkin1
Lenke til kommentar

Er du skolelei, har du ingenting på krigsskole å gjøre (enda). Det er en akademisk utdanning med praktiske innslag, og er du ikke smart og skoleflink, så kommer du rett og slett ikke gjennom. Det er en svært krevende utdanning.

De utelukker ikke hverandre, men er en del av et løp for de som ønsker en karriere i forsvaret. Du kan også gjøre karriere som avdelingsbefal, og trenger da ikke krigsskole, men da kommer du ikke over løytnants grad.

 

På BS er det en annen sak. Det er en svært praktisk utdanning, med innslag av teori. Teorien er stort sett ledelse, og sikkert noe treningslære, og taktikk på lavt nivå. Dette er dog så praktisk vinklet, at jeg tviler på at du vil ha noe problem med dette. Hva slags spesialisering du tar kommer an på hvilken linje du søker på. I hæren kan du bli fotlagfører og vognkommandør i infanteriet og kavaleriet, eller du kan bli sambandsbefal, sanitetsbefal, ingeniørbefal eller patruljefører. Fellesnevneren er at du leder et lag på 2-10 mann, og gjør stort sett det samme som dem, bare at du skal gjøre det enda bedre, samt sørge for at de andre gjør det de skal på en best mulig måte.

I sjøforsvaret og luftforsvaret så får du helt andre spesialiseringer. Det kan være alt fra tekniske ting på båt/fly/diverse, til idrettsinstruktør, vaktkommandør og meldingstjeneste.

Går du krigsskole, så leder du stort sett et team med lavere ledere, som igjen leder sine soldater (evt. med flere mellomledd). Det være seg en tropp i hæren, en båt, et rekruttkompani, en bataljon (etter hvert) etc. Alternativt sitter du i en stab og planlegger ting mesteparten av tiden.

Lenke til kommentar
Er du skolelei, har du ingenting på krigsskole å gjøre (enda). Det er en akademisk utdanning med praktiske innslag, og er du ikke smart og skoleflink, så kommer du rett og slett ikke gjennom.

Det å være skolelei og det å være skoleflink og smart er to forskjellige ting, spør du meg. Jeg kan utdype: Jeg er lei av skolen fordi jeg føler at (eller rettere sagt: vet) jeg aldri kommer til å få bruk for 90% av det jeg lærer nå. Hvis jeg hadde lært ting jeg faktisk interesserte meg i, ville saken vært en helt annen. Hvis det jeg lærer på krigsskolen er virkelige nyttige saker, altså ting som faktisk er relevante for den utdanningen jeg tar, så ser jeg ikke noen problemer. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.

 

Så spørsmålet blir vel da: Nøyaktig hvilke fag er det man har på krigsskolen? Snakker vi grunnleggende norsk eller matte på doktorgradsnivå?

Lenke til kommentar

Vi snakker engelsk, juss og ledelsesteori på bachelor-nivå. Hvordan det er vinklet vet jeg ikke, men du kommer nok ikke til å synes at alt virker som ting du kan bruke i praksis. Det kalles allmenndannende fag. Dessuten kan ikke alt interessere alle, og i og med at krigsskoleutdanningen skal være såpass bred så er det ikke sikkert at alle fagene er relevant for den spesialiseringen du ønsker videre.

Lenke til kommentar
Er du skolelei, har du ingenting på krigsskole å gjøre (enda). Det er en akademisk utdanning med praktiske innslag, og er du ikke smart og skoleflink, så kommer du rett og slett ikke gjennom. Det er en svært krevende utdanning.

De utelukker ikke hverandre, men er en del av et løp for de som ønsker en karriere i forsvaret. Du kan også gjøre karriere som avdelingsbefal, og trenger da ikke krigsskole, men da kommer du ikke over løytnants grad.

 

På BS er det en annen sak. Det er en svært praktisk utdanning, med innslag av teori. Teorien er stort sett ledelse, og sikkert noe treningslære, og taktikk på lavt nivå. Dette er dog så praktisk vinklet, at jeg tviler på at du vil ha noe problem med dette. Hva slags spesialisering du tar kommer an på hvilken linje du søker på. I hæren kan du bli fotlagfører og vognkommandør i infanteriet og kavaleriet, eller du kan bli sambandsbefal, sanitetsbefal, ingeniørbefal eller patruljefører. Fellesnevneren er at du leder et lag på 2-10 mann, og gjør stort sett det samme som dem, bare at du skal gjøre det enda bedre, samt sørge for at de andre gjør det de skal på en best mulig måte.

I sjøforsvaret og luftforsvaret så får du helt andre spesialiseringer. Det kan være alt fra tekniske ting på båt/fly/diverse, til idrettsinstruktør, vaktkommandør og meldingstjeneste.

Går du krigsskole, så leder du stort sett et team med lavere ledere, som igjen leder sine soldater (evt. med flere mellomledd). Det være seg en tropp i hæren, en båt, et rekruttkompani, en bataljon (etter hvert) etc. Alternativt sitter du i en stab og planlegger ting mesteparten av tiden.

 

 

 

Du kan ikke bli over kaptein.

Lenke til kommentar

Hmm, det jeg kunne gjort da, var å ta befalsskolen først, og så eventuelt ta krigsskolen på et senere tidspunkt, hvis det viser seg at det er noe jeg får lyst på. Er det en god idé?

 

Du kan også gjøre karriere som avdelingsbefal, og trenger da ikke krigsskole, men da kommer du ikke over løytnants grad.

Du kan ikke bli over kaptein.

Så hva blir det til? Løytnant eller kaptein?

Lenke til kommentar
Hmm, det jeg kunne gjort da, var å ta befalsskolen først, og så eventuelt ta krigsskolen på et senere tidspunkt, hvis det viser seg at det er noe jeg får lyst på. Er det en god idé?

 

Jepp. Det som virker smart hvis du er litt usikker på om du ønsker en karriere i Forsvaret er å starte rett på befalsskolen som førstegangstjeneste. Finner du med en gang ut at dette ikke er noe for deg kan du droppe ut og ta et vanlig år som vernepliktig. Gjennomfører du første året på befalsskole må du tjenestegjøre i et år som sersjant og det er sannsynligvis da du virkelig finner ut om dette er noe du har lyst til å drive med resten av livet. Trives du ikke, kan du hoppe av og har da bare brukt 1 år mer enn andre som kun tar førstegangstjenesten (og har samtidig ca 300 000kr ekstra på bok :) ). Trives du er det jo bare å fortsette, men går du ikke krigsskole mener jeg karrieren i Forsvaret blir lite gunstig når du passerer ca 30 år ettersom det er umulig å stige noe særlig i grader og lønn videre.

Endret av dannybatov
Lenke til kommentar
....Trives du ikke, kan du hoppe av og har da bare brukt 1 år mer enn andre som kun tar førstegangstjenesten (og har samtidig ca 300 000kr ekstra på bok :) ...

 

 

Du finner ingen sersjanter som sitter igjen med 300 000 på bok etter første pliktåret :p

 

Greit nok at mange har en god del felt/vaktdøgn, og får en del overtid av den grunn, men man har ikke akkurat så god lønn uten ansinitet, og man skal tross alt ha noe sted å bo, spise osv. pluss andre utgifter..

 

Hva er startlønn for en sjt om dagen? 250?

Lenke til kommentar
Sitter mange kapteiner både i hær, sjø og luft, som ikke har gjennomført KS.

Da har de annen utdanning i tillegg, enten teknisk (gjennom forsvaret eller med fagbrev fra før) eller høyere utdanning. Reglene forandrer seg jo også, men om du i dag går bare BS (vanlig 2-årig), så kommer du deg ikke lengre opp en løytnant.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...