flyttet hjemmefra for å studere, takler det dårlig

[Gjest gjest-kaos]

flyttet hjemmefra i høst, og har problemer med humøret, matlysten og motivasjonen til å fortsette med studiene.

 

alt er bare kaos. søvnrytmen min var ikke god før, men nå har jeg ikke engang lyst til å legge meg. drømmene mine, som før var fantastiske, forholdsvis skjeldne hendelser er nå blitt noe jeg frykter. heldigvis er de fleste glemt fort.

 

dagene er en kamp for å stå opp, en kamp for å klare øvingene i fagene tidsnok. blandt de andre på linjen min er det mange orginale tapere, og hypersosiale magneter. taperne er knallgode faglig, men det er alt - magnetene er selvsikre, sosiale, og klarer selvsagt det faglige bra attpåtil. jeg faller liksom utenfor sosialt, og jeg takler dårlig å innse at disse faktisk er så innmari gode faglig sett - jeg er jo ikke dummere enn de, bare dårligere til å holde selvdisiplin. flertallet er av typen "best i klassen" fra videregående, i motsetning til meg; jeg kunne mye, jobbet lite og var på nivå med de beste på alle felt bortsett fra å faktisk klare å få karakterer tilsvarende mine kunnskaper.

 

matlyst har bestandig vært ett problem for meg, jeg var "litt" undervektig helt fram til midt i videregående, da begynte jeg å trene og klarte å spise meg opp til en forholdsvis normal vekt. nå klarer jeg ikke å trene, og matlysten har igjen forsvunnet. hjemme hadde jeg ok turterreng rett utenfor døren og ett treningsrom der jeg trente styrke. jeg takler ikke tanken om å gå på treningsstudio for å trene. kjøpte medlemsskap i ett treningsstudio nær campus, men feiget ut. jogging blir ikke det samme når det ikke foregår ute på landet sammen med familiens hund.

 

huff ja, måtte jo reise fra familiehunden og katta mi for å studere. det er ikke gøy å våkne opp når katten ikke ligger i nærheten og blir glad for at jeg våkner. jeg er liksom helt alene på hybelen. (bor alene, siden jeg ikke takler tanken på å bo ilag med tilfeldige fremmedfolk)

 

jeg har to lyspunkt. det ene er alkohol, øl påvirker humøret mitt positivt samme hva. det andre(største) er annledninger til å dra hjem. jeg bor kun noen timer med bil hjemmefra. det er kun når jeg er hjemme at jeg kan slappe av uten stress, at jeg klarer å spise fordi jeg har lyst til å spise, at jeg klarer å legge meg fordi jeg er trøtt og ikke fordi jeg må.

 

tro det eller ei - jeg vet faktisk at jeg har valgt rett studie. jeg takler bare ikke studiehverdagen.

 

men hva skal jeg gjøre? dagene består av stress, mangel på søvn og konstante tanker om at jeg burde spise mer, burde gjøre mer faglig, ja faktisk tilogmed tanker om at jeg burde være mer sosial. alt er stress, alt er kaos.

[QBab]

Skaff deg "the power now" av eckhart tolle asap. Denne boken hjelper deg å gi slipp på dagens stressende vanskeligheter.

[Newklear]

"men hva skal jeg gjøre? dagene består av stress, mangel på søvn og konstante tanker om at jeg burde spise mer, burde gjøre mer faglig, ja faktisk tilogmed tanker om at jeg burde være mer sosial. alt er stress, alt er kaos."

 

Spis mer, legg deg tidligere, gjør mer fag (kan kombineres med noe annet), heng mer med venner.

 

Gjør det du sier at du trenger å gjøre kort sagt.

 

Er det noen spesiell grunn til at du ikk har matlyst? Hva med mer variert mat så du gleder deg til å spise? Hvis du også legger deg tidlig (uavhengig om du er trøtt eller ikke) får du etter hvert orden på døgnrytmen igjen! Tenkt på å skaffe deg hund der du bor nå (hvis det er lov vel og merke). Et eller annet som motiverer deg til å trene hvertfall? Da får du mer overskudd, og det hjelper på matlyst, konsentrasjon og du kan til og med være sosial mens du trener! (Jogge med venner f. eks?).

[MrEspen]

Jeg så en annen tråd her inne angående matlaging når man er singel som var genial. Det var en vennegjeng av single mennesker som bodde hver for seg. Det de gjorde var at de byttet på å lage mat til hverandre gjennom uken, på den måten laget de mat kun 1-2 ganger i uken, men allikevel spiste de sunt og ofte veldig godt, samt at de selvfølgelig kom i kontakt med hverandre sosialt. Dette kan kanskje være noe å tenke på? Hadde jeg fortsatt bodd alene hadde jeg garantert prøvd meg på noe slikt, da jeg hater å lage mat kun til meg selv og derfor ender opp med søplemat som ikke akkurat gjør godt for videre matlyst.

 

Når det gjelder motivasjoner til studier etc så tror jeg ofte det sosiale har en viktig del av dette, utenom faglig interesse (men det sier du jo at du har). Derfor kan det kanskje være en ide å prøve å knytte til seg venner på studiet. Du deler selv opp dine medstudenter i 2 båser, hypersosiale og antisosiale (tapere). Kanskje er disse som er litt antisosiale i noe av den samme situasjonen som deg? Kanskje vil de fremstå som interessante mennesker og blomstre med et mer aktivt sosialt liv?

 

/Espen

[Gjest Gjest]

Beste tips jeg kan komme på; kom deg inn i et bofellesskap. Prøv å finne et sted der flere i klassen bor, da blir du fort kjent med folk. Dessuten blir det slik at du automatisk blir litt påpasselig med deg selv. Særlig hvis du bor sammen med damer, vil du helst vise deg fra din beste side så mye som mulig. Da blir livet mye mere rutinepreget fordi du bli tvunget til å ta deg sammen. Det blir ikke like lett å hopppe over måltid, være våken om natten og sove hele dagene osv. Dessuten blir det slik at du automatisk følger bedre med på hva som skjer på skolen hvis du bor sammen studenter fordi dette blir garantert hovedsamtaleevne (i begynnelsen i alle fall). Diverse oppgave og prøver blir også diskutert (hvis du bor sammen med noen i klassen) og dermed får du andre synspunkt og perspektiv på oppgaver og diverse, kanskje lærer du til og med noe av det de andre har å si. Selvfølgelig skjønner jeg at du er redd for å havne sammen med totalt random folk som du ikke kommer over ens med, men det er lettere å tilpasse seg enn du tror.Vi mennesker er tross alt sosiale dyr. Det er uansett absolutt verdt å ta sjansen, kanskje får du til og med en venn for livet.

[Gjest gjest-kaos]

faglig klarer jeg rett og slett ikke å gjøre mer. jeg er ingen perfeksjonist, klarer å få ett overblikk, men arbeidsmengden som skal til for å kunne alt er utenfor min rekkevidde.

 

legger jeg meg tidligere, så blir jeg bare liggende lenger uten å få sove. blir fort liggende flere timer før jeg sovner, selv om jeg føler meg trøtt når jeg legger meg.

 

har ikke mange venner, og er ikke spesielt sosial av meg. ganske enkelt så liker jeg ikke mennesker. har ei god veninne som jeg kan finne på noe med av og til, men ellers holder jeg meg for meg selv.

 

matlyst er ikkeeksisterende, klarte å spise mer når jeg trente hardt ganske enkelt fordi det må til mer næring for å fungere når kroppen bygger muskler. liker egentlig ikke mat. jeg spiser så snevert at jeg ender opp med å ikke spise i sosiale settinger med mat.

 

har verken lov eller plass til hund her. trening sammen med andre takler jeg ikke.

 

hele konseptet bofellesskap er uaktuelt, jeg vet at jeg ikke vil takle det, og jeg trives best for meg selv.

 

har omtrent ingenting til felles med mine medstudenter, klarer knapt å holde en samtale gående om jeg treffer på de på byen. eneste fellesnevneren er at vi går samme linje.

[Ceburger]

Jeg har også for under ett år siden flyttet for meg selv pga studier og rett og slett det at jeg har ønsket å komme meg ut på egne ben lenge. Jeg stortrives med det og har aldri hatt det bedre, men skal se hvilken råd jeg kan komme med.

 

Mat:

Du sier matlysten er dårlig og at du sliter der, vanlig når en ikke er vant med å lage mat selv å derfor lage det som raskest lar seg lage, men dermed ikke det beste. Jeg vil anbefale deg å kjøpe deg en kokebok og ekprimenter. Finn gode retter du liker og sett av tid til å lage deg skikkelig mat! Mange jeg studerer med spiser kneipbrød til midagg fordi de ikke er vant til å lage mat. Jeg derimot tar meg heller en ekstra halvtime til time å lager meg god varm mat, biff, taco, fisk med poterer osv osv.

 

Studiene: studer sammen med dine medstundenter. Selv så blir jeg fort lei og trøtt av å sitte på en lesesal for meg selv å lese, da er jeg dritt lei etter 20 minutter. Studer med medstudenter i kollokviegrupper o.l slik at du i tilegg er sosial samtidig. Spør folk i klassen om de vil være med å samarbeide om oppgaver osv. Jeg studerer alltid med andre.

 

Vet ikke hvordan du har det der du bor, men jeg liker å ha leligheten fin og rydding, gjør meg lys til sins når leiligheten er fin og rydding, ellers går jeg rundt å tenker på at jeg burde rydde hele tiden Ha det bra der du bor, føl at du har ett godt hjem å komme hjem til.

 

I tilegg til studiene jobber jeg også deltid, å ha en sterk øknomi og noe annet en studiene og "koble av" med gjør at jeg har det bra.

 

begynn å trene igjenn, trening hjelper på både hode og kropp.

 

Sett av tid til fritid! ikke bare gjør ting som er arbeid eller slit, ta deg en time eller 2 om dagen der du enten har det gøy med andre eller slapper av med en film eller noe sånt. Psykisk stimuli er viktig for hverdagen

 

Tror at søvnrytmen er en konsekvens av at du ikke er happy med hverdagen, om du fikser på det andre tror jeg søvnrytmen faller på plass av seg selv.

 

Du har en stram ukeplan som student med alt som må gjøres både på skole og utenfor men organiserer du tiden din og utnytter ukens 168 timer bra så vil du klare det

 

Lykke til videre, når du får det til er det å bo for seg selv helt fantastisk, gir en god følelse å stå på egne ben og være selvstendig.

Endret 14. desember 2008 av Ceburger

[Joffii]

Hvordan liker du studiet ditt? Er du fornøyd, er det det du vil bli ? Tror dette burde avgjøre en del..

 

Har du venner der du nå bor? Noen du kan henge med på fritida?

 

Er mye lik deg, trives best i eneboligen. Har en fucka døgnrytme. Men ting har blitt bedre for meg, fordi jeg vet at dette er studiet jeg vil drive med! eneste jeg klager på er at lånekassa godt kunne gitt større stipend/lån

[paaskehare]

Jeg kjenner meg igjen i flere av de tingene du skriver om. Det er utrolig slitsomt å ha det sånn, og jeg unner ikke noen det.

 

For meg ble svaret rett og slett å gå til en psykolog. Jeg vet ikke hvor du studerer, men det er helt sikkert et helsesystem koblet til skolen din, som enten kan veilede deg til en gratis psykolog eller en hvor du må betale. Uansett er det hjelp å få

Jeg er ikke en veldig deprimert person, og jeg tenker ikke på å ta livet mitt, men jeg følte likevel at jeg trengte å snakke med noen som kunne hjelpe meg, og gjett om jeg er glad for det! Man trenger ikke å være "gal" for å gå til psykolog. Jeg tror mange ville hatt godt av å snakke med noen som kan hjelpe dem med å sortere tankene litt, finne ut hvorfor du gjør som du gjør osv. Det er jobben deres, og de er stort sett flinke til det

 

Min psykolog ga meg et kjempegodt tips når det kom til det å ligge våken lenge om natta. Jeg gjorde også det. Jeg lå våken og tenkte på når jeg skulle få tid til å gjøre skolearbeid, at jeg var for dum til å studere, at jeg kom til å stryke på eksamen, osv... Psykologen skrev opp en liste som jeg går igjennom dersom jeg føler at sånne teite tanker truer om kvelden:

 

1. Bevisstgjøring - hvorfor tenker du som du gjør?

2. Pustekontroll - Pust med magen. Mange blir gjerne liggende og lytte til hjerteslagene/pulsen sin, og fokuserer så mye på denne at de ikke får sove. Prøv heller å fokusere på å puste godt ned i magen med rolige åndedrag. Da får du noe annet å tenke på, i tillegg til at kroppen roer seg.

3. Korrigering av negative tanker - Dette er et viktig punkt. Her må du jobbe litt på forhånd og lage deg en liste over SANNE, korrigerende tanker. For min del var det tanker som f.eks "jeg er ikke dum" - jeg er ikke så dum som jeg tror, ihvertfall!

4. Akseptering - Ok, du har en del ting å rydde opp i, men du får ikke gjort noe med det akkurat nå (på natten) uansett, og om du ikke skulle rekke å levere alle øvinger - hva er det verste som kan skje? Går verden under om det skjer? Høyst sannsynligvis ikke

5. Avledning - Les en bok, hør på musikk eller noe annet som får tankene over på andre ting.

 

Disse stegene trenger man ikke å følge rekkefølgen på, og det er ikke sikkert man trenger å gå lenger enn til pustekontroll. Jeg synes uansett at det er godt å være utrustet med et "våpen" mot søvnløsheten Bare tanken på det hjelper.

 

Angående mat så er det å lage mat sammen med andre et kjempegodt tips. Man blir jo gjerne drittlei av lage mat til seg selv hele tiden Kanskje du kan få igang en ordning med hun venninna di? Kanskje hun også kan introdusere deg for litt andre typer folk, sånn at du kan være litt mer sosial?

 

Trening har MYE å si på hvordan man føler seg, psykisk, og det kan også hjelpe til med å få struktur på hverdagen. Ta deg tid til å trene. Finn andre treningsformer - prøv nye ting! Dersom dagen ikke går med på endeløse timer hjemme, hvor du bare sitter og tenker på alt du skulle gjort, så kan det være bra å få "dårlig" tid

Er det forresten ingen måte du kan komme deg litt ut i skog og mark, sånn at du kan jogge et sted hvor du trives?

[Gjest gjest-kaos]

Studiet passer meg perfekt, litt mye matte på høyt nivå i de to første semestrene, etter det velger jeg fag kun etter interessen. Ellers treffer det bra med interesser og fremtidig jobb.

 

Veninnen min bor fremdeles i byen ett par mil unna hjemplassen min. Hun sliter med anoreksi, så mat er liksom ett tema vi hopper over siden vi begge spiser feil og for lite. Hun er vel faktisk i tilleg mindre sosial enn meg.

 

Mat er ett storproblem, det er nesten ingenting som frister, og jeg har aldri hatt ett normalt kosthold. Hva skal man gjøre når mat ikke frister, og matlysten er fraværende?

 

Skog og mark - jeg bor i en større by Det blir strevsomt, og ikke det samme som den uberørte naturen hjemme sammen med hunden. Takler heller ikke jogging på asfalt.

 

Angående de stegene du lister opp - ja, jeg vet hvordan man kan styre tanker, men jeg klarer ikke punkt 5. Kun hjemme klarer jeg å slappe av og tenke på noe annet, og selv da skal det mye til.

[paaskehare]

Kanskje du skulle tenke litt på å snakke med noen, da En som kan hjelpe deg til å se muligheter fremfor problemer

[DuTTZi]

Studenthelsetjenesten i Oslo

Trondheim

Bergen

Tromsø

 

Lykke til

[WarpX]

... og om du ikke skulle rekke å levere alle øvinger - hva er det verste som kan skje? Går verden under om det skjer? Høyst sannsynligvis ikke

Det verste som kan skje er at man ikke får gå opp til eksamen. Eller om man får karakter på innleveringene så får man jo ikke samlet karakter til slutt. Synes jammen det er ille nok.

[Mirann]

Det høres ut som du er depressiv og kanskje har en form for angst (?). Kanskje du kan bestille time med fastlegen din og fortelle hvordan ting er?

 

Edit: Og ang. psykolog, tenk på det som en samtalepartner. Det trenger vi alle i livet. Går vi og holder inne alt det vonde vil det spise oss opp innen i fra....

 

Edit 2: Og hold deg unna alkoholen! Alkohol i en sånn situasjon vil bare gjøre alt verre. Oppturen er der kanskje under rusen, men nedturen blir adskillere verre (og lengre).

Endret 18. desember 2008 av Mirann

[paaskehare]

Edit 2: Og hold deg unna alkoholen! Alkohol i en sånn situasjon vil bare gjøre alt verre. Oppturen er der kanskje under rusen, men nedturen blir adskillere verre (og lengre).

 

Det er veldig sant, og det er noe som kan bli skummelt etterhvert, om det får gå for langt.