Venstre under sperregrensen på ny måling! (Stortingsvalg 2009)

[investor]

Hadde vært best for landet hadde SV,V, KRF og SP alle havnet under sperregrensa og sperregrensa hadde blitt øket til 10 %

 

Dessuten må det gjøres noe med fordelingen av stortingsrepresentanter etter hvor i Norge folk bor...

feks. huttiheiti bør ikke ha like mye å si enn Oslo...

Endret 1. mai 2009 av investor

[reichspöbel]

Jeg er nysgjerrig på forklaringen til hvorfor det er best for landet å ha færre partier.

 

Forøvrig har de i huttiheiti mer å si enn de i Oslo i dag. Finnmark har ett mandat per 15,000 innbyggere, mens Oslo har ett mandat per 34,000 innbyggere. Altså har finnmarkingene over dobbelt så mye å si som osloborgerne.

 

Edit: Og grunnen til det er at hver kvadratkilometer teller nesten dobbelt så mye som hver innbygger.

Endret 1. mai 2009 av rikspøbel

[investor]

Mange partier, få ideologier å fordele de på... det blir bare tull å ha flere partier som bygger på samme ideologi. Trenger en sammenslåing.

[reichspöbel]

Har vi flere partier som bygger på samme ideologi? Med unntak av SV, er alle partiene du nevnte sentrumspartier, og de eneste sentrumspartiene vi har. Hvilke partier har disse kopiert ideologien til?

[investor]

Grovt sett kan du deler dem i tre:

planøkonomi

blandingsøkonomi

kapitalisme

Alle partienes økonomiske politikk faller innenfor en av de økonomiske tankegangene.

 

Grovt sett kan du også dele dem som rød og blå...

[Simon Aldra]

Nei.

 

Grovt sett kan vi si at vi har planøkonomi, blandingsøkonomi og markedsliberalisme.

 

Og av disse tre kan vi si at alle partier til venstre for DLF og alle partier til høyre for rødt støtter seg til blandingsøkonomi.

 

Det innebærer altså at alle partiene på stortinget ønsker blandingsøkonomi, også ytterpunktene SV og FRP.

[reichspöbel]

Og man kan vel grovt sett si at politikk handler om litt mer enn økonomi...

[Simon Aldra]

Det kan man vitterlig. Men nå var det tross alt snakk om hvilken økonomisk modell de individuelle partiene [på Stortinget] støtter seg til, og i den konteksten er de svært like. Forskjellene er langt mindre enn likhetene.

 

[reichspöbel]

Egentlig var det snakk om forskjellene i partienes ideologiske grunnlag, men det virker som investor tror at det kun handler om økonomi. Diskusjonen startet med hans uttalelse i innlegget øverst på siden: "Hadde vært best for landet hadde SV,V, KRF og SP alle havnet under sperregrensa og sperregrensa hadde blitt øket til 10 %". Jeg mente derfor å komplettere innlegget ditt, ikke motsi det

[Aiven]

Jeg er nysgjerrig på forklaringen til hvorfor det er best for landet å ha færre partier.

 

Forøvrig har de i huttiheiti mer å si enn de i Oslo i dag. Finnmark har ett mandat per 15,000 innbyggere, mens Oslo har ett mandat per 34,000 innbyggere. Altså har finnmarkingene over dobbelt så mye å si som osloborgerne.

 

Edit: Og grunnen til det er at hver kvadratkilometer teller nesten dobbelt så mye som hver innbygger.

Dette er en sannhet med modifikasjoner, vi har nemlig et system med utjamningsmandater for å rette på dette. Er ikke så mye stoff på nett om dette, men du kan lese en kort versjon her eller en lang versjon her. Alt i alt gjør dette at finnmarkingene langt ifra har dobbelt så mye å si som dem fra Oslo.

[investor]

Og man kan vel grovt sett si at politikk handler om litt mer enn økonomi...

Nei

Hva da?

 

Er bare litt mer ja... 80 % er økonomi..

Endret 3. mai 2009 av investor

[reichspöbel]

Dette er en sannhet med modifikasjoner, vi har nemlig et system med utjamningsmandater for å rette på dette. Er ikke så mye stoff på nett om dette, men du kan lese en kort versjon her eller en lang versjon her. Alt i alt gjør dette at finnmarkingene langt ifra har dobbelt så mye å si som dem fra Oslo.

Tja, så store modifikasjoner vil jeg ikke si det er. Det er ikke direkte utjevning av fordelingen mellom fylker, men har jo selvfølgelig litt å si.

[reichspöbel]

Nei

Hva da?

 

Er bare litt mer ja... 80 % er økonomi..

Det avhenger av hvor mye de ulike partiene vektlegger det. Høyre vektlegger nok økonomi mer enn SV, for eksempel. Det er vanskelig å finne et godt mål, men vi kan jo prøve å bruke årets stortingsmeldinger som et mål:

 

Ikke økonomi:

- «Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020

- Om Noregs deltaking i den 63. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den 62. general- forsamlinga i FN

- Klima for forskning

- Om Norges deltakelse i Europarådet i 2008

- Om offentleg rettshjelp

- Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

- Bibliotek

- Svalbard

- NRK-plakaten - dekning av valg

- Interesser, ansvar og muligheter

- Internasjonalisering av utdanning

- En gledelig begivenhet

- Læreren Rollen og utdanningen

 

Økonomi:

- Kredittmeldinga 2008

- Entra Eiendom AS

- Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008

- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

 

Dels økonomi:

- Om samarbeidet i Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) i 2008

- Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken

- Om virksomheten til NSB AS

- Ei forvaltning for demokrati og fellesskap

- Om Oslopakke 3 trinn 2

- Nasjonal transportplan 2010–2019

- Klima, konflikt og kapital

 

Hvis vi sier at det som ligger under "dels økonomi" omtrent handler 50% om økonomiske vurderinger, får vi en fordeling på 30% økonomi og 70% annet, og det er i finanskrisetider.

[investor]

Nei

Hva da?

 

Er bare litt mer ja... 80 % er økonomi..

Det avhenger av hvor mye de ulike partiene vektlegger det. Høyre vektlegger nok økonomi mer enn SV, for eksempel. Det er vanskelig å finne et godt mål, men vi kan jo prøve å bruke årets stortingsmeldinger som et mål:

 

Ikke økonomi:

- «Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020 - koster penger

- Om Noregs deltaking i den 63. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den 62. general- forsamlinga i FN - koster penger

- Klima for forskning - koster penger

- Om Norges deltakelse i Europarådet i 2008 - koster penger

- Om offentleg rettshjelp - koster penger

- Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv - koster penger

- Bibliotek - koster penger

- Svalbard - Vet ikke hva du mener med å ramse opp en øy...men det høres dyrt ut

- NRK-plakaten - dekning av valg - koster penger, vertfall alt som har med NRK og media dekning av valg, pressestøtte ovs

- Interesser, ansvar og muligheter - Dette var så overordnet at jeg ikke kan svare, men muligheter betyr investeringer som koster penger men kan på sikt lønne seg... interesser er et pengesluk... særlig mindretallsinteresser

- Internasjonalisering av utdanning - koster penger

- En gledelig begivenhet - koster penger, høres ut som en fest der staten betaler?

- Læreren Rollen og utdanningen - koster penger, vertfall utdannelse delen

 

Alt dette koster mer eller mindre penger og blir en belastning på statsbudsjettet mer eller mindre... så det meste får en eller annen økonomisk konsekvens...

En politiker etter mitt syn må ha god økonomisk forståelse for å kunne bruke pengene best mulig.

 

PS. Nå tok jeg alle de punktene du sier ikke er økonomi spørsmål...

Bare at du tror disse tingene som åpenbart koster penger ikke er økonomi spørsmål ser mye om hvor lite du kan om økonomi....

For det andre så har jeg ikke sagt jeg er for eller imot alle disse tingene du ramser opp... jeg er foreksempel meget for å bruke mye penger på lærere, utdanning, forskning osv... det eneste jeg har merket opp er at det åpenbart koster penger... og er et økonomisk spørsmål.

[reichspöbel]

Det er ikke i hovedsak økonomiske spørsmål. Selvfølgelig koster en del av dette penger, men ofte er det bare snakk om å bruke pengene annerledes. Det ville vært en ganske omfattende oppgave å vurdere i hvor stor grad økonomi er en faktor i alle disse sakene, men du er selvfølgelig velkommen til å gjøre det. Hittil har du tross alt bare kommet med tomme påstander og personangrep.

[investor]

Hva som er hovedsak er an på øye som ser... uansett alle sakene vil ha økonomisk betydning.

 

Man kan kanskje ikke si at alle sakene vil ha moralsk betydning eller en trussel for klimaet.

[reichspöbel]

Som?

[investor]

Som?

 

For eksempel lære opp en skolelærer i moral. Trenger ikke ha noen miljø/klima konsekvenser, men det koster å drive opplæringen.

[reichspöbel]

Og hvorfor skal man lære opp en skolelærer i moral?

[investor]

Og hvorfor skal man lære opp en skolelærer i moral?

 

Ikke relevant å svare på.. hovedpoenget har kommet bra frem..

 

Det aller meste innen politikk som blir gjort har en økonomisk sammenheng.

Men trenger ikke ha sammenhenger med alt annet.

 

Man gjøre noe som koster penger og styrke eller svekke en del av samfunnet, dette trenger derimot ikke ha sammenheng med noe annet i samfunnet. Men den økonomiske sammenhengen er der så lenge det koster penger å gjennomføre.

 

Eks2:Politikerne bygger en vei. Sammenhengen mellom veien og moralen i befolkningen er ikke åpenbar. Sammenhengen mellom budsjettet og veien er klar.