Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Stygt språkbruk / Banning


Gjest mhelgestad

Anbefalte innlegg

Gjest Nordtronderen

Vårt eldste barn er 15, en jente. Vi to voksne lurer på om vi kan gjøre noe med hennes språkbruk. Vi synes det er så sterkt, markerer så mye avsky og inneholder ofte ord og begreper som av mange, også oss, oppfattes negativt. Jeg kan kanskje si at det er tre forskjellige situasjoner språkbruket hennes blir negativt:

 

1. Når vi ser folk på TV eller nettet, kjører forbi folk som går langs veien eller bare snakker om kjente, så kan hun med stor følelse og sterkere uttale enn vanlig si slike ting som "æsj, der går hun, - å så støgg hun er!", "å, hu der er så teit i hodet at det ikke er mulig!" eller "han der er det ingen som liker, han skulle bare døua!".

2. Når livet går imot henne, enten i forhold til oss eller venner av forskjellige slag (både MSN og Nettby o.l. er inkludert her), så kan hun si si "faens folk, jeg hater dere", "drittkjærring" eller kanskje "herreguud så bra hemma i haue du er!".

3. Mens dagene går og det skjer både småtte og stort, så kaller hun folk stadig forskjellige ting, "hore", "idiot", "mongo", - her kunne rekka bli lang.

 

Vi prøvde før hun ble tenåring å sette henne på plass, men fra den tiden av ble det så mye at vi skjønte at det ble for mye negativ oppmerksomhet for henne i løpet av en dag. Vi prøver å praktisere belønning av god oppførsel heller. I noen tilfeller har vi likevel tatt fra henne Internett. Vi vet ikke helt om det har fått de resultatene vi har håpet på, Språket blir bare værre og særlig dumt synes vi det er når søsknene som er mindre enn henne hermer etter henne. Når vi sier til henne at hun skal skjerpe språkbruket, sier hun enkelt og greit og med klar rygg, "nei", også foran fremmede voksne og sine egne søsken.

 

I tillegg til innad i familien ser vi at dette gir henne vanskeligheter med andre også. Stadig er hun oppe i koflikter med sine venner, kaller dem ting, gir dem negative beskrivelser på nettet osv. Hun får stadig motgang av andre på dette men selv sier hun at det er andres problem. Likevel er hun ikke utenfor på skolen, - hun har venner der og synes å være normalt godt likt.

 

Vi vil understreke at når hun er i det gode hjørnet, det er hun mesteparten av tiden, så er det ingen som er så god som henne. Det skal likevel så alt for lite til før hun faller utav det, vi må på en måte "kjemme hunden med hårene" for ikke å risikere at hun snur vrangsiden til.

 

Vi ønsker en metode. Ting som andre har prøvd og som har virket virket. Selv har vi tenkt på denne banale: Når får hun kr 70 i ukelønn. Vi øker den i 3-4 måneder til 200 og trekker fra feks kr 50 første gangen hun snakker stygt, 40 den neste gangen så 30 den neste osv. Men aldri skal hun få mindre enn 70 uansett som i dag. Vi er litt usikre på dette, for det er å kjøpe henne og kommer ikke til å sige inn i hennes indre adferd og i tillegg gjir det de andre søsknene en metode for å få mer ukelønn de også.

 

Noen som har samlet noen tips?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei.

 

Dette kommer av alderen, så det er ikke "galt" sånn sett. Når hun er ute med venner påp skolen og fritiden er dette er mer "normalt" språkbruk. Mange foreldre og eldre personer som ikke liker dette.

 

Er 17 år selv, og snakker ut i fra våres synsvinkel på ting (som ungdom). Det kan være mindre smart å straffe henne med ukepengene dere gir henne hver gang hun sier noen stygge ord, for det er ikke noe dere får gjort noe med. Dette er et atterativt tema blandt ungdom, å si hvor "dumme" foreldrene er som straffer en ved å gjøre slik med ukepengene. Men dere som foreldre må avgjøre dette selv. Snakker bare ut i fra ungdommenes ståsted.

 

Med en gang hun kommer ut blandt andre på hennes alder, vil disse ordene blir brukt ganske mye siden dette er det "kule" språket.

 

Mange ungdommer forventer at vennene deres skal være slik som de vil, og f.eks. hvis deres datter ikke vil miste de vennene hun har går hun over til å "bli en av dem".

 

Kort sagt: bare vær med henne, ikke motstri!

 

Håper dette er noen brukbare tips;)

 

Vårt eldste barn er 15, en jente. Vi to voksne lurer...

 

Så lenge hun er sånn, vil hun miste venner. Hun vil finne ut av dette til seinere. Hun vil kanskje tro at det er sånn hu skal være overnfor venna sine, men det er ikke slik de vil ha henne.

 

Skal ikke si noe sikkert, men det er slik jeg tolker deres synspunkt av deres datter.

Endret av Juliess
Dobbelpost
Lenke til kommentar
Virker som hun egentlig er ganske usikker. Mennesker som har den trangen til kronisk rakke ned på andre foran folk er ofte det.

 

Det kna være usikkerhet som dere sier, men hun er tydeligvis sta på det HUN vil...men som dere nevner i teksten, så vil nok ikke dere klare å endre språkbruken hennes med det første. Kanskje et skikkelig alvorsord med henne om at når hu er sammen med dere, må hun roe seg ned med språkbruken, men kan si akkurat hva hun vil når hun ikke er med dere. Hvis hun nekter å høre, kan dere f.eks. gi henne valget om å høre på dere i 1 min (korte, konkrete ord) eller å miste internettet i 1 uke. Dette kan være en begynnelse. Men ikke bruk alternativer som dette for ofte, for da kan det oppfattes som truing i fra deres side.

 

Hvis ukelønna dere gir henne ikke har noen innvirkning på det dere gjør, menlig å trekke fra litt etter litt, må det gjøres på andre metoder. Dere kan nevne f.eks mens dere har hennes oppmerksomhet rettet mot dere, så kan dere ogso foreslå at hvis hun ikke har bannet så mye på en dag, vil summen stå. Hvis hun har bannet mye en dag, så trekk fra en sum dere kan bli enige om. Dette er bare et forslag i fra min side...:p

 

Har vært i det stadiet selv om å være usikker, og det er ikke noe godt egentlig. Men det er også noe med alderen som gjør dette:)

 

Håper dere kommer til enighet hjemme hos dere... :thumbup:

Lenke til kommentar

Ta det opp på bånd og la henne høre hvor utrolig tåpelig det høres ut når noen banner i hver setning. Selv jeg som er ung syntes det høres utrolig uintelligent ut. Men uansett så er hun bare 15 år. Vanskelig alder det der, prøve å finne ut hvem man er og hvem man vil være og alt det der. Heldigvis blir vi vanligvis klokere og lettere å ha med å gjøre med årene... ;)

Lenke til kommentar

Tja. Hun er femten. Jeg husker da jeg var på den alderen (et par-tre år siden, bare), og jeg bannet som en sjømann selv. Jeg var vel kanskje veldig stille og engleaktig hjemme, så sånn sett var jeg annerledes enn hun er, men jeg kan tenke meg at jeg hadde noe av det samme språket som hun da jeg var med venner. I dag banner jeg ikke så mye.

 

Jeg tror nettopp det har med de sosiale forventningene som er knyttet til henne blant vennene hennes. I femtenårsalderen er det kult å banne. Da er man opprørsk og selvstendig. Etterhvert blir nok dette vridd på. Sånn ca. videregående skole-alder blir det sett stadig mer ned på slik oppførsel. Da vil hun tilpasse seg disse utviklede sosiale forventningene og oppføre seg mer skikkelig, i tillegg til at hun får formet sin egen identitet etterhvert og får mindre trang til å spille pønk for å være kul. Dette kan skje ganske gradvis og enkelt, men kan også skje med et smell, da hun plutselig oppdager at ingen vil være sammen med henne fordi hun er så sjefete.

 

Så forstår hun jo også forhåpentligvis etterhvert hva det innebærer å "hate" noen, og hva det betyr å kalle noen for "hore", etc. Dette er jo forresten også en form for å uttrykke sin plass. Som "fjortis" har man lite til overs for andre enn de som man anser som kule.

 

Det går vel også ann å se på at hun har en "ærlig" fasade foran foreldrene sine, for det er jo også slik hun oppfører seg foran vennene sine. Hvis dere får henne til å slutte å banne i huset deres kommer hun nok til å beholde språkbruken når hun er med i "gjengen".

 

Det er mine tanker rundt det, da. Jeg kan tenke meg det er tøft å ha en femtenåring å passe på.

Lenke til kommentar

Som forrige mann sa, den alderen der banner "alle", i forskjellig grad selfølgelig. Og jeg gjorde det selv, men det tappet seg ned i løpet av 10. klasse, nå banner jeg kun hvis jeg vil ha noe veldig sterkt å uttrykke for. Noen banner også på grunn av lite ordforhold, men det blir bare større med alderen. Kan også tenke meg det kan være tøft å ha en henne i huset akkurat nå, men det vil etter all sansynlighet bli bedre. Det med at hun krangler med venner og andre jenter er også vanlig i den alderen.

 

Erfarte noe for et år siden omtrent. Jeg var da 16 år og ble kjent med en jeg kjente som liten, og ble etterhvert forelsket i henne. Plutselig en dag skjedde det noe som gjorde at hun ble litt sur på meg, og hele regla kom; "gå og dø, dra te helvete..." osv. Dagen etter fortalte hun at hun ikke hadde vært så sur som det virket. Hendelser som dette skjedde i rekke og rad med meg og andre venner av henne. Omsider brøt kontakten vår og etter mange måneder tok hun kontakt igjen og da var hun helt flat og syntes alt hadde vært bare dumt.

 

Merker også jentene i klassen har blitt som små kosebamser i løpet av mitt andre år på vidergående, og de forteller heller fine ting enn stygge.

 

Blir kanskje litt dumt å høre dette fra en som kun er 2 år eldre en datteren din, men i løpet av de 2 årene har det skjedd veldig mye på dette planet og som sagt, jeg gikk i klassen med "dem".

 

Overgangen til videregående skjer det også veldig mye. Ny klasse, nye folk og du er atter en gang minst på skolen.

Lenke til kommentar
Kan ikke si jeg oppførte meg slikt. At "alle" gjør det er en dårlig unnskyldning, forresten. Femtenåringer vet akkurat hva de gjør.

De fleste femtenåringer tenker lite over konsekvensene av hva de gjør, selv om de lett hadde funnet ut av dem hadde de orket å tenke litt, og det er ikke unormalt, de fleste femtenåringer bryr seg nemlig mer om hva "alle andre" synes enn hva en selv gjør. Fint for deg at du ikke var sånn, du er kul og annerledes du!

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Fysisk avstraffelse i barneoppdragelse hører vel fortiden til. Jeg skal ikke si at det ikke kan virke, men i dagens samfun er vel dette fyfy. Videre tror jeg dette er noe som kanskje virker på småbarn. Tenåringer - da er det for sent og har ikke ønsket effekt.

 

Som mna har vært inne på er det ganske ulikt hvordan man snakker foran foreldre og hvordan man er med vennene sine.

 

Personlig har jeg aldri bannet med vilje foran mine foreldre og aldri bannet til mine foreldre. De gangene jeg har bannet foran mine foreldre er rett og slett en glipp. Jeg har kommet fra kammerater som banner og er ikke helt ute av den rollen. Hvis jeg da velter et glass kan det for komme en glose.

 

 

At jenten banner er nok ikke så mye å gjøre med, med at hun lærer opp de små ved å banne hjemme er noe dere bør kunne ta opp med henne. Jeg har tro på et belønnings/straffesystem. Legg til 50kr på ukelønnen. For hver gang i løpet av en uke dere hører henne banne ryker 25 kr. Når de 50 er brukt opp begynner man å spise av den vanlige ukelønnen. Jeg tror og det vil ha en smittende effekt på de andre rollene hennes dersom det fungerer. Det er vanskeligere å gå fra sjømann til sølvgutt enn sjømann til sjømann.

Lenke til kommentar

Som påpekt tidligere så er det ganske vanlig, og noe som forsvinner med alderen. Det jeg dog reagerer på er at hun sier dette og til andre mennesker. Greit nok å snakke slik blant venner, men litt respekt skal man vise voksne og eldre og når dere påpeker at hun sier "nei" når dere ber henne slutte å banne tror jeg nesten det er litt mangel på respekt!? Dette med ukelønnen virker derimot som en god idé! Å belønne istedetfor å straffe. Men mulighet for å komme ned på 50,- bare for å kunne kjenne det litt i forhold til før? :)

 

Ellers ønsker jeg dere bare lykke til!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...