Føler meg så alene

[Gjest Guest_tjaa_*]

Hei! Tenker jeg må få delt noen tanker akkurat nå, tror jeg snart holder på å gå fra vettet, fordi tankene ikke bare kan dra vekk.

 

Altså det hele startet med at jeg begynte på videregående skole.. I starten gikk det kjempe bra fikk mange venner i klassen og vi drev på med masse sosialt og det var rett og slett perfekt i mine øyne. I kontrast til mine år på ungdomsskolen der jeg hadde få men gode venner (altså hadde jo alle som venner, men ikke så mange nære). Det var da 2 venner av meg ble ganske forelsket og jeg prøvde å hjelpe dem begge at det begynte å gå skjeis. Joda, riktignok så hører det med til historien at de ble sammen i ei uke, og etter dette så følte jeg meg mer og mer borte fra resten av klassen. Altså før dette hang vi mye i byen, men så kom vinteren og man blir automatisk mye mer inne (bor jo langt nord så er mye snø tidlig på året). Men etter at de 2 vennene mine som var i lag var i lag i ei uke har de også bare segge lengre og lengre unna, noe jeg finner uheldig. Begge disse vennene var ganske så dominante i gjengene i klassen (guttene & jentene). Og etterhvert føler jeg at de stenger meg ute, de drar på kino uten å spørre meg, de drar på butikken i friminuttene uten å spørre meg, jeg føler det som om jeg ikke har noen venner. Jeg har jo noen venner i andre parallell klasser, men føler at når jeg er med klassen er jeg en enstøing. Det er veldig dumt, jeg har jo lyst å være sosial, men jeg merker på spesielt guttene i klassen at de er ignorante og litepratsome overfor meg mens de er pratsome og helt det motsatte til andre gutter i klassen. Kan dette ha noe med at jeg får best karakterer i klassen og faktisk gjør leksene mine, har de stemplet meg som nerd slik at ingen vil være med meg? Altså det er jo bare idiotisk, kommer ikke til å ødelegge fremtiden min bare for ikke å bli stemplet som nerd!

 

Noen andre grunner? Jeg føler det virkelig som om jeg ikke har noen venner, jeg har jo venner fra ungdomskolen er ofte med dem osv. Men føler meg bare så alene.............

 

Hvaaaa kan jeg gjøre? Jeg er desperat!!!

Tusen takk for at dere leste dette, takk for at jeg fikk dele tankene mine.

[wood nymph]

Den eneste måten jeg vet om er å konfrontere de *(spessielt kjæresteparet) si at det ville vært greit om de involverte deg. Det kan være vanskelig, men that's life. Det med å stemple folk som nerder er idiotisk. Bare fordi noen gjør en bra jobb så betyr det ikke at de er trash. Det som ofte stemmer er at man beundrer de som jobber i stillheten. Du må rett og slett bare slenge deg med i samtaler komme med vitser og spørre selv om å få gå med dem til butikken Har gått gjennom noe av det samme.

[Gjest Guest_tjaa_*]

Ja, jeg er enig, men saken er den at jeg har prøvd.. Men får bare samme svar hver gang av jentene og har en lame tendens til å gå på do å "prate" før de går på butikken så da synes de at det blir feil å spørre meg om jeg vil være med på butikken...

 

Og guttene er liksom en gjeng, en ting jeg glemte er at det er et spill jeg spiller som de også spiller, men det eneste de gjør er å "mobber" meg ved å si ting som "(navne mitt) du er stygg" blablabla, og dette har pågått en lang stund..

 

Tenker for meg selv, har de ikke respekt for medmennesker? Er de virkelig så arrogante at de ikke kan være med en som meg?.. Blir litt tung til sins når jeg tenker på at jeg ikke gleder meg så mye til å være med klassen nå som det jeg gjorde i starten, men heldigvis har jeg jo noen venner i andre klasser. Dessverre hjelper det ikke alltid like mye, men en ting jeg er fast bestemt på er at de ikke skal ha noen innflytelse på hva jeg velger å jobbe med på skolen osv. (Kan vel sies at denne gjengen ikke er den skarpeste gjengen i skoffen).

 

Jeg synes det er forhjævlig å tenke på det så mye som jeg gjør, jeg kunne jo brukt ressurser på så mye andre ting enn akkurat dette.

[wood nymph]

Vet du hva? Sånn som du beskriver dem nå viser at de er noen drittsekker. Jeg vet rett og slett ikke om jeg ville brukt mere tid på dem. Bedre å lide urett, enn å gjøre urett. Det er deres tap. Du virker som en sterk person, hold deg med de som har litt IQ. Heng med de andre vennene dine i friminuttene og delta i timene. Vær høflig mot de og ikke ta igjen. Hvis det med spillet blir for ille kan du isåfall le med dem, det de vil er å såre deg. Vitsen blir borte når offeret er med på det hele. Og smil og vær glad, det er nok mer en hva de gjør!

[Gjest Guest_Tjaa_*]

Takk, trenger litt støtte i denne litt hardere perioden. Joda, det er det som er så dumt, men er litt tungt å høre at alle andre guttene enn meg blir bedt på fest.. Men whatever, hvis de skal være sånn kan de vel bare ryke å reise. Synes som du sir at det blir feil å være sånn som dem når jeg ikke liker det. Utrolig teit av dem, men hva kan man vel gjøre.. Får vel bare lide meg gjennom et halvt år til, så kan jeg endelig velge realfag der de andre ikke har en sjanse i havet til å komme videre.

[wood nymph]

Bedre å lide urett enn å gjøre urett sier jeg.. Bare tenk på at om noen år vil du sitte i en mye høyere og bedre stilling enn de og med en ren samvittighet. Håper virkelig du finner ut av ting.

[Gjest Guest_Tjaa_*]

Takk skal du ha, godt å se at det finnes vennlige personer med empati i verden

[wood nymph]

Det er bra å vite at det finnes noen som har respekt ovenfor medmennesker og som ikke lar seg tråkke på. Det er flere som burde se opp til deg og følge ditt eksempel

[Capa Barsavi]

Fuck!

 

Hadde skrevet et langt og fint innlegg om at du bare må jobbe med skolearbeidet, ikke tenke på at de i klassen ikke passer sammen med deg, ikke bry deg om hva de mener, og henge med vennene dine i friminutter og på fritiden.

 

MEN

det forsvant så nå fikk du bare en oppramsing. Jeg har det akkurat som deg (9.klasse) og jeg pleier bare å koble på meg musikk å gjøre skolearbeidet jeg får utedelt

[Gjest Guest_Tjaa_*]

Joda, lenge siden jeg skrev her sist.

 

Jeg sitter nå i klassen, alle andre snakker høyt om å lage håndball lag, bare for å kødde.. Alle andre guttene er spurt hva de vil spille utenatt meg, jeg er ikke engang spurt om å være med. Føler meg så misslikt i klassen.. Sitter med noen jenter jeg trives å være sammen med og vi er vel relativt gode venner.. Snakker om det meste til hverandre osv. På hjemmefronter er vi en gjeng på 4-5, noen fra gamle klassen og litt sånt. Vi er alle kjempe gode venner og ingen missliker hverandre.. Men må bare spørre, er livet mitt bare dritt? Jeg høres vel veldig depressiv av dette, men jeg tenker det bare hele tiden.. Trenger å høre noen andres vinkling

[Modeswitch]

Joda, lenge siden jeg skrev her sist.

 

Jeg sitter nå i klassen, alle andre snakker høyt om å lage håndball lag, bare for å kødde.. Alle andre guttene er spurt hva de vil spille utenatt meg, jeg er ikke engang spurt om å være med. Føler meg så misslikt i klassen.. Sitter med noen jenter jeg trives å være sammen med og vi er vel relativt gode venner.. Snakker om det meste til hverandre osv. På hjemmefronter er vi en gjeng på 4-5, noen fra gamle klassen og litt sånt. Vi er alle kjempe gode venner og ingen missliker hverandre.. Men må bare spørre, er livet mitt bare dritt? Jeg høres vel veldig depressiv av dette, men jeg tenker det bare hele tiden.. Trenger å høre noen andres vinkling

 

Selvsagt kjipt å ikke føle seg inkludert i klassen, men det betyr ikke at du automatisk er mislikt. Høres ut som at du har venner så du klarer deg.

 

Hvor ofte prater du med de andre i klassen? Er man stille til enhver tid, blir man til slutt luft for de andre.

[Gjest Guest_Tjaa_*]

Jeg prater veldig mye med andre i klassen, men ikke med alle guttene fordi de bare virker som de ignorer meg. Dette plager meg stort, men jeg prøver å overse det. Det går bra, for i grunn å bunn er jeg fornøyd med livet. Har mange venner på fritiden, og i parallell klassen, men liker ikke klassen min! Tror ikke det vil løse noe ved å bytte klasse uansett. Karakterene er blitt bedre enn på ungdomskolen. Så mye som fra 4.7 til 5.3. Prøver å nyte livet, men er så kjipt når de andre skryter over hvordan det var på festen jeg ikke var på, osv (Skjer ikke bare en gang i løpet av en måned akkurat). Alle disse menneskene er festemennesker dilux! Men ja, om noen år kanskje jeg får min hevn i form av bedre yrke eller noe i den duren.

[Gjest Gjesten]

Det er vel sånn at det du ønsker mest av alt er det du ikke får. La dette ligge. Jobb enda mer med skolearbeidet. Spør læreren om hjelp til vanskelige ting, ting som du vet at disse sløve kule ikke kan. Diskuter vanskelige tema med læreren, la det skinne igjennom at dette er det ingen vits å diskutere i klassen, for de andre forstår det ikke allikevel. Få dem til å føle seg mindre smarte. Ikke delta så veldig aktivt i gruppearbeid om du havner på gruppe med disse. La dem vise sin uvitenhet og dumskap offentlig. Ikke vær til hjelp. Ikke for noen andre enn dem som respekterer deg. Bare vent, om det er som du skriver at du er den smarteste i klassen så er dette bare missunnelse, de holder fokus borte fra sin egen dumskap ved å herje med deg. Det er alltid sånn.

 

Og tenk på fremtiden din. Skole nå ja. Det er ikke sånn at du går på denne skolen for å være en av gjengene. De som gjør det er de som jobber på Rema etter ungdomstiden. Flesteparten av disse er folk du neppe treffer igjen når du blir voksen og er ferdig med dette. Det er et helt annet liv som venter på deg. I det livet er det verdt å være forberedt. Du skriver jo at du har andre venner på skolen, heng med dem og fortell hvor håpløst det er å gå i klasse med idioter. Sånt som at du føler at dere ikke får gått gjennom pensum en gang.. fordi enkelte knapt nok kan gangetabellen. Slikt sprer seg, og du kan jo selvfølgelig få det enda verre. Men da har du iallefall ledd av dem, og andre på skolen har også ledd av dem. Men da må du være best, det må ikke bare være noe du tror.

 

Det er min mening, men jeg er voksen og har ledd av sånne hele livet. Mine besvarelser ble brukt som fasit. Men jeg skrøt aldri, svarte ikke på noen slike "hvilken kararkter fikk du?"-spørsmål fra de andre. Jeg bare så på dem og smilte. Noen ganger sa jeg bare "Bedre enn deg" og gikk.

[Gjest Guest_Tjaa_*]

Jeg vet som fakta at jeg er bedre enn alle de det er snakk om på skolen. Som du har jeg aldri svart noe særlig på spørsmål "hvordan karakter fikk du" men de kommer bare å ser. Men alikevell, tusen takk, det virket oppmuntrende. Jeg sier ikke at jeg er "best" i klassen, men jeg definitivt blant de. Trengs ikke noen psykolog for å skjønne at folkene som holder meg utenfor, rett og slett fryser meg ut fordi de føler seg litt håpløse og kanskje, som noen har nevn er misunnelig. Men det er dette som gjør det desto mer frustrerende! Jeg har lyst å være en del av gjengen, det er et grunnleggende menneskelig behov, men når jeg ikke blir det føler jeg meg alene, dette er vel normalt det også. Men fra nå av skal jeg følge ditt eksempel, mulig jeg får det verre som du selv sier, men jeg vil i allefall ha det litt morro på deres bekostning.

 

Akkurat nå har vi da en politisk orientert diskusjon i klassen, og her kommer disse personene til kort. De har ikke sagt noe siden timen begynte, enten pga at de ikke har interesse av det, eller at det rett og slett blir for vanskelig å holde følge da de var på fest I GÅR.

[Modeswitch]

*Snip*

 

En veldig fiendtlig holdning du har/hadde til de du gikk i klasse med, og du burde ikke råde noen til å ta avstand til mennesker, gjøre dem til latter osv. Man får ikke flere venner av å holde på sånn som du foreslår. I et gruppearbeid har han snarere muligheten til å snu på situasjonen.

 

Tar jeg feil hvis jeg antar at du hadde minimalt med venner da du var yngre, og kun trøstet deg med at du ville få en bedre betalt jobb med høyere status?

 

Veldig trist å lese om den typen bitterhet. Ble du mobbet, eller "bare" ignorert (jeg ser ikke på det som mobbing)?

[floww]

få litt bedre kontakt med noen av de andre vennene dine, bli litt bedre kompiser med dem istedet.

 

har skjedd med meg at jeg ble uvenner med ene bestekompisen min, og da sluttet jeg å henge sammens med de andre nære kompisene mine siden de var felles venner og det hadde blitt awkward for dem å være midt i mellom oss to.

 

løsningen min ble da å begynne å være mye mer sammen med noen andre venner som jeg ikke var såpass gode venner med. etterhvert ble jeg jo venner med bestekompisen igjen, men nå har jeg liksom flere "nære" venner.

 

så det ble bare positivt ut av det.

[Gjest Gjest_tjaa*]

Vel, jeg har ikke lyst til å være så negativ innstilt egentlig.. Det klarer jeg ikke. Jeg har bare lyst å bli akseptert, men det er jo selvfølgelig umulig når klassen min består av gutter som bare tenker på det beste for seg selv. Det er veldig kjedlig at mens det eksisterer en gjeng er alle er akseptert (vel og merke de som var "kul" i starten) så blir ikke jeg godtatt eller akseptert. Jeg bruker alt for mye tid på å tenke på dette og det irriterer meg noe helt utrolig. Jeg føler i tillegg hele tiden at jeg ikke har noen venner. Altså jeg har en del folk jeg betrakter som venner, men kun to skikkelig nære venner. Den ene klarer faktisk å glemme av meg hele tiden mens ho andre er en ordentlig venn. Som jeg sier i overskriften så føler jeg meg så ensom! Jeg er jo fornøyd med livet generelt, men hjernen forteller meg bare "Skaff flere venner, alle andre har mye flere venner enn deg. Alle hater deg, du er ikke verdig nok" Jada. Jeg sliter litt tror jeg. Kan skylde en aldri så liten del på to gutter i klassen som helt siden skolestart har pepret meg med "Du suger, du er stygg, alle hater deg, husker du den gangen du logget på som noen andre også så du at han skrev noe stygt om deg, da fikk du endelig bevis" Jeg blir gal!

[morningstar665]

Har opplevd lignende situasjon som deg. Fant ut at det funket mye bedre etter at jeg ga faen i drittfolk og er grei mot de som er grei. Om jeg blir ensom til tider når ingen gidder å henge med meg, så stiller jeg likegyldig til det istedet for å tro at jeg er "rar" som er ensom. Fortsetter å være grei, og i ny og ne dukket det opp mennesker som i dag er mine venner.

Endret 13. januar 2009 av morningstar665