Sosiale sperrer og det å forstå seg på andre...

[Ottesen]

Heisann

 

Jeg lurer på noen ting. Mye fordi jeg er generelt nyskjerrig, men også litt fordi jeg syntes jeg er i en litt rar situasjon nå. Jeg er 24 år gammel og gutt, men føler ikke at jeg skjønner meg så godt på andre og feks minne venner. Alikevel syntes jeg at jeg "leser" personer ganske bra. Men til poenget...

 

Jeg har endel bekjente, men kunne 4 som jeg ser som "bestevenner". Og av dem så er det kun en jeg kan snakke med om alt mulig. Grunnen til at jeg er så nyskjerrig på hva dere andre her mener (både gutter og jenter) er at jeg sier somregel akkurat det jeg mener. Og jeg finnes ikke redd for å snakke om følelser eller hva det måtte være. Vil også få med at jeg til tider at endel problemer med nerver, noe som jeg finner ironisk. Dem fleste vennene mine greier ikke å diskutere noen ting, blir bare heving av stemmer og dårlig stemning. Hva gjør folk så redde for å snakke om ting ?

 

Forstår meg ikke på andre. Av dem jeg kjenner så setter dem seg selv alltid først også, noe som jeg syntes er rart... Det er alltid "meg" i fokus hos dem. Hva gjør (i dette tilfelle) gutter så redde for å snakke om ting, og hvorfor er det så hardt å være ærlig, diskutere uten å snakke i munn på hverandre eller ikke måtte heve stemmen for å få sagt noe ?

 

I dont get it... Hva syntes\mener dere ?

[Økotufs]

Enkelte takler rett og slett ikke diskusjoner. De tolker en diskusjon som begynnelsen på en krangel. Det gjør alltid jeg, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg da er medlem på denne siden

Men altså; reagerer de slik under et spesielt tema, eller alltid? Reagerer de likt mot alle, eller bare denne ene personen? Man må undre litt over slike ting også.

Selv mener jeg at jeg har den gaven å lese folk. Noen er vanskeligere enn andre. Jeg minnes å ha lest at de som reagerer med aggresjon i en mild diskusjon ofte har det litt tungt inne i seg, og kanskje er ikke klar over det selv. Jeg kan ikke garangtere at det er slik, siden jeg ikke finner kilden.

 

Selv tror jeg at gutter med god selvtillitt, ikke har noen "problemer" med å snakke om følelser, mens følsomme, både gutter og jenter, syntes dette kanskje er flaut, og holder gjerne ting for seg selv. Det er kanskje litt hemmelig. Tenk hvis en person du kjente som en sterk person egentlig viser seg å være overfølsom og svak psykisk? Det kan være en av grunnene. Slike syntes jeg er de vanskligste å lese. Fordi jeg rett og slett ikke skjønner hva de tenker. Hva tror du?

Endret 22. desember 2008 av Sadshit

[Ottesen]

Er nok riktig som du sier at mange tolker en diskusjon som en start på en krangel. Jeg ser derimot på en diskusjon som en mulig løsning på et problem. Mye bør diskuteres for å få fram meninger og komme til enighet i ting (syntes jeg da ).

 

Dem jeg kjenner har bra selvtillitt men tør ikke å snakke om ting, gjør alt dem kan for å unngå samtalen. Fatter ikke hvorfor det er så "skummelt" å vise følelser eller si hva dem mener. Alså veldig negative meninger kan man jo holde litt for seg selv da

 

Du skriver "Tenk hvis en person du kjente som en sterk person egentlig viser seg å være overfølsom og svak psykisk?"

 

Definasjonen "sterk person" er i mitt syn er ofte ikke det samme som andre. En "sterk person" syntes jeg kunne være ganske følsom og bør nødvendigvis ikke være så sterk psykisk. Men visst den personen da hadde vært overfølsom og svak psykisk så hadde jeg vært litt lettet fordi da syntes jeg han\hun hadde vært mer "menneskelig". Og jeg hadde nok ikke sett på han\henne som en "svak person"

 

Hyggelig at du svarte, moro å høre andre sin mening

[Smurstafa]

Dette svaret var enkelt.

 

Folk er forskjellige. Forskjellig IQ, EQ, selvtillit, relasjoner til emner, osv.

 

Det som kan være det mest naturlige å snakke om for en person, kan være noe radikalt for en annen. Jeg kan lett snakke om religion uten å blir irritert, mens noen av mine venner som er religiøse kan blir rett og slett forbanna av emnet.

Det kan være pga at de føler seg truet og er redd for at motparten kan ha rett. Så jeg unngår som regel akkurat det emnet rundt dem.

 

Noen har evnen til å kunne snakke om alt, og ha en saklig diskusjon i rolige omgivelser. Andre klarer ikke dette siden de har så sterke følelser relatert til emnene det snakkes om.

 

Dette kommer av samme grunnen til at noen mennesker er de snilleste i hele verden, mens andre er ranere og voldtektsmenn.

Folk er forskjellige.

[pekaman77]

Hvis du ikke forstår deg på de andre kan det hende du ikke er så flink til å lese dem ? Alle leser noe ut av andre personligheter. Det å føle at man ikke skjønner andre samtidig som man leser dem bra kan være fordi du bare ikke leser bra eller skjønner, men istede bare tror du er god på det ene, dette fordi alle mennesker har et psykologisk immunforsvar som forteller dem at de er flinke. Kanskje du lurer deg selv

 

Men det kan også være sånn at du leser dem, men det du leser er for deg veldig rart og du forstår ikke hvorfor folk er slik ?

 

Alle mennesker har seg selv i fokus bevist eller ubevist. Å være ærlig og å snakke om personlige ting er gutter flinke til å snakke om i min erfaring hvis du sammenligner med jenter. Men begge parter er også i min erfaring altfor flinke til å legge emner på tabulisten.

 

Det kan godt hende at du er veldig forskjellig fra den gruppen du er med og det du snakker om blir resultatet. Jeg synes utifra det du sier at du har likhetstrekk med meg. Jeg liker å være ærlig, diskutere og snakke om ting som ofte er tabu. Andre reagerer ofte mot den atferden hvis de er typiske. Typiske mennesker er dem som forholder seg til normene og legger vekt på å være normal og oppføre seg i tråd med det som er "sosialt og taktisk." Fra et slik utgangspunkt snakker man ikke om det personlige for det kan brukes som våpen av andre. Man diskuterer ikke fordi det leder til krangel og det er lite givende for sosial status osv.

 

Jeg tror nok at du må prøve å se på adferdssystemene til de andre å tillegge deg disse selv. Hvis du vil snakke om personlige ting og diskutere vanskelige temaer og være ærlig slik som jeg liker bør du se an situasjonen først. For dette er kvaliteter som sjeldent er sosialt funksjonelle og kan være skadelig for venneforhold over tid. Hvis man gjør det på feil måte mener jeg.

[Ottesen]

Kan være som du sier -LE- at jeg leser dem feil, men på en annen side snakker jeg om venner jeg har hatt\kjent i over 15 år snart... Jeg tror ikke lesingen min er så feil (tror jeg)

 

Jeg syntes venner skal kunne snakke om ting, godt og ondt, lettte ting og vansklige ting. Men når man ikke kan være der for hverandre på den måten syntes jeg venneforholdet ikke "kommer lengere".

 

Takker for innleggene

[pekaman77]

Jeg tipper egentlig du leser dem ganske riktig og jeg syns det samme som du. Bare prøv deg fram du, hvis noe ikke virker så prøver man med ny taktik.

[aritalo]

Folk er forskjellig og ikke alle liker å åpne seg helt og fullt til en person, enn hvor godt du kjenner personen. Før du går inn på emnet så fortell gjerne om dine egne erfaringer først hvor du viser åpenhet og at du stoler på vedkommende, da er sannsynligheten større for at han åpner seg enn om du bare flyr rett inn og spør han direkte om det du ønsker å snakke om.. jeg er forsåvidt enig med deg; jeg også ønsker meg venner som jeg kan snakke med ALT om, å jeg er personlig veldig åpen og det har resultert i flere slike venner.. men ikke alle liker det like godt, men det er spessielt en kamerat av meg som 'kjempet' i mot det å måtte åpne seg for meg, men når han til slutt klarte det og jeg fikk tilgang til tankene hans klarte jeg virkelig lese han og forstå han. Det er mulig det er ting som er VELDIG vanskelig for dem at det er derfor de er så frastøtende når du snakker om det.

men mitt; fortell først om dine egne følelser og tanker om emnet og så spør de hva de syns, hold en rolig tone for å unngå eventuelle misforståelse/start på krangler.