Da har kona skjelt meg ut igjen

[Gjest Gjesten..]

Da har kona skjelt meg ut igjen fordi jeg har glemt enkle små beskjeder som hun har gitt meg. Dette skjer ofte og tærer på forholdet. Det er enkle beskjeder hun gir til meg som jeg ofte glemmer. som feks " tar du ut søppla før du går?" osv. Selvfølgelig glemmer jeg slikt fordi hodet mitt er fullt av andre tanker og andre ting som skjer rundt meg. Det ender med at hun flyr i flint og skjeller meg ut fordi jeg aldri hører etter og ikke bryr meg om det hun forteller meg. Hun merer det er rart at jeg i det heletat husker navnet hennes...Og jeg har ingenting å si imot med fordi hun har så altfor rett. Det ender med at jeg står der taus og tar imot kjeftinga. I det siste har hun i kampens hete sagt at forholdet vårt kommer til å ende pga dette. Hun har det ikke lett fortiden. hjemmevårende med to unger hvor minsten gråter mye og holder henne mye oppe om natten. Hun er veldig sliten og frustrert over livssituasjonen med lite søvn og tid til overs for seg selv og jeg har på følelsen at mye av denne frustrasjonen går ut over meg. Jeg tør selvfølgelig ikke å bruke dette som forsvar mot henne når hun fyrer løs da jeg vet at hun ville blitt enda mer forbanna. Skriver dette først og fremst for å lette min frustrasjon, men gode råd og kommentarer mottas selvfølgelig med takk.

[Smurstafa]

Det dummeste du kan gjøre er å stå der å bare ta i mot kjeften.

Alt en kvinne gjør mot en person de er glad i har som regel en underliggende god intensjon.

Av det jeg kan se på det du skriver er disse to tingene hun bruker mot deg:

- Drama

- Spill/Tester

 

Som regel har drama en underliggende intensjon om at hun trenger oppmerksomhet. Hun vil du skal svare og bry deg. Ved at du står der taus kommer du fram som en som bare gir f i det hele.

Spill og tester har som regel den underliggende intensjonen om å teste om du er villig til å gjøre en innsats for å få forholdet til å fungere.

I det siste har hun i kampens hete sagt at forholdet vårt kommer til å ende pga dette.

Dette er en typisk test på akkurat det. Hun vil se om du gjør noen innsats for å forhindre at dette skjer.

 

Så uansett hva du gjør.. Ikke stå taus og ta i mot.. Svar henne, men med saklige argumenter. Vis selvtillit og guts, og at du har intensjoner om å få dette til å fungere.

[.Marcus]

Hva med å kjøpe seg en post-it blokk og en penn?

 

Er ellers enig med det første svaret til deg, gjør en liten ekstra innsats! Du er jo klar over dette selv, det er første steg Gå inn i deg selv og prøv deg litt frem. Vis initiativ til tingene hun vanligvis sier du må gjøre - det er ofte irriterende i seg selv å måtte minne på noen om samme ting hele tiden!

 

Du skriver minsten holder henne oppe om natten, hva med å prøve å avlaste henne litt? Det kan jo selvfølgelig være du har en timeplan som gjør at du trenger din søvn, men det trenger ikke være mye - kanskje hun bare trenger følelsen av at dere drar i samme retning?

 

Dette her kan du klare å gjøre noe med! Vis henne oppmerksomhet, vær hjelpsom og avlastende. Familie er en lagsport

 

 

Lykke til!

[Snublefot]

Selv om det er litt vel voldsomt å bli kjeftet huden full på grunn av noe boss som ikke er tømt ut så skjønner jeg likevel litt situasjonen. Når man er stresset og livet er et rot, og man ber om en liten tjeneste og da kommer hjem og det er ikke gjort så er det lett å bli sint og skuffet. Spesielt når dette skjer ofte. Selv om du ikke mener noe vondt med det, så kan hun lett tolke dette som at du ikke bryr deg. At hun føler at selv når hun er helt utslitt så gidder du ikke å gjøre småting i hverdagen for å gjøre det litt lettere for henne.

[brutal_mann]

Familierådgivning. Nå! for om dere ikke kan snakke sammen og forstå på egenhånd at dere må jobbe _sammen_ om forholdet må noen andre fortelle dette til dere.

[Mirann]

Familierådgivning. Nå! for om dere ikke kan snakke sammen og forstå på egenhånd at dere må jobbe _sammen_ om forholdet må noen andre fortelle dette til dere.

Skulle til å foreslå det samme. Lett å kjøre seg fast i et (negativ) spor når man er i en stresset livssituasjon.

[CAT0]

Det høres mer ut som om du gjør for lite. Gi henne avlastning sånn at hun kan gjøre noe annet enn bare å surre inne hver eneste dag.

[morningstar665]

Begynn å bruk huskelapper. De gangene jeg er mye stresset og er redd for å glemme ting, så klistrer jeg huskelapper ved PC bordet o.l.

[Notatblokk]

Vi minner om reglene for gjesteposting. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[kanonkent]

Som foreslått tidlgere, ta litt iniativ! Ta ut søppelet når du ser det er fullt, fyll opp oppvaskmaskinen, vask klær, rydd litt. Tenk så glad hun blir om hun kommer hjem en dag til et litt mer ryddig og fint hus!

 

Gjerne tilby deg å ta med deg begge ungene ut litt innimellom, så hun får seg en pustepause. Å være hjemmeværende med 2 små unger kan helt sikkert fort bli litt slitsomt.

 

Og post-it lapper er win

[CAT0]

Og hvis du ikke har gjort det enda, så ta med noen blomster en gang du kommer hjem og du vet hu er stressa og lei av hverdagen, og fortell henne at du setter pris på det hun gjør hjemme.

[Trygve Onnestad]

Om forholdet tar slutt pga boss som hoper seg opp er det ikke akkurat så mye mer å hente?

[nomore]

Om forholdet tar slutt pga boss som hoper seg opp er det ikke akkurat så mye mer å hente?

Skivebom!

 

Forholdet tar ikke bokstavelig slutt pga bosset. Bosset er kun en håndfast dagligdags ting som kan irritere og få begeret til å renne over i en ellers stresset situasjon. Bosset irriterer, men det er 100 ting før bosset som gjør at nok er nok.

 

Familierådgivning er alfa omega. Dere har deres problemer, noe alle har i fra tid til annen, og disse må løses, ikke unngås.

 

Eg er en distre person og kjenner meg ofte igjen i disse små glemselene. Under graviditeten var små ting som at eg kjøpte en liten pakke i stede for en stor, eller omvendt, være en utløsende faktor for en krangel om liv og død.

[Fredrik]

Lite gjennomtenkte innlegg postet gjennom gjestefunksjonen er fjernet.

[Pivotal]

Kjenner meg igjen i glemskheten din. Har ADD selv, og det er veldig slitsomt i voksen alder ettersom distrehet går utover både økonomi og sosiale forhold.

 

Jeg tror at dere trenger å prate ordentlig i lag om det, når ingen av dere i utgangspunktet er sinte. Forklar henne på en god måte at du har for tiden (eller generelt sett om dette er vanlig) problemer med distrehet. Dere kan begge jobbe litt sammens å prøve å finne noen metoder som kan hjelpe deg til å huske bedre, men hun er nødt til å respektere at du i såfall prøver. Jeg tror at om forholdet er verdt å satse på så kommer hun til å høre på deg og respektere at det et problem du har og trenger å prøve å forbedre.

 

Du kan også få deg skjekket ut for ADD/ADHD. Er mange som har det i voksen alder og ikke vet om det. For da er det ikke bare å "ta seg sammen". Man trenger faktisk hjelp til å klare slike ting.

 

edit: Og om du har det så er det bare bra at hun får vite mye om det siden du godt kan ha gitt det videre til barna dine og da må hun lære seg å leve med det enten hun vil eller ikke

Endret 14. desember 2008 av Pivotal

[Mephistopheles]

Dette med å gløyme beskjedar og liknande er nok noko dei fleste kvinnfolk over det ganske land er kjend med. Madammen min med. Her er lista mi: Klesvask, boss, oppvask og bordekning.

 

Det som i stor grad har roa ned diskusjonane våre om dette her, er at ho har klart å "jekka seg ned på mitt nivå", som ho seier. Nytta psykologi, og sneke rutinar på dette inn i hovudet mitt. Eg er vanemenneskje, og misliker rot sjølv. Problemet er at eg, og mange menn med meg, har ein høgare terskel enn kvinnfolk for å kalla ting rot. "Hindringar" er eit ord eg nyttar i mange tilfelle. (T.eks. dei gongene madammen lesser døra til badet med skittentøy.) Hindringar skritter man, som kjent, over.

 

Kona di skal etter rett væra den som kjenner deg best. Om de har eit fint forhold på andre områder, bør hu kunna klekka ut ein plan. Eg trur det er ei kjensgjerning at me menn er elendige til ting som du beskriv. At me skal kjenne skam og avmakt for at me er slik, er uaktuelt.

Om kvinner er så smarte som dei påstår, får dei pusla saman ei løysning som passar oss og. Det er kvinnene, spesielt mødrene som skal vera mest sympatiske. Då får dei nytta denne egenskapen, nett som me menn må trå til med våre egenskaper andre stader.

(Somregel meir fysiske greier, men likevel.)

[Gjest Gjesten..]

Hei Igjen!

 

Takker for mange gode kommentarer og innspill. Jeg tror ikke jeg er alene om å glemme dagligdagse ting, men at dette er mer vanlig hos det manlige kjønn enn hos kvinner. Noen klarer å leve med det og andre klarer ikke. Til vanlig så har jeg og kona en veldig god tone og fordelig av arbeidsoppgaver, men det virker som hun bruker alle muligheter som finnes til å rakke ned på meg når ting blir for mye for henne. Som nevnt tidligere, så er vi i en livssituasjon som til tider kan føles veldig vanskelig. Det hele begynte da hun ble gravid med nr. to. Hun spydde og var kvalm så godt som hele graviditeten og måtte inn på sykehuset etpar ganger for å få væske. Hun vurderte abort da hun såvidt var istand til å ta vare på seg selv og sønnen vår på idag 2 år. Det gikk på et vis og vi gledet oss til å bli ferdig med graviditeten slik at ting kunne bli "mer normalt". Slik ble det ikke. Denne ungen var veldig vanskelig i forhold ti ldet som er normalt. Kombinasjon med noe kolikk og ekstrem avhengighet til moren gjorde at hun ble lenket fast sammen med ungen, og slik er det fortsatt. Ingen "voksentid" og muligheter til å få noe frihet gjør at ting blir vanskelig. Det er ikke mye jeg kan gjøre med denne ungen da det kun er mora som er "god nok". Om jeg kunne tatt ungene med meg ut av huset for å gi kona litt pusterom, så hadde jeg gjort det for lenge siden.. Det blir som oftest til at jeg tar eldstemann med meg ut da det hjelper litt. Jeg føler også at jeg ofrer meg det jeg kan, slik at jeg føler at mye av den dårlige samvittigheten hun gir meg er ubegrunnet. Jeg har ikke vært ute med kompisser på kveldene eller drevet med andre aktiviteter som jeg har hatt lyst til på nesten et år. Jeg har ikke jobbet et sekund overtid for å komme meg hjem og ta del i "elendigheten" mest mulig. Vi føler oss temmelig ubrukelige som foreldre for tiden, men lever i håpet at alt skal bli så mye bedre når minsten roer seg. Er det rart hun skjeller meg ut for den minste ting når situasjonen er slik? Heldigvis så har vi det fint en stund etter at hun har fått utløp for sin frustrasjon, men en venter liksom på at det skal skje igjen. Det er slitsomt.

Jeg vet ikke om jeg har fått uttrykt meg rett, men det er ihvertfall slik ståa er i heimen.

[brutal_mann]

Fremdeles familierådgivning. Og... Ta ungen med deg ut! Om det så bare er for en kveld der du må slite med en illsint unge. De få timene er verdt gull i lengden! Og om mor lurer på om det gikk bra så skal du si "jada"_med_ overbevisning!

 

Generelt vil jeg si at så lenge det ikke går på ren frykt fra ungene (de som er så små at de ikke kan forklares til og forberedes på at mor eller far blir borte en dag eller to) så skal en som voksen drite i protestene. Det er _dere_ som bestemmer, ikke ungen!

[Mirann]

Til trådstarter: Kanskje dere kan søke om avlastning? (På ungene)

[kanonkent]

Ungen bør kanskje få litt mindre tid med mor, rett og slett ? I 2 årsalderen kan jo barnehage begynne å bli aktuelt. Eventuelt har dere kanskje noe familie i nærheten som kunne hatt lyst til å passe på krabaten litt? Kanskje du har noen kompiser som har jevnaldrende barn, så du kan ta turen til en kompis, samtidig som du tar med deg smårollingen(e) ?

 

Det er alltid en mulighet Mulig han blir litt vrang i starten, men han bør kanskje tilbringe litt mindre tid med mor?