Nynorsk som sidemål

[Alinoe]

Vet ikke om det har blitt posta før, men interessant synsing fra finnerikvinje.no

 

Tor Fuglevik i Språkrådet

mandag 26. januar 2009

 

Tor Fuglevik, tidligere radiodirektør i NRK, nå styremedlem i Språkrådet — for bokmål! — vil at økonomisk støtte fra Staten skal gjøres avhengig av om vedkommende presseorgan lar medarbeiderne skrive nynorsk. Den barske beskjeden er denne: Ingen nynorsk – ikke noe penger. Språkdirektøren er helt enig.

 

Etter at Fuglevik tok turen fra Marienlyst til Språkrådet, har han altså overtatt den rådende språkbyråkratiske tankegang på dette hold. Nynorskens posisjon i landet er sterkt svekket, og målpolitikerne mener at den bare kan styrkes ved et batteri av velprøvde virkemidler: økonomiske, politiske og juridiske støtteordninger og kvotebestemmelser — nå supplert med trusler om økonomiske straffetiltak mot pressen. Fuglevik er kommet til den overbevisning at statlige støttemidler bare bør tilflyte de presseorganer som gir nynorsken tilstrekkelig rom, dvs. lar journalistene skrive som de lyster. Man får — kanskje — gå ut fra at denne frihet skal gjelde også for dem som er ansatt i nynorskaviser, og som kanskje fortrekker bokmål.

 

Som kjent er den offisielle rettskrivningen etter 2005-reformen nær sagt grenseløs. Man kan skrive temmelig rart, avstikkende og formelt utfordrende og samtidig befinne seg innenfor rettskrivningens rammer. Dessuten finnes det konkurrerende normer (Riksmålsordlisten (2007)). Skal det ikke lenger være tillatt for avisene å utarbeide og fastsette en redaksjonell språknorm, slik som f.eks. Aftenposten og Dagbladet har gjort?

 

Problemet for Fuglevik og Språkrådet er at når folk i Norge får skrive som de vil, da foretrekker de bokmål. I dag er det således bare 8-10 % av den voksne befolkning som betrakter nynorsk som sitt skriftlige uttrykksmiddel. Det tallet misliker målfolkene, så de sørger for å innføre kvoteordninger og restriksjoner, under dette kampropet: Vil ikke folk skrive nynorsk, så skal de!

 

 

 

Tor Fuglevik

 

Jeg skrev at Fuglevik er bokmålsrepresentant i Språkrådets styre. Det forhindrer ikke at han her stiller seg i bresjen for et språkpolitisk tiltak som på en utfordrende måte fremmer nynorskinteresser på bekostning av den målform han er satt til å representere i styret. Meget besynderlig.

 

Situasjonen blir ikke mindre besynderlig når selve lederen for styret, forlagssjef Ida Berntsen — også hun bokmålsrepresentant — belærer oss om at motsetningen og dragkampen mellom de to målformene er et avsluttet kapittel. Hun sørger da beleilig for å glemme at det foregår nær sagt uopphørlig språkpolitisk tautrekking om skolemål, offentlig språkbruk og kvotebestemmelser, og at myndighetenes forskjellsbehandling til fordel for den ene part nødvendigvis må oppfattes som en tilsidesettelse av den andre.

 

Det nyopprettede Språkrådet var fra starten nynorskdominert; jeg påviste dette offentlig for noen år siden. Min reaksjon den gang ble utløst av en eklatant forbigåelse av en overlegent kvalifisert søker i en konsulentstilling. Hennes spesiale var språknormering, og hovedfagavhandlingen, som ble belønnet med meget god karakter, handlet om teori og praksis i skandinavisk språkrøkt. Jeg var hennes veileder i studiet, og hun hadde dertil én feil: Hun hadde ikke nynorsk som hovedmål.

 

Direktøren var og er fortsatt medlem av Noregs Mållag, og både i sekretariat og styre var det et markant innslag av språkpolitisk organiserte nynorskfolk, bl.a. to tidligere ledere i Noregs Mållag, én tidligere leder i Målungdommen og én tidligere leder i Bærum mållag.

 

Fuglevik var språkpolitisk et ubeskrevet blad da han ble utpekt til styremedlem. Men jeg hadde ikke trodd at de hardbalne målfolkene i rådet så snart skulle få ham på laget.

[drz]

Sidemål burde

 

1: vært undervisning uten karakter

 

eller

 

2: Godkjent/ ikke godkjent (altså du må bare stå, dvs få mellom 2-6)

 

Dagens system er latterlig og jeg ser på det som en positiv start at jeg til våren kan slippe nynorsk om jeg er heldig. Hater det skriftspråket av hele mitt hjerte og skal holde meg langt unna det offentlige når det kommer til jobb, så jeg vil ikke få bruk for det heller.

[Astralnoise]

Jeg hadde faktisk ikke hatt noe imot om universiteter innførte lov om å prate bokmål/nynorsk i undervisningen, i samme stil som f.eks. Tyskland (med unntak av at man der må prate høytysk fra og med barneskolen, om jeg ikke tar feil).

 

Enkelte forelesere har et helt forferdelig språk, og når de begynner å legge ut om fremmedord på inngrodd trønderdialekt, blir meget mange sittende som spørsmålstegn.

Endret 27. januar 2009 av Astralnoise

[yOzxfg]

Eg har framleis ikkje høyrt ei dialekt som snakke reint bokmål, noko som er jekligt irriterande når eg skal skriva stilar på sidemål. For når eg skal skrive noko skriv eg det eg tenkjar, og da blei møkje tull når eg tenkte på bokmål. Eg hadde dorleg Norskkarakter(generelt) frå før, da ser dykk sikkert. Men då eg skreiv "mei", "dei" og "jei" på stilen, då vart leraren sur.

fins da noko dialekt som snakkar reint bokmål?

Eg ville då gjerne høyrt den dialekta, hadde hjulpet meg mykje.

 

og ein ting til, idag lærte eg noko nytt på bokmål: "selvsyn sett"

Detta oversatte eg i hovudet til "sjølv syn sett", blir det rett?

[sinnaelgen]

å tvinge frem nynorsk ( spesielt tale ) fører bare til kaos da få av oss vil beherske godt nok til at det kan kan brukes til foredrag og slikt. husk nå på at det er når noen liker å gjøre noe man først da blir skikkelig god i det

Endret 27. januar 2009 av elg-elg123

[Erik den Raude]

Mange misliker matematikk også. Skal de da unntas undervisning i dette?

[Mannen med ljåen]

Matematikk kan BRUKES til noe NYTTIG.

Nynorsk kan ikke gjøre noe som bokmål ikke kan. Det holder med en av delene.

 

Jeg har ikke noe imot noen av disse språkene. Fikk selv førArkortet mitt utstedt på NYNORSK i sympati med fatter'n, som er fra Vestlandet.

 

Men faktum er at dette landet er et demokrati. Ett språk er nok, og det skal være det språket som har flest brukere.

[Erik den Raude]

Skriftspråkene er sidestilt til tross for demokratiet. What're you going to do?

[ATWindsor]

Skriftspråkene er sidestilt til tross for demokratiet. What're you going to do?

 

Kan jo gjøre det samme som mange andre, prøve å påvirke nevte demokrati til å fjerne det tvungne sidemålet.

 

AtW

[Erik den Raude]

Men nynorsk har vel bokmålselever klaget over i alle tider? Likevel er det ikke skjedd noen endring.

[ole_marius]

Men nynorsk har vel bokmålselever klaget over i alle tider? Likevel er det ikke skjedd noen endring.

 

vel... enkelte oslo skoler har ikke nynorsk, kan hende at dette er fordi det er så mange utlendinger på skolen

[Erik den Raude]

Det er nok plausibelt å anta at det har noe med det å gjøre.

[blackcurrant]

Nokre av dei skulane med best sidemålskarakter i Oslo er dominert av etterkomarar av innvandrarar. Der har dei ikkje haldningar ifrå heime som øydelegg for undervisninga og lærarane gjer eit ordentleg forsøk på å få lært bort nynorsken.

[ATWindsor]

Men nynorsk har vel bokmålselever klaget over i alle tider? Likevel er det ikke skjedd noen endring.

 

Slik jeg ser det er det mindre populært, og partier har vel også foreslått å ta det vekk. Umåtlig sakte går det jo, men det skjer nok en gradvis utvikling. Og mangel på framskritt tidligere betyr jo heller ikke at det er fåfengt å jobbe for framskritt nå.

 

AtW

[Alinoe]

Men nynorsk har vel bokmålselever klaget over i alle tider? Likevel er det ikke skjedd noen endring.

 

Slik jeg ser det er det mindre populært, og partier har vel også foreslått å ta det vekk. Umåtlig sakte går det jo, men det skjer nok en gradvis utvikling. Og mangel på framskritt tidligere betyr jo heller ikke at det er fåfengt å jobbe for framskritt nå.

 

AtW

 

Det er heller ikke mangel på fremskritt. Da jeg gikk på VGS fikk vi og en del andre videregående skoler i Oslo tilbud om å være med i en prøveordning om fritak. Jeg satt i elevrådet da, og vi stemte mot det (det ble upop, kan du tro) fordi det som var lagt opp i steden for nynorsken var så håpløst dårlig. Fikk nesten inntrykk av at noen i etaten ville at vi skulle beholde nynorsken! Jaja. Uansett, så tror jeg nynorsk som tvunget skriftskråk i skolen har talte dager, men det kommer nok til å gå sakte.

[herzeleid]

Nokre av dei skulane med best sidemålskarakter i Oslo er dominert av etterkomarar av innvandrarar. Der har dei ikkje haldningar ifrå heime som øydelegg for undervisninga og lærarane gjer eit ordentleg forsøk på å få lært bort nynorsken.

 

Noen kilder på dette?

[Mannen med ljåen]

Probmemet jeg kan se ved å få fritak, er at en fremtidig arbeidsgiver kan spørre "Hvorfor hadde du ikke nynorsk, er du dyslektiker?"

Eller hvis du på neste klassetrinn IKKE får velge det bort.

 

Lite sannsynlig, men det er allikevel på tiden å få det bort i hele landet samtidig.

[Obi von Knobi]

Vet ikke om det har blitt postet før, eller om det har noen effekt, men: Underskriftskampanje

[Mannen med ljåen]

Jeg lurer på en ting: Må alle elever i hele landet lære begge målformene, eller bare de kommunene i sørvestlandet som har valgt det selv?

[blackcurrant]

Ver forsiktige med å alliere dåkke med Finn Erik Vinje og element i Unge Høyre. Dei er ikkje nødvendigvis forkjemparar for bokmålet, men imot a-endingar.

 

Dette kjem til å høyrest rart ut, men eg saknar nesten ein seriøs organisasjon som er for bokmål og ikkje heier på riksmål.

 

Nokre av dei skulane med best sidemålskarakter i Oslo er dominert av etterkomarar av innvandrarar. Der har dei ikkje haldningar ifrå heime som øydelegg for undervisninga og lærarane gjer eit ordentleg forsøk på å få lært bort nynorsken.

 

Noen kilder på dette?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1980738.ece

 

Holmlia skule i Oslo, 49% med innvandrarbakgrunn. Enkle grep som kan gjennomførast andre plasser er å motivere ved å vise at målforma nynorsk eksisterar i bruk. (Ein bunke med forskjellige aviser og bøker til ulike forfattarar. )

 

Ein annan ting er at ein del i mållaget lenge har vore i arbeid med å hjelpe innvandrarmiljø til å "halda på målet". For nynorskingane og samnorsksympatisørar var det sjølvsagt at utanlandsk kulturell identitet skulle takast vare på. Dei skaffa seg mykje godvilje på den. Og so har enkelte innvandrarmiljø sitt eige perspektiv når dei høyrer om "heeelt umulig å forstå hva de idiotene sier". Eit perspektiv både ifrå språkpolitikk i heimlandet og korleis dei blir møtt i Norge.