Empathy Skrevet 13. desember 2008 Del Skrevet 13. desember 2008 (endret) Fant ingen albumguide til AC/DC, så jeg laget likegodt en selv. Historie Kort fortalt, startet AC/DC opp som band i 1973 i Sydney, Australia av bødrene Angus og Malcolm Young. Navnet fikk de av en forkortelse som sto bak på symaskinen til storesøstra deres, Margaret Young. Etter å ha skiftet gjennom flere lineuper, gav de ut sin første plate i 1975, High Voltage. Nåværende bandmedlemmer idag er: Brian Johnson - Vokal Angus Young - Gitar Malcom Young - Rytme Gitar Cliff Williams - Bass Phil Rudd - Trommeslager Diskografi High Voltage - 1976 Dirty Deeds Done Dirth Cheap - 1976 Let There Be Rock - 1977 Powerage - 1978 Highway to Hell - 1979 Back in Black - 1980 For Those About To Rock - 1981 Flick of the Switch - 1983 Fly on the Wall - 1985 Who Made Who - 1986 Blow Up Your Video - 1988 The Razors Edge - 1990 Ballbreaker - 1995 Stiff Upper Lip - 2000 Black Ice - 2008 Jeg tar kun for meg de internasjonale studioalbumene. High Voltage (1976) 1. It's a Long Way to the Top (If You Wanna Rock 'n' Roll) 2. Rock 'n' Roll Singer 3. The Jack 4. Live Wire 5. T.N.T. 6. Can I Sit Next to You Girl 7. Little Lover 8. She's Got Balls 9. High Voltage Lineup Bon Scott – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Mark Evans – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer AC/DCs første internasjonale album og et av mine favoritt album gjennom tidene. Plata starter med en fantastisk sang i It's A Long Way to the Top, med sekkepipe og det hele. Etter det er det bare å nyte låter som The Jack, Live Wire og T.N.T. Så kommer låter som Can I Sit Next To You Girl, Little Lover og She's Got Balls, ikke like gode låter som de 5 første, men fortsatt veldig gode låter. Tilslutt kommer krembolla High Voltage og avslutter plata. Fantastisk avslutning på ei fantastisk plate. Sjanger: Hard Rock Høydepunkter: Its A Long Way To The Top, Rock 'n' Roll Singer, The Jack, Live Wire og High Voltage. Karakter: 9/10 Dirty Deeds Done Dirt Cheap (1976) 1. Dirty Deeds Done Dirt Cheap 2. Love at First Feel 3. Big Balls 4. Rocker 5. Problem Child 6. There's Gonna Be Some Rockin' 7. Ain't No Fun (Waiting Round to Be a Millionaire 8. Ride On 9. Squealer Lineup Bon Scott – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Mark Evans – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer Plata starter veldig godt med tittelkuttet med en fantastisk vokal, etter det følger det en stim av fantastiske låter. Lyspunkter er jo den humoristiske Big Balls, Problem Child som er rett og slett fantastisk og den raske låta Rocker. Ride On og Squealer er også 2 helt knallgode låter, som avslutter et album som er et av de svakeste albumene fra Bon Scott eraen i mitt synspunkt. Uten at det på noen måte er dårlig for det om. Sjanger: Hard Rock Høydepunkt: Dirty Deeds Done Dirt Cheap, Big Balls, Problem Child, Ride On og Squealer. Karakter: 9/10 Let There Be Rock (1977) 1. Go Down 2. Dog Eat Dog 3. Let There Be Rock 4. Bad Boy Boogie 5. Problem Child 6. Overdose 7. Hell Ain't a Bad Place to Be 8. Whole Lotta Rosie Lineup Bon Scott – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Mark Evans – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer AC/DC's tredje internasjonale studioalbum. Starter helt greit med Go Down og Dog Eat Dog. Det er først etter spor nummer 3 plata tar av. Let There Be Rock er en kjempegod sang med flotte soloer og et tøft riff. Etter det følger fantastiske låter som Bad Boy Boogie og Problem Child (hvorfor de tar med denne låta igjen etter å ha hatt den med på Dirty Deeds plata er uforståelig). En liten pause etter de 3 fantastiske låtene men den ikke fullt så gode Overdose, så kommer Hell Ain't A Bad Place To Be som er en fantastisk låt. Avslutningslåten er ingen ringere enn en av AC/DCs tøffeste sanger noensinne, Whole Lotta Rosie. Fantastisk riff, tekst, solo og vokal. Sjanger: Hard Rock Høydepunkter: Let There Be Rock, Bad Boy Boogie, Problem Child, Hell Ain't A Bad Place To Be og Whole Lotta Rosie. Karakter: 10/10 Powerage (1978) 1. Rock 'n' Roll Damnation 2. Down Payment Blues 3. Gimme a Bullet 4. Riff Raff 5. Sin City 6. What's Next to the Moon 7. Gone Shootin' 8. Up to My Neck in You 9. Kicked in the Teeth Lineup Bon Scott – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer En mer røffere plate enn de foregående. Rock 'n' Roll Damnation og Down Payment Blues er fantastiske låter, etterfulgt av Gimme a Bullet, Riff Raff og Sin City utgjør de en av AC/DCs beste plater noensinne. Whats Next to the Moon er også en utrolig bra låt. Up To My Neck In You og Kicked In The Teeth er jammen ikke så langt ifra like god som de andre låtene, selvom de ikke når helt opp. Nytt for året forresten er at Cliff Williams har tatt over som bassist. Sjanger: Hard Rock Høydepunkter: Rock 'n' Roll Damnation, Down Payment Blues, Riff Raff, Sin City, Whats Next to the Moon. Karakter: 9/10 Highway to Hell (1979) 1. Highway to Hell 2. Girls Got Rhythm 3. Walk All Over You 4. Touch Too Much 5. Beating Around the Bush 6. Shot Down in Flames 7. Get It Hot 8. If You Want Blood (You've Got It) 9. Love Hungry Man 10. Night Prowler Lineup Bon Scott – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer Kjempe åpning på albumet med Highway to Hell, tidenes tøffeste rockesang. Fulgt av den fantastiske låten etter den andre. Girls Got Rythm, Walk All Over You og Touch Too Much er herlige, Get It Hot har særdeles kul vokal, mens Shot Down In Flames og If You Want Blood er nok til å sprenge skalaen. Beating Around the Bush er en kjapp liten røver, Love Hungry Man har en flott bassgang og Nigth Prowler er en nydelig avslutning på en fantastisk plate. Sjanger: Hard Rock Høydepunkter: Highway to Hell, Walk All Over You, Touch Too Much, Shot Down In Flames, If You Want Blood (You've Got It), Night Prowler. Karakter: 10/10 Back in Black (1980) 1. Hells Bells 2. Shoot to Thrill 3. What Do You Do for Money Honey 4. Givin' the Dog a Bone 5. Let Me Put My Love into You 6. Back in Black 7. You Shook Me All Night Long" 8. Have a Drink on Me 9. Shake a Leg 10. Rock and Roll Ain't Noise Pollution Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer Første plata til AC/DC etter den tragiske bortgangen til Bon Scott, og det ble den mest suksessrike platen deres noensinne. Albumet kunne ikke fått en bedre start med Hells Bells og Shoot To Thrill. De tre påfølgende låtene veldig gode, legg spesielt merke til soloene. Etter det kommer tittelkuttet Back in Black, med AC/DC's beste riff noensinne. You Shook Me All Night Long er beintøff, Have a Drink on Me og Shake a Leg får godkjent, mens Rock and Roll Ain't Noise Pollution er herlig. Og hør, hør på Brians knalltøffe stemme! Det blir stort sett ikke mer Rock 'n' Roll en det. Sjanger: Hardrock Høydepunkter: Hells Bells, Shoot To Thrill, Givin' the Dog a Bone, Let Me Out My Love Into You, What You Do For.... Åh blås, hele plata er en eneste stor øreorgasme. Karakter: 10/10. For Thouse About To Rock (We Salute You) (1981) 1. For Those About to Rock (We Salute You) 2. Put the Finger on You 3. Let's Get It Up 4. Inject the Venom 5. Snowballed 6. Evil Walks 7. C.O.D. 8. Breaking the Rules 9. Night of the Long Knives 10. Spellbound Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer Etter Back in Black var forventningene til det neste AC/DC albumet høye. Og de innfrir. For Thouse About To Rock (We Salute You) er et absolutt godkjent album etter Back in Black. Plata inneholder ikke et eneste svakt spor. Den har alt fra den stadionrock orienterte tittellåta og den mer popmetal aktige Nigth of the Long Knives. Og noen skikkelige rocka låter, som I Put the Finger on You, C.O.D. og Snowballed. Sjanger: Hardrock Høydepunkter: Tittelkuttet, Lets Get It Up, Evil Walks, C.O.D., Breaking the Rules og Night of the Long Knives. Karakter: 8/10 Flick of the Switch 1. Rising Power 2. This House Is on Fire 3. Flick of the Switch 4. Nervous Shakedown 5. Landslide 6. Guns for Hire 7. Deep in the Hole 8. Bedlam in Belgium 9. Badlands 10. Brain Shake Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Phil Rudd – trommer AC/DC's første plate som de produserer selv. Jeg skal ikke henge meg oppi det, for jeg synes faktisk ikke at plata har noen dårlig produsering. Uansett, Risin Power er KNALLTØFF. This House Is On Fire og Flick of the Switch likeså. Nervous Shakedown med sitt fantastiske riff er blant platas beste sanger. Landslide er en middelsmådig låt etter 4 veldig gode sanger. Guns for Hire derimot, tar opp tråden igjen og er en veldig god låt, etterfulgt av nok en middelsmådig låt, Deep in the Hole. Låtene Bedlam in Belgium og Badlands er låter med solid driv og tøffe riff. Brain Shake er ikke den sterkeste låta av AC/DC, men en okei avslutning på låta. Hvorfor kritikere dømmer dette albumet ned i dass er for meg uforståelig. Sjanger: Hardrock Høydepunkter: Risin Power, Flick of the Switch, Nervous Shakedown, Bedlams In Belgium, Badlands og Brain Shake. Karakter: 7/10 '74 Jailbreak 1. Jailbreak 2. You Ain't Got A Hold On Me 3. Show Business 4. Soul Stripper 5. Baby, Please Don't Go Lineup Bon Scott - Vokal Angus Young - Gitar Malcolm Young - rytme gitar George Young - bass gitar og produksjon Rob Bailey - bass gitar Mark Evans - bass gitar på sangen "Jailbreak" Tony Currenti - trommer Peter Clack - trommer Phil Rudd - trommer på "Jailbreak" Jepp, mange folk med på denne plata. Vel, denne EP'en består av 5 sanger, 4 av dem er fra den australske versjonen av High Voltage, mens Jailbreak er fra den australske versjonen av Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Og Jailbreak er en fantastisk sang, med et stilig riff, som høres ut som det er tatt rett fra It's A Long Way To The Top. Sangen inneholder også den berømte og ufattelige tøffe pustepausen til Bon Scott. "But he made it out................With a bullet in his back!". You Ain't Got A Hold On Me er en veldig god sang, samt er Show Business, med en skikkelig tøff intro. På Soul Stripper gir ikke Bon Scott livstegn fra seg på 2 minutter. Det gjør ingenting, for gitarspillet på de 2 minuttene er utrolig bra. Baby, Please Don't Go er et cover av Big Joe Williams låt. Og det gjør de veldig bra. Det er en sann nytelse å høre på Bon Scotts stemme gjennom hele plata. Sjanger: Hardrock Høydepunkter: Jailbreak, You Ain't Got A Hold On Me, Show Business og Soul Stripper. Karakter: 7/10 Fly on the Wall 1. Fly on the Wall 2. Shake Your Foundations 3. First Blood 4. Danger 5. Sink the Pink 6. Playing With Girls 7. Stand Up 8. Hell or High Water 9. Back in Business 10. Send for the Man Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar Cliff Williams – bassist Simon Wright – trommis Enda et album som AC/DC har produsert selv. Og før denne plata tok mannen med pokerfjeset, Phil Rudd, trommestikkene og gikk sin vei, han ble erstatted av mannen med puddelhåret, Simon Wright. Vel uansett, Simon gjør sakene sine bra og plata starter med solid trøkk og driv i tittelkuttet Fly on the Wall. Energi er det nok av, og det oser rock 'n' roll ut av plata. Shake Your Foundations har et aiaiaiou refreng, noe som faktisk funker veldig bra. Låta er virkelig bra. First Blood er en sang som er over det jevne, et okei riff, men et veldig godt refreng og solo. Danger er en av mine favoritt låter fra denne plata. Refrenget er catchy, med enkel tromming og bra gitarspill av Angus. "Danger, danger, don't talk to strangers". Sink the Pink er den beste låta fra plata, med et introriff som høres mistenkelig mye ut som For Those About To Rock. Resten av låta har høy klasse. Playing With Girls har ikke like høy klasse, men med et veldig bra riff, vokal og refreng havner det blant de beste låtene på albumet. De påfølgende låtene har gode riff. Og Hell or High Water inneholder da det samme introriffet som Fly on the Wall? Uansett er vokalen på låta veldig kul. Back in Business er en godt låt, og det er Send for the Man også. Plata er hakket dårligere enn Flick of the Switch, men fortsatt veldig god. Sjanger: Hardrock. Høydepunkter: Fly on the Wall, Shake Your Foundations, Danger, Sink the Pink, Playing With Girls, Send for the Man. Karakter: 6/10 Blow Up Your Video (1988) 1. Heatseeker 2. That's the Way I Wanna Rock 'n' Roll 3. Meanstreak 4. Go Zone 5. Kissin' Dynamite 6. Nick of Time 7. Some Sin for Nuthin' 8. Ruff Stuff 9. Two's Up 10. This Means War Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, bakgrunns vokal Cliff Williams – bass, bakgrunns vokal Simon Wright – trommer Dette er ei plate som jeg ikke liker noe særlig. Den inneholder for mange dårlige sanger. Heatseaker, That's The Way og Meanstreak er gode låter, spesielt Heatseaker. Men plata synker ned i sumpa med låter som Go Zone, Kissin' Dynamite, Ruff Stuff og Some Sin for Nuthin'. Og den blir aldri reddet der ifra. Sjanger: Hardrock Karakter: 4/10 Høydepunkter: Åpningen på albumet, med de 3 første sangene. The Razor's Edge (1990) 1. Thunderstruck 2. Fire Your Guns 3. Moneytalks 4. The Razors Edge 5. Mistress For Christmas 6. Rock Your Heart Out 7. Are You Ready 8. Got You by the Balls 9. Shot of Love 10. Let's Make It 11. Goodbye & Good Riddance to Bad Luck 12. If You Dare Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar, Cliff Williams – bass, Chris Slade – trommer Etter den svake Blow Up Your Video plata, viser AC/DC hvem som er kongen på haugen. Plata starter med dudelidu riff og en av AC/DCs mest kjente sanger gjennom tidene er igang. Deretter er det bare full rulle med den korte, men ypperlige låta Fire Youre Guns, Moneytalks har et gla'riff og et fengende refreng som bør være en livefavoritt med sine allsang muligheter. Tittelkuttet, Mistress for Christmas og Rock Your Heart Out er virkelig gode låter, og Are You Ready våger jeg meg til å si at er den beste låten på hele platen. Got You By the Balls har et virkelig tøft riff og vokal. Let's Make it er en veldig god låt med et catchy refreng. Shot of Love, Goodbye and Good Riddance too Bad Luck og If You Dare er ikke kjempegode låter, men de er over det jevne. Sjanger: Hardrock Karakter: 7/10 Høydepunkter: Thunderstruck, Moneytalks, The Razor's Edge, Mistress for Christmas, Are You Ready og Got You by the Balls. Ballbreaker - 1996 1. Hard as a Rock 2. Cover You in Oil 3. The Furor 4. Boogie Man 5. The Honey Roll 6. Burnin' Alive 7. Hail Caesar 8. Love Bomb 9. Caught With Your Pants Down 10. Whiskey on the Rocks 11. Ballbreaker Lineup - Brian Johnson (vokal - Angus Young (gitar) - Malcolm Young (rytme gitar) - Cliff Williams (bass) - Phil Rudd (trommer) Med Phil Rudd tilbake som skinnpisker og etter den gode skiva Razor's Edge, ble forventningene til dette albumet litt større enn nevne Razor's Edge. Etter min mening innfrir AC/DC, for Hard as a Rock er ei steingod låt, med det lyse introriffet (som også går igjen i refrenget) og harde, simple, tunge hovedriffet kombinert med Brian sin stemme og bakgrunns vokaler blir låten top notch. En nydelig start på albumet. Neste sang, Cover You in Oil har et dundundun intro med trommer, gitarer og det hele før et catchy riff og en veldig tøff tekst tar tak. Brian Johnson gjør jobben bak mikrofonen, refrenget er mer catchy enn riffet som går igjen i verset, og låta er knallgod. Forresten, så er soloene på de 2 første låtene skikkelig, skikkelig gode. The Furor inneholder også det catchy riffet, men stemningen i sangen blir mer mørk en lys. Sangen er god den. Boogie Man har også et mørkt lydbilde, i likhet med The Furor. I tillegg er den mer bluesy, en veldig god låt. The Honey Roll og Burnin Alive er 2 fengende flotte låter, spesielt Burnin Alive, som jeg synes er albumets beste låt. Hail Caesar klarer jeg ikke å få meg til å like. Love Bomb og Caught With Your Pants Down derimot, er klassisk AC/DC style. Før Whiskey on the Rocks kommer, med fart og krutt. Igjen får vi servert det lyse introriffet (som går igjen i refrenget, akkurat som i Hard as a Rock), før et tungere riff setter igang. Versene er gode nok og refrenget er fengende. Ballbreaker er en perle. Igjen får vi det lyse introriffet, får et knalltøft hovedriff settes igang. Teksten er kanon, det samme er teksten og Brian stemme er konge. Rimene er top-notch og hør på den soloen! Sjanger: Hardrock Karakter: 7/10 Høydepunkter: Hard as a Rock, Cover You in Oil, Honey Roll, Burnin Alive, Whiskey on the Rock og Ballbreaker Stiff Upper Lip - 2000 7. Can't Stop Rock 'n' Roll 8. Satellite Blues 9. Damned 10. Come and Get It 11. All Screwed Up 12. Give It Up For øyeblikket, synes jeg dette er det beste AC/DC albumet. Et undervurdert album, som etter min mening, danker ut det meste som er ugitt av CD-er i musikk verdenen. Stiff Upper Lip åpner med fart og futt, mens Meltdown er mer fengende, og Brian's jobb bak mic'en er helt super. House of Jazz er en av de beste låtene på plata, og Cant Hold me Back er ikke så verst den heller. Safe in New York City kunne jeg klart meg uten, den blir for masete i refrenget, og rett og slett for kjedelig. Can't Stand Still, Cant Stop Rock 'n' Roll og Satellite Blues er rett og slett fantastiske låter, mens Damned topper alt. Come and Get It har barberblad vokal av klasse, All Screwed Up har det tøffeste riffet på hele plata og Give It Up er en kanonbra avslutter. Hele plata preges av den fantastiske vokalen til Brian, den solide rytmen og gitararbeidet til brødrene Young. Karakter: 10/10 Høydepunkt: Hele plata, sett bort ifra Safe in New York City. Black Ice - 2008 http://hardrockhideout.files.wordpress.com/2008/08/black-ice.jpg' alt='black-ice.jpg'> 1. Rock 'n' Roll Train 2. Skies on Fire 3. Big Jack 4. Anything Goes 5. War Machine 6. Smash 'n' Grab 7. Spoilin' for a Fight 8. Wheels 9. Decibel 10. Stormy May Day 11. She Likes Rock 'n' Roll 12. Money Made 13. Rock 'n' Roll Dream 14. Rocking All the Way 15. Black Ice Lineup Brian Johnson – vokal Angus Young – gitar Malcolm Young – rytme gitar Cliff Williams – bass Phil Rudd – trommer 8 år er det gått siden AC/DC siste studio album ble sluppet. Og folk har forventet mye av Black Ice, etter den svake Stiff Upper Lip skiva. Og det starter helt kanon! For Rock N' Roll Train er en sang som kan sammenlignes med de store som Back in Black, Thunderstruck osv. I mine ører overgår den tilogmed Thunderstruck. Skies On Fire er ikke langt ifra å være like god som åpningssporet, men savner det ekstra trøkket på refrenget. Dog er soloen og riffet helt konge. Big Jack er etter min mening den andre beste sangen på albumet. Herlig driv og vokal, sangen gir meg rett og slett godt humør. Anything Goes og War Machine er også veldig gode spor, selvom de ikke når helt opp til de 3 første sporene. Smash 'n' Grab og Spoilin' for a Fight er låter helt på det jevne. Wheels og Decibel kommer kanskje i skyggen av de 5 første låtene, men er helt på høyden med War Machine og Anything Goes. Stormy May Day gir meg assosiasjoner til Led Zeppelin, uten at det gjør noe, for sangen er fantastisk bra. She's Like Rock 'n' Roll er ikke en så verst låt, men ikke albumets beste spor for å si det sånn. Money Made, den har klasse. Med et tøft riff og kongebra tekst og vokal. Rock 'n' Roll Dream er faktisk noe så skjeldent som en ballade, men det funker veldig bra for sangen er rett og slett skjitbra. Rockin All the Way (begynner å nærme seg farefult mange sanger med "Rock" i tittelen) er et lite pusteskjær, men med et godt refreng og tempo. Plata avsluttes med tittelsporet, som er fantastisk bra. Det er rett og slett ikke mer å si om det. Sjanger: Hardrock Høydepunkter: Rock N' Roll Train, Skies on Fire, Big Jack, Stormy May Day, Money Made, Black Ice. Karakter: 8/10 Endret 28. april 2009 av Montseur 1 Lenke til kommentar
ArsEna Skrevet 15. desember 2008 Del Skrevet 15. desember 2008 Meget gode anmeldelser, venter i spenning på din vurdering av resten av albumene. Lenke til kommentar
Masteral Skrevet 31. januar 2009 Del Skrevet 31. januar 2009 Bra albmguide. Har hørt masse på Black Ice i det siste, og synes nok du kunne gitt den 9 av 10. Hele albumet lyser av en glede over å spille rock igjen. De trøkker til skikkelig til og jeg må vel personlig si at jeg synes War Machine er den beste sangen på dette albumet. Den symboliserer den knusende råe, men samtidig enkle rocken AC/DC alltid har stått for på en nydelig måte. Lenke til kommentar
Bonzoor Skrevet 2. februar 2009 Del Skrevet 2. februar 2009 Finfin guide. God og oversiktlig. Lenke til kommentar
svinepelz Skrevet 27. juni 2009 Del Skrevet 27. juni 2009 Tittellåta til Highway to Hell syns jeg er litt oppskrytt, refrenget er kjedelig og best egnet til skrålesynge til, og versene er slappe. Plata tar av med de tre neste låtene, dog. Girls Got Rhythm er en av bandets tighteste låter, Walk All Over You er steintøff, og Touch Too Much er den ultimate hårmetallåta, låta Def Leppard aldri klarte å matche. Fantastiske greier. Resten av plata er litt opp og ned. Beating Around the Bush er ikke akkurat Best Of-materiale, i motsetning til Shot Down In Flames, mens Get It Hot er svakere igjen. If You Want Blood er en klassiker, Love Hungry Man er over middels bra, mens Night Prowler er fin-fin. Egentlig ga vel aldri AC/DC ut et perfekt album. Lenke til kommentar
nybb Skrevet 14. juli 2010 Del Skrevet 14. juli 2010 BUMP Noen som har vært på konsert? Lenke til kommentar
Motorsahg Skrevet 19. juli 2010 Del Skrevet 19. juli 2010 Tittellåta til Highway to Hell syns jeg er litt oppskrytt, refrenget er kjedelig og best egnet til skrålesynge til, og versene er slappe. Plata tar av med de tre neste låtene, dog. Girls Got Rhythm er en av bandets tighteste låter, Walk All Over You er steintøff, og Touch Too Much er den ultimate hårmetallåta, låta Def Leppard aldri klarte å matche. Fantastiske greier. Resten av plata er litt opp og ned. Beating Around the Bush er ikke akkurat Best Of-materiale, i motsetning til Shot Down In Flames, mens Get It Hot er svakere igjen. If You Want Blood er en klassiker, Love Hungry Man er over middels bra, mens Night Prowler er fin-fin. Egentlig ga vel aldri AC/DC ut et perfekt album. Jeg også er vel enig i at Highway to hell er en smule oppskrytt. Men Powerage derimot, har ingen dødpunkter. Tvers igjennom feit skive. Lenke til kommentar
d0ppler Skrevet 14. oktober 2010 Del Skrevet 14. oktober 2010 Vedrørende AC/DC, så ble de aldri det samme etter at Bon Scott døde. Det beste Brian Johnson-albumet (Back in Black) rekker ikke det dårligste Bon Scott-albumet (Highway to Hell) til knærne en gang. Let there be rock og Powerage er helt fantastiske album begge to. Mine desidert favoritter bland australiagjengen. Lenke til kommentar
nybb Skrevet 15. oktober 2010 Del Skrevet 15. oktober 2010 Er enig, men jeg synes Black Ice er ei knallgod rockeplate! Lenke til kommentar
mpolden Skrevet 25. oktober 2010 Del Skrevet 25. oktober 2010 Synes også Bon Scott var en bedre vokalist. Brian Johnson har en tendens til å overdrive litt, merket det spesielt på live-konserten No Bull. Lenke til kommentar
d0ppler Skrevet 26. oktober 2010 Del Skrevet 26. oktober 2010 Jeg har Powerage (Europeisk versjon) på LP, og den har et 10. kutt; Cold Hearted Man. Mystisk at den ikke var hverken på australsk versjon, eller for ikke snakke om CD-versjonen, og ihvertfall for ikke snakke om den samleboksen som skulle ta med seg masse sjeldenheter ; Bonfire. Den har uansett kommet på Iron Man 2-soundtracken. Uansett en fet låt. Lenke til kommentar
Rocker5 Skrevet 16. desember 2011 Del Skrevet 16. desember 2011 Cold Hearted Man er med på Bonfire-boksen, under rarities. Det er spor nr 7. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå